Inlägg i kategori 'Nye publikasjoner'

“Er ytringsfrihet til salgs?”

Medium publiserte min nye artikkel:“Is Freedom of Expression for Sale?”

Universet virker lite for Elon Musk, verdens rikeste mann. Etter å ha realisert en privat reise ut i universet er hans neste mål å erobre hele vår planets informasjon. Forretnings-magnaten har tilbudt seg å kjøpe Twitter for 43 milliarder dollar fordi han tror på denne plattformens potensiale til global «ytringsfrihet.» Vil den virkelig gjøre verden friere og åpnere?

Kampen om hvem som skal drive Twitter har sannsynligvis nettopp begynt. Musks tilbud og uttalelse har opprørt nervene til medlemmene av styret i foretaket. De tar allerede skritt for å forhindre at milliardæren tar over dette populære nettverket.

Om det en gang var slik at sosiale media og medier i det hele tatt forsøkte å holde på en fasade av å være plattformer for mangfold og ytringsfrihet, er det nå tydelig at ytringsfrihet er til salgs. Den som kontrollerer eierskapet, kontrollerer informasjonen.

Folk leser en avis, scroller ned gjennom nettverkene, hører på alle slags narrativer og tror så at de velger sin verdensanskuelse. Dette er latterlig, for fri tale og fri presse finnes ikke og har aldri funnets i virkeligheten. Det som blir formidlet har alltid blitt bestemt av dem som betaler. Den som bestiller nyhetene setter agendaen og ønsker å påvirke offentlig mening. Sånn har det vært og sånn vil det fortsette å være.

Faktum er at det er til Musks og andre rike menneskers fordel å kjempe for kontroll over media i dag, for nå forstår vi at det ikke finnes ytringsfrihet. Vi innser med større tydelighet hvem som trekker i trådene og tar avgjørelsene bak scenen. I fortiden pleide kontrollsentrene å være annonyme. Nå er alt transparent og vi vet helt klart hvilken avis og hvilket nettverk som hører til hvem.

Neste skritt vi har i vente er at alle de rike vil slå seg sammen og salme all kontroll i en hånd. Om President Biden dominerer media, eller tidligere President Trump, nå stengt ute fra Twitter, ville komme tilbake og øke sin aktivitet på sosiale media, eller tusen andre ledere tok deres plass, ville det ikke forandre noe. Det finnes opptjente interesser over dem, og det er disse som kontrollerer dem som er deleiere. Derfor er det ikke noe realistisk håp om ytringsfrihet.

Selv om det var håp om fri tale, hvilken fri sannhet kunne media tilby, at det er kriger her og der? Hva kunne noen gjøre med det? Kunne de gi råd om hvordan man skulle komme seg ut av problemene? Kunne de fortelle verden noe om fremtiden?

Enn så lenge kan ingen leder, avis eller noe nettverk ha mulighet for å lykkes med å bringe verden nærmere fred og forsoning. Alle er derimot ute etter sine egne personlige interesser. Derfor kan vi ikke få oss til å innrømme den enkle sannheten: En god fremtid kan bare finnes når det er hjertelige forbindelser mellom folk. Krigene som blir stadig mer intense med den økende egoismen og egeninteressen har ingen fremtid å tilby. Alt de kan gi er faktisk ødeleggelse.

For å komme ut av sirkelen av kriger og endeløs kamp, må Twitter og alle lignende media spre et levedyktig budskap om fred og gjensidig forsoning mellom alle. De kunne spille en viktig rolle ved å forme offentlig mening og en oppfatning av samfunnet gjennom eksempler fra fortid og samtid om fordelene ved å oppgradere menneskelige relasjoner. Enn så lenge virker dette målet like fjernt som universet.

