Inlägg i kategori 'Oppfattelse'

Universet er Skaperens tanke

Hele virkeligheten ble besjelet og skapt av en eneste tanke. Det er det som styrer alt, det er selve handlinger, det er all søken etter bekreftelse og det er essensen av alt arbeid. (Baal HaSulam, Study of the Ten Sefirot, Part 1, “Restriction and Line,” Inner Observation, Chapter 1, Item 8).

En tanke om skaperen omgir og inkluderer alt som er skapt og alt den gjør fra begynnelse til slutt i seg selv, det vil si alle mennesker sammen. Derfor studerer vi praktisk talt Skaperens tanke når vi studerer kabbala.

Spørsmål: Jeg har lest at mennesker som har vært ute i verdensrommet sier at hele universet er som en eneste tanke. Hva menes med tanke her?

Svar: Det samme, alt som omgir oss og virker på oss er skaperens tanke.

Fra KabTV’s “The Study of the Ten Sefirot (TES)” 10/30/22

 

Bildet av verden er formet inne i oss

Spørsmål: Hvordan er hjernen i stand til å oversette slikt et skred av frekvenser som den oppfatter med forskjellige sanser: lys og lyd frekvenser og vår spesifikke oppfattelse av verden? Hvordan produserer vi denne massen ut av den generelle flyten av informasjon?

Svar: Alle våre sanser er kun dirigenter, ikke noe mer. De er nerve-ender som vi antar er involvert og utfører en eller annen innflytelse der inne. Faktum er at de ikke får noe som helst fra utsiden.

Vi gis en sånn stimulans og den får oss til å føle oss selv og danne oss et indre bilde. I praksis er vi de siste som får informasjonen utenfra. Denne informasjonen er rundt oss hele tiden. Hver og en former et bilde av den inne i seg selv.

Dett bildet er angivelig skapt av våre øyne, ører og de andre sanseorganene. I virkeligheten er de skapt av informasjon som vi tar imot. Vi lager et bilde av verden inne i oss.

For oss virker det som om denne omverdenen, og antakelig vår sanser, mottar all informasjon utenfra. Dette er svært vill-ledende. I fremtiden vil menneskene avdekke dette fullstendig.

Fra KabTV’s “Close-Up. Hologram” 7/28/11

En dag å kvitte seg med vonde minner

Spørsmål: Før nyttår pleier New Yorkere kvitte seg med vonde minner fra året som gikk. Da skriver de dem ned på papir og setter fyr på det. Et spesielt sted i byen var viet til dette på Time Square.

Dagen for å bli kvitt vonde minner ble i år avholdt for 15. gang. Tidligere ble papirark med opptegnelser ødelagt med en makulator, men nå blir de brendt. Folk sier farvel til minner om pandemien, om det som skjedde der, om maktovertagelse, om alt mulig.

Si meg, er det nødvendig å kvitte seg med alt som er vondt? Må man rense seg på denne måten?

Svar: Nei. Under ingen omstendigheter burde du rense deg sånn, for om du gjør det, gir du rom for nye, lignende gjerninger og følelser. Vi må forstå hvorfor vi fikk disse minnene, og hvordan vi kan forsikre oss om at det ikke kommer lignende i stedet for de gamle.

Det vil si at svakhetene må bearbeides.

Spørsmål: Er ikke det å grave opp fortiden? Du vet, folk sier: «Hvorfor røre ting opp? Du trenger å bla om til en ny side, det vil si – glemme det.»

Svar: Nei. Aldri bare bla om. Om du gjør det, er den der fremdeles. Den må hele tiden forbedres, du må gjennomgå det på nytt og rette det opp. Fra der du er nå kan du gå tilbake til gamle tilstander og rette dem.

Kommentar: Men dette skjer når man har gjort feil. Da tenker man vanligvis:» Disse vanskelighetene har kommet over oss, og nå har vi behov for å få dem vekk.»

Mitt svar: Dette er gammel trolldom, som gammel kult, dette å kaste alt på ilden.

Spørsmål: Tror du det ikke brenner opp, at det blir verre?

Svar: Du vil ikke bli kvitt det på den måten. Det er ingen løsning, tvert imot. Jeg vil kvitte meg med det hele, ikke rette det opp, ikke beholde det som er rettet opp, bare kaste det vekk.

