Kommentar: Sufi mystikeren Mansur Al-Hallaj ble en gang spurt: «Hvordan kan man bli fri fra sine bindinger?» Mansur gikk bort til nærmeste søyle i tempelet, tok tak i den og ropte: «Hjelp! Redd meg! Få meg løs fra søylen!»

Så spurte han: «Hva tror dere, er det jeg som holder meg fast i søylen eller søylen som holder meg?» Svaret deres var: «Selvsagt er det du selv som holder fast i søylen.» Så sa Mansur: «Det er det samme med alle bindinger dere har. De er deres lenker, men de binder dere ikke, det er dere selv som klynger dere til dem. Slipp dem, og dere er med en gang frie.

Mitt svar: Det er svært vanskelig! Å slippe dem betyr å kvitte seg med egoismen. Det handler ikke om en liten binding, men om hele vår natur som legger oss i lenker.

Kommentar: Alle «lenker» og «søyler» vi holder oss fast i er bare egoisme som tiltrekker oss og holder oss fanget. Jeg trodde det var mulig å snakke om hvordan jeg kan komme løs fra enhver binding og bli fri.

Mitt svar: Kall det gjerne bindinger, men faktisk er det hele vår natur.

Spørsmål: Det viser seg altså at vi ikke kan bli frie?

Svar: Vi kan frigjøre oss, men ikke på egen hånd.

Spørsmål: Betyr det at vi ikke kan skyve oss bort fra denne søylen og gå vekk fra den, fra vårt ego?

Svar: Nei! Det har vi ingen mulighet for!

Spørsmål: Hvordan kan vi da komme oss løs? Hvordan kan vi løsrive oss fra denne søylen, fra alle våre bindinger?

Svar: Bare med hjelp av en høyere kraft, den som skapte oss så egoistiske og smidde oss med lenker til denne søylen. Bare om vi klarer å tigge denne øvre kraften, overbevise den, til og med tvinge den til å slippe oss løs, da håper vi den hjelper.

Spørsmål: Hva mener du med ordet «søyle»?

Svar: Det er egoismen som binder oss til det som virker lystbetont for oss.

Spørsmål: Er det denne verdens ønsker? Er det alle våre bindinger som penger, ære, makt og alt det andre?

Svar: Absolutt alt.

Spørsmål: Betyr det at vi selv ikke kan løse oss fra dette, at bare en høyere makt kan hjelpe oss?

Svar: Ja.

Spørsmål: Hva er da vår bønn?

Svar: Fri! Bare det.

Fra KabTV’s “News with Dr. Michael Laitman” 9/22/22

Kategori: Bønn, Nyheter, Uncathegorized - Inga kommentarer →

Spørsmål: Uttrykker bokstavene som Zohar behandler typene av samhold oss imellom?

Svar: Selvsagt! Bare samholdet mellom oss! Uten samholdet mellom sjeler ville ikke forfatterne av Zohar være i stand til å tilegne seg noe som helst. Alt blir til i nettverket av samhold mellom oss.

Hva tilegner vi oss? Krefter til å gi. Disse kreftene samlet kalles Skaperen (Bo-Re, kom og se), det avslører vi i samholdet mellom oss, det er egenskapen av å gi og av kjærlighet.

Om vi tilegner oss dette i form av krefter, da er det vårt ønske, et kar der man kan oppdage lyset. Om vi tilegner oss et inntrykk av det, lyset, da er det Skaperen, lyset som blir funnet i et kar, i et ønske. Utenom det finnes ingen ting.

Alt vi leser i Zohar eller i Kabbalistens bøker er bare et menneskes inntrykk av kraften å gi innenfor hans ønsker, i den utstrekning hans egenskaper er ekvivalente med denne kraften. Han forteller oss om sine ønsker, om kraften han har mottatt, om inntrykket han fikk av dette og uttrykket i en slik ytre form.

Det kan uttrykkes i musikk, sanger, vakre ord, eller i Kabbalas språkdrakt, Talmud, eller legender. Egentlig forklarer Kabbalistene for oss det de har tilegnet seg.

