Inlägg i kategori 'Nye publikasjoner'

Utdannelse for global bevissthet

Min nye artikkel på LinkedIn: “Education for Global Awareness

Den integrerte virkelighet som vi oppdrar barn til i dag er svært forskjellig fra den som fantes i den generasjonen vi vokste opp i. For at barn skal kunne trives i en samlet verden, trenger de en bevissthet om hvor avhengige vi er av hverandre. Jo tidligere vi begynner å lære dem dette, jo bedre.

Vi må forklare for dem at vi bor på planeten Jorden, og vise dem hvordan denne er. Ikke bare den runde formen, men jordsmonnet, plantene, dyrene, menneskene og hvordan vi alle hører sammen i ett system.

Av dette følger at vi skulle fortelle dem om vårt solsystem, hvordan solen og månen påvirker jorden, hvordan årstidene skifter og hvordan naturkrefter skaper våre liv. Vi skulle også vise dem at når en sivilisasjon ikke holder sammen, blir de fiender, og når de føler seg nær hverandre, hjelper de hverandre.

Hovedpoenget vi må vise er hvordan alle naturkreftene henger sammen i en eneste integrert mekanisme, og hvordan den påvirker oss. Vi må klare å se at selv om vi er forbundet gjennom en mobiltelefon eller en computer, og vi lever i et virtuelt rom, så er vi fremdeles forbundet i den fysiske verden, og ikke bare med andre mennesker, men med alt.

Som et resultat av dette vil barn vokse opp og vite hvor viktig det er å pleie gode kontakter med omgivelsene sine med menneskene rundt seg og med hele naturen. De vil føle at om de ikke bryr seg om miljøet, både sosialt og naturlig, så vil det slå tilbake på dem selv også. På den måten vil de ikke måtte lide under konsekvensene av uvitenhet, slik det er for oss i dag.

Når vi tenker på hvordan vi behandler andre og jorden mer i form av et forhold, da er det lett å se at vi trenger gjensidighet. Det er klart at et godt forhold krever omtanke fra alle sider, og at fordelene med å ha venner, nære og kjære veier tyngre enn innsatsen man gjør for dem. Når vi ikke klarer å se at vi hører sammen har vi ingen drivkraft for å være hensynsfulle.

Til forskjell fra dyr, som ikke vil skade andre med vilje, er menneskene født med en innebygget vilje, som: «Menneskenes hjerter har onde hensikter fra ungdommen av.» Derfor kan vi ikke la barn vokse opp uten å dyrke frem gjensidighet og felles hensynsfullhet, slik det er nå. Vi må utdanne dem, og samtidig oss selv til å se sammenvevning og gjensidig avhengighet på alle områder, og oppføre oss i samsvar med denne forståelsen.

Historiens motor

Min nye artikkel i Linkedin “The Engine of History

Over milliarder av år har universet utviklet seg fra en liten flekk til en diger struktur, større enn noe menneske kan oppfatte. På en bitteliten planet midt i dette svære universet begynte liv å utvikle seg for sånn omtrent fire milliarder år siden. I løpet av årtusener utviklet livet seg stadig, det genererte mineraler, planter og dyr. Tilsynelatende var der ingen grunn til denne prosessen, men det fortsatte å utvikle mer og mer kompliserte skapninger. For bare kort tid siden, i de siste 5 tusen år omtrent ble grunnen til dettemanifestert: Universet utviklet seg i retning av å skape mennesket, som vil utvikle seg til å bli som universets skaper, og dermed fullføre skapelsens sirkel—fra produsent til menneske og tilbake til produsenten, Den Skapende Kraft.

Skapelsens hensikt var først bare kjent av noen få, men disse utviklet måter å forklare det på til mange. Visdommen som disse få hadde lært ble kjent som visdommen om Kabbala. Kabbala betyr å ta imot, fordi den omhandler hvordan man kan ta imot den ultimate kunnskap, kunnskapen til universets Skaper.

Ettersom visdommen utviklet seg, utviklet også menneskeheten seg. Da Abraham kom og utviklet sin visdom, skriver Maimonides i Mishneh Torah, skrev han det i bøker som Boken om skapelsen og andre bøker som ikke lenger finnes i vår tid. Likevel nådde hans lære talløse folk i hans hjemland Babylon, Kanaan, Egypt og andre steder i den nære Østen. Læren var enkel: Vær god og ta vare på andre, da kommer du til å oppdage Skaperkraftens hemmeligheter, eller som Maimonedes skildret det: «Kapitalens Leder.»

