Inlägg i kategori 'Samhold'

Epoken med motsatt diskriminering

thumbs_laitman_555Synspunkt (Mark Zaltzberg – professor i fysiologi, Universitetet i  Houston, Texas): “Vi lever i en epoke med anstendig og ærlig diskriminering – de kvaliteter som er innarbeidet i  fundamentet til et engang så stort og rikt land”.

“Det moderne Amerika er snudd til et absurd teater: Foreldre er redd for sine barn, lærere er redd for sine studenter og deres foreldre, politiet blir varslet av kriminelle, kristene er skremt av ateister og muslimer, normale menn og kvinner er redd for homoseksuelle, hvite mennesker blir plaget av svarte mennesker, og soldater og politimenn er redd for å skyte fienden”.

“På samme tid er ikke svarte og muslimer redde for noe; ethvert avvik fra normen er beskyttet av loven. Det finnes utallige absurditeter; respektable folk er redd for å kalle absurditeter med navn. Videre, blir dustete lover trykt ned over hodene på oss og de krever at vi later som om dette er til fordel for vår situasjon”.

Min kommentar: Vi har virkelig gått inn i den motsatte diskrimineringens tidsalder, og ting som før var ansett som bra, er nå sett på som dårlig. Saker som var forbudte har nå blitt essensielle og lovlig. Toraen snakker om denne situasjonen i hardere ordlag: “Menneskehatere bor i deres hus”.

Toraen viser også en vei ut av situasjonen, gjennom innføringen av loven av forenlighet og kjærlighet blant mennesker. Den øvre verden er klar til å gjøre dens jobb hvis vi overgir oss til dens påvirkning. Vi må innføre de vilkår som ble gitt av Rabash, for å erverve forenlighet,

Direkte overført kontakt

Dr. Michael LaitmanDet sies, “En mann og en kvinne, guddommelighet mellom dem.”
Hvem er denne mannen og denne kvinnen? I den spirituelle virkeligheten avhenger alt av en spesifikk rolle: den ene gangen gir jeg, den andre gangen mottar jeg. For å gi, må jeg faktisk også ta imot og for å ta imot må jeg også gi.

Det viser seg at vi alle er givere den ene gangen og mottakere den andre gangen, det vil si at vi utfører enten den maskuline eller feminine rollen. Dermed realiseres det: “En mann og en kvinne, guddommelighet mellom dem.” Hvis vi har denne gjensidige kontakten, blir skaperen avdekket mellom oss. Det er gjennom disse overføringskanalene av mottakelse og giverglede vi bygger bildet av skaperen (Bore), som betyr kom og se (Bo-re).

Hvis vi bygger riktig forhold mellom oss, i henhold til loven om likhet i form, blir denne kontaktkanalen gjenopplivet og oppnår vitalitet. Alt som kreves av oss er å gjøre en innsats for å få det til å skje – og innenfor den vil vi oppdage at det lever.

(125637)

Fra første del av den daglige kabbalaleksjonen, 16/1/14, “Workshop”

Forene eller bli forent?

Spørsmål: Med hva burde jeg assosiere meg selv: ønsket om å forene alle sammen eller å bli forent?

Svar: Først og fremst assosierer vi oss selv med ønsket om å bli forent. Selvfølgelig! Vi går fra sentrum ut i periferien.

Jeg må fortelle meg selv at jeg er verdens sentrum, gruppens sentrum. Dette kommer tydelig frem i Rabash sine artikler. Handlingen er min, men jeg vet ikke om andres handlinger. Det er derfor jeg må si at alt avhenger av meg, hvis jeg korrigerer meg selv, korrigerer jeg med dette hele verden. Hvis jeg leder det i en retning eller en annen, avhenger det av meg hvordan det vil endres.

Så det er først og fremst jeg som forener alle sammen, så mitt ønske om å følge dem. Mitt mål er det fungerende ego. Vi dreper det ikke, flykter ikke fra det, men reiser oss over det. Ved å «reise» mener vi å kontrollere det. Dette er hva en person har, og ikke noe annet,

Fra forberedelsen til Convention in Krasnoyarsk 6/13/13

 

En ny fase i menneskehetens utvikling

Spørsmål: Hva krever det neste integrerte stadiet av menneskets utvikling, siden det vil hende enten vi vil eller ikke.

