Inlägg i kategori 'Helligdager'

Sukkot: På den femtende dagen i den sjuende måned

thumbs_laitman_945Toraen”, Mosebok,” 23:39: Men på den femtende dagen i den sjuende måned, når dere samles i utviklingen av et land,  dere skal feire høytiden for Herren i en en syv dagers periode; den første dagen skal være en hviledag, og den åttende dagen skal være en hviledag.

På den tiende i den sjuende måneden feirer vi Yom Kippur, og Sukkot begynner fem dager senere.

“Mosebok”23:40 – 23:42:  Og dere skal forsyne dere på den første dagen, av frukten fra Hadar treet, daddelpalmeblader, en gren av et flettet tre, og bekkens piletrær, og du skal glede din Herre og Gud i en syv dagers periode. Og dere skal feire den som en høytid for Herren i sju dager i året. [Det er] en evig lov gjennom generasjoner [at] dere feirer det i den sjuende måned. For en syv dagers periode skal dere bo i løvhytter. Hver innbygger blant israelittene skal leve i løvhytter …

Alle plantene som nevnes i verset, symboliserer spesielle egenskaper som en person må oppnå for å fullstendiggjøre sin åndelige mottaker(Kli) og å oppdage Skaperen på den siste dagen av Sukkot -ferien.  Den åndelige mottakeren består av sju deler: Hesed, Gevura, Tifferet, Netzach, Hod, Yesod, og Malchut. Hver og en av dem samsvarer med en bestemt type plante: Hesed, Gevura og Tifferet er tre grener av myrt, Netzach og Hod er to seljegrener, Yesod er et Lulav (palmeblad) og Malchut er en etrog (Citron). Når vi forener alle disse plantene sammen, gjør de de korrigerte tilstander av de syv delene av vår sjel, legemlig. Så vi holder disse gjennom hele Sukkahfestivalen, som symboliserer det Omgivende Lyset (Ohr Makif), som korrigerer oss.

Med andre ord, hvis en person samler alle disse egenskapene i seg selv, og kan be om deres fullstendig korreksjon og bringe frem velsignelsene allerede, da vil det Omgivende Lyset (Ohr Makif) gi til ham. Dette er  selvsakt et resultat av ens indre arbeid og ikke det fysiske arbeidet. På denne måten, gjennom de syv dagene, entrer syv rensede lys ham, korrigerer og forbereder ham for den åttende siste dagen, når han forlater Sukkah. Deretter begynner feiringen av Toraen, lykke og glede for sjelen ved hjelp av lys kalt “Torah” oppnår endelig sin korrigerte tilstand.

Vanligvis i løpet av ferien utfører folk bestemte mekaniske handlinger. Men de har alle dype indre betydninger, og vi må i det minste prøve på en eller annen måte å komme nærmere denne forståelsen.

Alle de ytre symptomer i vår verden er et resultat av kraftige åndelige handlinger. Alle kan invitere disse inn i seg selv, og med deres hjelp heve seg fra vår verden til den øvre verden, som en automatisk stigende plattform. Det dikterer alle egenskapene vi ser, hører, og føler i denne verden.

Vi lever i en dyrisk fysiske kropp, og gjennom denne føler vi oss selv og ser bare den fysiske verden. Men Toraen forteller oss hvordan vi skal flytte ut av denne tilstanden som begrenser oss, inn i et bilde som heter Adam (Man) og å bo i den.

Fra KabTV  “Hemmeligheter av den evige bok” 6/18/15

Nytt år, Nye horisonter

thumbs_Laitman_421_01Spørsmål: Hvordan bør vi starte det nye året?

Svar: Vi bør starte det nye året der vi ser muligheten vi har til å bli lik Skaperen, hvilket betyr å forholde seg til ham slik han forholder seg til deg. Men, først må du oppdage at Skaperen forholder seg til deg  med absolutt kjærlighet og evne til å gi, og du må utvikle den samme holdningen i deg selv.

Du føler derimot ikke Skaperen; du kjenner Ham ikke. I det øyeblikket du begynner å finne Ham opp, vil du skape en annen religion, og vi har allerede nok religioner i vår verden.

I følge kabbalas visdom har vi alle midler for å erverve Skaperen. Som et puslespill, hvis du bruker det du er gitt på rett måte, vil du sette sammen Skaperen i sin helhet.