“Hvorfor subsidierer vi industrier som skader miljøet?» (Medium)

Medium publiserte min nye artikkel “Why We Subsidise Industries that Harm the Environment

Det finnes en interessant ironi i den menneskelige natur: Hva vi enn gjør, så gjør vi også det motsatte. Om vi gjør noe bra, må vi også gjøre noe tilsvarende dårlig, ellers føler vi ikke verdien av det gode vi har gjort. Nødvendigheten av å sammenligne fører oss til å gjøre like mye ondt som vi prøver å gjøre godt. For eksempel gjør regjeringer rundt om i verden store investeringer i fornybare næringer og fornybar energi, mens en ny uavhengig undersøkelse har funnet at «regjeringer i hele verden bruker minst 1,8 milliarder dollar i året på subsidier som støtter sterkt forurensende industrier som kull, gass og jordbruk. Dette fører til videre forurensning, forfall og tap av artsmangfold.» Hvorfor gjør de det? Uten forurensende industrier ville ingen sette pris på anstrengelsene for å begrense dem.

Vi føler, måler og evaluerer alt i forhold til det motsatte. Vi ville ikke vite noe om årstider om de ikke inneholdt motsetninger. På samme måte ville vi ikke vite at det å være mett følles godt om ikke hunger føltes ubehagelig. På samme måte lengter vi etter kjærlighet fordi det finnes hat, og vi elsker fred fordi det finnes krig. Om noe ikke har en klar motsetning, oppfatter vi det ikke.

Fordi dette er måten vi oppfatter verden på, har vi konstruert den som svingninger mellom ekstreme motsetninger. Siden vi også trenger konstant spenning for å føle oss levende, trenger vi at disse motsetningene blir mer og mer ekstreme. Om dette fortsetter, vil vi frembringe en katastrofe over oss selv.

Den eneste måten å unngå katastrofen på er å forstå at vår natur er en dødelig felle, og vi må endre den fra grunnen av. Om vi gir opp muligheten for å sikre et godt liv, eller til og med et trygt liv for oss selv uten å endre fundamentalt på hvem vi er, vil vi ikke klare å finne en varig løsning. Virkningen av vår menneskelige natur tvinger oss til å løfte oss over den.

Når vi begynner å ville komme ut av vår natur, vil vi oppdage at grunnen til alle våre problemer ikke er hva vi gjør, men hvorfor vi gjør det. Det er for å blåse opp og løfte oss selv og bagatellisere og nedverdige andre. På grunn av vår negative motivasjon blir alt vi gjør skadelig, og fordi dette er måten alle fungerer på, blir hele planeten skadet og alle lider. Av dette følger at bare en grunnleggende forandring av hele menneskeheten kan reversere den destruktive kursen vi følger.

Jo fortere vi realiserer oss dette, jo fortere vil vi innse at erkjennelse av sannheten er vårt eneste våpen mot vår natur. Det er en hard sannhet å svelge, men medisin smaker sjelden godt.

Så snart vi aksepterer sannheten, vil vi være i stand til å begynne en læringsprosess som vil lære oss å ta vare på andre fordi våre liv avhenger av det. Når vi tar sikte på å hjelpe andre heller enn å skade dem, da hjelper vi samtidig oss selv. Denne transformasjonen av hensikt er den eneste forandring vi må gjøre, og den eneste som vil rense vårt miljø og reversere de skadelige klima-endringene.

“Vi er fri – fri til å be”

Min nye artikkel på Linkedin “We Are Free – Free to Pray”

Selv i de verste tider og under de mest ekstreme situasjoner er våre hjerter alltid fri. Vi kan velge hvordan vi relaterer til hva vi enn står oppe i. Nå når det enn en gang er krig i Europa kan vi velge samhold. Når alt kommer til alt er krig ikke mer enn den mest ekstreme tilstand av uenighet. Motgiften mot krig er derfor samhold, og det kan vi oppnå om vi ber om det – alle rundt i hele verden.

En bønn er en målrettet anmodning som kommer fra dypt i hjertet om hjelp i en smertefull situasjon. Ingenting kan stoppe oss i å be om enhet og kjærlighet i en tilstand av separasjon og fientlighet. Vi har alltid frihet til å be.

En krig er vunnet med ånd, ikke med våpen. Derfor må vi reise vår ånd over vår bedrøvelige fysiske situasjon og be om styrke til å forene våre hjerter over uenighet, atskillelse og fientlighet.

Om menneskeheten kommer sammen rundt krigen i Europa og ber om at den må stoppe, at motpartene må finne styrke til å løse sine uenigheter fredelig, da kan ingen uvilje være i stand til å motstå det. En samlet menneskehet kan slukke krigens flammer rundt i hele verden. Denne krigen er mot oss, mot oss alle. Det er vår skyldighet, hver og en av oss har plikt til å be fra dypet av våre hjerter at fiendene vil legge ned sine våpen.