Svar: Det krever en fornuftig tilnærming. For første gang i menneskets historie vil vi være i stand til å kontrollere vår skjebne, hvis vi forstår at vi må endre oss.

Vi må bygge et helt nytt og fullstendig sammenkoblet samfunn som vil fungere akkurat som naturen selv. Når vi kommer til dette nivået vil vi begynne å anskaffe og distribuere alle de tingene som vi trenger for å holde vår kroppslige eksistens, i henhold til individuelle behov Dette vil tilfredsstill oss, og vi vil vie all vår styrke og tid til å jobbe med samhold, fordi vi vil oppdage vår nye grad i det.

På denne måten begynner vi å oppdage en helt ny eksistens på kreftenes nivå, tanker, i den virtuelle verden. Vår kroppslige verden vil forbli en fysisk verden hvor kroppene våre fortsetter å eksistere, men vår ånd vil samtidig eksistere i en parallell og høyere verden hvor vi finner en ny absolutt og evig eksistens i kommunikasjonen mellom oss.

Spørsmål: Vil samhold/enhet bli kilden til nytelse for fremtidens menneskehet?

Svar: Ja, samhold vil bli kilden til nytelse. Dette er en helt forskjellig type oppfyllelse fordi når vi kobler oss sammen skaper vi et felles ønske så stort at det mottar en kraftfull energi som eksisterer i universet.

Vi går inn i et nivå som er utover tid og rom, vi går til et helt annen felt som kvantefysikken snakker om. Vi må inn i dette feltet med våre nye, felles integrerte følelser og sinn. Naturen leder oss mot dette: det er eksistensen i dette feltet som kalles «menneske.»

Det er mulig å nå denne tilstanden bevisst ved å akselerere og dirigere det nedover stien av godhet eller gjennom motstand, som er det vi har gjort til nå. Det er derfor vi, selv om vi fortsatt går mot den samme tilstanden, avanserer i dag gjennom lidelse.

Fra KabTV’s “Through Time” 3/17/13

 

 

Mennesket i harmoni med naturens integrering

Spørsmål: Under de integrerende seminarene opplever folk nye sansefornemmelser, spesielt slike som brukes for å oppklare og analysere prosesser. De begynner å spørre hvor det kommer fra, hva dette fenomenet er, osv. Hvordan kan vi forklare sansefornemmelsene deres for dem?

Svar: Disse fornemmelsene tilhører den ene kollektive integrerte naturen, som virkelig eksisterer. Vi befinner oss inni den, men er, foreløpig, bare en kreftsvulst som tærer seg selv. Når vi hever oss over egoet, begynner vi å føle helheten, foreningen og den innbyrdes avhengigheten. Vi føler hvor fruktbart og godt dette er og hvor stor innflytelse det kan ha på helsen, følelseslivet og de innbyrdes forholdene våre innen familien, på arbeidsplassen og overalt!

Vi, mennesker, er blitt til en unik skapning i naturen. Mens hele den resterende naturen – den uorganiske, organiske og den animale – er sammensatt i et integrert skjema der de deltar naturlig, instinktivt og ufrivillig; har vi fått fri vilje.

Vi kan ikke være som de andre. Vi utvikler oss med et ego, for å forvandle det, heve oss over det og komme til en helhetlig forståelse og oppfattelse ved å samarbeide med det uavhengig og til og med kontrollere det.

Samtidig går vi ikke inn i konflikt med naturen. Vi sier på den ene siden at mennesket er kronen på verket i naturen og må derfor adlyde den. På den andre siden kan mennesket heve seg over sin natur. Mennesket kan være naturens mester og fornemme seg selv som dens krone.

Dette viser at alle spørsmål menneskeheten har stått overfor og måttet svare på er kommet fordi vi har steget til et nivå av integrert forbindelse som kan finnes i balanse med hele naturen. Vi begynner å føle denne balansen inni oss som fredfullhet, avslappethet, utvidelse av bevisstheten, utvidelse av sinnsbevegelsen.