Fra del 1 av Daily Kabbalah Lesson 5/26/11, The Book of Zohar, “Truma (Donation),” “A Persimmon and a Sedan Chair

Kategori: Uncathegorized, Zohar - Inga kommentarer →

Da jeg kom til Rabash, pleide han å skrive noen små interessante notater til seg selv. Han trodde ikke det fantes noen å levere dem til. En menneskelig tilstand som dette er vanskelig å forklare. Han lot ikke studentene sin skrive ned noe som helst.

Så snart jeg begynte å skrive ned noe, sluttet han å snakke. Da sa jeg: «Jeg er student, om jeg ikke skriver, hører jeg ikke. Det må gå fra øre til penn.» Jeg overtalte ham på denne måten.

Vi forklarte for ham at de studerte på denne måten på universitetet: Professoren snakker fra talerstolen, og du sitter og tar notater, for der er tusenvis av bøker, men du trenger nøyaktig det han sier. Da gikk Rabash motvillig med på det.

Langsomt overbeviste jeg ham om at vi trengte en lydopptaker. Det var et like stort problem som den gradvise endringen fra det å være i eksil til å komme til en tilstand av åpenbaring.

Jeg så hvor vanskelig det var for ham å krysse dette Rubicon. Å slippe tilstanden av eksil, når du sitter der i et hjørne alene og studerer Zohar og Kabbalah, og så begynner du å komme ut. Det var vanskelig for ham!

Jeg begynte å lage tegninger, båndopptak, og skreven referater. Gradvis begynte materialet å samles opp, og jeg var absolutt sikker på at jeg ikke gjorde det for meg selv.

Riktignok er det slik at når man utvikler seg, trenger man ikke dette. Ve ser aldri på gammelt materiale. Vi trenger det som kommer, det som hører fremtiden til.

Likevel vil du se hvor mye som åpenbarer seg i fortidens materiale om du ser på det. Men livet er arrangert på en slik måte at hver dag skulle være ny, selv om du kan ta mye med deg fra i går. Slik formes begynnelsen og slutten på veien vi går.

Fra KabTV’s “Secrets of the Eternal Book” 2/12/10

Kategori: Uncathegorized - Inga kommentarer →

Dette er grunnen til at Klipot (skall) benevnes som døde, fordi motsetning i form til alle Livs Liv skiller dem fra Ham, og de har ikke noen del i Hans overflod (Baal HaSulam, The study og the ten Sefirot, «Inner Observation,» kapittel 4, del 17).

Det vil si at Skaperens ønske er å gi. Et menneskes ønske er å få. Det er grunnen til at alle mennesker er i absolutt motsetning til Skaperen. De føler Ham ikke og oppfatter ham ikke. Vi er spirituelt døde.

Derfor er også kroppen, som næres av Klipots substans, skilt fra livet og er full av urenhet. Alt dette er fordi ønsket om å bare få og ikke gi er den måten den fungerer på. Den lengter hele tiden etter å ta hele verden inn i sin mage.

Med «kropp» menes ikke selve kroppens substans, men mer vårt ønske, går alltid i retning av å fylle seg selv.

Spørsmål: Det er skrevet at de som gjør ondt i sitt liv kalles døde. Hva betyr det?

Svar: Selv om vår fysiske kropp lever kalles vi likevel døde fordi vi ikke gir, men tar, det vil si at vi har egenskaper som er skaperens motsetning.

Kategori: Uncathegorized - Inga kommentarer →

Hva er forskjellen mellom en manns og en kvinnes lederstil og hvordan kan de begge kombineres?

Om en leder, enten en mann eller en kvinne, ikke vet noe om hensikten og det som kommer til å skje med skapelsen og hvordan man skal lede i retning av det naturen krever av oss, da vil ingenting godt komme ut av det. Først og fremst trenger vi en integral undervisning, og som konsekvens av dette vil kvinner besette flere viktige posisjoner i samfunnet.

Samtiden krever dette. Siden menneskeheten ikke har gått inn i det stadiet som kalles «Den endelige korreksjon» er studiet av visdommen Kabbalah organisert i grupper på ti personer som knytter seg til hverandre, for kort tid siden var dette forbeholdt menn, men så snart denne metoden begynner å spres ut, ved integral undervisning og arbeid i grupper på ti personer, vil kvinner komme i forgrunnen. Dette skjer for å gjenvinne en stor felles sjel, Adam HaRishon (Den første Adam).

