Inlägg i kategori 'Den daglige kabbalaleksjonen'

La oss stige opp uten nedturer

thumbs_laitman_608_01“Hva er konseptet med å lide, i arbeidet,” Rabash: Hva kan en person gjøre for å unngå å få en nedtur, kalt “lidelse,” når han føler han er langt vekk fra Skaperen….Hvordan kan det være en virkelighet der man ikke behøver å falle ned til en tilstand av ydmykhet? Rådet for dette er når en person tar tak i seg selv og gjennom sine tanker og begjær ser han fortsatt at han er langt fra å holde fast ved Skaperen. Det betyr at selv under en oppstigning tar ham tak i seg selv og begynner å føle sine mangler. Så det er klart at han ikke behøver å falle fra denne tilstanden fordi han ble gitt ydmykende tanker inntil han føler han er i en annen tilstand. Så selv under en oppstigning, begynner han allerede å søke etter råd om hvordan man kan stige opp et nivå.

Hvis vi begynner vår vei nedenfra og opp fra en liten mangel, fra å mangle punktet i hjertet. Mangelen i dette punktet gir ikke en person noen retning, og han har ingen kraft, for dette er bare et punkt. Jeg fortsetter mot noe, men jeg vet ikke akkurat mot hva. Men når jeg blir ført til en gruppe, begynner mitt begjær å ta form. Jeg begynner allerede å vite hva jeg skal ønske meg, og i hvilken retning. Noen få år går før jeg til slutt forstår at denne søknen må rettes mot forbindelse, og ikke bare mot en høyere kraft.

Jeg er allerede klar over at den høyere kraften ikke finnes et sted der i himmelen, men at den avdekkes i meg: det er kraften i giverglede og kjærlighet som fyller hele den øvre virkelighet. Hvis jeg erverver egenskapene giverglede og kjærlighet, som jeg føler den øvre kraften med, den høyere dimensjonen og den øvre verden.

Det går en stund før denne tilnærmelsen vil stabilisere seg i en person. Og denne tiden går ikke uten å sette spor. Store forandringer skjer hele tiden, og der kreves mye tid. Akkurat som i vår verden, er perioden for å stabilisere mineralriket, skapelsen av universet, den lengste, og tok milliarder av år. Planteriket ble stabilisert raskere, dyreriket ble stabilisert enda raskere og det menneskelige nivået vil stabiliseres veldig raskt i forhold til de forrige nivåer

Så vi gikk gjennom tusener av år med vanlige fysisk eksistens og gjennom et mangfold av inkarnasjoner. Og når vi endelig blir skjenket en Itaruta de La’ila (oppvåkning fra oven) som resulterer i en oppvåkning av punktet i hjertet i oss, så har denne hendelsen allerede pågått i årevis. På tross av alt, tok det mange år.

Fra det øyeblikket, er jeg allerede vist målet og vet hvordan jeg skal gå mot det. Jeg kommer til en gruppe, finner en lærer og bøker. Jeg innser at dette er meningen med det menneskelige livet i denne verden, som jeg endelig har blitt bragt til etter så mange inkarnasjoner, for å kunne implementere målet som er å komme til et slags resultat i mitt liv, uten å sløse det bort forgjeves. Her er jeg allerede gitt valgfrihet, nemlig å gå Toraens vei eller lidelsens vei.

Lidelsens vei er når et ubevisst begjær i meg vekkes, og jeg begynner å forstå hvorfor jeg føler meg dårlig. Tiden går til jeg finner grunnen til det onde, får klarhet i hvordan man korrigere og omgjør det til godhet. Beitos vei (i sin tid) er veldig lang og inkluderer i seg mange nivåer. Med metoden Achishena (Jeg vil fremskynde) på lysets vei, vil tiden akselerere. Jeg må selv søke etter svakheter, midlene for å avansere.

Jeg kan stimulere framgang i miljøet. Hovedsaken er at dette dyttet mot avansement først stabiliserer meg i den riktige retning, og jeg vet hva jeg ser etter. Det er alltid nødvendig å søke etter svakheter på karakteristikken av giverglede og kjærlighet, for forbindelse, enhet og Arvut (gjensidig garanti), for å holde fast i den øvre kraft, som betyr kjærlighet til andre

Hvis jeg søker etter mangler som disse, er jeg ikke lenger i et slags punkt, med et enkelt begjær, som ikke har noen retning. Isteden vet jeg allerede målet jeg må nå.

