Inlägg i kategori 'Gjensidig garanti'

Hvorfor trenger vi en ekstra sans?

thumbs_laitman_624_04_0Spørsmål: Hvordan utvikler vi en ekstra sans? Kan vi bruke ordinær vitenskap til å oppfinne instrumenter som gjør folk i stand til å se hva kabbalister ser?

Svar: Det er umulig å finne opp et slikt instrument, men enhver kan utvikle sin sans og tilegne seg attributter av kjærlighet og giverglede, for å kunne overskride denne verdens grenser, for å føle den øvre verden, forutsatt at han bruker lyset som korrigere riktig.

Hvis vi kommer nærmere hverandre og etablerer gode relasjoner mellom oss og utvikler sansen for gjensidig giverglede, vil vi tiltrekke oss påvirkningen av det øvre lys, som gir oss nye sanser. Dermed vil vi se den øvre virkelighet, den øvre makt som vi vil være i stand til å bruke, for å ha full kontroll på våre liv til minste detalj. Vi trenger denne ekstra sansen for å kunne styre og forbedre våre liv.

Alt ligger i våre hender: det er nasjonen Israel som får muligheten til å gjøre våre liv lykkelige, og å vise et eksempel for hele verden.
Fra Israeli Radio Program 103FM, 8/16/15

Personlig kontakt med skaperen

Dr. Michael LaitmanSpørsmål: Hvordan kan jeg ta ansvar for andre, hvis jeg knapt klarer å ta ansvar for meg selv?

Svar: Akkurat fordi du selv setter deg i en posisjon der du står til tjeneste for andre og bruker andres tjenester, blir du ansvarlig for alle. Du har ikke eksistensgrunnlag selv, bare for de andre. Slik fungerer regelen om Arvut (gjensidig garanti); andre har ikke fri vilje. Det er jeg som er ansvarlig for situasjonen og skjebnen deres, fordi jeg tar ansvar for meg selv og er klar til å ta deres plass.

Alt som skjer avhenger kun av meg. Uansett hva det måtte være, godt eller ondt, så avhenger alt kun av meg. Jeg kobler dem til meg som mitt lavere Partzuf og tar omsorg for dem.

Er det ikke overlegent av meg å tenke slik? Nei, det er ikke overlegent eller frekt. Hvis vi alle er likeverdige, da har hver og èn av oss personlig kontakt med skaperen og det er ikke gjennom andre. Alle de andre følger meg.

Det er fordi det finnes et “punkt i hjertet” hos meg, min egen plass i kilden som ingen andre har. Og det finnes en slik spesiell plass for alle. Alle kan derfor si at de fra dette punktet er de eneste ansvarlige og uavhengige i roten til sin sjel, og ingen andre.

Alle har dette unike personlige karaktertrekket, og alt annet kommer fra innbyrdes integrering med andre. Men gjennom dette unike personlige kjennemerket står jeg i direkte kontakt med skaperen, og i dette er jeg foran alle. Uten meg, ville de ikke ha helhet. Bare jeg kan korrigere dette karaktertrekket ved å koble det sammen med resten av menneskeheten, med alle de andre karaktertrekkene til Malchut i den uendelige virkeligheten.

Si at det finnes syv milliarder deler av Malchut i den uendelige virkeligheten, og hver eneste del er koblet til skaperen gjennom sitt eget særegne kjennemerke. Og alle andre karaktertrekk jeg har kommer fra felles integrering med de andre syv milliardene.

(135974)

Fra femte del av den daglige kabbalaleksjonen, 27/5/14, Writings of Baal HaSulam

Tråder og knuter i et sammensatt nett

Dr. Michael LaitmanSpørsmål: Hvilken innsats er nødvendig for å gjøre en spirituell handling?

Svar: Innsatsen må bare være mot tilkobling med gruppen, det er det eneste vi mangler. Vi er et resultat av knusingen; det er vi som er skårene, derfor rettes alle aktivitetene våre kun mot kontakten mellom oss.

Det finnes ingenting i noen av oss som må korrigeres! Vi tar seriøst feil ved stadig å skylde på oss selv. Dette er Klipa som suger til seg alle kreftene våre. Jeg har ikke noe å korrigere hos meg selv; det er bare forbindelsen mellom oss som må korrigeres.

Det er snakk om et vanskelig og fatalt feilgrep; hvis vi hadde unngått det, hadde vi oppnådd korreksjon veldig raskt. Problemet er at vi ikke tar hensyn til det eneste stedet beholderen virkelig må korrigeres for å oppnå guddommelighet.