Mens Abraham lærte, gikk Babylon gjennom en dyp sosial krise og menneskene der ble arrogante og fremmedgjorte for hverandre. Boken Pirkey de Rabbi Eliezer beskriver Abrahams inntrykk mens han så på dem som bygget Babylons tårn: «Abraham, sønn av Terah, gikk og så dem bygge byen og tårnet.» Han forsøkte å tale til dem om fordelene med å ta vare på andre mot fremmedgjøring «men de avskydde hans ord,» sier boken. Likevel, da «De ønsket å snakke hverandres språk» som før, da de fremdeles var forenet, «kunne de ikke hverandres språk. Hva gjorde de?» spør boken, «Hver tok sitt sverd og bekjempet hverandre til døden. Virkelig,» konkluderer teksten, «halve verden døde der ved sverdet.»

Historien om Israels folk i Egypt forteller senere om Moses` kamp for å forene Israels folk, redde dem fra Egypt og lære dem Abrahams visdom. Som Abraham var det ikke Moses` hensikt å holde denne visdommen bare for Israel. Han ville at hele verden skulle dra nytte av den. I sin kommentar til Toraen, skriver den store Ramchal: «Moses ønsket å komme til verdens fullending den gangen. Det er grunnen til at han tok den blandede mengde, for han tenkte at det således ville bli verdens fullending….Men han lyktes ikke for all korrupsjon som viste seg på veien.»

Andre historiske hendelser fulgte hovedpunktene i Kabbala. Boken Zohar ble skrevet kort etter ødeleggelsen av Det andre Tempel, da det jødiske folk begynte sitt to tusen år lange eksil, og Kristendommen bare var i sin begynnelse. En lang historie med forfølgelse og undertrykkelse var i ferd med å begynne, Romerrikets fall nærmet seg sammen med den Hellenistiske kultur som gjorde slutt på det jødiske herredømme i Israels land.

I mer enn tusen år, var boken Zohar skjult. Mot slutten av det 13. århundre kom den til syne igjen, og en ny era hadde begynt. Middelalderen kom til ende. Da en ung kabbalist ved navn Isaac Luria kom til Safed, i det nordlige Israel, midt i det 16. århundre, begynte han å lære Kabbala som ingen annen hadde gjort før ham. Rundt samme tid spredte nye idèer seg gjennom Europa: Renessansen vant frem, og Martin Luthers Reformasjon utfordret den katolske kirkes autoritet.

Isaac Lurias, kjent som ARI, lære forble i halvmørke i flere århundrer og svært få visste om den. Det var først i det 20.århundre at visdommen om Kabbala ble mer tilgjengelig. I 1940 og 50 årene forklarte en kabbalist ved navn Yehuda Ashlag i detalj ARIs lære i sin forståelige 6-binds verk «Studiet av de ti Sefirot» samt boken Zohar i hans Sulam (Stige) -kommentar.  Ashlag, kjent som Baal HaSulam arbeidet på sine kommentarer under skjebnesvangre år for menneskeheten. I Ashlags tid kjempet tre hovedideologier om verdensdominans: Kapitalismen, Kommunismen og Nazismen. Resultatet av denne kampen ble andre verdenskrig med grufulle konsekvenser.

Baal HaSulams lære, med all sin relative tydelighet, sammenlignet med hans forgjengere, ble fremdeles ikke så vidt og bredt kjent som han hadde ønsket. Som han sa, generasjonen var ikke klar for den.

Nå er den det. Vi er første generasjon som begynner å tilpasse prinsippene som Abraham hadde lært og som Moses ønsket å spre verden om. I vår generasjon blir Visdommen om Kabbala—visdommen som omhandler hvordan verden ble til, hvordan den virker, og hvordan vi kan bli lik Den Skapende Kraft—gjort kjent i hele verden, alle er velkomne. Hvem som helst kan lese bøkene, følge timene, praktisere metoden sammen med andre, og oppnå det som denne visdommen gjør mulig.