Spørsmål: Og i dette tilfellet, om jeg lever slik – det er så lett å kaste det vekk – hva kan jeg da forvente i fremtiden?

Svar: Ingenting bedre enn fortiden. Det ser vi nå.

Spørsmål: Hva om jeg bearbeider mine feil, om jeg prøver å korrigere meg selv?

Svar: Da er det en helt annen sak. Når du forandrer deg, da forandrer verden seg også fordi verden rundt deg er praktisk talt en kopi på det som skjer inne i deg.

Spørsmål: Betyr det at vi trenger et nytt sted på Times Square?

Svar: Ja. Folk kan stå der og føle hvordan de kan bli bedre, hvordan de kan føle verden omkring seg som bedre – gjennom dem selv.

Spørsmål: Om folk sto der og fikk følelsen av at de nå skulle forbonde seg med hverandre og forandre seg, vil det være en bedre måte å ta imot fremtiden på?

Svar: Så klart. De ville se på fremtiden med et fornuftig blikk, ikke bare at forferdelige ting skjer i verden og vi blir bare fanget inn i dem.

Spørsmål: Så du poengterer alltid at man ikke bør vende blikket utover, men innover, i seg selv.

Svar: Bare mot det indre. Den verden vi ser utenfor oss, er en refleksjon av oss, vårt indre selv.

Spørsmål: Så vi må vende blikket innover?

Svar: Ja Innover.

Fra KabTV’s “News with Dr. Michael Laitman”

Hva er meningen med vår virkelighet?

Spørsmål: Hva er meningen med vår virkelighet?

Svar: Meningen med vår virkelighet er at vi begynner å finne ut av den høyeste sanne virkelighet på innsiden av den.

Den er absolutt motsatt til vår, den er basert på egenskapen å gi, på kjærlighet og samhørighet. For å forstå den må vi gå inn i en periode med konflikter mellom motsetninger.

Det vil si at vår egoisme er det stikk motsatte, men takket være denne motsetningen kan vi erkjenne den høyeste realitet.

Kommentar: I uttrykket “hjelp mot deg selv” er det som om en del av uttrykket kansellerer den andre.

Mitt svar: Det er nødvendig å forstå at det er nettopp på denne måten at vi reiser oss over oss selv. Men dette er ikke den realiteten som du ser din vår egoisme. Du må begynne  å føle den andre virkeligheten, som er høyere enn egoismen. Takket være opposisjonen mellom disse to realitetene kan du klare å finne redskapene til å kontrollere din skjebne med.

Spørsmål: Presenterer du dette konseptet for dem som begynner å studere Kabbalah?

Svar: Vi fører dem bokstavelig talt dit fra første time, men hva de hører og når de begynner å oppfatte og forstå det, dette kommer virkelig an på menneskene selv.

Dette er et spesielt språk – språket for forståelse, språket for indre tilpassing til det som blir sagt.

Spørsmål: Så dette gjennombruddet må finne sted? Må man krysse denne grensen?

Svar: Ja, det tar lang tid. Noen ganger ti år eller mer. I dag blir dette gjort i en verden der en virkelig person ikke vil være redd for det. Han vil forstå hva alvorlig vitenskap innebærer. Å realisere seg slikt i seg selv tar virkelig flere år.

Denne vitenskapen er ikke enkel, men den er vitenskapen om fundamentet for vår verden. Den skylder deg ingenting, og du vil heller ikke komme til å skylde den noe. Dette er som å studere enhver teknisk vitenskap: Fysikk, kjemi, hva som helst. Det betyr at om du kan lære det, kan du bruke det. Kan du ikke det, da kan du det ikke, dette er din sak.

Her er ingen forutsetninger, ingen inngangseksamen, ingenting. Vil du gjøre det? Gå i gang, men hold klart for deg at i beste fall vil du fremdeles forstå at naturen er mye dypere enn vi forestiller oss, og at den er så storslagen og uten ende, bortenfor noe vi kan forstå. Det er verdt et forsøk på å avdekke den. Samtidig utvider du horisonten for ditt liv i tid, i følelser, i rom, i alt.

Spørsmål: Du sier alltid at dette er vitenskapen om livet. Hva mener du med det?

Svar: Dette er vitenskapen som forklarer hvem vi er, hva vi er, hvorfor, hvordan vi lever og hvordan vi er til. Hovedsaken er at det er denne vitenskapen som kontrollerer oss. Dette er det viktigste.