Alt som skjer, det skjer for at menneskeheten skal samles, forene seg. De forferdelige hendelsene som nå utspiller seg må bli til en satsning på global enhet. Dette kan imidlertid bare lykkes om vi ikke skulker unna plikten vi har til å reise oss over oss selv og forme et globalt felles ansvar.

Om vi ikke bruker anledningen vi er gitt til å styrke vår enhet rundt hele verden, da er vi også å beskylde for det som skjer, og for det som siden skjer.

Fra kroppen til sinnet

Min nye artikkel på Linkedin “From the Body to the Mind”

Den nåværende bølgen av Covid gir grunn til mer forvirring enn før. Om eksperter trodde tidligere at massevaksinering var nødvendig for å dempe spredningen av viruset, så er det nå eksperter som tror vi burde slippe alle forsvar siden det nåværende angrepet  vil vende pandemien over til en endemisk sykdom som en vanlig forkjølelse. Jeg vet virkelig ikke hvordan dette vil ende, om det i det hele tatt vil ende. I hvert fall er en ting klar: Våre kvaler vil ikke være over. En ny trussel vil komme som ikke vil virke inn på våre kropper, men på våre sinn.

Først og fremst er hele problemet i våre sinn. Det er våre sinn som er syke, og de gjør våre kropper syke, og resten av verden også. Av denne grunn tror jeg at fremtidige kvaler vil være mer komplekse og mer sofistikerte, mer subtile. De vil ikke angripe kroppene våre, men hjernene. Som et resultat vil vi begynne å tenke annerledes og se ting annerledes.

Sykdommen i våre sinn har å gjøre med vårt forhold til andre. Vi er så grove mot andre at vi ikke kan stoppe selv når vi vet at vi skader oss selv i prosessen. Det finnes en anekdote om en mann som var så sjalu på sin nabo at det tok helt makten over ham. En dag fant mannen en lampe. Når han gned på den kom det ut en ånd som lovet å gi ham hva han måtte ønske, men med ett forbehold: «Hva jeg enn gir deg, gir jeg det dobbelte til naboen din.» Den sjalue mannen tenkte over det en stund og til slutt sa han til ånden: «Ta ut ett av øynene mine.»

Dette er det vi gjør mot oss selv. Våre sinn søker dominans, makt og velstand på andres bekostning. I prosessen ødelegger vi selve kildene til velstand som gjør vår verden verdt å leve i. Vi er blitt så opptatt av å være sterkere enn andre at vi ikke kan slutte med å prøve å ødelegge dem, selv om det kanskje innebærer at vi ødelegger oss selv.

Denne holdningen vil bli målet for det nye viruset som vil smitte oss. Jeg håper det skjer så snart som mulig, men det kan jeg ikke være sikker på. Hva jeg ikke vet er om vi vil begynne å innrømme ødeleggelsen vi har forårsaket våre omgivelser.

Dessverre lærer vi bare gjennom smerte. Bare motgang åpner våre øyne så vi kan se at vi har gått i feil retning.  Om vi bruker intellektet vårt til å lære fortere, vil vi unngå mye av smerten, men det kommer an på hvor villige vi er til å lære. På det nåværende tidspunkt kan jeg dessverre ikke si at vi er i læringsmodus.

Det som virkelig gjør livet meningsfullt

Min nye artikkel på Linkedin “What Really Makes Life Meaningful

Vi står opp, begynner dagen, gjør barna klar for skolen, eller går til arbeidet om vi er alene. Dagen passerer i en fart. Etterpå går vi slitne hjem og faller sammen til neste morgen slik at vi er i stand til å begynne igjen neste dag. Er det dette som gir livet mening? Det er akkurat hva en ny global studie har undersøkt. 39% av dem som svarte sa at familien var den viktigste kilden til meningen med livet, sammenlignet med 2% som fant mening i tro og spiritualitet.

I følge en nylig utført studie ledet av Pew Research Center blant 19000 voksne mennesker i 17 utviklede land rundt om i verden er familien, karrieren og finansielt velvære de viktigste faktorene i en persons liv.