From a Talk of Integral Education, 2/4/13

 


Menneskeheten har klart å endre klimaet

I nyhetene fra (LiveScience): “Hvis isen som dekker Grønland skulle smelte helt bort vil 720,000 kubikkmeter med is heve havhøyden med 7,3 meter. Sommeren 2012 ble det observert en uvanlig stor mengde smeltende is som dekket neste hele breen. Det var faktisk den største is smeltingen siden Grønlands forskere begynte med overvåkning av smeltehastigheten i 1979.»

Min kommentar: Problemet er at vi ikke eier noen sans for ansvar og nødvendighet. Vår nærsynthet påvirker oss. Vi elsker våre barn, men kan ikke se fornuftig på fremtiden som vi forbereder for dem. Dette er hva som blir sagt i Zohar om vår generasjon: «I dag skal vi spise å drikke, og i morgen – selv døden! Styrken av enhet befinner seg over naturen til vår verden, hvis vi begynner å bruk den til den generelle balansen i systemet, vil vi umiddelbart oppleve gjenopprettelse av alt «ødelagt, ruinert og skjevt.»

Gruppens brennende hjerte

Rabash, “En bør alltid selge bjelkene til huset sitt:” Det jeg virkelig ønsker meg er andres kjærlighet. Derfor ønsket jeg å etablere dette samfunnet, for å se at alle og enhver er opptatt av å elske hverandre, slik at gjennom det ville den lille styrken jeg hadde for kjærlighet for andre kunne øke og jeg ville få kraft til å elske andre med mer styrke enn jeg selv kunne. Men nå ser jeg at jeg ikke har oppnådd noe, for jeg ser at ikke en eneste èn gjør det bra. Det ville derfor vært bedre om jeg ikke hadde vært sammen med dem og ikke hadde lært av deres handlinger.  

Svaret på det er at hvis et samfunn ble etablert med visse mennesker, da de samlet seg, må det ha vært noen som ønket å etablere det spesielt med denne “bunten”. Da sorterte han ut disse menneskene for å se at de passet sammen. Hver av dem hadde, med andre ord, en gnist av kjærlighet for andre, men gnisten klarte ikke å tenne kjærlighetens lys til å skinne hos alle, så de ble enige om at ved å samles, ville gnistene bli til en stor flamme.

En gruppe er ikke bare en samling av mennesker som samles for å studere sammen, som på et kurs. Samlingen kalles en kabbalistisk gruppe i det øyeblikket disse menneskene føler ekte behov for indre kontakt, for å oppdage skaperen innenfor den og for å glede ham ved det.

Når alle disse betingelsene er oppfyllt, selv i sin mest innledende form, kan vi se at stedet og tiden, betingelsene for gruppens fødsel, er formet. Alle som bestemmer seg for at det viktigste behovet de har i livet er omsorgen for en slik indre kontakt med andre mennesker for å finne avdekkelsen av skaperen innenfor denne forbindelsen, kalles et “medlem” av gruppen.

Vi er pliktige til konstant å sjekke om vi oppfyller disse betingelsene. Er vi det ikke, hvis en person ikke samsvarer med betingelsene og forlater gruppens dominans, returnerer han øyeblikkelig til animalt nivå. Men de som fortsetter forbindelsen med andre for å annullere seg og for å skape kontakt for å oppdage den øvre kraften innenfor den, giverkraften og total kjærlighet, er en del av gruppen når de lykkes med det.

Til sist vil vennenes kollektive innsats føre til avdekkelse av systemet som kalles “sjelen”. De bygger det spirituelle systemet av ti Sefirot mellom seg, det direkte lyset, det tilbakevendende lyset, de tre linjene, osv. Alle detaljene i de øvre virkelighetene som vi studerer i The Study of the Ten Sefirot (Studiet av de ti Sefirot) vil bli fremkalt i forbindelsen mellom oss som komponentene i sjelens system.