Historiens motor, som har drevet alle prosesser siden tidenes morgen, er nå åpen for alle, som et program med åpen kode som alle kan komme og lære. Tekstene er oversatt til tusenvis av språk, timene er tilgjengelige online og gratis, og nysgjerrige mennesker fra hele verden kommer sammen omkring Abrahams prinsipper: Vær god og ta vare på andre, og du vil oppdage Skaperkraftens hemmeligheter, eller som Maimonedes skildret det: «Kapitalens Leder.»

Fred begynner i det indre


Min nye artikkel på Linkedin
Peace Begins Within

Hundrevis av raketter, dødsulykker, skader, alvorlig ødelagte hjem og hele byer stengt ned. Palestinere på Vestbredden og israelske arabere i hele landet slår og steiner jødiske sivile, angriper politibetjenter, forsøker å skyte og utføre bilran mot soldater og lynche folk i bilene sine. Sånn ser Israel ut i dag. Vi kan klage over partiske og antisemittiske meldinger som pressen fremviser, eller at Biden-administrasjonen mulig-gjør at slike ting skjer, og til og med stilltiende støtter dem, men det er ikke problemet; det er symptomene. Om vi tillater oss selv barnslig krangel i denne kritiske tid som «Det var jo det jeg sa» og den slags argumenter, da er det vi som oppmuntrer til vold; vi som gjør den mulig.

Hvordan kan vi løse sikkerhetsproblemer når vi setter pinner i hverandres hjul? Vår egen divisjon er våre hateres drivstoff. Om vi vil være et annet sted i morgen, må vi begynne å dra dit i dag. Men når alle peker på andre med en anklagende finger og sier «Bare jeg vet veien», da vet så klart ingen veien, og ingenting vil bli bedre.

Hvordan kan vi løse sikkerhetsproblemer når vi setter pinner i hverandres hjul? Vår egen divisjon er våre hateres drivstoff. Om vi vil være et annet sted i morgen, må vi begynne å dra dit i dag. Men når alle peker på andre med en anklagende finger og sier «Bare jeg vet veien», da vet ingen så klart veien, og ingenting vil bli bedre.

Konflikten mellom jøder og arabere er like gammel som våre forsøk på å etablere den jødiske stat mot slutten av det 19. århundre. Men deres aktivitetsgrad mot oss er avhengig av oss, ikke dem. Når vi er enige, er de roligere, når vi er splittet, gjør de opprør med morderisk hensikt.

Om vi vil at de skal forandre seg, trenger de vår positive innflytelse. De trenger å føle at det er kjærlighet i oss, da vil de, og hele verden, komme løpende til oss. Men når det er hat blant oss, og det er hat vi projiserer, da er det hat vi får fra dem.

Boken Kol Mevaser skriver angående dette:

«Dette er den felles garanti som Moses arbeidet så hardt på mot sin død: Å forene Israels barn. Alle i Israel er hverandres garantører, de er ansvarlige for hverandre. Det betyr at når alle er sammen, da ser de bare godt».

På samme måte forsikrer boken Binah Leltim:

«Grunnen til Hamans ondskap….er det han hadde begynt å diskutere, -Et bestemt folk er spredt ut i utlendighet og splittet-etc. Han kaster ut sin sjofelhet og sier at den nasjonen fortjener å bli ødelagt, siden adskilthet hersker blant dem, de er alle fulle av strid og krangel, og deres hjerter er langt fra hverandre. Likevel satte Han heling foran slag ( tok forebyggende forhåndsregler)….ved å påskynde Israel til enhet……bli en, som en mann, og dette reddet dem, som i verset, -Gå og samle alle jøder-».

Av dette følger at vi vil komme til å se verden forandre sin holdning overfor oss til det bedre dersom vi forener oss. Videre vil vi se at vårt håp om fred og en god fremtid er i våre hender, og alt vi trenger å gjøre er å lære hvordan man aktiverer vår hemmelige kraft: Intern enhet. Så visst, fred begynner i det indre.

“Respekt og respektløshet i relasjoner” (Linkedin)

Fra min nye artikkel: “Respekt og respektløshet i relasjoner” (Linkedin)

Relasjoner kan lykkes eller falle på respekt og respektløshet. Når vi viser respektløshet, kan det få den berørte personen til å ønske å dø eller drepe. Men hva betyr det å respektere noen? Hvordan påvirker respekt våre relasjoner? Videre, hvordan burde vi behandle våre barn når det gjelder respekt, og hva burde vi kreve av dem?