Faktisk, har Skaperen skapt denne verden i en tilstand av totalt ødeleggelse og adskillelse. Hvis du ordner det, vil du ikke bare bli lik Ham, men også sette sammen Hans dybde, og du vil erverve den samme tilstand, den samme tanke, det samme mål, det samme utgangspunktet Han begynte fra.

Du vil erverve Hans dypeste tanker, og som et resultat, vil du også erverve Skaperen til en vis grad. Kabbalister forteller oss ikke hva som kommer etter det. Når når du kommer til det punktet, vil du se selv.

Derfor, for oss, et nytt år,  Rosh Hashana er faktisk et steg mot nye horisonter.

Fra KabTV’s “Holidays. Rosh HaShana” 8/6/15

Måten jeg er, slik ser jeg andre

thumbs_laitman_423_02Spørsmål: Samfunnet i Israel er i dag veldig delt og full av hat. Det er delt inn i mange lokalsamfunn og fraksjoner i henhold til tusen forskjellige faktorer, og hver og en hater de andre. Du sier at helligdagen Lag BaOmer er vendepunktet fra hat til samhold mellom mennesker?

Svar: Kjærlighet er uatskillelig fra forening. Det er umulig å forene uten kjærlighet, og det er umulig å elske uten å forene. Enhet er et uttrykk for kjærlighet.

Telling av dager av Omer er korreksjonen fra hat til kjærlighet. Vi kom ut av Egypt, avdekket den type egoisme som bor i oss, og vi er i ferd med å rette dette opp. Denne korreksjonen består av 49 etapper – de 49 dagene vi teller Omer mens vi fikser våre relasjoner med alle andre, starter med den enkleste og videre til mer og mer komplekse.

Den 33 dagen av Omer er den såkalte “Lag BaOmer” som er en milepæl, når vi når dit kan vi være sikre på at vil vil korrigere alt vårt hat, uavhengig av sin makt. Når vi når denne dagen, mottar vi en styrke som tillater oss å rette opp alt annet.

Hat blir kun korrigert med kraften av lys. Hver dag i Omer kommer en ny del lys, totalt 49 deler, som en infusjon. Lyset er den kraften som er skjult i naturen. Nå føler vi bare kraften av ondskap, egoisme. I hele verden som omgir oss: stille, vegetativ, dyr, mennesker og i oss selv, ser vi kun kraften av mottak, fortærende og egenkjærlighet.

Faktum er at jeg er en egoist og derfor kan jeg kun avdekke den egoistiske del i hver person, dyr og skapninger, i henhold til prinsippet “en dømmer i henhold til sine egne feil.” Måten jeg er, slik ser jeg andre.

Derfor føler vi at alt vi ser i naturen er en kraft av ondskap, egoisme som tvinger oss til å tenke kun på oss selv, og motta nytelse fra andres lidelser. Det finnes midlertidig en annen kraft i naturen, i tillegg til minus er det også en fordel, en positiv kraft. Midlertidig er denne kraften skjult og vi kan ikke føle den.

Vi må hente denne positive kraften fra naturen, slik at den kan korrigere oss og balansere den onde kraft i oss.
[158899]
Fra KabTV’s “A New Life” 4/30/15

Å vende tilbake til givergleden

Dr. Michael LaitmanSpørsmål:
De ti dagene mellom det jødiske Nyttåret (Rosh HaShana) og Forsoningsdagen (Yom Kippur), er en tid med anger, eller mer bokstavelig, med tilbakevending (Teshuva). Hva innebærer denne handlingen?

Svar: Vi snakker om å vende tilbake til giverglede, til tilstanden som var før knusingen av beholderne. Giverglede vil si at jeg beregner enhver handling jeg utfører, ikke i mitt ønske, men i ønsket til den andre. Om dette sies det: “Gjør ditt ønske som hans ønske.” Dett er betydningen av kjærlighet, å gi, å forsøke å nøytralisere sitt eget ønske, å inkluderes i den andres ønske, å ta ønsket hans som om jeg var ham og prøve å oppfylle det.