På en spirituell lønn

thumbs_laitman_260_01Spørsmål: Når du er syk, fortsetter du å holde leksjoner i tre tilmer. Hvordan gjør du det? Når jeg har feber er jeg hjemme og går ikke til leksjonen.

Svar: Går du på jobb?

Kommentar: Når jeg har høy feber kan jeg ikke bevege meg.

Svar: Og hvis du blir oppsagt fra arbeidsplassen og din familie vil etterlates uten noen form for livsopphold? Du ser at dette er spørsmålet: hvordan kan du være hjemme?

Jeg spør det samme spørsmålet. Fordi jeg jobber og motttar et vederlag, men det er spirituelt. Jeg blir betalt med muligheten til å gi og derfor står jeg opp til leksjonen. Tross alt, mennesket kalkulerer ganske enkelt med hva som er mest viktig for ham og handler derettter.

En kamp mot intern terrorisme

thumbs_laitman_253Spørsmål: Når situasjonen i Israel ble forverret og militære handlinger startet, ville folket alltid komme sammen. Men med denne økene bølge av terrorisme, føles det blant alle på gata at enhver er mer bekymret og redd for seg selv. Hvorfor forener ikke denne redselen oss?

Svar: Truselen om terror tar oss ikke nærmere hverandre fordi, vi føler at det ikke kommer utenfor Israels grenser, men virkelig er i hjertet av nasjonen. Så, det viser seg at det river oss fra hverandre fra innsiden. Det tvinger alle og enhver å gjemme seg i sitt hjørne.

Dette er ikke en krig hvor vi vet hvor fienden er, der vi kan nedkjempe den med alle middler. Militær styrke vil ikke hjelpe mot terrorisme – det er problemet.

Vi trenger å forstå hva som skjer. Vi begynner å motta mer interne og kvalitative slag som har en mer betydningsfull påvirkning på oss. Når rakettene faller, forstår vi at det er fare for å bli skadet, men det er noe endelig.

Terrorisme sår frykt i oss, og viktigst av alt, en følelse av hjelpeløshet. Vi vet at vi har Iron Dome anti missil forsvarsystem, fly, og militære. Hvis de skyter på oss, vil vi slå tilbake med en kraftigere respons.

Men med terrorisme kan du ikke gjøre noe fordi den gjemmer seg på innsiden. Men hvis vi, folket av Israel, befrir oss fra vår “interne terrorist”, fra hatet mellom oss, fra begjæret til å terrorisere andre, vil det ikke være igjen noen Arabiske terrorister på gatene heller.

Den eneste måten å ødelegge terrorisme – er en intern korreksjon av alle i forhold til hans nabo. Tross alt, hvis vi ikke forandrer oss, vil det neste slaget bli enda mer tydelig. Vi føler at et utviklet, effektivt, velorganisert terrorsystem operere mellom oss. Dette systemet begynner å bestemme over oss, innsette frykt i oss, den redselen, følelsen av at terrorister skjuler seg overalt, og bare ligger å venter på oss rundt hvert hjørne.

Minner denne beskrivelsen deg om det egoistiske relasjonsnettverk mellom oss? Dette er eksakt det samme systemet- det eksterne uttrykk. Så langt har vi ikke sett slik terror i gatene, men vi kan komme dit hvis vi ikke begynner å ta tak i den interne “terroristen”, med vår egoisme nå.

Den fysiske terroren kan nøyaktig reflektere en indre, spirituell terrorisme, så grusomme tider vil komme. Vi håper at Skaperen ikke vil la dette skje og at vi vil ta vare på oss selv.

 

 

Klager på mørket når det er uendelig lys

thumbs_laitman_528_01Spørsmål: Hvordan bør jeg se på samfunnet, må jeg tenke at alle andre allerede forstår alt og kun venter på min korrigering, eller bør jeg tenke at vi alle befinner oss i samme båt, med ett enkelt ønske?

Svar: Vi er sammen uansett hvilken måte du ser det på. På den ene siden er dette en stor og meget avansert gruppe på høyden av slutten av korreksjonen.  På den andre siden er dette et samfunn som venter på meg, mens jeg holder det tilbake og ikke lar det stige. For det tredje, er dette et samfunn der alle er like bortsett fra meg. Som er å si at fra et hvilket som helst synspunkt om samfunnet, ovenfra, på samme nivå eller under, er jeg forpliktet til det.

