Inlägg i kategori 'Undervisning'

Babylons destruktive energi i Europa

Dr. Michael Laitman Spørsmål: Hvorfor er forbindelse noen ganger vellykket og andre ganger ikke? I USA førte feks foreningen av mange stater til skapningen av en mektig nasjon, mens unionen i Europa ikke har vært like vellykket.

Svar: I Europa er den destruktive energien fra Babylon, forvirringen og blandingen av mange språk, veldig aktiv.

Spørsmål: Hvordan kan vi være sikre på at energien med kontakt som vi nå skaper, ikke kommer til å forverre situasjonen?

Svar: Dette kommer an på om vi befinner oss i en tid der det er mulig åpent og fritt å spre læren om kabbala og kunnskapen om verdens korreksjon. Har vi nådd denne tiden eller ei? Det spørsmålet er ikke relevant for oss, for det ble skrevet av en stor kabbalist.

Spørsmål: Er hele verden nå blitt moden til å akseptere og realisere metoden på en effektiv måte?

Svar: Verden er rede i den utstrekning den fornemmer krise; enten den viser seg innen barneoppdragelse og undervisning, i familien, som arbeidsledighet, innenfor arbeidssektoren, i sosiale relasjoner, eller som den generelle økonomiske krisen.

Spørsmål: Krisen i Europa er til å ta og føle på og de har gjort forsøk på å stanse den. Disse forsøkene har pågått i flere år uten videre suksess.

Svar: De kommer aldri til å klare det alene. Noen ganger tror vi at hvis vi venter, kommer folk til å oppnå riktig kunnskap gjennom å leve sine liv og plutselig bli smarte, ville det og forstå det selv. Men det kommer aldri til å skje. De kommer ikke til å innse det av seg selv.

Folk blir ikke bedre og smartere av mer motgang; de blir tvert imot enda mer sta og får det enda verre. Kun gjennom felles aktiviteter med dem og gjennom vår metode vil det være mulig å korrigere situasjonen.

(136880)

Fra første del av den daglige kabbalaleksjonen, 8/6/14, Writings of Baal HaSulam

En skremmende fortelling som ender godt

Dr. Michael LaitmanMenneskeheten har, gjennom historiens løp, oppfunnet mange metoder som tar sikte på sosial forbedring. Samtidig som menneskene utviklet seg, oppstod behovet for en ny modell for samfunnsstruktur og ble til en mer komplisert konfigurasjon. Følgelig er metodene som argumenterer for samfunnet blitt bedre, og meget mer substansielle og sofistikerte. Dette er årsaken til filosofiens opprinnelse, etterfølgt av psykologi og andre sosiale vitenskaper.

Blandt dem, finner vi både religiøse og sosiale bevegelser som er rettet mot å forbedre samfunnet. Folk er alltid misfornøyde med omgivelsen sin. Faktisk er dette et stort problem. Der er gjennomført mange studier og utallige bøker er skrevet om dette emnet; men de sosiale problemene er fortsatt uløste.

Det alle disse metodene har til felles, er at de er forståelige for folk. Hver metode kan utforskes, forstås og gjennomføres. Og selv om ingen av dem har vært til mye nytte, så gir ikke folk opp og prøver fortsatt å gjennomføre dem. De har håp om å finne en måte som får det til å fungere.

Voksende frustrasjon og følelsen av hjelpeløshet blir tydeligere for hver dag som går. Det blir stadig klarere at vi ikke kan gjøre noe med vår egen natur – og det er årsaken til all ondskapen i verden.

Vår egoisme, vår onde tilbøyelighet, har iløpet av flere tusen år utvidet seg. Vi avanserer ved hjelp av vårt ego. Faktisk er det egoet som har sørget for fremdriften, oppbyggingen og utviklingen vår. Alt som noensinne er bygget og skapt av et menneske i denne verden, ble utført av en ape som på et visst tidspunkt klatret ned fra trærne, en ape som viste seg å ha en egoisme som stadig vokste og til sist tvang den til å bli menneske. Egoisme fikk apen til å utvikle seg sosialt i byer og land hvor den hadde sitt tilholdssted. Egoisme oppfordret apen til å bygge, oppfinne og oppdage.