Alt vi trenger å korrigere er forbindelsen vår. Vi trenger ikke å se på oss selv eller de andre; jeg kan være et godt menneske, jeg kan være et dårlig menneske med forferdelige karaktertrekk, men ikke noe av dette er relevant for korreksjonen. Korreksjon gjelder bare forbindelsen mellom oss.

Det er som et volleyball-nett, der det viktigste er trådene og knutene. Alle knutene er egoistiske, individuelle mennesker. De kom inn i denne verden til vår tidsepoke og kontrollerer med makt. Men i dag kan de ikke lenger dominere, for alle kreftene våre er overført til trådene. Det er starten på en helt ny tilnærming.

Derfor finnes det ingenting å korrigere hos selve personen, men kun i holdningen han har til gruppen. Bare der kan fri vilje og kausjon bli realisert. Skiftet av fokus fra personlig til kollektiv korreksjon er en overgang fra etikk og moral til læren om tilkobling, til læren om kabbala.

Det er veldig viktig at vi forstår denne tilnærmingen, for vi oppfører oss fortsatt individuelt og ser bare på oss selv. Men det assosieres ikke med oppdagelse av ondskap eller korrigering av den. Derfor sies det at synspunktet til Torah er motsatt massenes synspunkt, selv når det gjelder de som ønsker å reparere seg selv.

Dette definerer tilnærmingen vår til alt i livet: undervisning, kultur og politikk; det skiller seg radikalt fra det som er vanlig. Holdningen er helt motsatt, for vi tillegger ingen betydning til det folk vanligvis legger merke til. Hva er vitsen med å bruke tid på ting som ikke hjelper?

Hele verden befinner seg i krisetilstand fordi vi er mer opptatt av selve personen istedenfor å være opptatt av å reparere forbindelsen mellom folk. Derfor mister regjeringer  makten og evner ikke lenger å ha kontroll over noen ting. ettersom verden blir mer og mer sammenkoblet.

131020)

Fra forberedelsen til den daglige kabbalaleksjonen, 27/3/14

 

Ni etapper på veien mot enhet

Dr. Michael LaitmanForberedelse til den integrerende kongressen: Integrerte undervisere.

Vi oppdager at vi er forutbestemt til ikke å opprettholde bindeleddet vårt til skaperen og at vi ikke trenger det brede publikum for å holde på “bringebærballen”, men at vi snarere må ha bringebærballen for å kunne stå til tjeneste for det brede publikum. Og nøyaktig gjennom denne oppdagelsen nærmer vi oss korreksjonens avslutning.

Dette gjør oss istand til å se helheten, bindeleddene og Arvut (den gjensidige garantien) i naturen. Vi begynner å determinere relasjonen vår til det brede publikum: i hvor stor grad vi trenger dem, for uten dem kan vi ikke glede skaperen – og i hvor stor grad skaperen ønsker menneskeheten og ikke oss.

Slik er det vi oppnår skjebnen vår og forsvinner. Et “folkeslag med prester” er når dere ikke eksisterer. Dere tjener det brede publikum, hele menneskeheten og skaperen. Og i det ser dere den anonyme rollen dere innehar. Dere har ingen del i arven til noen ting, i summen er dere bindeleddet, en kanal, et verktøy for overføring. Og det er bra, for slik nærmer vi oss virkelig skaperens natur.

Vi må presentere og gi et eksempel til verden og gjennom dette eksempelet formidle det til den spirituelle betingelsen vi har oppnådd. Selv om det foreløpig er den motsatte siden av den spirituelle tilstanden; hvis vi lykkes med å vende verdens ansikt mot oss, kan vi vende vårt ansikt mot skaperen. Ved å vende oss til verden med kjærlighet, kan vi vende oss med kjærlighet mot ham. Om dette sies det: “Fra kjærlighet for skapningene til kjærlighet for skaperen.”

Og for å kunne vende verdens ansikt mot oss, er det nødvendig å la folk få riktig forståelse og solidaritet med dem. For dette er det nødvendig å formidle den indre spenningen med ord. Ordene må være tydelige og de må ha tyngde. Bare slik kan vi integreres inn i den ytre sirkelen og virkelig sammenkobles med dem. Og da får vi den nødvendige tilføyelsen som vil hjelpe oss å stige og å gå inn på et høyere nivå.

En ekte integrert underviser i spirituell utvikling må fremkalle denne utviklingen hos en student. Hvis vi lykkes i å røre ved hjertene hos folket, er det akkurat disse erfaringene og inntrykkene som vi fremkaller hos det brede publikum som vil gjøre det mulig for oss å modne bringebærballen, å styrke kontaktpunktet med skaperen og å føle ham.