Fra første del av den daglige kabbalaleksjonen, 7/4/13, Writings of Rabash

 

 

 

Et brev til oss fra Rabash

Fra et brev fra Rabash (Nr. 8): …ved dagens slutt er det en gruppe mennesker som er samlet et visst sted, under en viss leder, for å være sammen. Med overmenneskelig mot møter de alle som reiser seg mot dem. 

De er virkelig modige mennesker med godt mot og de er fast bestemt på ikke å vike èn centimeter. De er førsteklasser forkjempere som kjemper krigen mot tilbøyeligheten til sin siste blodsdråpe og deres eneste ønske er å vinne kampen om hans navns overlegenhet.


Disse ordene omhandler den interne kampen som foregår hos oss, som krevet står, “Der vil alltid være en kamp mellom gode og dårlige tilbøyeligheter”. Jo mer vi nærer denne interne kampen, dess snarere vil vi innse at vi må komme oss ut av egoet, overvinne det, unnslippe det og heve oss over det materialistiske som vi nå oppfatter.

Det finnes ingen annen måte å unnslippe denne virkeligheten og oppnå et høyere nivå, enn å være under konstant press, frykt og vansker som fører oss til en tilstand definert som “utgangen fra Egypt”. Vi begynner å avdekke disse kvalifikasjonene hos oss og de gjør at vi “kommer utav huden”, som vil si å forlate kroppen.

Kun disse tilstandene gjør oss istand til å heve oss. Dette foregår med èn eneste betingelse: Vi må holde fast og arbeide med de interne egenskapene våre som er av motsatt natur. Man unnslipper ikke ved å sveve inn i det spirituelle. Vi kan ikke gjøre det ved å sveve rundt på skyene og forlate den fysiske virkeligheten og det handler heller ikke om å frakoble oss det kroppslige. Samtidig må vi ikke synke ned i denne suvereniteten eller å betrakte verden som noe som har eksistens i seg selv.

Vi må oppholde oss i midten og innse at begge formene er gitt oss av skaperen og at meningen er at vi kombinerer dem. Vi bør på ingen måte stikke av eller prøve å gjemme oss fra ønsket om nytelse; men snarere – må vi over dette ønsket være sikre på at den øvre makten styrer alt rundt oss. Det er en unik og sammensatt tilnærmelse og for det er en intern medfødt klarhet som kalles “sjelens rot” nødvendig. Vi trenger dessuten en gruppe som er klar til å følge denne metoden, som det står skrevet i brevet fra Rabash: Ved dagens slutt er det en gruppe mennesker som er samlet et visst sted, under en viss leder, for å være sammen.

Det finnes ikke mange slike grupper. Tvert imot, jo mer vi avanserer, dess flere tilhengere vil det være rundt oss og dess færre mennesker i selve gruppen. Jo mer dyrebar en egenskap er, dess mindre finnes den i naturen. Målet vårt er å stige til et “overmenneskelig nivå.”

Vi kan bare oppnå det ved å føre en barmhjertighetsløs kamp mot vårt ego. Denne kampen kalles “Hellig Krig”, som vil si krig for skaperens skyld. For å lede denne kampen må vi forbinde begge virkelighetene med skaperen, være villige til å leve i to parallelle virkeligheter og takke ham for alt han sender på vår vei. Vi må innse at alt har sitt utspring fra ett sted og blir gitt oss for at vi skal vokse.

Rabash skriver om disse problemstillingene: …ved dagens slutt er det en gruppe mennesker som er samlet et visst sted, under en viss leder, for å være sammen. Med overmenneskelig mot møter de alle som reiser seg mot dem… Dette antyder de interne problemene vi har. De er virkelig modige mennesker med godt mot og de er fast bestemt på ikke å vike èn centimeter. De er førsteklasses forkjempere som kjemper krigen mot tilbøyeligheten med sin siste blodsdråpe og deres eneste ønske er å vinne kampen om hans navns overlegenhet.

Det forklarer hvorfor vi må være sterke: hvis vi klarer å realisere alt vi snakket om og oppnå tilstandene vi gjennomgikk denne påsken, vil vi utvilsomt befinne oss på terskelen til det som allerede ligger foran oss.