Vi hadde ingen tvil om at fremgangen vår kom til å fortsette. Basert på dagens erklæringer fra forskere, økonomer og filosofer, har menneskeheten fortsatt håp om utvikling. Hva kan vi ellers håpe på? Finnes det i det hele tatt noen annen måte å utvikle seg på, enn ved egoisme? Det er den eneste kraften i denne verden som presser alt videre og styrer alle atomer, galakser, hvert eneste menneske, samtidig med all uorganisk, organisk og levende natur.

Alt er i bevegelse på grunn av vår egoisme. Men iløpet av de siste 50 årene har denne progressive kraften som fikk oss til å avansere, skape og bygge, blitt til en ondsinnet demon, en kreftsvulst som truer med å sluke oss. Vår egoisme, som tidligere ble brukt til nyskapning, produserer ikke noen ting lenger; den ødelegger, tvert imot, alt den har rundt seg.

Systemene som ble oppbygget til vår nytte, som høyteknologi, medisin, utdannelse og kultur, motarbeider oss plutselig. De skader oss, faktisk. Moderne medisin har som mål å gjøre fortjeneste på oss, istedenfor å gjøre oss friske. Høyteknologi ødelegger miljøet. Utdannelsessystemet forkrøpler våre barn.

Det er ingenting vi kan gjøre med det, for vi er innhegnet av egoismen vår som er blitt en ondartet svulst som sluker både seg selv og alt annet. Den tar livet av hele kroppen, av hele menneskeheten.

Ingen i hele verden har en løsning på denne situasjonen. Hvis det finnes kun èn kraft i naturen, hva kan vi gjøre med det? Vi har ingenting å stille opp med, bortsett fra vår egoisme. Egoet styrer oss, presser oss videre, går ved vår side og omfavner oss bakfra og forfra. Vi kjenner ikke noe annet enn egoismen. Vi er fullstendig prisgitt den og har ingen peiling på hvor den tar oss hen. Selv når vi nærmer oss stupet, er det ingenting vi kan gjøre. Derfor prøver forskere, filosofer og økonomer nå å tviholde på gamle verdier som var i bruk for mange år siden, uavhengig av det faktum at verden raser nedover med rekordfart. Det er ingen som kan endre tingenes tilstand!

Så hvorfor går ikke vi, som lærer kabbala og er i besittelse av den andre kraften som kan konfrontere egoismen, hvorfor går ikke vi ut med oppskriften på redningen? Hvorfor står vi ikke frem i massemedia? Hvorfor står vi ikke og roper det ut på gatene, eller deler ut bøker på hvert gatehjørne? Hvorfor oversvømmer vi ikke aviser og magasiner med artiklene våre? Hvorfor gjør vi det ikke? Hvorfor har vi ikke møter med kjente forskere, filosofer, artister og pedagoger?

Vi har faktisk hatt flere møter med dem. Svaret på disse spørsmålene er veldig enkelt. Metoden vår er basert på at man har et punkt i hjertet; vi har simpelthen ikke sjanse til å forklare andre at det finnes en annen kraft som kan konfrontere egoet vårt, en kraft som hjelper oss å korrigere egoismen. De kan hverken skjønne, føle eller tro på en slik kraft.

Det spiller ingen rolle om de er religiøse eller sekulære, de er bare uvitende om eksistensen til en slik kraft. Selv om det står skrevet i bøker de anser som hellige, så mangler de den indre følelsen og har ikke disse to grunnlagene. Og vi er i besittelse av dem begge: den egoistiske tilbøyelsen, eller tendensen, og et punkt som trekker oss i den andre retningen. Det er dette punktet som gir oss den positive kraften i tillegg til den negative. Vi kan slippe løs en krig mellom disse to vektorene og la den gode kraften korrigere den onde, fordi lyset i den gode kraften har makt til å endre.

