Inlägg i kategori 'Skaperen'

En kraft som ikke oppfattes av menneskelige sanser

thumbs_laitman_527_03Spørsmål: Hvordan kan en person se for seg den øvre kraft, skaperen, hvis det er umulig å oppfatte Ham gjennom våre menneskelige sanser, og sammenligne Ham med noe i den legemlige verden?

Svar: Det er veldig enkelt. Det finnes en kraft som kalles giverkraften, en person kan kun føle denne kraften, hvis han på sin side har et ønske om å gi. Derfor er den egenskapen vi gradvis erverver gjennom å studere kabbala som kalles “elsk din neste, som deg selv.”  giverønsket, og tilfredsstilles med vår kjærlighet til andre.

Hvis en person elsker en annen, lengter han etter å gi han alt. Når en person føler dette av seg selv, begynner han umiddelbart å føle i denne følelsen, den øvre egenskap, nemlig  skaperen, den øvre verden, dette avhenger av hvor intensiv denne følelsen er på hans side. Det øvre feltet finnes i potensialet og åpenbares kun når et nettverk av riktig gjensidig samarbeid mellom oss er opprettet.

Inkorporeringen med andre, forbindelsen med dem, er det nettverket den øvre kraften overføres gjennom. Da føler vi at det finnes.

Fra Kabbalah Leksjon på russisk 12/20/15

Å bli integrert i skapelsens program

thumbs_Laitman_712_03Spørsmål: Eksisterer begreper som “høyere intelligens” og  “skaperen”?

Svar: Absolutt. Selv hvis du snakker med astronomer og fysikere vil de bekrefte at en høyere intelligens, et høyere program, eksisterer.

Astronomer sier at universet er en tanke, vi kan ikke oppfatte og forstå dette, men det manifesterer seg. Alt som eksisterer rundt oss er realiseringen av tanken til skapelsen. Gud, skaperen. Dette er naturen.

Spørsmål: Mange har sett filmen Matrix, hvor det også finnes et program, og alt er bygd inni det programmet.

Svar: Dette er delvis sannhet. Hypotesen av menneskeheten er riktige, men kabbala snakker om hvordan man kan realisere alt dette.

Vår rolle er å gå inn i dette programmet, oppfatte vår plass og styre vår skjebne. Dette fordi det finnes en plass der for alle, som spesielt er utviklet for ham.

Gjennom min skjebne vil jeg styre verden og forbedre det spesielt ved å tre inn i naturens program, jeg kan ikke ødelegge denne verden, fordi gjennom min integrering i det høyere system, kan jeg kun forbedre det til det bedre.

Spørsmål: Forventer du ikke at det vil være farlig hvis skadelige mennesker kobler sammen å styrer verden?

Svar: Det er det som er idéen. De vil ikke være i stand til å koble til! Generelle regler, klare og presise grenser eksisterer. Når du kobler for tilgang til systemet for styring, blir du en integrert del ev systemet, som betyr at personen slutter å være en skurk! Det finnes ingen mulighet til å skade noe her. Alle bør bli med!

Fra den Daily Kabbalah Lesson 9/20/15

Det viktigste er å ikke glemme ham

thumbs_Laitman_910Spørsmål: Hvis jeg kan tenke meg at  Skaperen står bak alt som skjer med meg, vil jeg da alltid være sint på ham. Før pleide jeg å være sint på menneskene rundt meg, klandret de for alle mine problemer. Hvis det er ingen andre enn Skaperen, vil jeg da bli nøndt til å hate ham?

Svar:  Du trenger ikke å bekymre deg, dette er normalt. Det spiller ingen rolle hva din holdning til Skaperen er. Det viktigste er å holde tenken på ham hele tiden. Ikke glem ham! Det spiller ingen rolle hvordan man forholder seg til ham, enten det er godt eller dårlig. Det viktigste er å tenke på ham hele tiden.

Skaperen ønsker at en person skal koble seg til ham. Han ønsker at personen skal være den som er på utkikk etter denne sammenhengen, ikke at Skaperen skal jakte etter ham. Personen bør se en skaper i alt, som en som er god og gjør godt. Dette er de to parametrene, de to eiendommene, der man kan sanse Skaperen.

Rundt meg, er det bare Skaperen, mens hele verden er hans ytre manifestasjon, som om disse er aktører som beveger seg på scenen i henhold til regissørens ide.