Det er ikke overraskende at familien er den viktigste kilden til tilfredshet. Familie spiller den viktigste og den mest direkte rollen i en persons utvikling, og den er den nærmeste og den mest innflytelsesrike kretsen om ham. De andre sirklene man kan tegne rundt en person er også innflytelsesrike og fyller tiden med kvalitet, men de er fjernere, mindre stabile, de kan endre seg fra den ene dagen til den andre. Man kan skifte jobb, venner, eller stedet der man søker underholdning, men ikke familien. På tross av vanskeligheter som man måtte oppleve, er personen avhengig av og forbundet med familien. Derfor er den så viktig.

Etter to år med COVID-19, kunne man forvente at mennesker ville spørre mer etter meningen med livet, og derfor være med tiltrukket av spiritualitet. Likevel er  menneskene egentlig ikke særlig ettertenksomme eller kontemplative rundt den globale epidemien. Snarere føler folk seg undertrykket fordi de ikke kan reise fritt utenlands eller for at de må bære masker og for å måtte ta ekstra vaksiner for å forhindre spredning av viruset, og i tillegg kommer en rekke tyngende restriksjoner.

Overalt har vi likevel lært oss å leve med smitten.  Snart vil menneskeheten også glemme den nye varianten som har invadert våre liv. Vår menneskelige natur er villig til å motta med glede og nytelse for oss selv og bare for oss selv. Denne egoistiske naturen vokser fra en dag til den neste, blir stiv og tykk, så sofistikert og kunnskapsrik at personen ikke blir imponert av noen ting mer. Vi blir konstant bombardert med informasjon om kriger, sultende menneske-mengder og nye virusvarianter, men før vi opplever en slik realitet med alle våre sanser, tror vi ikke på at det skjer og utfører ingen handling for å endre på noe.

Likevel kan jeg ikke si at coronaviruset ikke har virket inn på oss. Det har avdekket for oss hvor sterkt vi er avhengige av hverandre siden vi er en liten global landsby.

Men i kommunikasjons-nettverket oss imellom er vi fremdeles likegyldige og løsrevne fra hverandre. Derfor er det naturlig at egoismen vil bli sterkere. Flere globale slag vil komme, til vi realiserer oss at bare når vi føler oss som en familie, med felles ansvar for hverandre, vil vi bli i stand til å trives.

Vi vil oppleve våre liv som meningsfulle bare gjennom vår tette menneskelige forening. Om vi skulle forme samfunnet med en ideell familie som mønster, ville vi forbedre våre liv, vi ville skape oss en god, varm og vennlig atmosfære. Vi ville skape et godt miljø som ville omfavne oss som en kjærlig mor. Jo mer vi forener oss emosjonelt, jo mer vil vi føle styrken i det å være forenet, den høye kraften fra naturen, en givende og kjærlig egenskap, en god og velvillig kraft. Om vi bare holder oss til naturens kvaliteter og hensikter, vil vi oppdage meningen med livet, både kroppslig og åndelig, en full og hel tilfredsstillelse.

Mirakelet som vi feirer med Hanukka

Min nye artikkel på Linkedin“The Miracle We Celebrate on Hanukkah

 

 

Alle jødiske fester har en dyp åndelig betydning. Hanukka er intet unntak. Med Hanukka feirer vi mirakelet som skjedde med Makkabeerne. De overvant det mektige Seleusidiske riket og deres allierte, de Hellenistiske jødene. Etter deres seier renset de det plyndrede tempelet og fant akkurat nok olje til å tenne sin Menora for en dag. Men, se, oljen varte i i åtte dager. I løpet av den tiden hadde Makkabeerne produsert mer olje og lysene på Menoraen kunne brenne videre.

Likevel overser vi i all festiviteten et sentralt budskap i Hanukka. Lysene på Menoraen symboliserer kampen vi har mot våre ego, vårt hat mot andre. De brennende lysene symboliserer vår seier ved å bruke selv våre mest bedervede ønsker til andres fordel.

Tradisjonelt består et lys av tre elementer:

1) Oljen som fungerer som brennstoff.

2)Veken, tråden som dyppes ned i oljen og fører den frem til enden på veken

og3)Ilden som bruker både veken og oljen (i hovedsak den siste) for å brenne.