Alle har vi verdisett som vi bruker til å vurdere folk rundt oss. Vi graderer dem som bra eller dårlige, og deretter behandler vi dem med respekt, respektløshet, et eller annet sted innenfor dette spekteret. Når vi ønsker å bygge et solid og sundt forhold, da er gjensidig respekt et av de viktigste elementene.

Vi har alle ting vi setter mer eller mindre pris på hos andre, og andre ser på meg gjennom sine egne verdisett. For å forbinde oss riktig, må vi øke verdien på de positive tingene i relasjonen og senke verdien på ting som er til hinder for vår relasjon. En god relasjon er bygget på gjensidige innrømmelser, som bygger respekt i oss for selve relasjonen.

Vi har alle ting vi setter mer eller mindre pris på hos andre, og andre ser på meg gjennom sine egne verdisett. For å forbinde oss riktig, må vi øke verdien på de positive tingene i relasjonen og senke verdien på ting som er til hinder for vår relasjon. En god relasjon er bygget på gjensidige innrømmelser, som bygger respekt i oss for selve relasjonen.

Omvendt sletter forakten en persons selv. Den får en til å føle at han eller hun ikke finnes, eller fortjener ikke å finnes til. Dette er grunnen til at ingen står ut med å bli møtt med respektløshet eller latterlig-gjøring.

Av naturen føler enhver at bare han er viktig. Om noen insisterer på å ha en utmerkelse, føler hver og en at den utmerkelsen kommer på hans bekostning. Av denne grunn er det viktig når vi bygger et forhold ikke å bryte den andre personens grenser, eller å fornedre hans personlighet. Vi kan være uenige med andre på visse punkter, men vi må ikke være respektløse, fordi det undergraver deres verdi som individer. Vi må huske at nå alt kommer til alt er vi begge egoister, og begge prøver å finne en felles grunn hvor vi kan knytte bånd.

Den beste måten å unngå å såre andre er å tenke på hvordan vi kan respektere og sette pris på andre. Generelt burde vi ikke tenke på hvordan man unngår det negative, men hvordan man øker det positive. Derfor burde vi alltid vise respekt, takknemlighet og kjærlighet. Du er forskjellig fra meg, men jeg bygger broer av kjærlighet over det som skiller oss fordi jeg vurderer samholdet med deg over alt annet. For å gjøre deg lykkelig, er jeg villig til å gjøre store innrømmelser, og jeg ønsker å gi deg et eksempel og se samme tilnærming fra deg.

I forholdet mellom foreldre og barn, har vi også det kompliserte problemet med gjensidig respekt. På den ene siden vil en forelders respektløshet mot et barn kunne ødelegge barnets positive selvfølelse. Det kan resultere i usikkerhet gjennom hele livet. På den andre siden burde ikke foreldre bare vise uforbeholden kjærlighet, Det er viktig at de også krever respekt fra barna, ellers vil de kunne komme til å være respektløse mot de voksne, noen ganger vil de til og med hate dem.

Respekt betyr at du stoler på barnet, du anser det for verdt å respektere, og du skaper rom for barnet til å utvikle seg uavhengig. Ikke gjør for barnet ting som barnet kan klare selv, gå til og med litt lenger enn det, så barnet kan se sine begrensninger.

Å kreve respekt fra barn vil gjøre dem i stand til å ha mer suksess i livet. Barn som respekterer sine foreldres synspunkt kan lære av dem, motta råd, ta opp i seg verdier, livsorientering og andre gode ting som bare kjærlige foreldre kan formidle til sine barn. Jeg krever ikke at mine barn elsker meg tilbake, jeg ønsker bare at de skal lykkes, at de skal være lykkelige og friske. Dette er det som gjør meg glad.

Om vi derfor virkelig respekterer andre mennesker, skaper rom for dem i oss, setter enda større pris på dem enn på meg selv, da vil vi gradvis utvikle den flyktige følelsen for dem som kalles «kjærlighet». Da vil vi oppdage at dette er den mest sublime følelsen som står som basis for Skaperakten.

Hvorfor det finnes hat

Min nye artikel på Linkedin “Why There Is Hatred


Hvor du enn ser, finnes det hat. Det er ikke lenger en intern sak knyttet til relasjoner, men finnes i land, samfunn ser ut til å splittes opp i stadig mindre biter, og hver bit mener den har monopol på sannheten, det setter den i stand til å latterlig-gjøre, spotte, men hovedsakelig hate enhver som tenker annerledes. Der er imidlertid en annen grunn til denne urovekkende intensiveringen av hat. Uten det ville vi ikke se behovet for å forandre oss.