Menn blir mer involvert i organiseringen av tier-grupper og av strukturene i samfunnet, mens kvinner vil ta mer lederskap utad. Det er derfor jeg stadig gjentar at spredning av visdommen først og fremst er kvinnenes arbeid.

Kvinnen som alltid var i skyggen, kommer nå i forgrunnen og engasjerer seg nå i rekonstruksjonen av samfunnet. Det er interessant at menn er enige i dette. Naturen lar kvinnen gå frem og ingen protesterer. Dette er et mirakel som ikke har skjedd tidligere i historien. Det er en prosess som har pågått de siste hundre år.

En kvinne har alltid hatt forkjærlighet for lederskap, men tidligere var det bare på liten skala, og aldri utenfor huset. En mann er ikke i stand til å styre et hus, han vet aldri hvor alt er. Hans måte å tenke på er ikke tilpasset slikt arbeid. Kvinnen har alltid hatt ansvar for huset.

Over tid er det kommet en forandring. Dette er en konsekvens av sjelens indre struktur, den nærmer seg gradvis korreksjon. Som resultat av dette passerte lyset ovenfra gjennom følgende Sefirot: Keter, Hochma og så videre helt til Malchut og begynte å nå frem til kvinnen mer og mer. Derfor følte kvinner at de forstår endringene som tar plass i verden bedre, og de er klare for å uttrykke sin mening i viktige saker.

Dette er ikke lenger begrenset til å vite om der er salt og pepper i kjøkkenet. En kvinne er klar for å gi menn råd – til sin mann, til regjerning og parlament – og tilby en løsning. Dette dreier seg ikke lenger om hvordan man koker suppe, men hvordan man former politikk. Alt dette skjer fordi tiden er kommet for det øvre lys til å komme til jorden, og det har bragt med seg opplysning.

Derfor føler en kvinne seg i stand til å arbeide med dette. Hun kan gjenopprette orden i verden bedre enn en mann, fordi hun hører til det siste Sefira: Malchut). Ved å reise et reflekterende lys, samler hun alle Sefirot som finnes foran henne. Derfor er hun i stand til å bestyre dem alle.

Mannen blir i sin spesifikke rolle, og kvinnen vinner makt til å kontrollere alle, som hun gjør det med barna i barnehagen. Hun tar hand om alt.

Ikke alle kan være som Margaret Thatcher eller Golda Meir, men ikke desto mindre har enhver kvinne anlegg for lederskap. Jeg tror at det i vår tid er nødvendig å erstatte menn med kvinner i regjeringer. Vi vet at det blir orden der en kvinne arbeider. Verden trenger ikke en manns eksplosive kraft, men en kvinnes moderate, balanserte lederskap, fritt for alle smålige beregninger som også noen ganger er karakteristisk for kvinner.

En kvinne som kan overveie alt nøye og riktig, og som anser sitt land for å være sitt hjem, viktig og kjært for henne, er i stand til å forsone alle motstridende strømninger og partier, og balansere alt. Bare en kvinne kan gjøre det.

Fra  KabTV’s “Women in the New World” 7/5/20

Kategori: Globalisering, Krise, Kvinners spiritualitet, Mann & Kvinne, Uncathegorized - Inga kommentarer →

Dagen til minne om Baal HaSulam, Rav Yehuda Ha.Levi Ashlag er en spesiell anledning. Den er tross alt viet en uvanlig sjel som steg ned for å forene oss med skaperen. Han trengte ikke lenger dette arbeidet, han kom bare for oss.

Baal HaSulam åpnet veien med muligheten til kontakt med det åndelige, for sjeler som steg ned i denne verden i tiden som kalles den siste generasjon. Det er vi som er de hardeste sjelene med den største egoismen, som ikke kunne bli rettet opp før nå. Vår plikt er å rette den med hjelp av metoden som Baal HaSulam overlot til oss.