Fra forberedelsen til den daglige kabbalaleksjonen, 2/4/13

 

 

 

Det er på tide å inspirere verden

Alle handler ifølge roten til sin egen sjel og lyset som endrer har innvirning på en ifølge roten til denne sjelen.  Når vi iakttar hverandre skjønner vi derfor ikke motivene bak handlingene våre; vi ser ikke hvilke informative gener og hvilke korresponderende lys som transformeres i oss. Vi klarer ikke å bedømme hverandre på rett vis og det er derfor vi sier at det alltid er nødvendig å være imøtekommende overfor venner.

I forhold til seg selv, har mennesket fri vilje og må prøve å konstruere en omgivelse rundt seg selv som er til maksimal inspirasjon. En må vie seg til det miljøet, bøye seg for det og innlemmes i det så mye som mulig, som det står skrevet: “Alt du har i dine hender, i din makt, må du utrette.”

Samtidig med dette eksisterer det også en generell utviklingsplan. Vi befinner oss i en prosess der hele verden begynner å våkne. Derfor er utviklingen vår avhengig av hele verdens utvikling. Dette puslespillet vekkes mer og mer og inni det må hver og èn fylle sin designerte plass. Jo mer verden generelt avanserer, jo mer avanserer derfor også vi, “Israel”, folket som søker skaperen. Og samtidig, gjennom vår avansering, inspirerer vi hele verden.

Det er derfor umulig å holde disse to komponentene i arbeidet adskilt. Alle er forbundet og avhengige av hverandre på en måte som er umulig å adskille: både det indre arbeidet, med hjelp av de informative genene våre og vårt personlige endrende lys og også i gruppen og det generelle arbeidet for Israels folk i Israels land og for hele verden. Det er på tide å inspirere alle. Men jo mer internt et lag er, dess viktigere er inspirasjonen.

En som hele tiden snubler og derfor føler seg underlegen, må forstå at dette er til ens eget beste og blir på denne måten vist sin virkelige tilstand. Man må være takknemlig både for det som er dårlig og det som er godt, for det gode og dårlige blir veid sammenlagt. Formen det gode og dårlige viser seg i, avhenger kun av det endrende lyset. Og det er alltid viktig å sjekke oss selv ifølge innlemmelsen vår i et samfunn: Hvor mye er du rede for og opptatt av å se hele gruppen og hele verden generelt, som din egen sjel?

Fra forberedelsen til den daglige kabbalaleksjonen, 20/3/13

Det monolittiske samholdet i teamet

Spørsmål: Barna er vår – og verdens fremtid. De bearbeider forbindelse med lek, men noen ganger går de trette av leken og sier: “Nå er det nok! Vi vil at noen skal vinne.” Hva gjør vi i slike situasjoner?

Svar: Det er et problem når enkelte i gruppen ønsker å vinne. Det viser at leken ikke er organisert ordentlig. Både barn og voksne har selvfølgelig alltid lyst til å vinne. Det er en psykologisk drivkraft som finnes hos oss alle, til en viss grad. Undervisning handler imidlertid om å gradvis lære et barn å tenke at det er umulig å vinne alene, bare sammen – og vanen blir da til natur nummer to.

Dette er psykologi. Mange grupper rundt omkring i verden trenes opp på denne måten, som dykkere, idrettsutøvere, osv. Når man skjønner dette, avhenger ens suksess av gruppen. Det er noe som må læres. Når vi lærer barna dette, vil de tenke, føle og oppføre seg slik.

Det finnes til og med et tragisk eksempel på en U-båt som sank, der halvparten av mannskapet kunne ha blitt reddet, men den andre halvparten ikke. Den første halvparten nektet å forlate fartøyet – og alle sammen døde. De følte at de var så sammenknyttet at de ikke var istand til å forlate vennene!

Dette eksempelet viser oss i hvilken grad forberedelsen for forbindelse – for følelsen av “oss”, som uten det ikke finnes noe “jeg” – utvikles hos et menneske.

Fra den europeiske kongressen i Tyskland, 22/3/13, Leksjon 2