Hva nøyaktig er det den andre ønsker? Han ønsker å tjene penger, å lykkes i livet, å kvitte seg med noen, å (mis)bruke noen, osv. Selvfølgelig hjelper jeg ham ikke med noe av dette. Nei, når jeg til en viss grad befinner meg i egenskapen av giverglede, “integrerer” jeg meg i den andre; jeg føler egenskapene hans og ønsker å korrigere dem. Så jeg er nødt til å forsikre meg om at han er korrigert som meg selv. Jeg må spørre på hans vegne,

Og jeg ber om korreksjon for ham; jeg ønsker å bære givergleden hans i alt. Jeg godtar hans egenskaper, intensjoner, ønsker; spesielt de dårlige – og korrigerer dem: jeg ber om korreksjon for ham. Selv er han ikke istand til å be om det, ute av stand til å se at dette er galt, ikke istand til å “se barnet”, å se inn i fremtiden. Og jeg blir “hodet” for ham.

Derfor utgjør bokstavene i ordet Israel (ישראל) uttrykket “hode for meg” (Li-Rosh לי ראש). Jeg utfører spirituelt arbeid for den andre, istedenfor ham, jeg fremlegger MAN- en forespørsel om korreksjon – som den førstefødte og reiser ham opp til vår felles forelder, Partzuf Aba ve Ima. Og derfra får jeg dobbelt opp for meg selv til å gå inn i voksen tilstand (Gadlut), som vil gjøre meg istand til å forme den ekte egenskapen av giverglede over den andre. Basert på denne egenskapen vil jeg begynne å gi.

Dette er betydningen av handlingen vi snakker om. Alt dette er også inkludert i korreksjonen på Rosh HaShanah. Det Nye Året er toppen, resultatet av det fullførte nivået og oppstigningen til det neste.

Fra fjerde del av den daglige kabbalaleksjonen, 4/9/13, Lesson on the topic Rosh HaShana

 

Purims gode dager

De festlige dagene av Purim er veldig gode og fordelaktige. Disse dagene finnes det gode krefter i verden, samholdskrefter, som kan hjelpe oss til å forbinde oss og løse problemer.

Vi har kun ett problem: å finne nettverket av krefter mellom oss, en slik forbindelse der skaperen kan avdekkes. Noe annet trenger vi ikke! Det viktigste for oss er å avdekke skaperen. Det er vår hovedoppgave, som kun kan løses av forbindelsen mellom oss.

Med èn gang vi har etablert et nettverk av forbindelse med hverandre, selv av minimal kvalitet, vil vi øyeblikkelig fornemme skaperen.

Derfor er det bra at vi samles under disse dagene. Prøv å gjøre alt dette! Dere aner ikke hvor mye vi trenger det! Så snart den kollektive kraften begynner å manifesteres mellom oss, vil vi ha et mektig våpen i hendene, et mektig verktøy for å korrigere verden og da vil vi begynne arbeidet med det.

Uten det vet vi ikke hvilken retning å ta, hva vi må kontrollere og hvor vi må presse. Manifesteringen av skaperen åpner øynene våre, frigjør hendene våre og viser oss veien.

Fra den virtuelle leksjonen, 24/2/13

Bak scenen på et skyggeteater

Spørsmål: Kan vi anslå maktbalansen i vår verden i forhold til balansen av spirituelle krefter i fortellingen om Purim? Hvordan reflekteres integrert undervisning og læren om kabbalah i denne historien?

Svar: La oss ta en titt på rollefigurene i Purim: Kongen, Mordechai, Haman og Esther som knytter dem sammen. Alle trådene går gjennom henne.

Slik presenteres menneskets tilbøyelighet: de tre linjene og skaperen øverst, det vil si; kunnskap og aspirasjon for Keter over fornuft i midtlinjen. Men i virkeligheten manifesteres alt dette takket være arbeidet for samhold. Derfor foregår Purim i det babylonske eksil.

Purim er det viktigste symbolet.

Abrahams gruppe kom fra Babylon, utførete en rekke korreksjoner og falt deretter tilbake fra sitt nivå og steg ned til Babylon igjen for der å realisere den ultimative korreksjonsmetoden.

Med denne metoden bygger gruppen på ny en spirituell beholder; men kan ikke bli i den, for den er mye svakere enn den forrige. Den er mye mer begrenset enn den forrige, fordi hele verden nå har behov for korreksjon.

Så foregår på ny en sammenblanding, men den er basert på denne beholderen, korrigert i Babylon og tilpasset verden.

Og da drar Israels sønner ut i verden for å være sammen med den. Og i våre dager ankommer de det samme Babylon og samme situasjon med Haman, Mordechai og Ahasuerus.

I dag er alt klart, men vi ønsker å avansere på den gode måten, over fornuft og derfor må vi fortelle alle at redningen er i samholdet.