Spørsmål: Og om jeg føler det, hva vil da skje med meg?

Svar: Da kan du kontrollere deg selv og din skjebne. Kom og prøv det! Vi inviterer deg ikke, vi tilbyr deg dette.

Fra KabTV’s “News with Dr. Michael Laitman” 8/19/21

En linse rettet inn i den øvre verden

Spørsmål: Kan vitenskapen avdekke de verdener som Kabbalah forteller oss om? Den har allerede bevist at alt er avhengig av den som observerer, ifølge det så kalte double-slit eksperimentet.

Svar: Slik er det, alt avhenger av den som observerer, men observatøren må ha egenskaper som gir ham et ønske om å se. Om han ikke har disse egenskapene, kan han utvikle instrumenter som kan hjelpe.

Et instrument som man kan se den øvre verden med er et bestemt samfunn, en gruppe der medlemmene er forbundet med hverandre gjennom egenskapen å gi. Om rett gruppe bestående av medlemmer som dette, blir denne gruppen til en linse, en kikkert, et forstørrelsesglass. Da er det mulig å se den øvre verden gjennom denne gruppen.

Derfor er ikke dette komplisert. Vi må ganske enkelt forstå at vi må forandre rent kroppslige handlinger til spirituelle handlinger. Da vil vi få svar.

Fra KabTV’s “Fundamentals of Kabbalah” 10/6/19

Skal man tro på dem som spår om fremtiden?

Spørsmål: Hvordan skal man forholde seg til dem som spår om fremtiden? Jeg er blitt fortalt ting som det er best at jeg ikke gjengir. Burde jeg tro på dem eller ikke? Og om jeg gjør det, hvordan kan jeg unngå at de sier mer om fremtiden til meg?” (Sergei)

Svar: Du forstår at det er mange som har evnen til å sanse fremtiden. Jeg har møtt slike mennesker. Jeg snakket om dette med læreren min. Han hadde flere slike studenter i løpet av sin tid. De kom, studerte litt og skaffet seg denne følelsen av fremtiden. Men jeg personlig følte ingen umiddelbar tiltrekning mot dem.

Spørsmål: Hva med nysgjerrighet på å vite hva som vil skje med meg og hvordan skjebnen vil fortone seg?

Svar: Nei. Jeg sier deg rett ut, hva som vil hende med meg om en uke, en måned, et år, ti til tjue år- vel, og så? Jeg tror det er mye mer interessant å leve når du ikke vet noe. Du vet bare ikke noen ting! Det er mye mer interessant, det er spennende.

Når du vet alt, er det som å komme til en film, vi pleide jo å gå på kino, du setter oss ned i stolen og finner ut at du husker alt i denne filmen, du har sett den før. All spenning er borte.

Spørsmål: Med andre ord, det er å foretrekke å leve og si: I morgen er i morgen, det som kommer, det kommer. Alt er i den Høyes hånd.

Svar: Ja. Det beste er å ikke vite noe, og være mesteren i ditt liv.

Om du er mester eller ikke, vil du  begynne å forstå at også dette er unødvendig. Jeg går fremover ifølge reglene som Den Skapende Kraft har satt opp for meg. Jeg kommer nærmere denne kraften nettopp ifølge de betingelser denne kraften har satt for meg. Jeg vil ikke noe annet! Jeg vil være bare dette: En hengiven følger av Skaperen.

Dette er det vakreste av alt som er! Det er en stor belønning for en person når han kan være slik.

Å samtidig høre på baktalelser om fremtiden min, nei takk! Vi må komme til et stadium der vi vil gi, og vi må komme dit innenfra og ut.

Spørsmål: Hva om det rett rundt neste hjørne på din reise mot å overgi deg til Den Skapende Kraft, som du kaller det, skjer forferdelige ting?

Svar: Det er ingenting forferdelig eller ikke forferdelig. Alt kommer an på hvordan du føler om det. Om du gir deg selv åpent hen, uten forbehold, du åpner din sjel. Det som er, det er, og det kommer fra Den Skapende Kraft, og der er det ikke noe forferdelig.

I samme øyeblikk blir alt enkelt, klart og mykt. Det er du som bestemmer din innstilling til Skaperen, det er alt, og dette er det rette forhold du har mellom deg og denne høye kraften.