Baal HaSulams lære, hans metode for korreksjon er et veldig stort lys som hver person kan trekke til seg selv. Baal HaSulam snakket, forklarte og beskrev for oss hvert skritt for rett fremgang for våre sjeler mot korreksjon, slik at vi kunne sette dem sammen og slik forstå vår skjebne.

Takket være Baal HaSulams arbeid kan selv den mest vanlige person oppnå et forhold til Skaperen, som om han er en fremragende ekspert på Tora. Tidligere var bare store eksperter begavet med dette.

Korreksjon av sjeler gikk skritt for skritt i menneskenes utviklingsprosess. Før Baal Shem Tov var det nødvendig å være svært opphøyede mennesker med uvanlig høye sjeler for å tilegne seg den øvre kraft og oppnå et forhold til Skaperen. Etter Baal Shem Tov ble det på en måte enklere, de øvre lys kom nærmere de lavere sjelene. Derfor har lave sjeler flere anledninger til å tilegne seg lysets storhet, Skaperens storhet.

Jo mer menneskene går fremover, jo enklere blir det for oss å nærme oss kildene for det øvre lys og oppdage dem.

Fra den første del av den daglige kabbala leksjonen 10/7/22, “Baal HaSulam Memorial Day”

Kategori: Uncathegorized - Inga kommentarer →

Zohar er gjort kjent først i våre dager fordi vi har passert utviklings-stadiene: det ubesjelede (den mineralske verden), det vegetative (plantenes verden) og det besjelede (dyreverdenen) og vi har kommet frem til det menneskelige nivå (menneske-Adam, fra det Hebraiske ordet «Edomeh», slik som Skaperen.

Derfor føler vi krise, hjelpeløshet, fortvilelse og skuffelse i dag i våre liv.

Det er grunnen til at Zohar er gjort kjent, for at vi kan utføre vår korreksjon, det betyr at vi kan oppnå samme forhold oss imellom som det er i det evige rike, der vi alle er forenet som en stor enhet.

Korreksjon i første stadium er: «Gjør ikke mot andre det som er hatefullt for deg.» Dette er stadiet Hafetz Hezed (en som ikke ønsker noe for seg selv), å vende tilbake av frykt.

Korreksjon I andre stadium er høyere, dette er et stadium der man elsker sin neste som seg selv, å vende tilbake utenfra kjærlighet, for å kunne gi.

Vi må gjøre begge disse korreksjonene, begge er de implementert i forhold mellom mennesker.

For Skaperen blir synlig i våre korrigerte forhold i samme utstrekning som vår kjærlighet og vår evne til å gi til vår neste, eller som det blir sagt: «Fra vår kjærlighet til vår neste til kjærligheten til Den Skapende Kraft.»

Ingen korreksjon kan gjøres om man ikke er implementert i en gruppe av Kabbalister, det vil si, de som ønsker å oppnå den menneskelige grad.

I deres relasjon til andre, bygger de systemet av det uendelige rike, Malchut, og ønsker å føle seg i evighetens lys, Den Skapende Kraft.

Zohar kan gi oss styrke, ønske og indre forståelse for dette.

Derfor burde man prøve å ha til hensikt når man leser Zohar, at vi alle er ett og at et punkt i våre hjerter ønsker spiritualitet, ønsker å bli ett, og utifra disse ønskene bygger vi vårt åndelige organ for å kunne motta det guddommelige nærvær, Shechina, eller evighetens rike (Malchut) og der føler vi den skapende kraft.

Vi må føle oss sammen, som de som skrev Zohar, Rabbi Shimons gruppe, og prøve å imaginere hva denne boken handler om innenfor dette systemet av forhold oss imellom.

Når alt kommer til alt handler alt i Zohar utelukkende om forholdet mellom oss, selv om det blir beskrevet i alle slags former og bilder, tilsynelatende fra vår verden, men egentlig handler alt om vår sjels krefter.

Fra 2. Del av  Daily Kabbalah Lesson 4/21/10, The Book of Zohar “Shemot”

Kategori: Uncathegorized - Inga kommentarer →

Nyheter fra Stanford Business:

«Et globalt perspektiv på sammenhengen mellom lykke, inntekt og mening»

«Rike mennesker er kanskje de lykkeligste, men en ny studie viser til at man ikke kan kjøpe sansen for en hensikt for penger.»