RABASH, min lærer, forklarer at oljen er som en pøl av onde tanker og hensikter mot andre. Veken er en eneste tanke som kommer ut av denne pølen. Mirakelet skjer når vi bestemmer at vi ikke ønsker å følge våre korrupte hensikter, men heller utvikle kjærlighet for andre.

Om vi lykkes er det som å tenne flammen, og det er å anse som et mirakel. Flammen trenger hele tiden tilførsel av onde tanker, ellers vil den ikke ha noen tanker å brenne, å heve seg over, derfor er onde tanker nødvendige. Gitt mengden av selvopptatthet, trengs det virkelig et mirakel for at vi skal kunne heve oss over vår ondskap og vende onde tanker om til gode tanker om andre.

Et enda større mirakel er det når denne transformasjonen ikke kommer til  i en enkelt person, men i en hel nasjon. Israels folk bygget sin nasjonalitet nettopp ved å utføre dette mirakelet da de lovet å elske hverandre som seg selv.

I dag trenger vi et enda større mirakel. Med hele verden sammenkoplet og alle nasjoner engasjert i stadige maktkamper, er mirakelet vi trenger at hele verden kan heve seg over hat og mistenksomhet og bruke det til brennstoff, som olje, til å tenne kjærlighetens flamme.

Fortellingene om det jødiske folk er ikke historier om folk som levde i gammel tid. De er til å lære av for alle mennesker. Den jødiske nasjon ble formet av folk som kom fra overalt i den gamle verden. Da er det bare naturlig at deres skrifter skulle tilhøre ikke bare dem selv, men fremfor alt nasjonene de egentlig kom fra.

Unionen som våre forfedre oppnådde var en forgjenger for et program som hele verden i dag må forbinde seg med. Jo mer vi skyr idéen om å heve oss over hat og velter oss i vår felles motvilje, jo mer vil vi rystes når vi til slutt forstår at vi ikke har noe valg, men vil tvinges til å endre vår holdning til andre, nettopp slik våre forfedre gjorde i sin tid.

Penger kan ikke mate de menneskene som egoet sulter

Min nye artikkel på Linkedin Money Can’t Feed the People that the Ego Starves

David Beasley, utøvende direktør for FNs Verdens Matvareprogram sa at milliardærene “Må komme på banen nå, på en engangsbasis,” og donere 6 milliander dollar for å redde 42 millioner mennesker “som kommer til å dø om vi ikke når ut til dem.” Han sa også “ Jeg ber dem ikke gjøre dette hver dag, hver uke, hvert år; vi har en engangskrise, en riktig storm av konflikter, klimaforandringer og Covid.” Om Beasley mener dette er en engangskrise og at seks milliarder vil fjerne sulten i verden, så er han sannsynligvis den eneste. Sult finnes ikke av de grunnene som han nevner, men på grunn av menneskelig selviskhet, og ingen pengesum er stor nok til å mate folket som egoet sulter.

Sult eksisterer ikke av de grunnene som han nevner, men på grunn av menneskelig selviskhet, og ingen pengesum er stor nok til å mate folket som egoet sulter.

Heller ikke vil penger tilfredsstille egoet. Tvert imot vil penger bare gjøre problemet verre fordi de går i lommene på feil mennesker. Disse blir bare grådigere, mens de som hadde kunnet bruke pengene godt ser lite til dem. Om vi tror at vi kan løse hungerskrisen med bare penger, da vil hungersnøden bare øke og mange flere kommer til å dø.

Jeg tror faktisk at vår praksis med å bekjempe symptomene heller enn selve grunnen til sykdom vil gjøre ting så alvorlige at det vil være bedre for oss å ikke gjennomleve de tidene. Der vil være overflod, og samtidig akutt mangel på basisvarer som brød og vann. Folk vil ha det forferdelig.

Du vil se hele bataljoner beskytte mat mens andre sulter like ved. Det vil ikke gjøres i hemmelighet, men helt åpenlyst, du vil se det i nyhetsbildet. De som har nok vil si at de er lei seg for dem som sulter, men de vil ikke løfte en finger.

