Inlägg i kategori 'Helhetlig utdannelse'

Det helhetlige systemets hemmelighet

Dr. Michael LaitmanSpørsmål: Folk skjønner ikke bærekraften i helhetlige grupper. Hva er knepet her?

Svar: Dette er ikke lureri. Vi lar dem jo komme i kontakt med universet, med verden, med naturen. Naturen er forent, den er harmonisk og vi viser dem hvordan man oppnår denne harmonien. Når de oppnår harmonisk kontakt mellom seg selv og miljøet, innlemmes de i dens sfære og begynner å føle pusten av den. Det er hele «knepet» – vi tilpasser dem til naturens helhet. Og hva skjer etterpå?

Etterpå fortsetter vi å utvikles til vi når et stadie der vi begynner å føle hvordan alt rundt oss puster, hvordan alt er fyllt med èn tanke som kalles «skapelsens plan.» Det er dette vi vil oppnå.

Naturen er smart! Legg merke til den harmoniske datamaskinen vi eksisterer i! Her finnes ingen fallgruver, kun oppdagelsen av menneskehetens eksistens, som er absolutt realistisk, bygget ene og alene for at vi skal knytte oss riktig sammen med hverandre og fylles gjensidig og støtte den eneste loven, «Å bli èn samlet natur.» Det er ikke et økoøogisk «grønt» påfunn, men en oppstigning til nivå av Adam (mann – menneske).

Slik vil vi begynne å vokse mer og mer med fornemmelsen av å være fyllt av bunnløs lykkefølelse. Vi kommer ikke lengre til å føle oss begrenset av rammeverket til vår egen fysiske kropp.

Ved å begynne å forbedre kropp og sjel og ved at vi stiger høyere oppover, begynner vi å føle at vi tilegner oss helt andre muligheter. Spesielt i den innbyrdes kontakten mellom oss, oppdager vi rom fyllt av lykkefølelse.

Fra KabTV`s «Through Time», 20/10/13

 

Hvor lenge vil et menneske leve?

Spørsmål: Vi blir syke og dør fordi livskraften vår tar slutt. Ved å studere i integrerte grupper vil folk stadig ha en uendelig kilde av livskraft. De vil være i stand til å koble seg til denne kilden og få næring fra den. Vil dette bety at alle sykdommer blir borte og den forventede levealderen vil øke?

Svar: Det er ingen tvil om at tiden nærmer seg en tilstand der folk gradvis vil slutte å føle kroppene sine og vil se en samling av krefter som skildrer formen av en kropp, og også formen til hele denne verden. Samtidig vil alle sykdommer og problemer forbundet med kroppen, med familien og med alt annet gradvis forsvinne, da alt flyttes til et nytt nivå av løsninger, til nivået av krefter.

Vår verden forsvinner fordi infrastrukturen som disse kreftene skildrer bildet av verden på forsvinner, så til slutt vil den bli borte. Vi vil se hvordan alle problemene forsvinner sammen med verden.

Spørsmål: Men vil folk i integrerte grupper likevel leve lengre?

Svar: Jeg kjenner ikke til de mellomliggende stadiene. En person vil selvfølgelig føle at han eksisterer både fullt og evig i den grad han føler det øvre lys gjennom gruppen.

Det kan tenkes at det samme vil skje på veien, i henhold til nivåene av å nærme seg disse stadiene. Men vi vil utvilsomt føle færre kropps-relaterte problemer. Mat, klær og alt annet vil kun være nødvendig i den grad vi trenger dem, og ikke mer enn det. Dette betyr at mote og reklame vil forsvinne. Vår verden vil bli helt annerledes.

Forventet levealder vil nok øke, men jeg tviler på at det vil bli mer enn 100år.

Jeg har besøkt Sveits mange ganger, spesiellt små bygder og landsbyer. Der er det ganske vanlig for folk å nå en alder av 100. Det er en ting å være 90 og en annen å være 95. Du ser på dem og ser en vanlig person, en sterk gammel mann som slår gresset i en bratt bakke. Jeg kan ikke forestille meg hvordan han kan stå i bakken, og hva mer er, å klippe gresset.