«Mennesker tror lykke er som så: De er enten lykkelig eller ikke,» sier Jennifer Aaker. Selvsagt er dette ikke enkelt. Ny forskning utført av Aaker og hennes kollegaer utfordrer ikke bare antakelsen at lykke er tosidig, men mener dessuten at sammenhengen mellom lykke og vår sans for en hensikt kan endres som en følge av vår finansielle situasjon.»

«Dette er særlig interessant fordi forskning har vist at når mennesker blir rikere, opplever de større lykke,» forklarer Aaker, professor i marketing ved Standford Graduate School of Business. Hun har nylig studert inngående lykke, mening og penger. «Denne forskningen fremsetter at gledens natur også skifter basert på inntekt.»

«I en publisert studie….sier Aaker og hennes medforfattere at mening er en sterkere prediktor for glede for mennesker med lav inntekt enn for dem med større finansielle resurser. Med andre ord er kanskje folk med mer penger lykkeligere, mens mennesker med lav inntekt anser at lykke er knyttet til en følelse av mening – troen på at deres liv har en mening, verdi og retning.»

Kommentar: Penger viser seg å kjøpe en person og slukke ut hans søken etter meningen med livet.

Mitt svar: De virker hemmende.

Spørsmål: Det er altså mulig at vi vil falle for pengene på tross av det faktum at vi har funnet en opphøyet mening med livet?

Svar: Penger begynner å påvirke deg: Gjør dette, gjør hint og slik er du fanget.

Kommentar: Forklar for oss systemet, denne mekanismen. Jeg har funnet mening med livet og det er jeg glad for. Så viser det seg plutselig at krefter kommer inn som kalles penger, handel, politikk, da, plutselig…

Mitt svar: Det er evnen til å skape ved hjelp av politikk, penger, makt eller annet. Du begynner å delta i det og det oppsluker deg. Det bare skjer.

Spørsmål: Også i vårt tilfelle er det mange spørsmål her. Folk kan bli helt oppslukt av politikk eller forretninger og kan forsvinne helt i dette. Vi så dem brenne for et mål, men dessverre….

Hvorfor skjer dette? Vi mener at Skaperen leder mennesker til å søke meningen med livet, de finner denne meningen, men hvorfor blir de deretter tatt bort fra den?

Svar: Han tar dem bort fordi denne personen skal forstå enda en gang, ved å gå gjennom ønsker, lidelser, mål, anledninger, for så å gjøre et valg en gang til.

Spørsmål: Betyr det at dette mennesket må gjøre en ny runde og at det er uvisst om han eller hun vil komme tilbake til dette livet, eller til et annet? Gjør Skaperen dette med en intensjon?

Svar: Selvsagt, ja. Vel, hva gjør du? Det blir bedre neste gang.

Spørsmål: Hva er det som blir renset ut på denne måten? Hva må man ordne opp i løpet av denne perioden?

Svar: Beslutningen om å finne en mening og ikke selge denne meningen for penger, posisjon eller for noe.

Spørsmål: Man kan altså bli holdt tilbake når man sier til seg selv: «Hva er det du gjør?!» Er det mulig å endre meningen med livet på denne måten?

Svar: Det kommer an på tilstanden man er i nå, men faktisk ikke egentlig.

Spørsmål: Basert på din egen erfaring, tror du noe hadde kunnet kjøpe deg da du kom varm og brennende til din lærer?

Svar: Ingen ting.

Spørsmål: Er dette på grunn av alle tidligere lidelser som du har gjennomgått?

Svar: Dette er punktet i hjertet som bare krever en eneste ting – meningen med livet. Det kan ikke akseptere denne meningen som noe i en regjerings-struktur, i formue, i et hus på Hawaii eller noen annet.

Ingenting av dette holder fordi et menneske er skapt slik, ikke fordi han er så stor, viktig eller spesiell. Det er bare sånn.

Kommentar: Ditt svar var uventet da du snakket om en anledning til å skape. En person har denne tanken om å skape noe.

Mitt svar: Ja, det handler om kreativitet! Selvsagt kan jeg reise verden rundt, kjøpe og selge, selv bryr jeg meg ikke om penger, jeg er interessert i prosessen.