Egoet vil aldri la oss føle oss tilfredsstilt. Det vil alltid få oss til å føle oss tomme, hvor rike vi enn måtte være. Selv om vi nekter alle mennesker i verden de mest basale nødvendigheter og beholder dem for oss selv, vil vi fremdeles føle at vi mangler noe.

Det eneste gode med våre ego er å forstå at de leder oss ut i selvødeleggelse. De lærer oss at så lenge vi bare fokuserer på oss selv, vil vi ikke føle oss tilfredse. Med en gang vi lærer dette, vil det drive oss til å løfte oss over vår selvopptatthet.

Noe annet som egoet lærer oss er at vi er avhengige av hverandre. Vi kan ikke føle oss rike om vi ikke sammenligner oss med andre som er fattigere enn oss. Vi kan ikke få det vi ønsker oss om ikke noen bringer det til oss. Med andre ord, vi kan ikke leve, og vi kan ikke evaluere oss selv uten andre mennesker rundt oss.

Siden vi ikke blir kvitt egoismen, fordi den er vår kjerne, vi må lære den opp til verdier som samarbeid og omtanke. Når våre ego lærer at det er til deres beste å være omtenksomme, vil de gjøre oss i stand til å nyte uselviske gleder og vi vil slutte med å ydmyke andre mennesker og ødelegge vårt miljø, slik vi så gjerne gjør nå (om vi innrømmer det for oss selv eller ikke).

Vi kan finne glede i samhørighet og omtanke bare om vi gir opp å prøve å tilfredsstille vårt ego. Dette kan vi komme frem til ved å se hva våre ego har gjort mot oss og verden rundt oss, eller vi kan komme frem til det gjennom å vente på at katastrofene vil ramme oss personlig. Den første måten er raskest, lettest og tryggest. Jeg håper vi velger den før vi opplever egoismens ulemper direkte på kroppen.

Klimakonferansen i Glasgow forandrer ingenting

Min nye artikkel på Linkedin “Glasgow Climate Change Conference Changes Nothing

Mens verden forbereder seg til konferansen om klimaendringer i Glasgow, viser stadig mer data at menneskelige anstrengelser, som man antar at det har vært, ikke har være tilstrekkelige, for å si det mildt. Mens verdens ledere har spredt om seg med deklarasjoner om minskede utslipp av drivhusgasser, viser realitetene det motsatte. FNs rapport om produksjons-gapet sporer forskjellen mellom myndighetenes planer om produksjon av fossile drivstoff og det som virkelig produseres. I år viser rapportene at “på tross av økte klima-ambisjoner og intensjoner om netto-null, planlegger regjerningene å produsere mer enn dobbel mengde fossilt brennstoff i 2030, sammenlignet med det som må til for å begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grader Celsius (2,7 grader Fahrenheit). “

Men selv om regjerninger ikke hadde til hensikt å nå egne forpliktelser, så ville ikke en gang disse ha reversert klimaforandringene. Når vi sammenligner mengden av drivhusgasser produsert av mennesker med den mengden som slippes ut ved vulkansk aktivitet, skogbranner og økt nedsmelting av permafrosten i Alaska, Grønland, Canada og Sibir, blir det klart at naturen går mot en rask klimaforandring uten vår “hjelp.”

Klimaforandring er ikke den eneste krisen som menneskeheten står overfor. Det er også kriser på alle områder av menneskelig engasjement: Internasjonale spenninger øker, religiøs ekstremisme øker, spenninger som angår rase og kultur deler land innenfra, og den globale økonomien vipper på kanten av stagflasjon. Om ikke dette er nok, forhindrer det standhaftige coronaviruset fremdeles liv og økonomisk bedring over hele verden. Næringskjeder bryter sammen, det leder til mangel på gass, mat og andre ressurser og naturkatastrofer blir mer intense, både hva gjelder hyppighet og heftighet på grunn av klimaforandringer. Helt klart vil vi måtte slutte å fokusere på spesifikke problemer, og begynne å tenke systematisk.

Vår verden er som en pyramide. Som basis har vi det mineralske nivået. Ovenfor finner vi floraen, over det er faunaen, og mennesket står på toppen. Vi hører ikke til dyreriket, for selv om våre kropper ligner andre primaters, så har vi evnen til å reflektere over vår fortid og fremtid, og vi er i stand til å legge langsiktige planer for oss selv og for planeten.