Derfor har vi ingen sjanse til å appellere til noen som ikke har de indre forutsetningene. De kan ikke forstå oss! De kommer til å se på oss som mystikere og drømmere. Det forklarer hvorfor den eneste måten å bevise at metoden vår er rett, er å komme med uttrykkelige eksempler. Baal HaSulam skriver at vi må vise frem en modell som overbeviser folk om at metoden er rett og at den virkelig fungerer! De forstår ikke mekanismen som gjør at den fungerer, men fakta snakker for seg selv.

Hvis vi klarer å komme med et slikt eksempel, da har vi noe å annonsere, noe som kan overbevise og appellere til andre. De kan ikke føle det direkte. Derfor må dette eksempelet være klart og tydelig, og ikke bare deles av oss, noen få mennesker, men være åpenbart for allmennheten. Det må gjøres kjent blant tusener rundt oss, slik at de vil ta del i å skape samhørighet mellom alle. De vil føle at altruismen, ønsket om å dele og gi, samhørigheten, varmen og kjærligheten som våkner hos oss er den beste bonus som finnes. De vil jobbe for å oppnå disse følelsene, legge egoismen bak seg og forene seg med hverandre på grunnlag av likeverd.

Våre aktiviteter bør være enkle: vi henvender oss til vanlige mennesker, forener dem, tar vare på dem og skaper et eksempel som er tydelig for alle. Da vil vi kunne annonsere og tilby metoden vår til alle mennesker.

Folk generelt kommer kanskje ikke til å forstå den dype essensen, men de som opplever samhørigheten kommer til å føle hvor kilden til denne positive kraften ligger. Slik vil metoden spres. Derfor foretar vi store og ekstremt viktige skritt på veien for å demonstrere essensen av denne metoden til hele verden; vi må vise til resultater og bli et eksempel for hele menneskeheten.

Jeg håper at vår felles omsorg for allmennheten hjelper oss til å knytte oss så sterkt sammen at vi innenfor dette samholdet får oppleve den indre flammen og føle kraften av altruisme og giverglede. Det vil realiseres i selve sentrumet for vår samhørighet, i gruppens kjerne, og vi vil kjenne det. De som slutter seg til oss uten å studere kabbala, kommer simpelthen til å føle seg gladere til sinns. De får en god følelse fordi ønskene og målene de har blir oppfyllt gjennom å ha positive relasjoner med andre. Det vil gjøre dem tillitsfulle, de vil føle seg tryggere og bli istand til å løse viktige problemer. Folk vil begynne å synes at livet er bra, hver og en i henhold sitt personlige nivå av ønsker.

La oss håpe vi kan klare å sette et slikt eksempel for mennesker og at det kan demonstrere for alle at dette ikke bare er tomme ord, men at det virkelig er mulig å utløse den gode kraften i våre liv – og at vi, med dens hjelp, kan korrigere den onde tendensen ved å gjøre den god.

(118955)

Fra en samtale under måltidet, 23/10/13

 

 

Ni etapper på veien mot enhet

Dr. Michael LaitmanForberedelse til den integrerende kongressen: Integrerte undervisere.

Vi oppdager at vi er forutbestemt til ikke å opprettholde bindeleddet vårt til skaperen og at vi ikke trenger det brede publikum for å holde på “bringebærballen”, men at vi snarere må ha bringebærballen for å kunne stå til tjeneste for det brede publikum. Og nøyaktig gjennom denne oppdagelsen nærmer vi oss korreksjonens avslutning.