Fra KabTV’s “News med Dr. Michael Laitman” 7/22/21

Forandring av grunnlaget for vår eksistens

Spørsmål: Hvorfor er liv og død slike markerte tilstander? Før livets begynnelse føler en person ingenting, husker han ingenting. Liv og død er for ham sannsynligvis det beste og det verste som kan skje.

Svar: En persons liv finner sted i hans egoistiske begjær. Dette er grunnen til at det er så tydelig definert fra begynnelse til slutt, fra fødsel til død. Anledningen vi blir gitt er å reise oss over fødsel og død.

Likevel er ikke hensikten med dette å forlenge livet på noen måte (noe vi gjerne ville), men å forandre vår tilnærming til det, særlig å endre kraften som utgjør grunnen for vår eksistens – å gjøre det altruistisk i stedet for egoistisk. Da vil vi ikke føle virkningen av den egoistiske kraften på oss, det vil si livet selv, men vi ville på en måte befinne oss over det.

Spørsmål: Men denne klargjøringen, denne definisjonen, den er vel bra? Betyr det at i den andre tilstanden, en høyere, der vil alt være tilstrekkelig tydelig?

Svar: Ja. I egenskapen å gi er i motsetning til den vi har nå, egenskapen å få, der er alt også klart definert, og alt har mye større intensitet i kvalitet og i kvantitet.


Fra KabTV’s “Kabbalah Express” 4/12/21

I det øvre lysets felt      

Spørsmål: Du sier at informasjons-feltet som omgir oss kan sammenlignes med det øvre lyset, og det kan ikke føres ned til et fysisk nivå. Finnes det konsepter i dette informasjons-feltet som er sammenfallende med det øvre lyset?

Svar: Med lys mener vi en givende kvalitet. Det er en positiv kvalitet som finnes i naturen side om side med en negativ kvalitet, som pluss og minus. Ifølge vitenskapen om Kabbala, er det å gi og ta vår verdens hjørnesteiner. Herfra kommer alle pluss og minus på alle felt, i alle partikler, i alle faste, vegetative og besjelede substanser. Om vi er i stand til å utvikle trangen til å gi sammen med trangen til å motta, en drift som allerede er i oss og utvikles i oss ifølge evolusjonsutviklingen og våre omgivelser. Da vil vi bli i stand til å utvikle en positiv evne til å gi til felles beste for gode forhold, ikke bare for meg selv, men nettopp å gjøre våre relasjoner mer likeverdige og like. Da er vi inkludert i den virkelige data-base der hele naturen er å finne.

Vi vil være i stand til å utforske den, alt etter graden av likhet med den. Men for dette er det nødvendig å legge en altruistisk komponent til vår egoistiske natur.

Spørsmål: Stemmer det at lyset er en del av dette feltet?

Svar: Lyset og feltet er det samme. Når vi snakker om hvordan feltet påvirker oss, sier vi at lyset påvirker oss, egentlig feltets kraft. Det er tydelig at det ikke er fysisk lys, men kraften i å gi og av kjærlighet. Det er som en egen stråleglans som fyller hele universet på alle nivåer, også de over de fysiske.

Vi trenger å oppdage dette feltet og da vil vi forstå hele systemet, alle hemmelige prosesser som eksisterer i naturen, som ennå er skjult for oss.

Fra KabTV’s “Meetings with Kabbalah” 3/22/19

La oss gi rom til Skaperen i oss

Hele den reale verden er full av vår store egoisme. Hele verden, den uanimerte natur, planter, dyr og mennesker, alle disse er grader av vårt egoistiske ønske, hvor vi må begynne å gi plass til kraften å gi, som er Skaperens kraft.

Vi arbeider inne i oss selv, inne i vår oppfattelse av verden, vår forening, og der skaper vi et sted der Skaperen kan plassere et embryo av sin kvalitet som er å gi, og det begynner å vokse inne i oss.

Skaperen virker på oss både innenfra og utenfra. Vi er inne i det hvite lyset, som med vilje har begrenset seg slik at vi kan eksistere i det. Vi befinner oss altså inne i et tomt rom, tømt for Skaperens tilstedeværelse, og vi føler Ham ikke.

En stråle av lys kom inn i dette tomme rommet og begynte å bygge åndelige ting og verdener inne i denne tomheten. Derfor er vi inne i Skaperen, under Hans fulle kontroll.  Men dette er slik det ser ut fra inne i Skaperen.