Så i dag kan er person som fører en normal livsstil lett komme opp i denne alderen.

Men jeg tror ikke vi trenger mer enn det. Bibelen snakker også om ”70 år av en manns liv.” Hvis livet har en spesiell hensikt, kan det vare opp til 100-120 år. Så generelt sett vil vi ikke krysse disse grensene, og det er det heller ikke behov for.

Fra KabTV ”Samtaler med Michael Laitman” 03.10.12

 

 

Min rolle i gruppen

Spørsmål: Det kan virke som at mennesker i gruppen møtes ved en tilfelighet. Men i virkeligheten er det ikke tilfeldighet og hver person spiller en unik rolle, noe som tilsvarer en bestemt Sefira, en viss kvalitet?

Svar: Absolutt! Men dette er ikke viktig for oss akkurat nå. Hva som er viktigst er at folk kobler seg sammen. Det er ikke viktig hva noens roller er fordi alle utfyller hverandre. I et integrert system bærer selv en liten skrue den samme betydning som hele systemet, for uten den skruen vil ikke systemet fungere.

Spørsmål: Så personen forstår ikke hva hans rolle er nøyaktig. Men kan du gjennomføre en analyse av gruppen?

Svar: Hva ville være poenget med dette fordi uten min oppriktige og frivillige deltakelse kan du ikke tvinge meg til å gjøre noe? Kun en indre realisering av de virkelige frivillige og fri deltakelse i dette systemet vil gi den en tilstand avfrihet og perfeksjon. Det er ingenting du kan gjøre mot en rotte eller en annen person.

Så uansett hvordan du undersøker dette systemet er det eneste du kan gjøre å styrke helhetlig utdanning. Dette er det eneste som kan heve folk og videre forene dem.  Selvfølgelig vil forskjellige forsninger bli gjort. Men i utgangspunktet bør vi forstå at bare denne typen handling er god.

Fra KabTV  «Samtaler med Michael Laitman» 3/10/12

Den fastlåste israelsk-palestinske konflikten

Synspunkt (Zbigniew Brzezinsky, politiker):«Jeg tror vi står fast og jeg føler medlidenhet med menneskene som er involvert. Jeg føler medlidenhet med Israel. Jeg er barn av andre verdenskrig og vet hva det jødiske folk gikk gjennom. Jeg føler medlidenhet med palestinerne. Det er en farlig situasjon og jeg tror det voksende opprøret i Midtøsten gjør det vanskeligere å nå et kompromiss, siden den ene eller andre siden føler seg enten aggrivert, eller rasende, eller i fare…

«Si at vi kommer i en krigssituasjon med Iran. Hvordan ender vi den? Hvor lenge kommer den til å vare? Hvem andre vil delta i den og bistå oss? Hvordan vil det påvirke hjemmefronten, på lang sikt?…

«Men det som er verst, er at vi vil drive europeerne inn i russernes favn og de vil gni håndflatene. Russerne er meget bekymret over at prisen på energi, som nå svinger mellom 90 – 120 dollar, ikke er høy nok til å tilfredsstille det forventede budsjettet deres. Men om prisen pr. fat går opp til 200 dollar, kommer de til å sitte fint. Europeerne blir totalt avhengige. Kineserne blir skadelidne, det samme blir japaneserne. Dette vil heller ikke hjelpe på den globale økonomien…

«Sist, men ikke minst, mener jeg at vi absolutt har midlene – og til og med en moralsk forpliktelse – til å gjøre for menneskene i Midtøsten – og spesielt for israelerne, det samme vi iløpet av en årrekke har forberedt å gjøre for europeerne og deretter for japaneserne og koreanerne. Det vil si, at vi gir dem et bindende, pålitelig løfte om at de er fullstendig dekket av det amerikanske atomforhindrende programmet, ved å offentlig kunngjøre at `enhver trussel mot Israel, eller verre, direkte voldshandling mot noen i Midtøsten, vil bli ansett som en voldshandling mot USA, med alle medførende konsekvenser`. Vi lykkedes i å beskytte europeerne og avskrekke sovjeterne. Vi har beskyttet japaneserne og koreanerne med suksess. Vi kan absolutt gjøre det for Midtøsten.»