Dette gjør oss istand til å se helheten, bindeleddene og Arvut (den gjensidige garantien) i naturen. Vi begynner å determinere relasjonen vår til det brede publikum: i hvor stor grad vi trenger dem, for uten dem kan vi ikke glede skaperen – og i hvor stor grad skaperen ønsker menneskeheten og ikke oss.

Slik er det vi oppnår skjebnen vår og forsvinner. Et “folkeslag med prester” er når dere ikke eksisterer. Dere tjener det brede publikum, hele menneskeheten og skaperen. Og i det ser dere den anonyme rollen dere innehar. Dere har ingen del i arven til noen ting, i summen er dere bindeleddet, en kanal, et verktøy for overføring. Og det er bra, for slik nærmer vi oss virkelig skaperens natur.

Vi må presentere og gi et eksempel til verden og gjennom dette eksempelet formidle det til den spirituelle betingelsen vi har oppnådd. Selv om det foreløpig er den motsatte siden av den spirituelle tilstanden; hvis vi lykkes med å vende verdens ansikt mot oss, kan vi vende vårt ansikt mot skaperen. Ved å vende oss til verden med kjærlighet, kan vi vende oss med kjærlighet mot ham. Om dette sies det: “Fra kjærlighet for skapningene til kjærlighet for skaperen.”

Og for å kunne vende verdens ansikt mot oss, er det nødvendig å la folk få riktig forståelse og solidaritet med dem. For dette er det nødvendig å formidle den indre spenningen med ord. Ordene må være tydelige og de må ha tyngde. Bare slik kan vi integreres inn i den ytre sirkelen og virkelig sammenkobles med dem. Og da får vi den nødvendige tilføyelsen som vil hjelpe oss å stige og å gå inn på et høyere nivå.

En ekte integrert underviser i spirituell utvikling må fremkalle denne utviklingen hos en student. Hvis vi lykkes i å røre ved hjertene hos folket, er det akkurat disse erfaringene og inntrykkene som vi fremkaller hos det brede publikum som vil gjøre det mulig for oss å modne bringebærballen, å styrke kontaktpunktet med skaperen og å føle ham.

Det sies: “Jeg har lært av alle mine studenter.” Vi kommer til å forstå hvorfor et menneske kan lære mer gjennom kontakten med studenter, enn av lærere.

(126698)

Å leve blant ulver…

Dr. Michael LaitmanSpørsmål: La oss si at noen entrepenører, etter å ha støttet hverandre, kommer fram til konklusjonen om nødvendigheten av gjensidig integrerende samarbeid og bestemmer seg for å endre retning. Hvilke strategiske endringer kan de foreta hvis de kjenner til dette?

Svar: Problemet er at entrepenører eksisterer i et egoistisk samfunn som er som en kreftsvulst og de er en del av den. Derfor er det vanskelig å forestille seg at de ville begynne å forandre den handelskulturen de befinner seg i. Det er bare mulig hvis de er et stort antall som gradvis bevisstgjøres om de nødvendige endringene som må forekomme hos dem og i kontakten dem imellom.

En slik reform er mulig å gjennomføre i et land, i et lukket system, men bare hvis dette landet kan komme bevisst til en integrerende form ved å bygge riktige forbindelser mellom alle befolkningsgruppene, mellom overklassem, middelklassen og de lavere klassene. Men om vi bare forklarer en liten businessmann hvordan han kan omorganisere virksomheten sin i forhold til de aktuelle trendene i en verden i endring, er det tvilsomt at det lar seg gjøre.

Det er fordi han er lukket i et system av konkurranse og korrupsjon, hvor alle ligger og lurer på hverandre, et rigid system. For at han skal kunne finne en ny retning for den lille virksomheten sin, å produsere de mest nødvendige produktene og å selge dem til en pris som er tilstrekkelig for sin egen eksistens og ikke mer, ville han ha blitt som en liten fisk blant haier som øyeblikkelig ville sluke ham med hud og hår. Han ville aldri kunne overleve i en så fiendtlig omgivelse.