Det sies: “Jeg har lært av alle mine studenter.” Vi kommer til å forstå hvorfor et menneske kan lære mer gjennom kontakten med studenter, enn av lærere.

(126698)

Å miste seg selv for å finne

Dr. Michael LaitmanEn person gjennomgår flere faser før han når sin første spirituelle korreksjon, likhet i form med skaperen.  Ordet “sted” blir ofte brukt som referanse til skaperen. Hvorfor kalles skaperen for “sted”?  

Et sted er et ønske. Et sted som har fått egenskapen av giverglede er faktisk bilde på skaperen. Så alle intensjonene, alt ens arbeid, bør rettes mot samme sted: for å korrigere ønskene slik at de blir med hensikt om å gi. Skaperens bilde avdekkes på det korrigerte stedet, som vil si i de korrigerte beholderne, er allerede resultatet av påvirkningen til de to linjene.

Den første fasen av en persons korreksjon er når han slutter å tenke på seg selv og begynner å forstå og føle at korreksjonen oppfylles bare gjennom kontakt. Man innser allerede at man må være i en gruppe som ses på som ett, med henhold til skaperen. Man begynner gradvis å forstå konseptet kontakt og ser ikke seg selv som atskilt fra gruppen, som noe som er avskjært fra fellesskapet. Som skrevet står: “… for jeg, Herren, dveler midt blant Israels barn.”

Takket være arbeidet man gjør i gruppen for å oppnå gjensidig garanti, takket være vennenes tanker og takket være påvirkningen av lyset som tiltrekkes av vår felles innsats, når man det stadiet der man begynner å se på alt fra gruppens sentrum. Da føler man at hjertet herder seg på nytt og om igjen og om igjen må man komme til det riktige “stedet.” Etter en stund skjønner man at man har gjennomgått en forandring som tidligere ikke virket viktig. Opinionen, gruppens tilstand, blir veldig kjært for en.

Menneskene i gruppen blir viktige og kjære for en og man begynner å ha mer omsorg for dem enn for sine egne barn. Det er fordi man føler familien på det fysiske nivået, mens man føler vennene på det spirituelle nivået. Man forstår at man har forpliktelser overfor familien, men begynner fullt ut å gå inn i vennenes hjerter, ønsker å leve der og garantere alt det beste for dem. Til sist diktaterer vennenes tilstand alle ens tanker og gjerninger og avgjør hvor ens omsorg er, som en mor som bare har omsorg for babyen sin og alt hva hun gjør er med tanke på den. Slik begynner man å behandle gruppen.

Konseptet av skaperen klargjøres gradvis i gruppen i henhold til ens arbeid med å ordne og se for seg den generelle beholderen, det korrigerte stedet, det ene kollektive hjertet og hodet – og smerten man for øyeblikket føler fordi man ikke kan oppnå en slik enhet – og i henhold til disse anstrengelsene begynner skaperens bilde å bli tydelig for en i denne forente gruppen.

Det omkringliggende lyset påvirker en gjennom lengselen man har for gruppens sentrum, etter ønsket om å se at alle er korrigerte og gleder seg i skaperen som er avdekket i henhold til ens arbeid i gruppen. Dermed kommer en person nærmere skaperen gjennom gruppen.

For øyeblikket forstår vi ikke hvordan det gåt an å miste seg selv i gruppen og samtidig føle at man eksisterer, handler og fungerer. Fra egoets perspektiv forsvinner selvet, men fra givergledens perspektiv vokser det faktisk til man stiger til nivået til skaperen, som avdekkes i gruppen. Baal HaSulam sier, “Det er naturlig, når lyset av fellesskapet belyser, at individet annulleres i forhold til selvet sitt og ikke fornemmer seg selv,” men man føler fellesskapet og skaperen i det.

(125348)

Fra forberedelsen til den daglige kabbalaleksjonen, 12/1/14

Overfor en mur av ego

Dr. Michael LaitmanSpørsmål: Jeg forstår ikke hvor punktet der jeg kan påvirkes er, dersom jeg er fullstendig innhyllet av egoisme.

Svar: Jeg kan ikke forklare det ennå, men du føler allerede at det er iferd med å skje: en slags korridor åpner seg som vi ikke identifiserer med våre legemlige sanseorganer. Det er et slags skjulested her som vi kan gå inn i.