Min kommentar: Israel har utviklet synspunktet at USA er ute etter å eliminere staten Israel. Israel tror ikke de har amerikanernes støtte. Det vises tydelig i det fakta at Jerusalem ikke anerkjennes som israels hovedstad, ifølge Obamas demokratiske parti. Ved å støtte «den arabiske våren», har USA tatt plass under slaget og forlatt plassen til en uavhengig hovedspiller. Det er synspunktet i Israel.

Det som teller for oss, er ikke folkets mening, men hva kabbala mener – siden denne læren er basert på kunnskap fra naturkilden, skaperen. Som kabbala sier, siden verdens korreksjon bare er mulig fra Israel, svekker USA seg selv gjennom sine ensidige planer, ved å forminske innflytelsen til de korrigerende kreftene (Ohr Makif) på seg selv.

I vår moderne, integrerte verden, må en politiker forstå hva den menneskelige utviklingen styrer mot – mot den integrerende verden; det vil si mot etablering av en komplett integrert forbindelse mellom folk, ved å endre et menneske gjennom helhetlig undervisning og oppdragelse. Verden kan raskt oppnå dette med det gode alternativet – innføring av helhetlig undervisning, eller med et alternativ av lidelse – en verdenskrig. Det er hva kabbala sier. Dersom verdenslederen, presidenten, ikke har denne kunnskapen, kommer ikke hans «lineare egoistiske» kunnskap og manøvre lengre til å fungere.

Vi er så nære at ord ikke blir nødvendige

Spørsmål: La oss si at vi diskuterer et visst integrert system i en gruppe for integrert utdanning. Jeg kan ikke dy meg, jeg ønsker å forklare hvordan jeg ser det, men andre ønsker også å uttrykke seg på samme tid. Hva skal jeg gjøre i forhold til mitt ønske? Bør jeg holde meg og la den andre personen snakke?

 Svar: Måten du uttrykker deg på spiller liten rolle her, fordi du begynner overgangen til følelses- feltet. Når du begynner å jobbe med dem på nivået av integrert intern sammensettning, vil du se at dine følelser og tanker legger seg sammen med andres. Plutselig begynner andre å uttrykke dine tanker og følelser, til det punktet der du egentlig ikke trenger å snakke Det viser seg at når du inkluderer deg selv på denne måten i alle andre, begynner du å påvirke dem.

Dere kan nå et nivå der dere vil begynne å føle og oppfatte hverandre uten ord, uten hjelp fra kroppen, siden dere vil oppfatte å føle som om dere er på innsiden av det systemet dere har skapt mellom dere. Dere trenger ikke noen fysisk eller verbal kommunikasjon. Dere vil oppfatte og føle at dere er sammen, i et system, hvor det ikke finnes noe behov for å gå ned gjennom kroppene våre for å diskutere ting på det fysiske nivået gjennom verbal kommunikasjon.

Med andre ord vil vi føle så sterkt at vi er sammen i et ønske og oppmerksomme på det, at vi ikke føler noe behov for kommunikasjon gjennom våre kropper. Det er på akkurat samme måte en mor føler sitt barn, den måten vi føler mennesker som er oss kjære, selv etter deres bevegelser, eller vi rett og slett føler hva som kjer med dem.

Fra et foredrag om Integral oppdragelse 3/2/12

 

 

 

Ikke undervurder praksisens betydning

Spørsmål: Hvorfor er det nødvendig for massene å arbeide i grupper, når vi simpelthen kan gi dem en bok som forklarer alt?

Svar: Hvor skal folk kunne skape Kli, beholderen, hvor de kan begynne å erfare høyere energi? De trenger praksis.

Selv om de ikke har noen forbindelse med kabbala, trenger de allikevel å føle at samholdet har en spesiell kraft som gjør dem istand til å endre verden, forvandle alt rundt omkring dem og se en større dybde i alt. Ved hjelp av denne energien, giveregenskapen, begynner de å se på historie, på materie, som om de bruker røntgen. De hever seg over tid, rom og bevegelse, til den neste dimensjonen. Om de ikke praktiserer dette sammen med hverandre, men bare leser en bok mens de ligger på sofaen, da vil ingenting forandres. Lesing er en god øvelse, for å «varme opp», men ikke for virkeliggjøring.