Spørsmål: Hva med politikere?

Svar: Særlig også politikere.

Spørsmål: Om vi sier at du kan skape i en liten målestokk. Kan vi det?

Svar: I vårt tilfelle er alt satt i sammenheng fordi vi sprer en metode for korreksjon for verden. Det viser seg at uten dette kan verden ikke se hvor den ruller hen. Vi forbereder en metode for god utvikling for verden.

Spørsmål: Den rette tilnærmelsen skulle altså være en virkelig og høy form for kreativitet?

Svar: Ja, og den høyeste kreativitet hvor du bare forbereder en metode for verden.

Fra KabTV’s “News with Dr. Michael Laitman” 7/7/22

Kategori: Uncathegorized - Inga kommentarer →

Min nye artikkel på Linkedin “Why We Do Not Remember the Moment of Birth”

Mennesker er emosjonelle vesener. Følelsene styrer oss, bestemmer våre tanker, våre avgjørelser i livet og våre bedømminger. Hva vi enn gjør, gjør vi det for å føle oss bra og unngå å føle oss dårlige. Følelser er så sentrale for vårt vesen at de til og med bestemmer vårt minne.  Hvordan har det seg da at vi ikke husker det mest kritiske øyeblikket i livet, fødselsøyeblikket? Faktisk husker vi ikke heller de årene som formet oss, vårt første og andre år. Grunnen er at de fysiske sansene utvikler seg raskt i de første leveårene, men vår emosjonelle verden, vårt «selv»henger etter, og før vi har et distinkt selv med sine egne følelser kopler vi ikke følelser til hendelser. Derfor husker vi dem ikke, i det minste ikke mer enn bare bilder.

Også senere i livet, når vi er fire eller fem år gamle, mange av oss har minner fra den alderen, er minnene vage og ufullstendige, som om de er «immature» eller «Primitive» former for minner.

«Virkelige» minner begynner når vi utvikler et psyke, et selv som gjenkjenner seg selv som et selvstendig vesen. Først når vi opplever oss selv som atskilte vesener, med våre egne tanker og følelser, og vi kommuniserer med andre som selvstendige individer kommuniserer med andre selvstendige individer, da endrer vi oss fra å være små dyr med potensiale for å bli mennesker til virkelige mennesker.

Forvandlingen reflekterer seg i måten barn omgås med hverandre på, og blir fullt utviklet med utviklingen av hormonell tiltrekning, i tidlig voksen alder.

Denne utviklingen, som er unik for mennesket, peker mot grunnen til at vi er til. Det er ikke meningen at vi skal forbli som dyr, det er meningen at vi skal stille spørsmål om vår verden, om grunnen til vår eksistens, og hvorfor vi eksisterer i den. Vi er ment til å spørre og forstå hensikten med våre liv bortenfor det fysiske nivå. Først når våre emosjoner er fullt utviklet kan vi begynne å utforske slike spørsmål for alvor. For meg kom det øyeblikket med spørsmålet: «Hva kommer etterpå?» Jeg kunne spørre meg selv: «Hva kommer etter skolen, universitetet og…?» Jeg visste ikke svaret. Derfor ville jeg ikke lære, jeg ble apatisk. Det var en forferdelig følelse, en følelse av tomhet, av å være nødt til å gjøre noe meningsløst.

Ikke alle blir plaget  med slike spørsmål. Noen mennesker går gjennom livet og søker rikdom og prestisje, de er fornøyde med det. Meningen med det hele plager dem ikke.

Likevel kan meningen med livet bare åpenbares for dem som spør etter det. I forskjellig grad kommer spørsmålet til alle, men bare de som plages av det kan finne svaret.

Svaret er at vi er født og lever bare for å utvikle en sjel. Sjelen er ikke noe som er inne i oss, men mellom oss. Sjelen er et spesielt forhold mellom mennesker. Vi kan utvikle det bare om vi føler at våre eksisterende forhold der vi søker konstant konsum og absorbering ikke tilfredsstiller oss. Når vi begynner å søke gjensidighet, oppdager vi en helt annen grad av eksistens som ikke kan oppdages av dem som lar seg lede bare av egen interesse.