 

Fra KabTV er “A New Life” 2/5/2015

Et objektivt syn på verden

thumbs_laitman_763_3Det er visse handlinger en person må utføre for å endre hans eller hennes egoistiske natur. Når alt kommer til alt, tvinger naturkreftene oss til å elske bare oss selv, å tjene på bekosting av våre naboer, uavhengig av hvilken lidelser det skaper for de andre, og til og med glede seg over det.

På samme måte, tar vi ikke hensyn til skaperen. Hvis det ikke var for frykten for den øvre kraften, ville vi ikke tenke på det i det hele tatt. Derimot, er det en tildekking, av den grunn vet jeg ikke hva som vil skje med mitt liv, mine barn, de som er nær meg, eller meg selv. Vil jeg fortsatt være i live i det neste øyeblikket? Hva skjer neste dag? Derfor utfører jeg en vurdering og bestemmer meg for å være god.

Vi tror at skaperen har forpliktelser med hensyn til en person, hvis denne personen utfører sine plikter med tanke på skaperen. Med andre ord, hvis en person oppfører seg på rett måte, vil skaperen behandle ham bra.

Fortsatt er det et annet forhold som pålegger oss å ikke bare forholde oss godt til Skaperen, men også til hele verden og nivående av mineral-, plante- og dyreriket, og menneskeheten. Jeg må behandle verden som omgir meg, slik jeg behandler med selv. Derfor står det skrevet “Elsk din nabo som deg selv”. Min nabo er alt som befinner seg i mitt miljø.

Tenk deg at jeg behandler alt på utsiden av meg med den samme grad av følsomhet, omsorg og kjærlighet, som jeg behandler meg selv! Da slutter jeg å føle forskjellen mellom meg, og hva som er på utsiden av meg. Hele mineralriket, planter, dyr og mennesker, blir lik meg.

Jeg føler at jeg, hele verden, og hele universet er som en pai, hvor jeg eksisterer. Det er ingen forskjell på hva jeg har på innsiden og hva som er på utsiden. Hvis vi oppnår denne tilstanden, vil vi derfor slette alle grenser og erverve en ny sans, som lar oss føle hva som er på utsiden av oss. Jeg har alltid følt verden på utsiden gjennom å dømme hvor fordelaktig noe er for meg. Og nå sletter jeg min egoisme, min forutinntatte oppfattelse, og jeg føler bare den utvendige verden.

Plutselig oppdager jeg at den utvendige verden og jeg smelter til en, som blir kalt den øvre verden, eller Edens hage. Verden er full av lys, energi, liv og glede. Det er bare det Øvre Lyset, som eksisterer i absolutt hvile og stillhet. Det er ingen adskillelse, begrensninger eller tid.

Jeg går ut over grensene av denne egoistiske verden og vår egoistiske oppfattelse og jeg avslører en ny sann virkelighet, og er ikke bundet opp av grensene av min egen egoisme.

Hvis jeg kommer fram til en slik oppfattelse, når jeg føler hele verden som en helhet, hvor den øvre og nedre verden forenes, kan jeg føle hele Lyset som fyller den, den eneste skaperkraften, da avdekker jeg sannheten,  der jeg eksisterer i denne verden.

Let etter den rette dialogen med skaperen

rettformSpørsmål: Vi har studert kabbala i årevis; vi forstår hvilken vei vi må gå, prøver å oppnå giveregenskapen. Men i siste øyeblikk oppstår frykt for hvordan vi kan kombinere det å gi og ta imot, frykt for giveregenskap. Jeg innser at det ikke skal være for meg selv, men kun for skaperens skyld. Hvordan kan vi unngå å frykte dette?

Svar: Hvem er det som gir deg disse følelsene? Hvem er det som kontrollerer følelsene og sinnet ditt? Hvem er det som er inni deg og forårsaker disse følelsene? Så prat med ham, når han forsterker kontrollen hos deg og øker apparatet av følelser og tanker i deg for bestemte spenninger.

Hvorfor gjør han dette? Hvis du begynner å tilkoble deg arbeidet hans og begynner å undersøke hva han forårsaker hos deg og for hvilke årsaker, vil du begynne å føle at du og skaperen er partnere.