Fra skapningens side, der eksisterer vi inne i et tomt rom, vi antar at det er fritt for Skaperens kontroll, fordi vi ikke ser den og ikke føler den. Derfor tror vi at vi er mestere i vår verden og i våre liv.

Men i realiteten utdanner Skaperen oss og bringer oss til forståelsen av at vi ikke vet hvor vi egentlig befinner oss. Da begynner vi å søke etter hva livet vårt avhenger av, og oppdager at det er en øvre kraft som bestemmer og realiserer alt, og vi lengter etter å avdekke den.

Dette er det som skjedde med alle Kabbalister i tidligere generasjoner helt til de fant metoden som tillater oss å forbinde oss med Skaperen, og gav oss metoden å avdekke Skaperen for skapningene i denne verden. Denne metoden kalles Kabbalahs visdom.

Fra World Kabbalah Convention, “Discovering Life In The Ten” 2/27/21, “Ibur in the Ten,” Leksjon 5

Fantasier og virkelighet, del 5

thumbs_Laitman_201_03Spørsmål: Hva er så meningen med livet, da det viser seg at vi ser verden gjennom egoistiske briller som viser oss en imaginær verden?

Svar: Meningen med livet er å ta en beslutning om at livet er ynkelig og at vi må stige over og opp til den øvre virkelighet. Forskjellen mellom disse to typer virkelighet definerer kraften bak vår spirituelle oppnåelse.

Spørsmål: Hva er så galt med vår nåværende virkelighet?

Svar: Først og fremst er den gal fordi den er illusorisk. Vitenskapen vet allerede at det vi ser foran oss er et holografisk bilde, det finnes ikke bare ett enkelt univers, men mange.

Vitenskapens egoistiske og materialistiske utvikling, fører den til grensen av en materialistisk forståelse av verden, og bringer den inn i en blindgate. Vitenskapen befinner seg i en krise da den ikke kommer seg videre og gjør ytterligere funn. Kun en ting er klart, vi har nådd en grense.

Inntil vi oppdager den øvre kraften, vil hele verden være en illusjon. Vi eksisterer inne i maskinen og vi må endre vår oppfatning. Ved å kun være på det stille, vegetative og animerte nivåer av oppfattelsen, vil vi forbli i det samme programmet som nå. Ingenting kan tross alt endres der.

Men på det menneskelige plan, i våre mellommenneskelige forhold, tilegner vi oss et nytt program som gir i stedet for å motta. På innsiden begynner vi å føle den øvre virkeligheten, fylt med kraften kalt skaperen.

Det viser seg at vi tar av oss våre egoistiske briller, som vi så verden gjennom fra synspunktet personlig fordel, gjennom viljen til å motta. Nå ser vi verden gjennom prismet av ønsket om å oppfylle andre, å gi, å elske, det er derfor vi ser en uforfalsket virkelighet.

“Hva er bra for meg” er en illusorisk virkelighet, og “hva er bra for andre” er den sanne. Den illusoriske, egoistiske virkelighet er dramatisk forskjellig fra den sanne virkeligheten. Det er derfor vi ofte argumenterer og ikke er enige med hverandre, selv med de som står oss nærmest. Fordi hver og en av oss har sin egen sannhet.

I den sanne virkeligheten vil alle ha en mening, en hensikt, da alle vil bry seg om andre, og ikke om seg selv. Derfor blir det heller ingen argumenter mellom oss, men kun forbindelser og fullføring av hverandre.

Alle vil reise seg over hans eller hennes personlige egoisme og vil prøve å tilfredsstille andres behov, å oppfylle deres ønsker. Det er årsaken til at kjærlighet og samhold alltid vil råde mellom oss. Kan det finnes konflikter hvis jeg hele tiden tenker på hvordan å oppfylle ønskene til andre medmennesker?

Vil vi snart komme til denne tilstanden, vi har ikke noe annet valg. Evolusjonen og den nåværende globale krisen vil bringe/tvinge oss til den nye virkeligheten. Ved å stige over egoismen, stiger vi over tid, rom og bevegelse, over smålig egoistiske begjær, mot ønsket til den øvre kraft, som er ønsket om å gi og kjærlighet.

Den eneste sanne virkelighet er giver kraften, kjærlighetens kraft. Vi må ta av oss våre egoistiske briller for å kunne se den sanne virkeligheten.

Fra  TV Programmet:  “A New Life,” No. 787, 11/01/2016