(125403)

Fra KabTV`s Through Time, 16/8/13

Fra kaos til harmoni

Dr. Michael LaitmanSpørsmål: Et ordinært sosialt system utvikler seg alltid i retning av differensiering, kompleksitet, når et antall delsystemer utvikler seg i det, der alle blir autonome.

Systemet blir så sammensatt og vokser seg så stort at det til slutt faller sammen og noe nytt blir formet, som tar en ny vending i utviklingen på et nytt nivå.

Svar: Et integrerende system utvikler seg internt, ikke eksternt, fordi utviklingen ikke er egoistisk; den skjer gjennom en universal kontakt av bedre kvalitet, gjennom gjensidig garanti, eller gjensidig innlemmelse av den ene inni den andre.

Dette er ikke den brownske bevegelsen, siden det foregår på en helt annen måte, når man overgir seg til andre. Det er ikke en uorganisert kaotisk inntrengelse; tvert imot, vi tilbyr oss til alle andre og derfor vil dette systemet alltid vokse kvalitativt.

Spørsmål: All utvikling innebærer en viss kamp av motsetninger. Er det også gjeldende for forrige nivå?

Svar: Det avhenger av hvilket nivå du refererer til. Hvis du snakker om å heve seg over egoismen vår, som allerede har tapt sin motsetning og står under altruismen, for å bistå og støtte den, så kan ikke egoismen lengre utføre den funksjonen den tidligere hadde. Kampen ender her.

(124991)

Fra KabTV`s “The Integral World“, 27/11/12

Altruismens hjelper

Dr. Michael LaitmanSpørsmål: Hvilke av de egoistiske behovene våre blir mindre verdsatt og hvilke er bedre i den integrerte tilstanden? Er vi nødt til å forandre dem alle?

Svar: Det trenger vi ikke. Hvis egoismen begynner å arbeide i riktig partnerskap med altruismen, vil bare gagn komme fra det.

Tenk over hva som skjer i kroppen vår: et enormt antall av alle mulige former for reaksjoner, tilkoblinger, frakoblinger, gjensidige ødeleggelser, fødsler, osv. En kropp som angripes av flere fiendtlige elementer vil enten ødelegge dem eller korrigerer dem. Det er en stor kamp, med konstant analyse og syntese av tilgjengelig informasjon og vedtak om hva som må gjøres med dem.

Kroppen er med andre ord ikke istand til å fungere uten positive og negative krefter; begge to må være i aksjon.

Så når en altruistisk kraft dukker opp mot egoisme, trer egoismen inn i balanse med den og blir umiddelbart like viktig som den. Det er et system som opprettholder seg selv i homeostase, i balanse, i harmoni.

(124015)

Fra KabTV`s “An Integral World”, 24/10/13

En ny type ego

Dr. Michael LaitmanSpørsmål: Du sa at en ny type ego oppdages i våre dager. Kan du karakterisere den?

Svar: Den nye typen ego vekker spørsmålet “hvorfor eksisterer mennesket?” hos oss. Det fremkaller behovet hos oss etter å oppdage den andre positive kraften i naturen så den ikke vil svelge seg selv som en kreftsvulst som eter hele omgivelsen rundt seg og etterpå dør fordi den ikke lengre har noe å få næringen sin fra.

Spørsmål: Følgelig dukker det opp fra mangel på energi og derfor har det behov for energi fra den altruistiske kraften.

Svar: Ja. Men ideen er at egoet tidligere hadde næring som fikk det til å vokse og å realisere seg, mens vi i dag har nådd et trinn der egoet er nødt til å utvikle seg sammen med sin motsetning for å kunne skape et nytt nivå.