Tross alt er det han som frembringer alt, ikke i deg, men i det såkalte ønsket ditt, som han også har skapt og som han nå bearbeider, og forårsaker bestemte forstyrrelser i. I forhold til disse forstyrrelsene må du finne rett svar for hva du ønsker at han skal gjøre. Eller, du sier deg enig i at han gjør hva han vil, men lærer deg hvordan du skal forholde deg rett til ham. Begynn å let etter den rette samtalen med skaperen.

Men hvis du begynner å gjøre dette, uten å la det gå gjennom gruppen, vil det ikke være skaperen – men simpelthen dine egne psykologiske, følelsesmessige og mentale konklusjoner. Skaperen er innenfor gruppen på ti. Dette er problemet til alle psykologer og forskere som ikke skjønner hvor han skjuler seg.

Spørsmål: Du har sagt at giveregenskapen manifesterer seg for et øyeblikk, deretter mister vi den, så føler vi den igjen et lite øyeblikk – og mister den på nytt. For å være i stand til å føle enheten vår, burde vi alle sammen ønske dette i ett sekund?

Svar: Et kortvarig felles ønske vil ikke være til hjelp for oss. Vi er nødt til å samle et visst potensiale i løpet av en viss periode, slik at vi oppnår rett spenning. Dette kalles “verden, år, sjel” (Olam, Shana, Nefesh). Det vil si at på tross av alle forvandlingene vi gjennomgår, hvis vi peiler oss riktig inn mot målet, forener oss, finner det øvre punktet mellom oss, og holder fast ved det, da samler vi gradvis den spenningen vi må ha for å avdekke skaperen.

(144609)

Fra kongressen i St. Petersburg, 18/9/14, Forberedelsen til leksjon #2

Forutse det skapte vesenet

thumbs_Laitman_712_02Læren om kabbala sier at skaperen er god og velgjørende. For å realisere seg selv, skapte han et ønske om å motta, som kalles “skapningen.” Dette ønsket bør utvikles i henhold til skaperens plan, ifølge hans program, inntil skapningen forstår og føler ham som god og velgjørende, som noe stort.

Dette er skaperens ønske. Kabbalistene forteller oss at det ikke er fordi han ønsker at vi skal vedkjenne oss hans storhet, hans allmakt og vår avhengighet av ham. Vi snakker om den øverste, derfor er det klart at det ikke er slik. Nei, skaperen ønsker å heve oss til sitt eget nivå.

Så vi må trenge gjennom til en viss bevissthet om den øvre kraften i vår natur og avdekke hvordan vi kan stige til samme høyde. Skaperen gleder seg over at vi opplever ham, som vil si at vi hever oss til hans nivå. I henhold til loven om likhet i form, å oppnå å stå fast sammen med ham betyr å tilegne seg de samme egenskapene som han har.

Perioden med selvkorrigering er banen, stigen som tar oss med oppover gjennom de fem verdenene.  Skapningen kan bare realisere denne oppstigningen når den er overbevist og vet med sikkerhet at det er dette den må gjøre. Da har den krefter til å realisere det.

Hvorfra får skapningen krefter til å iverksette de tiltakene som fører oppover fra å være den som tar imot til å være den som gir, som er helt motsatt av dens nåværende natur?

Vi blir fortalt at vi kan gjøre dette med hjelp fra skaperen. Det øvre lyset belyser oss, og da begynner vi å snakke på en annen måte og innse at å få er ille for oss, og at å gi er godt.

Javel, så bare la skaperen gjøre dette! Han skapte ønske om å få i oss, så nå kan han “skinne” på oss og forvandle dette til å bli et ønske om å gi. Men nei, slik er det ikke, for da ville vi miste vår uavhengighet og bli som “engler”, dvs krefter som kun kan utføre bestemte handlinger. Vi må i stedet innrømme og akseptere for oss selv at å få er ille og å gi er godt.

Dette interne oppgjøret kalles “anerkjennelse av ondskap”, og ingenting mer enn det er nødvendig. Vi må bare anerkjenne ondskapen i ønsket om å få og det gode som ligger i ønsket om å gi. Når dette skjer med oss, vil vi definitivt slutte å bruke det onde i det egoistiske ønsket som nå manifesterer seg, og begynne å bruke ønsket om å gi, som anerkjennes som godt.