Hat er vår iboende natur, som det er skrevet, «Menneskets hjerte er tilbøyelig til det onde fra ungdommen av» (Gen. 8:21). Samtidig består resten av naturen også av en tilbøyelighet til det gode, og de to balanserer hverandre ut over alt unntatt blant menneskene. Grunnen til at vi er skapt funksjonshemmet er at vi på denne måten kan bli overbevist om at vi bevisst ønsker det gode, av egen vilje, og å velge å balansere våre tilbøyeligheter fremfor å bli i vår iboende ondskap.

Hat er vår iboende natur, som det er skrevet, «Menneskets hjerte er tilbøyelig til det onde fra ungdommen av» (Gen. 8:21). Samtidig består resten av naturen også av en tilbøyelighet til det gode, og de to balanserer hverandre ut over alt unntatt blant menneskene. Grunnen til at vi er skapt som hemmede, er at vi på denne måten kan bli overbevist om at vi ønsker det gode av egen vilje. Vi kan bevisst velge å balansere våre tilbøyeligheter fremfor å bli i vår iboende ondskap.

På den ene siden er det riktig at om vi hadde begge tilbøyeligheter fra begynnelsen av, ville vi ikke gjøre alt det ødeleggende vi gjør mot hverandre, mot dyr og planter og mot jorden. På den andre siden ville vi umulig kunne forstå hvordan virkeligheten fungerer om vi av naturen ville oppføre oss riktig mot hverandre og mot naturen uten å tenke over det. Det ville skape perfekte menneskedyr, men vi ville aldri bli mennesker, slik målet for vår eksistens er.

Nå som hatet er tydelig blant oss, kan vi, og må vi virkelig begynne å utvikle motsatt egenskap. Det må vi, for om vi ikke gjør det, vil vi ødelegge arten vår og kanskje også alt annet på jordens overflate. Vi er nødt også fordi dette er den eneste måten for oss å lære på hvordan virkeligheten fungerer, balansen som eksisterer i hele universet og i all realitet. Bare om vi utvikler godhet og kjærlighet som egenskap, det motsatte av hat, vil vi være i stand til å bevitne for det første hvordan naturen opererer, og vi ville også lære hvordan vi kan styre våre liv til suksess.

Måten å bygge denne motsatte kvalitet på er sammen med hverandre. Akkurat som vi nå hater hverandre, burde vi nå begynne å bygge opp den motsatte følelsen. Akkurat som naturen ikke undertrykker noe, men lar alt være i perfekt sameksistens, slik burde vi bygge denne kjærligheten oss imellom, over hatet, uten å undertrykke det. Med andre ord skulle vi føle hatet, og så gjøre kjærligheten viktigere for oss enn hatet vi føler, og prøve å handle deretter.

Hatet er ikke overflødig, det er en viktig del av prosessen. Vi kan bygge motsatt følelse over hatet vi har, om vi forstår at uten å føle hat, kan vi aldri føle behov for eller ville kjærlighet, og da vil vi aldri vite hva kjærlighet er.

Med en gang vi kommer oss over en viss grad av hat vil et nytt stadium komme til syne, et dypere og mer truende. Det vil igjen vise seg at også dette hatet kan dekkes over med kjærlighet. Nettopp fordi denne graden av hat vil være sterkere enn tidligere, så vil også graden av kjærlighet som trengs være høyere, for at den skal overvinne dette hatet.

Gradvis blir vi takknemlige for at vi føler hat, siden belønningen for det er en sterkere kjærlighet. Da kan vi forstå at vi ikke kan elske, om vi ikke først hater, og om vi bruker hatet som et insentiv i stedet for å gi etter for det, da vil vi bli mer kjærlige mennesker.