De tidligere utviklingstrinnene var, med andre ord, av uorganisk, organisk, animal og kommunikativ natur. Men nå er det nødvendig å utvikle et nytt, spirituelt komponent. Og når det viser seg, vil det, med den rette koblingen mellom egoisme og altruisme, bli dannet en form for verktøy fra oss som er komponert av disse to kreftene. Innenfor denne nyttige spenningen mellom pluss og minus, mellom den positive og negative kraften, skaper vi det som vil bli kalt “menneske.” I dag blir vi de mekaniske arvtakerne til den indre egoistiske kraften vår.

(123970)

Fra KabTV`s “AN Integral World”, 24/10/13

 

En lærebok om indre harmoni

Dr. Michael LaitmanVi må formulere den integrerende metoden på en enkel måte fra begynnelse til slutt.
Faktisk er det ikke komplisert eller sammensatt i det hele tatt. Det handler om en persons indre psykologiske oppbygning og om hvordan han tilpasser seg denne verden og bruker den til å forandre seg og oppnå harmoni med milljøet som omgir ham.

En komplisert bok vil forvirre folk. Derfor er det nødvendig å formulere materiet så enkelt som mulig, siden disse ideene er veldig sammensatte selv for de skarpeste hodene. Jeg sier dette av erfaring, etter å ha møtt mange kjente mennesker.

Men vi skriver ikke en lærebok for vanlige folk. Den er designert for den ordinære moderne mann/kvinne som ennå ikke forstår hva som skjer med dem, selv om han/hun er et geni.

Ideen er at det er veldig vanskelig å ødelegge stereotyper. Derfor foreslår vi at man lukker øynene og kaster seg inn i gruppen, som fra et stupebrett – og bare da vil man begynne å samhandle gjensidig med gruppen, uten betingelser, å avvise alle sine stereotyper og gå inn i den som et lite nakent menneske. Man vil begynne å føle at det finnes en ekstra kraft i naturen som vi ennå ikke har tatt i bruk. Det er kraften av samfunnet, kraften av enhet, kraften av gjensidig garanti.

Hvis vi begynner å bruke den, vil egoismen vår forvandles fra dårlig til god tilbøyelighet. Hvis vi implementerer egoet riktig, kan vi korrigere det. For å kunne gjøre det, vokste det seg enda større for sytti år siden og begynner å nå å vokse over seg selv, å sluke seg selv som kreft i en menneskekropp. Hvis vi begynner å styre det riktig, vil vi helbrede det. Vi har ikke annet valg. Hvis ikke dør vi ut.

(123044)

Fra KabTV`s “An Integral World”, 24/10/13

Kjennetegnet på at et menneske er integrert

Dr. Michael LaitmanSpørsmål: Hva er kjennetegnet på at et menneske er integrert i fellesskapet?

Svar: Kjennetegnet på at noen er integrert er lengselen man har etter sirkelens (fellesskapets) sentrum.

Jeg har, feks en dårlig følelse; jeg roter meg inn i noe, jeg skjønner ingenting, jeg er i dårlig humør. For å slippe alle disse dårlige følelsene, har jeg skikkelig lyst til å sitte sammen med arbeidskollegaene mine. Det skapes et behov i meg for fellesskap. Hos dem finner jeg energi, støtte og gjensidig hjelp. Selv om vi prater om helt andre ting, det som er viktig for meg er å finne sentrum.

Hvis man tiltrekkes mot gruppens (fellesskapets) sentrum, fordi man der får behov for å koble seg til kilden, å opplades, så er det tegn på at man allerede blir et integrert komponent.

(122025)

Fra KabTV`s “Through Time“, 23/9/13

Flykten fra ensomheten

Dr. Michael LaitmanSpørsmål: Frustrasjon og depresjon forårsakes ofte av dyp, distinkt frykt for å være helt alene i verden, uten nærforhold med mennesker man er glad i. Det finnes, med andre ord, et sterkt grunnlag for å bygge familieforhold.