Spørsmål: Bør fysisk oppmøte være obligatorisk?

Svar: Ja, slik er det blitt praktisert av kabbalister, fra uminnelige tider. Her er personlig kontakt mellom folk nødvendig. Slik må det gjennomføres.

Skaperen viser seg ikke i èn person; han vil kun vise seg i kontakten mellom mennesker. Derfor er det nødvendig at du iallefall har ett menneske til, bortsett fra deg selv. Men det er vanskelig å arbeide med to mennesker. En gruppe på ti, er ideell.

Fra en virtuell leksjon, 26/8/12

Hvordan kan vi gjøre temaet lettere å oppfatte?

Spørsmål: Når vi bruker uttrykket integrerende, er tanken så ny for folk at de har problemer med å forstå den. På tross av de omfattende konsekvensene, gjør nytenkningen og enkelheten av informasjonen at det er vanskelig å skjønne den, selv for intellektuelle. Hvordan løser vi dette problemet?

Svar: Jeg tror vi bør begrense informasjonen. I sin helhet, må folk få en fornemmelse av idèen. Iløpet av en kort samtale, bør informasjonen bare være tilstrekkelig til at de øyeblikkelig skjønner og oppfatter idèen. Hvert ord må veies og tankene bør uttrykkes med enkle ord, i likhet med hele idèen – veldig enkelt. Deretter bør de få diskutere idèen i integrerende sirkler, der alle får mulighet til å komme til orde.

Først bør deltakerne diskutere et konsept fra helhetlig undervisning, for eksempel «egoet som ondskapens kilde». Deretter kan de gå videre til neste tema; «en egenskap motsatt til egoet», som er altruisme, gjensidig bistand – og diskutere det. Diskusjonen bør være kortfattet, så de sitter igjen med et godt inntrykk og aller viktigst; så de føler samhold, med hovedvekt på at dette er uten press og tvang. Det er ingen «party trend», eller en form for falskt spill, men et vesentlig overlevelsesverktøy.

Sitter man igjen med en slik følelse, har man oppnådd framgang. Hver leksjon bør ta dem et skritt videre.

Flere leksjoner er muligens nødvendige for å samle og behandle tankene om det menneskelige egoet, verden, personlig liv og familie. Hver gang må vi vise hvordan vi kan løse problemene ved å heve oss over dem og lære dem fremgangsmåten for vekst.

Alle meninger, følelser, avvisninger og negativitet legger vi under oss. Ved å respektere hvert individ, hever vi oss til det generelle allmenne samholdet og fra det standpunktet begynner vi å løse problemene våre. Hver leksjon må avsluttes med et seminar, der folk sitter igjen med et følelsesmessig inntrykk fra noe de har lært.

Fra en «Samtale om helhetlig undervisning», 31/5/12

Endring av det gamle programmet

I mitt gjensidige samspill med andre, er det viktig at jeg skjønner at den positive energien er på utsiden og den negative energien er inni meg.  Det skrevne ord; «menneskets hjerte er ondt fra ungdommen av», er ingen tilfeldighet.

Problematikken er hvordan vi oppfatter oss selv og virkeligheten. Som en selvfølge forestiller vi oss verden som korrupt og oss selv som korrigerte. Vi tar vare på oss selv, tenker over hva som er bra for oss og anser alt fra pespektivet av hva som mest gagner oss. Det eneste jeg er konstant opptatt av, er hvordan jeg kan føle meg bedre.

Denne indikatoren, det indre programmet som hele tiden  er aktivt inni oss, er egoet. Det får meg til å fokusere alle tankene og ønskene mine i èn retning: å bruke verden for egen vinning.

Hvis jeg forestiller meg at maskinvaren min er startlinjen, mulighetene mine, egenskapene og potensialet av tankene og ønskene mine som ligger i den, da er egoet programvaren min. Denne programvaren av selvrealisering ble installert i meg.