Jeg mottar alt fra vennene! Men på grunn av min holdning til dem, kan jeg ikke bruke noe de gir meg, stråler til meg. På grunn av min feilaktige holdning til dem, kan jeg ikke utføre en bønn (MAN Mayin Nukvin, en etterspørsel etter giver- egenskapen) for dem. De ønsker å gi til meg og hjelpe meg, men er ikke forberedt til å gjøre det. Deres faktiske giveregenskap mot meg er kun mulig i henhold til min MAN, min forespørsel.

De gjør alt for meg, de forbereder seg til å ta vare på meg, men jeg reiser ikke en bønn MAN for dem. Jeg anser dem ikke som viktige og tror ikke at jeg kan motta alt gjennom dem. Jeg verken tror eller ser dem som de største i generasjonen, så jeg fryser alt her og der.

Spørsmål: Så hvordan kan jeg snu meg mot vennene med en bønn, med MAN?

Svar: Prøv å tro de har alt du trenger. Da vil du ha et driv til å snu deg mot dem. Samfunnet har alt, det befinner seg i en tilstand av Ein Sof (uendelighet)! Men vi kan ikke oppdage det minste lyset av Nefesh de Nefesh der.

Fra den 4 del av Daily Kabbalah Lesson 2/19/14,  Talmud Eser Sefirot

Romansen rundt den spirituelle bygging

thumbs_laitman_214

Spørsmål: Hvis vi fortsatt ikke har nådd spirituell åpenbaring og kun studerer, utfører vi spirituelt arbeid eller ikke?

Svar: Du utfører spirituelt arbeide fordi du ønsker å oppnå spiritualitet, selv om du enda ikke har oppnådd dette. Det ligner en person som bygger et hus. Det er mulig å bygge det over 20 år, men du er opptatt av å bygge et hus. Du har et mål om å oppnå spiritualitet og du avanserer å nærmer deg det helt til du kommer frem og trer inn i spiritualitet. Selv om det tar 20 år, så hva er problemet?

Spørsmål: Hva er viktigst: å studere og forberede seg på oppstigningen mot spiritualitet, eller å være i spiritualitet i seg selv? Når du sier at skaperen elsker oss mer når vi forbereder oss og ikke at vi er i spiritualitet i seg selv?

Svar: Ja, så lenge du forbereder deg selv, gjør du en innsats som en baby, som et lite barn vet du ikke helt hva det er du beveger deg mot. Nettopp på det skjulte stedet har du flere muligheter til å aktivere og avsløre din holdning til skaperen, “troens kraft.” Som i vår verden er vi mest berørt av og nyter mer fra et lite barn.

Det er ikke slik i spiritualitet og likevel er det sjarmen av denne naiviteten, fra denne lojale lengselen som overholdes mellom rot og gren. Den største belønningen kommer og er et resultat av hans innsats i den tiden av hans periode av fortielse (skjulthet) i løpet av de 20 årene.

Vi tror at denne forberedelsesperioden er tapt tid og vi ønsker å unngå det for å komme inn i spiritualitet så fort som mulig og å virkelig begynne å jobbe i full forståelse. Vi forstår ikke at det er nettopp disse årene som er så verdifulle. Her er problemet da kun den som virkelig har et ekte ønske om å forbli, forblir, der de andre forsvinner.

Spørsmål: Hva er et ekte ønske?

Svar: Et ekte ønske kalles et Reshimo som er ment for korreksjon, avhengig av sjelens rot.

Spørsmål: Men alle ønsker å krysse Machsom?

Svar: Selvfølgelig ønsker alle dette. Men man kommer for å studerer to ganger i uken, som deg. Andre kommer hver dag. Det er de som ser på fotball om kvelden, og det er andre som går ut for å formidle.

Spørsmål: Hvordan kan jeg forårsake det ekte ønsket du snakker om til å dukke opp i meg?

Svar: Med hjelp fra miljøet

Spørsmål: Men jeg befinner meg allerede i et slikt fint miljø. Hva mer kan jeg gjøre?