Uavhengig av det fakta at vi ikke trenger hverandre like mye som før, at familietradisjoner avtar, tilgjengeligheten for seksuelle partnere, dører som tidligere var stengte nå er åpne på vidt gap og på tross av at familiemedlemmer har mindre til felles, gjenstår fortsatt en slags egenverdi i oss: en primitiv, eksistensiell frykt for ensomhet som mange opplever i dag.

Svar: Og allikevel er sannsynligheten liten for at folk skal finne løsningen på dette problemet ved å gifte seg. Gjensidig avhengighet og støtte assosieres ikke lengre med samtidens familie. Frykten er reell, men løsningen ligger ikke innenfor synsfeltet.

Det er, for all del, bedre å være sammen med noen enn å være helt alene. Mennesker med mye “baggasje” føler at partnerne er avhengige av dem; de ser at de har ansvar for dem, i det minste på et vanegrunnlag fra tidligere. Vi er bare mennesker.

Men samtidig tror jeg ikke at frykten for å være alene er nok til å få folk til å bli i en god, trofast familie. Denne “teorien” trenger ikke å bevises av motsigelser og kan heller ikke løses ved at man gjemmer seg for de negative ulempene. Det å være positiv, er faktisk alt som trengs.

Spørsmål: Psykologien sier at det ikke bare er frykt som får oss til å knytte oss sammen, vi søker snarere en dypere form for intern sammenknytning, en enhet. Og allikevel er det ikke tvil om at mange drives nettop av frykt. Det er her prosessen starter, selv om det er temmelig tydelig at det ikke fører til et godt forhold. Frykt fører ofte til andre fenomen, som å la være å bryte forbindelser som i utgangspuntet var dårlige.

La oss snakke om situasjoner der mennesker streber med å etablere forhold, men ikke vet hva de skal gjøre. Hvor starter man?

Forskjellige metoder tilbyr mennesker verktøy for selvrealisering, der de lærer seg å bli kjent med sin natur: “Hvilken del av meg selv kan jeg vie til kontakt med partneren?” Deretter lager man en “liste”: “Hvilke forventninger har jeg fra partneren min og vårt liv i fellesskap?” Når man så forstår hva man ønsker og forventer seg, kan dette konfigueres til en spesifikk samlivsform. Det er veldig vanlig nå for tiden. Er det en riktig måte å takle det på?

Svar: Jeg antar at det ikke bare er i dag dette er populært. Det har alltid vært sånn. Folk kalkulerte sine egne og partnerens bidrag til sine felles samliv. “Matchmakers” av alle typer kommuniserte på den måten og bisto unge mennesker og foreldrene i å inngå “gode avtaler.” Det dreide seg faktisk kun om forretning. Begge de vordende ektefellene var egoister som nøkternt overveide om det svarte seg for dem å leve sammen. Følelsene de hadde for hverandre var kun èn av mange komponenter av formelen. Følelsene hadde “kjøpekraft” og ble inkludert i den generelle ligningen.

Er denne tilnærmingen riktig? Jeg synes ikke det. Selvfølgelig fungerte det en periode. Men vi har endret oss drastisk. I dag er vi ikke lengre sikre på hva vi vil og enda mindre vet vi hva vi kommer til å ønske oss i morgen. Psyken vår er i tillegg pervertert av en enorm ekstern effekt som presser oss fra den ene siden til den andre med kunstige begrensninger og tillatelser, forestilte fordeler og ulemper.

Hver trend, hver “årstid” forvandler oss totalt fra utsiden i tillegg til alle interne endringer vi går gjennom. Derfor kan det hende at våre kalkulasjoner om fordeler og ulemper ved potensielle fremtidige familieliv ikke stemmer. Kun hvis vi setter en høyere verdi som mål og er enige om en viss utfordring, til noe som hever oss over forstyrrelsene som foregår både i samfunnet og inni oss, kun da vil samfunnet med sine celler, unge par, ikke simpelthen overleve, men blomstre.

(119263)

Fra KabTV`s “A New Life”, 6/9/13