Filed under: LoveNew Publications | Add Comment / Ask Question

“Israel – En illusorisk bekjempelse av Covid” (LinkedIn)

Min nye artikkel på LinkedIn “Israel – en illusorisk bekjempelse av Covid”

Fra søndag 18.april 2021 er det å bære ansiktsmasker i åpne områder ikke lenger påbudt i Israel. I den siste tid har antall nye Covid-tilfeller gått ned, sykehusene er blitt mindre belastet fordi flere pasienter drar hjem, og mange færre kommer inn. Flertallet av befolkningen er vaksinert, og Israel har tilsynelatende overvunnet Covid-19. Jeg skulle ønske det bare var så enkelt, men jeg forstår at dette ikke kan være tilfelle. Vi er ikke ferdige med prosessen som gjorde det mulig for viruset å komme, så jeg er sikker på at om ikke Covid, så vil et annet og verre virus komme og ta over der Covid gav opp.

Uten håp har menneskene ingenting å leve for. De synker inn i depresjon, misbruk av rusmidler, begår selvmord eller søker tilflukt i vold, som USA har sett i løpet av de siste måneder, med 147 masse-skyte episoder siden januar, ifølge CNN.

Jeg prøver ikke å skremme folk, men vi må være på vakt, siden årvåkenhet kan hjelpe oss til å forberede oss, og om vi er uforberedt, blir vi bare mye mer skadet. Vaksinene vi har til nå er som smertestillende midler; de behandler symptomene, men de kurerer ikke sykdommen. Og siden sykdommen fortsetter å utvikle seg uansett symptomene, så vil disse bli mye verre ved neste utbrudd. Så lenge vi fortsetter å undertrykke symptomene, vil løsningene våre være foreløpige og vil ende opp med verre utbrudd av sykdommen når de slutter å virke. Om vi virkelig vil bekjempe Covid, i motsetning til det vi holder på med, det som er en illusjon, må vi gå til sykdommens årsak.

Den egentlige grunnen til Covid, og egentlig alle våre problemer, er mer emosjonelle enn fysiske. Mer spesifikt, de er mer sosiale enn individuelle. Sykdommen er ikke begrenset til hver enkelt person individuelt, men den er i hele samfunnet. Imidlertid manifesterer sykdommen seg på forskjellige måter hos hver person. Akkurat som Covid kan manifestere seg i mange forskjellige symptomer, noen ganger så lite relatert til Corona at leger ikke klarer å oppdage at dette viruset er grunnen – så genererer det opprinnelige viruset mange tilsynelatende urelaterte sykdommer, og de kommer likevel fra samme smittekilde.

Årsaken er sosial fremmedgjøring. Sosial fremmedgjøring, som har blitt dramatisk verre siden århundreskiftet, uthuler vår emosjonelle styrke og fysiske motstandskraft, den tapper vår sjel for optimisme og håp, og får livet til å virke meningsløst.

Uten håp har menneskene ingenting å leve for. De synker inn i depresjon, misbruk av rusmidler, begår selvmord eller søker tilflukt i vold, som USA har sett i løpet av de siste måneder, med 147 masse-skyte episoder siden januar, ifølge CNN. Kanskje vi ikke merker noen patologiske symptomer, men vi må ikke tvile på at vi er infektert alle sammen. Vår fysiske helse blir dårligere, vår mentale helse avtar og vårt mot og vår optimisme tømmes.

Vi bruker krefter på å legalisere rusmidler for å gjøre livets byrder lettere å bære, men vi gjør ingen alvorlige forsøk på å ta hele byrden bort, selv om vi er i stand til det. Om vi tar bort fremmedgjørelsens byrde, trenger vi ikke å koble av fra virkeligheten og forsvinne inn i en drømme- tilværelse, siden vi i virkeligheten er fantastiske, positive og optimistiske. Hvem vil vekk fra livet når der er store løfter foran oss og en klar måte å oppnå dem på?

Om vi begynner å fokusere på enhet, forbindelse, mer gjensidig forståelse, empati og felles ansvar, vil vi forbedre alle aspekter av våre liv dramatisk. Vi vil eliminere depresjons-relaterte forstyrrelser, alle former for vold vil falle til nesten null, folks allmenne helse og vitalitet vil skyte i været og kriminalitet vil praktisk talt forsvinne. I stedet for å føle oss innestengt i våre hjem, vil vi føle tilhørighet. Vi vil føle oss knyttet til våre familier, til våre felles aktiviteter, til våre samfunn og til landet vi bor i, og vi vil med glede dele og bidra det vi kan til vår allmenne helse.