Det viser seg at dette ikke er barnelek: hvis en lege forklarer hva som er bra og hva som er dårlig for meg, hva som er skadelig og hva som er sunnt, setter jeg pris på det og følger rådene han gir meg. Men jeg må selv gjenkjenne ondskapen. Rådgivere som forteller meg hva som er bra og hva som er dårlig kan ikke hjelpe meg. Jeg må selv, med nøyaktighet, finne ut at ønsket om å få er ille og ønsket om å gi er godt.

Her strekkes det ut en så tynn “tråd” at det ikke kan uttrykkes med ord. Jeg er nødt til å forholde meg nøytral internt, stige over det skapte vesenet, siden ønsket om å få defineres som ondt og ønsket om å gi er godt, der den første egenskapen tilhører skapningen, og den andre tilhører skaperen. Men jeg er nødt til å forutse det som er før skapningen, å stå foran den, og iaktta disse to ønskene. Da, basert på dette helt uavhengige punktet, må jeg definere ønsket om å få som ondt.

Dette blir den virkelige realiseringen av ondskap. Den blir ikke gjort “på bestilling” for meg, ikke på grunnlag av nytelse og lidelse som fører til at jeg tar en beslutning fordi jeg gang på gang spiller et “forhandlingspill”, og velger etter kriteriene i min egen egoisme. Nei, “eksperten”, “dommeren”, og “testeren” i meg er nødt til å stå uavhengig, verken på skaperens eller skapningens side, men tilsynelatende et skritt foran dem.

Dette er forutsetningen. Det er ikke mulig at skaperen er god i mine øyne. Hvorfor er han god? Er det fordi han skapte ønsket mitt og nå gleder seg over sine gaver? Nei, det er bare en selvfølge, skaperverket vi befinner oss i. Skaperen vil at vi skal “forutse” det skapte vesenet, så vi kan si oss enige med ham, at han gjorde det på denne måten.

Fordelen med dette er fantastisk: Vi er ikke lenger avhengige av hva og hvordan han skapte oss. Vi må heve oss over godt og ondt, uansett hvilke intensjoner som knyttes til dem. Vi må nå en annen grad, stige over dem til begynnelsen av skapelsesplanen som eksisterte allerede før han skapte oss, før han bestemte seg for å bli avdekket for skapningen som giver og gjorde det skapte vesenet til mottaker. Det synes som vi finner oss selv før det øyeblikket og til og med før vår årsak. Og det er faktisk her vi befinner oss.

Derfor må realiseringen av ondskapen gå dypere, på innsiden av den kvalitative dybden. Det dreier seg ikke om hvor forferdelig min bunnløse egoisme er og hvor nydelig det er å gi. Det handler om kvaliteten og essensen: Hvorfor må jeg definere den ene som ond og den andre som god? Dette valget må jeg ta utfra mine egne følelser. Det måler bare detaljene av oppfattelsen for meg, “statistisk”, og over det avdekker jeg et høyere prinsipp, som er over det skapte vesenet og før det. Dermed omfatter anerkjennelse av det onde hele virkeligheten og hever oss over den.

(142785)

Fra femte delen av morgenleksjonen, 3/9/14, Writings of Baal HaSulam

Utstyr deg selv med naturens øvre kraft

gjensidiggarantiSpørsmål: Vanlige mennesker forestiller seg ikke en gang at det finnes en form for høyere makt som nærmer seg oss og fremkaller problemer i våre liv. I antikken var det profeter som fortalte menneskene om skaperens handlinger. Men hvem skal i dag forklare folk hva det er som skjer med dem?

Svar: Kabbalistenes oppgave er å fortelle hva det er som skjer med alle sammen, og det viktigste er å si at det finnes en remedie til å korrigere den ubehagelige situasjonen vi er havnet i. Vi har muligheten til å forvandle alle negative fenomen til positive, å forvandle mørke til lys.

Spørsmål: For å gjøre dette, hvilken endring må skje i oss?

Svar: Alle endrinegene er rettet mot forbindelse. Vi føler ingenting annet. Vi er nødt til å overvinne hatet, avvisningen av hverandre, vår likegyldighet, og å forstå at det bare er gjennom forbindelsen mellom oss vi bringer den øvre makten nærmere oss på en god måte. Denne kraften vil kle seg i oss og vi vil da oppleve å få et fantastisk herlig liv.

Alle vil ha behov for å lære tilkoblingsmetoden og forening, for å forstå hva som må gjøres og hvordan. På den måten gjør vi oss fortjent et fantastisk liv og eliminerer alle katastrofer, problemer, sykdommer, krig og antisemittisme.