Svar: Du må integreres med det slik at dere vil bli en hel uten noen forskjeller. Dette kalles å være som en mann med ett hjerte. Og her er alle problemer. Du lover deg selv å gjøre det hver gang, men når muligheten kommer, sniker du deg vekk. Men med det, hvis du bare blir og studerer, vil tiden gjøre sitt arbeide.
Fra 3 del av: Daily Kabbalah Lesson 3/5/14, Writings of Baal HaSulam

Skjult lidelse = Avdekket nytelse

thumbs_laitman_564Spørsmål: Baal HaSulam skriver i “introduksjon til studiet av Ten Sefirot”: “Og vi har allerede lært at  saken om offentliggjøring av ansiktet vil uunngåelig snu hver sorg og tristhet som kom i løpet hemmeligholdelsen av ansiktet, til vidunderlige gleder…”

Hvordan blir sorg forvandlet til glede hvis det skjedde i fortiden? Kanskje den samme filmen spilles for oss igjen?

Svar: Anta at du har en urolig mage og ikke kan spise pga. smerter fra maten. Foran deg står det flott og utsøkt mat, men du blir syk av synet.

Etter at magen er helbredet kan du nyte delikatessene. Før du korrigerte dine problemer, var det utålelig for deg å se på maten, men nå nyter du synet.

Det viser seg utifra dette, at problemet ikke var fyllingen, men deg selv, ditt Kelim. Fyllet skadet deg ikke. Tilstedeværelsen av fyllet uroet deg, men var ikke i seg selv dårlig. Snarere var det onde funnet i din sykdom.
[129108]
Fra forberedelsen til:  Daily Kabbalah Lesson 3/5/14

Tilkoblede ønsker er som sveisede rør

thumbs_laitman_528_04 (1)Spørsmål: Hva er det en trenger for å være i en så lik form med læreren som mulig?

Svar: Alle føler dette i henhold til hans sjels spissferdigheter. Men hvis vi bestemmer oss for å utføre generelle handlinger, må alle delta i dem, ellers befinner ikke en person seg i en gruppe, eller med meg. Det er som om han blir kastet av båten i det stormfulle havet, selv om han ikke føler det.

Hvis jeg jobber med noen på et bestemt prosjekt, uansett hva man gjør, en kan fikse det elektriske, en annen forbereder utdrag fra artikler etc.. Det er andre som må finne ut hva som forventes av dem. De kommer til meg for å klargjøre hva det er jeg ønsker, og hvorfor jeg tenker slik. En ekspert kan forklare meg at det må gjøres på en annen måte, da kan jeg godt endre mening.

Studenten må bry seg om at hans og min mening bør være en! Hvis han ikke er enig med meg, la han komme for å overbevise meg. Dette skjer ofte og jeg er ikke så sta at jeg ikke hører på fornuft. Det handler som regel om legemlige saker, inkludert formidling da det kan forekomme lokale forhold jeg ikke er klar over. Men prinsippet er “gjør ditt ønske, hans ønske” som betyr at det bør være en avtale mellom studenten og læreren og oppfyllelsen av ønsket.

Spørsmål: Hvordan kan jeg vite at jeg har gjort hans ønske til mitt ønske? Ikke alle kan komme å spørre!

Svar: Hvis det er et personlig prosjekt, kan du komme å spørre. Hvis det er et generelt prosjekt i formidling, regner jeg med de som har ansvaret for prosjektet. Jeg håper de forstår det ansvaret de har for å lede alle i henhold til det som har blitt bestemt. Det er som om vi alle når ett ønske, en intensjon, en retning, for så å gå ut for å formidle. Der blir dere nødt til å passe på at ting ikke sklir ut i andre retninger, hvis det skulle skje, må dere konsultere meg.

Hvis vi ikke holder på den nøyaktige retningen, er det som to sammenhengende rør der en plutselig forskyves og ingenting kan strømme gjennom dem. Jeg må gjøre mitt ønske hans, for at lyset skal strømme.

[128631]
Fra første del av den Daily Kabbalah Lesson 2/27/14, Topic of Lesson “Teacher”

Loven om kjærlighet håndheves ikke av parlamentet

thumbs_laitman_547_06Spørsmål: Hvordan møter vi folk i Israel med vårt budskap på en måte der det ikke vil hemme dem?

Svar: Det er nødvendig å gi en rasjonell forklaring og ikke komme med alt på en gang, men gradvis. Baal HaSulam forklarer bildet til oss på en konkret og tydelig måte, ved at han forstår alle de problemene som fortsatt kan dukke opp hvis mennesker ikke vil endre sin retning. Vi må tilpasse dette budskapet  for det bredere publikum, å forklare folk at bare gjennom sammenkobling/kontakt oss i mellom vil vi oppnå noe bra.