Folk som utvikler sjelen begynner å se nettverket som forbinder alle ting, og hvordan alt påvirkes av alt annet. Disse forholdene er sjelen, og det er meningen med vår eksistens at vi skal oppdage dem. Alle andre vesener fungerer instinktivt i dette nettverket, bare mennesker kan komme til forståelse denne tilværelsens matrix og operere i den som bevisste vesener. Å utvikle den bevisstheten er meningen med våre liv.

https://laitman.com/2022/08/why-we-do-not-remember-the-moment-of-birth-linkedin/#gsc.tab=0

Kategori: Uncathegorized - Inga kommentarer →

Naturen er ute av balanse. Uante fenomener kommer til syne i verden. Giftig regn faller over hele verden, forferdelig tørke kommer over oss og det mest interessante er at det ikke finnes noen forklaring til dette. Det bare skjer, uten grunn.

Derfor må vi forstå at grunnen finnes i oss, i folk! Det er vi som er ute av balanse, og derfor får vi den urørlige, den vegetative og den besjelede natur til å komme ut av balanse.

La oss håpe at denne ubalansen ikke vil resultere i en ny verdenskrig og at vi vil være i stand til å få denne prosessen i riktig retning, mot korreksjon. Tross alt kan vi ikke klandre noen her, andre enn oss selv, menneskeheten. Vi kan si at noen nasjoner kan klandres mer enn andre nasjoner, men vi er alle ute av balanse og forårsaker ubalanse i hele menneskeheten og i hele naturen.

Det viktigste er at vi alle forstår hvor denne ubalansen kommer fra. Faktum er at den naturlige utviklings-prosessen fører oss mot tettere forening med hverandre. Alle ser vi hvor sammenkoblet verden er i ferd med å bli, hvordan bånd mellom land og nasjoner blir sterkere, ikke bare når det gjelder industri og handel, vi kommer også nærmere hverandre på det indre området.

Samtidig er denne sammenkoblingen ikke riktig. Handel og industrielle bånd er ikke til vår fordel fordi de er kommet til med egoistiske intensjoner, utifra et ønske om å tjene penger på hverandre. Derfor hjelper ikke disse båndene verden til å bli mer forenet, men åpenbarer bare vår mangel på foreningen enda tydeligere.

Dette forstår vi likevel ikke. Tilsynelatende leder handel med hele verden oss til enighet mellom hverandre, men det øker bare opplevelsen av separasjon.

Vi må forstå at vi trenger en genuin forening og fremfor alt en opplevelse i vår tanke og følelse at vi er uavhengige av hverandre. Ingen i verden ville ikke være fri til  å skape gode relasjoner til alle verdens beboere. Hele vår fremtid er avhengig av hvor godt vi forstår at bare gode relasjoner kan gjøre alt i livet vårt bedre, ingenting  annet.

Det kraftigste våpenet er et menneskes ønske, fordi det kan løfte oss opp til Skaperen. Om vi ønsker gode relasjoner og harmoni, å forene oss i ansvarlighet for hverandre, da er det klart at alt ville bli bedre i verden.

Alle skulle føle seg sammenbundet med alle andre, vi skulle forstå at vi er alle sammen i en menneskehet, et ønske og en sjel som søker sin opprinnelse. Da kommer alt i balanse og harmoni og vi vil ikke mangle noe.

Alle ville føle seg som en uadskillelig del av hele verden. Menneskeheten er allerede klar for dette. Selv folk i de fjerneste deler av planeten er klar for å føle og akseptere denne tanken om universell avhengighet av hverandre. Naturens tunge slag som vi nå føler mot oss selv er nok til at vi forstår hvor avhengige vi er av den, og at bare naturen kan hjelpe oss.

Naturen har måter å påvirke en person på, gjennom magen, barn, alt som er kjært for ham. På denne måten kan man fort komme til bevissthet om at man må være koplet til andre for å kunne hjelpe seg selv og dem man er glad i.

Fra første del av den daglige Kabbalah-timen 8.18.2022 Herrens veier er rette.

Kategori: Uncathegorized - Inga kommentarer →