Det er et kraftig våpen som dette vi har i våre hender, men vi har ingen anelse om det – og det er dette som er problemet. Folk må oppdage og vite hva den øvre kraften er og hvordan man bruker den gjennom vår forbindelse. Krigen gjennomføres ikke med en ekstern fiende, men snarere inni Israels folk.

I mellomtiden skremmer det folk når man nevner skaperen, en høyere makt, fordi de forbinder det med religiøse konsepter som de er vant til. Ingen vet nøyaktig meningen bak disse ordene, men alle har sitt konsept som de tilsynelatende forstår.

Men i all vesentlighet er skaperen den kollektive kraften i naturen. Vi lærer om mange krefter i fysikk, kjemi, biologi og zoologi. Men den kollektive kraften som inkluderer de andre systemene i seg – dette er det vi kalle “skaperen.” Det er det hele!

Skaperen er ikke et slags mystisk bilde, men den kollektive kraften som holder inni seg hele skaperverket som ble opprettet av den. Derfor kalles det slik.

Dessuten symboliserer skaperen (Boreh)Bo Reh” (kom og se). Det betyr at vi kan komme, avansere med vår korreksjon og “se”. Gjennom forbindelsen med hverandre nærmer vi oss den øvre kraften, og slik danner vi evnen til å føle skaperen i oss.

Loven om likhet i form eksisterer i henhold til hvordan vi bare kan føle et fenomen som vi har felles kjennetegn med. Så hvordan skaffer vi oss felles kjennetegn med skaperen, så vi kan føle ham? Disse egenskapene oppnår vi gjennom vår forbindelse med andre.

(142268)

Fra KabTV`s “Kabbalists Write – Preparing the People of Israel for Light”, 20/8/14

Upassende tid og sted

Dr. Michael LaitmanSpørsmål:
Kan du fortelle oss om ditt første møte med lyset og hvordan du opplevde å gå ut fra deg selv? Vær så snill å fortelle hvilke oppklaringer og tanker du hadde den dagen.

Svar: Det skjedde da jeg var på vei til en leksjon med læreren min. Det regnet. Regnet høljet ned. Da jeg var halvveis framme stanset bilen min.

Klokken var to om natten, på et øde sted uten et menneske rundt meg. Hvem går ut i slikt vær? Bilen stanset, det var ingenting å gjøre. Jeg gikk ut fra bilen og åpnet panseret, men det gjorde tingene verre, regnet øste over motoren. Det viste seg at karboratoren var ødelagt. Mens jeg forbannet meg selv og hele verden satte jeg meg inn i bilen igjen og plutselig, ut av all håpløsheten fornemmet jeg skaperen.

Seriøst! Jeg tuller ikke. Det er en sann historie. Selvfølgelig opplevde jeg forskjellige fornemmelser både før og etter denne hendelsen, på samme måte som alle dere gjør. Hvorfor gir jeg dette eksempelet? Fordi denne typen møter oftes skjer på fullstendig upassende tid og sted og det ser ut som om det ikke står i forhold til vår indre tilstand.

Vi gjennomgår en akkumuleringsprosess som varer ganske lenge, avhengig av vår inspirasjon, tidligere tilstand og mange andre betingelser og så klargjøres det i oss. Som regel skjer det uten noen form for ekstern aktivitet. Vi trenger hverken å meditere eller å ha særegne sansefornemmelser for dette.

Det kommer når det er meningen at det skal komme. Men dere bør fortsette å arbeide systematisk.

Fra Kongressen i St. Petersburg, 12/7/13, Leksjon 1

Skaperen er alltid absolutt godhet

Dr. Michael LaitmanBaal HaSulam, “The Essence of Religion and Its Purpose”: … Skaperen er, i og av seg selv, fullstendig og trenger ingen for å hjelpe ham til fullførelse, siden han er forut for alt, derfor er det tydelig at han ikke er i besittelse av noe ønske om å ta imot. Og siden han ikke har noe ønske om å ta imot, er han totalt blottet for ønske om å skade noen; så enkelt er det.