På tross av vår tenkning, så er vi ikke “over” systemet, vi er en del av det. Vi virker inn på stadiene under oss. Det er derfor feilfunksjon på toppen, på det menneskelige stadiet “drypper ned” på hele pyramiden og ødelegger også resten av den.

Nå er det lett å se at det rett og slett er mennesket som er problemet. Siden problemene omfatter ethvert område av menneskelig engasjement, er det klart at å dempe giftige utslipp vil ikke løse noe. Vil vi endre verden, må vi først endre menneskene.

Når vi ser nærmere på menneskeheten blir det tydelig at hver person har unike evner og trekk. I seg selv er disse karakteristiske egenskapene ikke problemer, men fordeler. Mangfoldet i menneskelige tanker, tilnærminger, kulturer, idéer og livsanskuelser danner en vev der trådene går sammen til en kraftfull enhet, som teoretisk kunne få til hva som helst. Derfor er det ikke folk som er problemet, men hvordan de innordner seg i forhold til hverandre.

For tiden prøver trådene i veven å ødelegge hverandre. I stedet for å styrke, støtte og gjøre hverandre modige, konkurrerer vi om makt og styrke. I stedet for å arbeide for å gjøre veven så sterk og vakker som mulig, prøver vi å være den sterkeste tråden i duken. Er det rart at vi blir utmattet? Er det underlig at vi blir syke av de endeløse kampene og de onde hensiktene som omgir oss? Er det underlig at depresjon er den mest vanlige sykdommen i vår tid? Og til slutt, er det underlig at vår verden, vårt eneste hjem er ødelagt? Nå tror jeg vi vet hva vi virkelig trenger å fokusere på om vi vil klare å redde planeten vår.

 

“Er evolusjonen virkelig tilfeldig?”

Michael Laitman, på Quora: Is evolution truly random?

Evolusjonen er  ikke tilfeldig. Om vi oppfatter noe som tilfeldig i naturen, så er det bare fordi det ser ut slik for oss, fordi vi mangler forståelsen av hvordan naturen virkelig opererer. Naturens lover er veldig klart definert. Ingenting i historien skjer ved en slump, og ingenting skjer tilfeldig i dag heller.

Evolusjonens drivkraft er en konstant vekst av en drift på fem nivåer: Ubesjelet, vegetativt, animalsk og menneskelig nivå. Prosessen vi nå opplever av økende globalisering skjer på grunn av at disse drivkreftene nå når et metningspunkt. Fra en lineær utvikling kunne vi alltid finne nye løsninger innenfor våre begjær. Nå har vi nådd et stadium der vi blir stadig mer sirkulære, det vil si globalt sammenkoplet med alle og avhengige av alt.

Når vi forstår kreftene som virker på vår evolusjon, da kan vi forstå hva som trengs for en videre utvikling, enten på en smertefull, eller på en harmonisk måte. Den smertefulle veien går via økende kriser, og den fører til en reduksjon av den menneskelige befolkning. Den harmoniske veien fører til implementering av en samholdsberikende oppdragelse, basert på å avdekke for menneskene .den virkelige verden  og naturen vi lever i.

I vår tid klarer vi ikke å oppfatte mye av det som er omkring oss, og vi har ingen aning om de kreftene som virker på oss. Vi vet ikke hva vi vil ønske og tenke i neste øyeblikk. Plutselig kommer en tanke eller et ønske til syne, hvor kommer det fra? Det kommer fra den hemmelige, skjulte del av virkeligheten som vi må avdekke. Visdommen om Kabbalah er en metode, den blir kalt “Den hemmelige vitenskap,” den lar oss avdekke denne skjulte del av virkeligheten.

Når vi oppfatter hele systemet, relasjonene oss imellom på det menneskelige nivå og også på de andre naturnivåene, da begynner vi å tenke og handle med naturen på en balansert og harmonisk måte. Vi skifter til en positiv retning for evolusjonen.

Basert på en samtale med Kabbalist Dr. Michael Laitman, “Close Up.” Written/edited by students of Kabbalist Dr. Michael Laitman.