Suksess i områder som utdanning, sikkerhet, samhandlinger mellom mennesker og flere er sikret kun med våre egne krefter. Nasjoene er ikke klar for å utføre dette, de er ikke i stand til det. Den kan ikke skape et “departement for kjærlighet” som vil løse alle problemer mellom oss. Ingen asjon er involvert i noen lignende. Det tilhører alltid innbyggerne, folket.

På den andre siden, i antikkens tid, før ødeleggelsen av tempelet, var den høyeste politiske etableringen av Israels folk “departement for kjærlighet.” Alle de andre departementene befant seg under. Det var skatter, utdanning og sikkerhet, alle andre områder og departementer opptok lavere nivåer av den nasjonale pyramiden, departement for kjærlighet var yppertestepresten.

For å kunne endre pyramiden som har blitt opprettet og bringe den til staten den må være, krever møysommelig arbeid blant folket.
[129090]
Fra 3 del av den daglige kabbala lesjonen p3/4/14, Writings of Baal HaSulam

En pyramide av kjærlighet

thumbs_laitman_528_04Spørsmål: Hva er mekanismen for å utføre overgangen fra kjærlighet for venner til kjærlighet for skaperen?

Svar: Du må gå gjennom en serie av tilstander i utvikling langs denne veien. Den tidligere tilstanden forsvinner ikke i overgangen fra en tilstand til en annen. Hver gang blir den nye tilstanden bygget på basis av intensifiering av den forrige tilstanden. Det er slik det er i spiritualitet, det er som om vi bygger en pyramide, jo høyere vi stiger, dess mer har vi å forstørre dens basis under.

Hvis pyramiden er lav er en smal base nok, men hvis vi ønsker å nå store høyder, må vi bygge en stor basis for pyramiden.

Dette er grunnen til at vi først forholder oss til kabbalistiske bøker og deres forfattere, som betyr å være i adhesjon med studiet og læreren. Dette gir en person den riktige retningen.

Så fort det finnes en retning, begynner dens oppfyllelse: gjennom sammenkobling og adhesjon med læreren når vi en sammenkobling og adhesjon med venner, og vi bygger et samfunn, et miljø. Når vi oppfyller konstruksjonen av samfunnet, begynner vi å oppdage behovet for skaperens giverglede i denne sirkelen. Alt dette står skrevet i detalj i Rabash sine artikler, men en person kan ikke alltid det. En person kan forstå hva boken sier kun i henhold til hans behov for det.
Fra forberedelsen til den daglige kabbala leksjon: 3/10/14

Vær ikke redd for bekmørke

praktiskeVi er i avanserte stadier, og må ikke glemme at øyeblikket før forløsning føles som det største mørke, hjelpeløshet, fortvilelse, kraftløshet og skuffelse. Rett før utgangen fra Egypt er det bekmørkt.

Vi avanserer langs to linjer. Lyset kommer, men oppleves i ønsker som ennå ikke er korrigerte som mørke. Derfor ser individer og hele grupper seg selv i værst mulig tilstand; i et stadie som er stadig lavere og mer foraktelig.

De synes de ikke fortjener spirituell innsikt og at de er fjernere fra det enn noensinne, som det sies, “og Israels barn sukket under det harde arbeidet” i eksilet i Egypt. Men slik er den spirituelle banen.

Derfor er det vi må skjelne mellom hjerte og hode. Det er ingen tilfeldighet at de to lysene bearbeider oss slik, lyset til Hassadim og lyset til Hochma; lyset til skapelsens formål og det korrigerende lyset. Når vi føler at vi befinner oss i en slik forferdelig tilstand, har vi fortsatt sjansen til å avklare og utforske den og innse at det er riktig. Det er faktisk denne tilstanden som hjelper oss å avansere.

På den annen side, er mørke og svakheten som avdekkes et veldig klart tegn ovenfra. Vi er nødt til å trenge gjennom det egoistiske skallet og tilegne oss oppfatningen av en ny virkelighet, følelsen av en ny verden.

(143633)

Fra første del av morgenleksjonen, 15/9/14, Leksjon med tema: “Forberedelse på kongressen”