Videre er det helt akseptabelt for vår forståelse som det første konseptet, at han er i besittelse av et ønske om å skjenke godhet til andre, som vil si til sine skapninger. Og dette vises tydelig av den fantastiske skapelsen han har skapt og satt foran øynene våre. For i denne verden finnes det skapninger som nødvendigvis enten erfarer en god eller dårlig følelse og den følelsen kommer nødvendigvis til dem fra skaperen. Og så snart det er klart at det i skaperens vesen ikke finnes noen hensikt om å skade, er det påtvingende uunngåelig at skapningene kun mottar godhet fra ham, for han har skapt dem kun med hensikt å skjenke til dem.

Derfor lærer vi at han kun har et ønske om å skjenke godhet og det er helt umulig at det kan finnes noe skadelig i hans felt, som kan komme fra ham. Derfor har vi definert ham som “Den som er absolutt godhet.” Og når vi har lært det, la oss ta en titt på den faktiske virkeligheten som styres av ham og hvordan han kun skjenker godhet til den.”

Vi ser ikke slik på det. For oss ser det ut som om alt er opp-ned i denne verden. Sammenlignet med uorganisk, organisk og dyrisk natur, lider det kommunikative nivået mye mer enn andre. Jo mer avansert en person er, dess flere bekymringer har han. Så hvor ser vi her den “Absolutte godheten?”

Dette gjelder et annet eksistensnivå, et annet livsplan. Her finnes det ingen spor av den absolutte godheten, vi kan heller ikke ha forventninger om at det på noe punkt kommer til å bli noe bedre. Tvert imot, gjennom hele historien avanserer vi ene og alene mot det onde. Sannheten er at vi utvikler oss for å innse den onde tilbøyeligheten som er innbygget i vår natur, i våre egenskaper. Nøyaktig hvor har ingen betydning, siden alt er det samme. Derfor er det ingen vits i å håpe eller vente på noe positivt i verden.

Når det gjelder den absolutte godheten (skaperen) og vår forbindelse med ham, er vi ikke en gang istand til å fantasere om den siden vi er innskrenket av våre nåværende begrensninger. Det har absolutt ingenting til felles med denne virkeligheten. Det finnes ikke noen sammenheng mellom denne virkeligheten og den øvre kraften i det hele tatt. Alt vi har her er ønske om å motta, som stadig forandrer seg. Men der er ingen “Godhet som gjør gode ting”, ingen “Absolutt velgjørende”, ingen skaper!

Hensikten med denne verden er å avdekke det fakta at vi ikke lengre kan tolerere denne virkeligheten. Knepet er å innse dette fakta og avdekke årsaken til denne tilstanden. Jeg hyler ikke bare av smerte, denne smerten må forklare meg hvorfor jeg har den og hvordan jeg kan kvitte meg med den.

Ellers kontrollerer jeg smerten for å komme til en bedre tilstand. Det betyr ikke at jeg ikke kommer til å ha lidelser i livet, men jeg vil nå et annerledes, høyere nivå av oppnåelse, forståelse og innsikt som vil gjøre meg istand til å kontrollere meg selv ved å ta ibruk min aspirasjon for nytelse og prøvelsene som tøyler for selvkontroll. På denne fasen ønsker jeg ikke å kvitte meg med lidelser eller å ha det godt. Jeg begynner å innse og å oppklare nøyaktig hva jeg må aspirere etter. Uten hensyn til avsmaken for lidelse og ønsket jeg har om nytelse, ønsker jeg fortsatt å oppføre meg riktig. Gradvis, mens jeg trofast fortsetter på veien, realiserer jeg hva “riktig” betyr.

Denne formen for analysering starter i vår nåværende tilstand og fortsetter fra ett nivå til det neste. Vi begynner gradvis å gjenkjenne omrissene til den absolutte godheten. Det tar lang tid og mange oppklaringer. Det er en prosess som gjør det mulig for oss å definere hva som er godt og hva som er dårlig.

Så anser vi disse konseptene, ikke bare basert på hva vi føler – men med hensikt. Og da beveger vi oss forover. Vi stiger over den “dyriske” analyseringen av hva som er godt og hva som er dårlig, som baserer seg på våre positive eller negative fornemmelser. Vi går snarere over til en menneskelig form for analysering som forbinder alt med det øvre målet. Vi setter det øvre målet foran alt. Bare gjennom det øvre målet kan vi skille mellom godt og ondt.

Fra tredje del av den daglige kabbalaleksjonen, 3/7/13, “There is None Else Besides Him”