Egenskapene mine er hverken gode eller dårlige, men den egoistiske programvaren som driver meg tvinger meg til å bruke dem for egen vinning. Samtidig gjør jeg det på andres bekostning, fordi jeg da føler meg bedre enn de som omgir meg. Dette er egoet vårt, den onde tilbøyeligheten. Selve tilbøyeligheten er «maskinen» og ondskapen er programvaren, tilføyelsen.

Nå må jeg endre denne programvaren fra ond til god. Tilbøyeligheten forblir den samme. Det jeg forandrer er anvendelsesmetoden. Jeg ser at den endeløse jakten etter egen vinning, til syvende og sist bare skader meg. Den onde tilbøyeligheten er ikke bra for meg. Men når jeg, med hjelp fra omgivelsen, begynner å endre den til en god holdning overfor andre, gjør den meg faktisk godt.

Hvordan foregår det? Hvorfor får jeg en god følelse når jeg behandler andre godt og hvorfor føler jeg meg dårlig når jeg sårer andre? Det er fordi jeg på denne måten nærmer meg sannheten og begynner å føle at jeg og de andre er samme ting.

Det er som en mor som «smelter» sammen med barnet sitt. Det fører oss så tett sammen at vi føler oss som en ènhet og smelter sammen til et nytt uatskillelig system av gjensidig forbindelse, der vi ikke lengre skiller mellom hva som skjer med oss selv og hva som skjer med andre.

Da blir hele menneskeheten èn familie. Kanskje ikke med det samme, men det er en begynnelse – og allerede nå forstår vi denne innfallsvinkelen, som er fullstendig basert på psykologi.

Fra en «Samtale om helhetlig undervisning», 11/7/12

 

En veiledning til å løse problemer

Spørsmål: Før du skriver en bok eller forbereder et foredrag må du sette deg et mål. Basert på mål og målsetninger kan vi skille mellom to typer materiale: informativ og inspirerende materiale.

Den første informerer bare om at metoden, fenomenet, eksisterer og så videre. Den andre typen oppmuntrer en person til å gjøre noe. Hva er den beste tilnærmingen for å strukturere en bok på den integrerte metoden?

Svar: I dag opplever vi svært rask dynamikk: samfunnet er i endring på sitt synspunkt, hele det eksisterenden paradigmet, alt forandrere seg nå. Tatt i betraktning at vi trenger å forandre samfunnet, løse praktiske oppgaver som å redde byer og forsteder fra kollaps, løse problemet med arbeidsløshet, beskytte barna mot vold på skolen og borgere fra å drepe hverandre på gaten osv.. Gitt alt dette, trenger vi å publisere en bok i form av en en veiledning til å løse disse problemene.
Fra  «Snakk Om Integrert oppdragelse» 5/31/12

 

Fleksibel undervisning

Spørsmål: Universitetsundervisningen er oppdelt i semester, med påfølgende eksamener. Deretter utdeles universitetsgrader, bachelor, master, doktorat, osv.

Bør det finnes skillelinjer i overgangen fra kurs til kurs i den integrerende undervisningen, eller bør det være flytende, uten noen klar inndeling i semester?

Svar: En klar inndeling er bare nødvendig for nybegynnere. Vi må gi dem følelsen av fremgang: kurs 1, kurs 2, avslutningsseremoni, deltakerbevis, karakter. Etterhvert vil det ikke lengre være noe behov for det.

Folk blir innlemmet personlig, både generelt og globalt, på en slik måte at fremgangen oppleves når man trenger dypere inn i det integrerende systemet. Og her trenger man ikke lengre noen kursinndeling.

Folk kommer til å bruke hele fritiden på studie. I slike tilfeller vil man etter 2-3 måneders intensiv opplæring, begynne å få en viss oversikt. Og etter, la oss si, ca et halvt år, kan alle samles i èn klasse, i en gruppe, fordi det følelsesmessige båndet mellom dem er det mest viktige.

Etterpå, som i alle samfunn, vil en aktiv kjerne oppstå. De som er mer passive og perifære, vil stå tilknyttet til dem.

Fra en Samtale om helhetlig undervisning, 16/12/11