Der er en mur foran deg som plutselig åpner seg og du kan gå inn. I det spirituelle kalles det en åpning og en dør. Når du ikke ønsker å identifisere en mur foran deg, bestemmer du deg for at det ikke er en mur og at du skal gå inn gjennom den! Da går du faktisk inn, hvis du ønsker å annullere egoismen din, som står mellom deg og skaperen. Det betyr at du godtar betingelsene for gjensidig garanti.

(124519)

Fra første del av den daglige kabbalaleksjonen, 31/12/13, Lesson on the Topic: Preparation for the Convention

Hvem sier nei takk til gjensidig garanti?

Dr. Michael LaitmanFor at du skal kunne føle at ”sekshundretusen trofaste elskere står klar til å sørge for deg,” må du teoretisk sett være klar til å sørge for dem på samme måte.

Den ene eksisterer ikke uten den andre. I gjensidig garanti bruker vi skaperens kraft, lysets kraft. Denne kraften manifesteres ifølge forbindelsen vi har i gjensidig giverglede.

Når jeg ikke vil gi til deg og du ikke vil gi til meg, har vi en kløft mellom oss. En forbindelse blir dannet når vi begge er klar for dette og er istand til å gi til hverandre, fordi det finnes en tredje deltaker, nemlig lyset, skaperen.

Det er han som etablerer forbindelsen mellom oss på tross av våre motsatte egenskaper og sørger for å gi hver av oss det vi mangler. Lyset sørger for oss og derfor kan vi forbinde oss og gjensidig supplere hverandre – med lys!

Men hvis jeg venter på at “sekshundretusen trofaste elskere” skal komme til meg, vil jeg aldri få se dem. Det står skrevet at alle blir spurt på samme tid fordi den gjensidige garantien kommer fra forbindelsen med alle, også med skaperen. Han er garantisten for hele forbindelsen vår.

Fra fjerde del av den daglige kabbalaleksjonen, 15/10/13, Writings of Baal HaSulam

Integral kraft og dens uttrykk

Spørsmål: Det er fire kjente grunnleggende interaksjoner i fysikk: sterke, svake, elektromagnetisk og gravitasjonsfelt. Er det mulig å si at disse fire interaksjonene er det individuelle uttrykket for integrert kraft (samhandling)?

Svar: Ja, på nivå med det livløse materie er disse uttrykk for den integrerte kraften, som oppsummerer dem på det livløse nivået. Det er Keter (Malchut) med hensyn til resten av Sefirot.

Spørsmål: Du snakker om de fire nivåene: materie, energi, informasjon og interaksjon (i åndelig form, noe som betyr i form av å gi, gjensidig kjærlighet). På hvilket nivå handler den integrerte kraften?

Svar: Den integrerte kraft, skaperen, er kledd i ditt eneste (oppsummert) integrerte ønske. Du bygget dette fra ditt individuelle egoistiske ønske, ved å annullere dine individuelle egoistiske ønsker gjennom aspirasjon mot gjensidig garanti, for å oppnå åpenbaringen av skaperen i det.

 

Den som er villig til å stille opp som garantist får hjelp

Baal HaSulam, “The Arvut (Gjensidig garanti)”, Artikkel 17: Tildelingen av Torah måtte utsettes til de kom ut fra Egypt og ble til en nasjon i seg selv, slik at alle deres behov ble ivaretatt av dem selv, uten å være avhengige av andre. Det kvalifiserte dem til å motta Arvut og da ble de tildelt Torah.

Betingelsen for tildeling av Torah er korreksjonsmetoden, å være rede for gjensidig garanti.

Torah er, generelt sagt, lyset som endrer, som bistår oss i den grad vi er villige til å være garantister. Torah fungerer altså for oss dersom vi er rede til å forbinde oss med andre, opp til punktet av å elske hverandre.

Er vi ikke rede for det, vil ikke Torah fungere for oss, lyset vil ikke flomme. Lyset kommer bare som en reaksjon på et menneskes innsats for å gjøre noe for andre.

Dette prinsippet kan sammenlignes med et elektrisk system med motstand (resistanse). Det endrende lyset, det omsluttende lyset (Ohr Makif – OM) vil komme, avhengig av motstanden mellom meg og andre.

Vi har ingen annen mulighet. Hatet kan flamme opp mellom oss. Forholdet kan være negativt (-), nøytralt (0), eller positivt (+), det spiller ingen rolle. Hovedsaken er at forholdene er slik at arbeidet utføres, slik at vennene gjør en innsats.

For å klare det, må vi studere og lære hva det er vi må oppnå. Vi trenger også gruppen som etablerer rekkefølgen av aktiviteter.