Et samfunn der alle føler seg ansvarlige og viktige i forhold til hverandre, vil ta vare på sine lokale medmennesker og sine lands menn og kvinner. Samfunnets medlemmer trenger ikke å bli overvåket av noen instans, deres felles omsorg for hverandre får dem til ikke bare å oppføre seg sivilisert mot hverandre, men til å aktivt sørge for at alle skal føle seg vel i samfunnet. Tenk på hvor vi er i dag sammenlignet med hvor vi har behov for å være, og du vil forstå skaden vi gjør på oss selv, gjennom vår felles fiendtlighet.

Vårt hemmede immunsystem, svekket av endeløse forsøk på å beskytte oss mot andres onde hensikter mister gradvis sin evne til å beskytte oss fysisk. Slik blir vi stadig mer sårbare og lett bytte for virus som gjør oss syke i flokk. Om vi vil nedkjempe Covid-19, og virus som snart kommer, må vi konsentrere oss om å nedkjempe fremmedgjøring.

Når egoet råtner

Min nye artikkel på LinkedIn “When the Ego Rots

Så lenge vi kan huske, har egoet vært vår samarbeidspartner. Det har tjent oss med store fremskritt. Vi kom ut av hulene, utviklet jordbruk og lærte å produsere vår egen mat, vi ble herrer over jorden og himmelen, nedkjempet epidemier og satte hver enkelt i stand til å kunne ha et liv som bare for et par hundre år siden kunne være for konger.

I de seneste tiår har egoet tatt over alt vi gjør, og våre relasjoner til andre er nå ikke bare basert på ønsket om å bygge oss selv opp, men i stor utstrekning, om ikke som oftest, på at det kan såre, fornedre eller til og med ødelegge andre. Når egoet begynner å rette seg inn mot ødeleggelse, da river det ned alt. Når dette skjer, er det på tide å si farvel til det før det drar oss inn i en ny verdenskrig.

Men så langt er vi ikke kommet. Samtidig som noen av oss nyter uforestillbar overflod, har andre det verre enn deres forfedre noen gang har hatt det; de dør som fluer uten mat, vann eller verdighet. Vi kunne ha bekjempet epidemiene, men det er som om vi selv har blitt en pest som angriper verden med bitterhet og avsky for våre medmennesker, for alt liv og for planeten vår. Egoet som har skaffet oss alt vi har, ser ut som om det har råtnet, og nå ødelegger det alt vi har oppnådd ved hjelp av det.

Så lenge vi bruker egoet til å vokse og utvikle oss, virker det til vår fordel. Vi har alltid brukt egoet ikke bare til utvikling, men også til å nedkjempe fiender og rivaler, men vi lot det ikke ta helt over. I de seneste tiår har egoet tatt over alt vi gjør, og våre relasjoner til andre er nå ikke bare basert på ønsket om å bygge oss selv opp, men i stor utstrekning, om ikke som oftest, på at det kan såre, fornedre eller til og med ødelegge andre. Når egoet begynner å rette seg inn mot ødeleggelse, da river det ned alt. Når dette skjer, er det på tide å si farvel til det før det drar oss inn i en ny verdenskrig.

Vi ser det ikke ennå, fremdeles tror vi at egoet er vår venn, men som alle foreldre sier til sine barn: «Hold deg borte fra dårlig selskap!» Egoet er nå blitt dårlig selskap, fordi det bare leter etter problemer, å kjempe mot alle og ødelegge alle, så vi må vende oss bort fra det, ellers vil det dra oss ned sammen med det.

Det finnes et alternativ: Veien framover er at vi tar hverandres hender og forener krefter. Egoet kan ikke tilfredsstilles på denne måten fordi vi ikke ønsker å ødelegge noen, men vi, i motsetning til våre ego, kommer til å vinne trygghet, glede og tillit til fremtiden. I dag kan bare et forenet samfunn leve og blomstre. Bare når mennesker fra forskjellig bakgrunn, tro og idesystemer gir hverandre hånden, kan de nå et levende og smidig samfunn som kan tilpasse seg til forhold som forandrer seg i verden. Når bare en eneste ideologi styrer, blir samfunnet fort rigid og skjørt, og det vil før eller senere kollapse. Se bare på hva som skjedde i Nazi Tyskland, det fascistiske Italia og den kommunistiske Sovjetunionen for å forstå at mangfold er nødvendig for å lykkes, og mangfold trives ikke der egoet regjerer. Det er på tide å ta egoet ned fra sin trone.