Medias innvirkning på oss- En deprimerende historie

Min nye artikkel på Linkedin: “The Impact of the Media on Us – a Depressing Story

En omfattende undersøkelse om depresjon publisert av Oxford University research center “Our world in Data” viser at depresjon er en svært komplisert tilstand. I følge redaktørene av undersøkelsen “opplever folk med depresjon ulike symptomer med ulike grader av alvorlighet, til ulike tider i livet, med episoder med ulik varighet.” Verre er at folk som ikke er diagnostisert med depresjon lider av depresjonssymtomer. Enda verre er at undersøkelsen viste at depresjon er en paraplytilstand som omfatter undertyper, og at generelt flere mennesker lider av depresjon eller symptomer på depresjon enn dem som ikke gjør det.

Mens undersøkelsen er viktig fordi den illustrerer utbredelsen av depresjon, så svarer den ikke på, prøver ikke på det en gang å svare på det viktigste spørsmålet: Hvorfor finnes depresjon?

Ettersom vi utvikler oss fra generasjon til generasjon, får vi stadig vite mer om verden vi lever i og hvordan den setter oss under press. Et resultat av dette er at vi blir deprimerte. Media for sin del kunne ha tegnet et balansert bilde av verden, men velger i stedet å forverre våre depresjoner gjennom å understreke det negative og det plagsomme i verden. Ved å utdype vår svakhet og vår sårbarhet, øker de vår depresjon.

De dårlige nyhetene som media konstant legger fram er ikke de eneste nyhetene som det er verdt å vite om. Om alt de presenterer er ondskap, vold og svindel, uten å tilby løsninger på disse plagene, hvilket håp presenterer de da for sine brukere? De oppdrar oss til å hate, mistro og isolere oss fra andre. Er det underlig at vi er deprimerte i en sånn tilstand?

Gjennom alle sine kanaler er media menneskehetens primære oppdrager. Den former og tilpasser oss til det den vil ved å vise oss det de til enhver tid har interesse av, og skjule det som ikke passer inn. Derfor er det som skjer i menneskeheten i dag først og fremst et direkte resultat av media.

Vi bør ikke lure oss selv. Nyhetene vi ser, historiene vi leser og ser og informasjonen som siver inn gjennom telefonen og datamaskinene våre er alle funnet og manipulert for å få oss til å føle oss elendige og hjelpeløse. På denne måten strammer media grepet de har på oss, og det er dette de er ute etter.

Når vi er deprimerte kjøper vi mer for å kompensere for vår nedstemthet. Når vi er deprimerte tar vi medisiner, vi bruker rusmidler og vi gjør ting for å lette på dysterheten. Slike handlinger kan bringe oss penger, makt og de kan gjøre oss avhengige, og det er det de vil.

Folk kan bare være lykkelige når de har håp. Om de vet at morgendagen blir bedre enn i dag, at barna deres får et bedre, lettere, rikere og sunnere liv enn i deres, da har de grunn til optimisme og glede.

Dessverre reflekterer media vår natur, vår egoistiske disposisjon. Det er skrevet: ”Tilbøyeligheten i menneskenes hjerte er ond fra ungdommen av.” (Gen.8:21). Så lenge vi er onde innenfra, vil vi ikke skape mediekanaler som gir oss håp.

Siden vi er råtne innenfra, siden vi ønsker makt, penger og alle ting som vi beskylder media for, så hjelper det oss ikke om vi skroter dem og lager nye kanaler i stedet. De ville  utvikle seg til å ligne dem vi har i dag. Det er egentlig ikke deres feil at de er som de er. De reflekterer våre indre selv.

Om vi virkelig vil forandre media, må vi forandre oss selv. Da kan vi skape alternative utviklende kanaler som vil gi håp ved å oppmuntre til omsorg og felles ansvar, og styrke våre samfunn.

Om vi fostrer samhold og solidaritet i våre samfunn og byer, da vil vi kunne fortrenge negativ innflytelse fra media og forandre oss innenfra. Om vi forandrer oss, vil media ikke ha annet valg enn å følge med. Tross alt er de avhengige av våre hensikter på samme måte som vi blir påvirket av deres budskap. Om vi ønsker å ta inn positive budskap, så vil de presentereslike budskap for oss. Vi vil motta disse nyhetene i våre enheter og som et resultat av dette vil virkeligheten endre seg til det bedre.