Det endrende lyset, som kalles Torah, påvirker oss. Og det bearbeider oss på bakgrunn av indre oppklaring skjelnet gjennom den onde tilbøyeligheten som sørger for motstand.

Fra fjerde del av den daglige kabbalaleksjonen, 1/5/13, “The Mutual Guarantee”

Et brev til oss fra Rabash

Fra et brev fra Rabash (Nr. 8): …ved dagens slutt er det en gruppe mennesker som er samlet et visst sted, under en viss leder, for å være sammen. Med overmenneskelig mot møter de alle som reiser seg mot dem. 

De er virkelig modige mennesker med godt mot og de er fast bestemt på ikke å vike èn centimeter. De er førsteklasser forkjempere som kjemper krigen mot tilbøyeligheten til sin siste blodsdråpe og deres eneste ønske er å vinne kampen om hans navns overlegenhet.


Disse ordene omhandler den interne kampen som foregår hos oss, som krevet står, “Der vil alltid være en kamp mellom gode og dårlige tilbøyeligheter”. Jo mer vi nærer denne interne kampen, dess snarere vil vi innse at vi må komme oss ut av egoet, overvinne det, unnslippe det og heve oss over det materialistiske som vi nå oppfatter.

Det finnes ingen annen måte å unnslippe denne virkeligheten og oppnå et høyere nivå, enn å være under konstant press, frykt og vansker som fører oss til en tilstand definert som “utgangen fra Egypt”. Vi begynner å avdekke disse kvalifikasjonene hos oss og de gjør at vi “kommer utav huden”, som vil si å forlate kroppen.

Kun disse tilstandene gjør oss istand til å heve oss. Dette foregår med èn eneste betingelse: Vi må holde fast og arbeide med de interne egenskapene våre som er av motsatt natur. Man unnslipper ikke ved å sveve inn i det spirituelle. Vi kan ikke gjøre det ved å sveve rundt på skyene og forlate den fysiske virkeligheten og det handler heller ikke om å frakoble oss det kroppslige. Samtidig må vi ikke synke ned i denne suvereniteten eller å betrakte verden som noe som har eksistens i seg selv.

Vi må oppholde oss i midten og innse at begge formene er gitt oss av skaperen og at meningen er at vi kombinerer dem. Vi bør på ingen måte stikke av eller prøve å gjemme oss fra ønsket om nytelse; men snarere – må vi over dette ønsket være sikre på at den øvre makten styrer alt rundt oss. Det er en unik og sammensatt tilnærmelse og for det er en intern medfødt klarhet som kalles “sjelens rot” nødvendig. Vi trenger dessuten en gruppe som er klar til å følge denne metoden, som det står skrevet i brevet fra Rabash: Ved dagens slutt er det en gruppe mennesker som er samlet et visst sted, under en viss leder, for å være sammen.

Det finnes ikke mange slike grupper. Tvert imot, jo mer vi avanserer, dess flere tilhengere vil det være rundt oss og dess færre mennesker i selve gruppen. Jo mer dyrebar en egenskap er, dess mindre finnes den i naturen. Målet vårt er å stige til et “overmenneskelig nivå.”

Vi kan bare oppnå det ved å føre en barmhjertighetsløs kamp mot vårt ego. Denne kampen kalles “Hellig Krig”, som vil si krig for skaperens skyld. For å lede denne kampen må vi forbinde begge virkelighetene med skaperen, være villige til å leve i to parallelle virkeligheter og takke ham for alt han sender på vår vei. Vi må innse at alt har sitt utspring fra ett sted og blir gitt oss for at vi skal vokse.

Rabash skriver om disse problemstillingene: …ved dagens slutt er det en gruppe mennesker som er samlet et visst sted, under en viss leder, for å være sammen. Med overmenneskelig mot møter de alle som reiser seg mot dem… Dette antyder de interne problemene vi har. De er virkelig modige mennesker med godt mot og de er fast bestemt på ikke å vike èn centimeter. De er førsteklasses forkjempere som kjemper krigen mot tilbøyeligheten med sin siste blodsdråpe og deres eneste ønske er å vinne kampen om hans navns overlegenhet.

Det forklarer hvorfor vi må være sterke: hvis vi klarer å realisere alt vi snakket om og oppnå tilstandene vi gjennomgikk denne påsken, vil vi utvilsomt befinne oss på terskelen til det som allerede ligger foran oss.

Fra forberedelsen til den daglige kabbalaleksjonen, 2/4/13