På den tiden ønsket Haman å benytte seg av “sovetilstanden” hos Israels sønner. De hadde ikke riktig forbindelse med hverandre og slik oppsto det en mulighet for å ødelegge dem, altså å ødelegge spirituell aspirasjon og få dem til å arbeide egoistisk.

Integrert undervisning forteller oss på annen side at vi må begynne å forene oss, for med det redder vi verden, både materielt og spirituelt. Vi har ikke noe annet valg.

I dagens tilstand står vi tilsynelatende mot en hel verden. Vi etterlyser et fornuftig forbruk i forhold til grunnleggende behov, likeverd og lik fordeling osv. Vi mener det ikke er plass for oppblåste banksektorer og overflødig produksjon i verden. Ved gradvis å forstå hvordan vi må leve under nye vilkår, vil menneskeheten kvitte seg med alle unødvendige aktiviteter og kun beholde det som er nødvendig for en normal eksistens.

Det betyr ikke at vi er på tilbakegang, eller at vi gjentopplever historien. Selvfølgelig kan vi fortsette å utvikle ny teknologi, men på en måte der virkelige behov blir dekket og ikke bare “dikkedarer og duppeditter”.

Hvis produksjon automatiseres trenger folk eksempelvis ikke å jobbe mer enn knapt en time per dag. La dem få engasjere seg i sitt livs hovedaktivitet – spirituell utvikling. La dem få utføre internt arbeid på seg selv.

Vi forstår ennå ikke at det nyeste innen teknologi skaper en ny “virtuell” verden, hvor mottakerønsket vil eksistere i stillhet på “animalt” nivå, fordi man etter å ha steget til menneskelig nivå ikke lengre vil føle “smaken” av tidligere ønsker. På samme vis føler vi ikke hvordan hår og negler vokser og hvordan vi klipper og filer dem.

Fornemmelsen av denne verden vil begynne å “blekne” og alle våre handlinger, alle forbindelsene, all eksistens vil kun fornemmes mellom folk. Men disse forholdene vil ikke være basert på “gi og ta”, ikke bare på fysisk samspill og ikke gjennom å bytte varer og tjenester; det nivået vil trekke seg i bakgrunnen og forsvinne fra oppfattelsen. Isteden for det, vil vi i økende grad føle den indre essensen i det som skjer, våre ekte, dype forbindelser.

Så i oppfattelesen vår vil vi gå videre til neste nivå, som ikke eksisterer i denne virkeligheten, siden den består av uorganiske, organiske og levende nivå – og menneskelig nivå har ingen tilhørighet her. Oppnår du det, vil alle nivå inkluderes i det og forsvinne som sådanne. Da transporteres plutselig oppfattelsen vår i virkeligheten av krefter og ikke i materiets virkelighet. Det viser seg at “materiet” er mottakerønsket og ikke materielle figurer, som skygger som viser seg i speilet til vår bevissthet.

Moderne teknoligi støtter denne oppfattelsen. I de kommende årene vil vi se hvordan folk mister sine daglige aktiviteter og ikke har noe å ta seg til. Hvorfor behøves vi da i det hele tatt?

Der er behov for oss, men ikke i fysisk form. “Jeget” er tross alt evig, tidløst og vi er nødt til å stige til det nivået med hjelp av integrert undervisning, som vil la oss fortsette, mykt og behagelig, uten motbakker og slag som ikke gir oss noen utvei.

Det er ikke rom for fortvilelse her. Vår lille spirituelle innsats overgår jo flere ganger all fysisk innsats. Hvis vi tenker litt mer, “presser” litt mer på spirituell utvikling, vil ingen bomber eller raketter kunne true oss. Millioner av hatefulle vil stå maktesløse overfor det.

Vi må være klar over potensforskjellen mellom spirituell og materiell kraft. Som Baal HaSulam skriver; at alle representanter på “animalt” nivå kan sidestilles med èn represantant på menneskelig nivå. I all vesentlighet kan de ikke sammenlignes, siden styrken på nivåene er så forskjellig. Vi må bare gå dypere inn og da får dere se hvordan vi når Purim.

Fra fjerde del av den daglige kabbalaleksjonen, 25/2/13, Writings of Rabash

Transformatoren mellom himmel og jord

Zohar For All – Passover” (Zohar for alle – Påske), “Bo (Come unto Pharao)”, Artikkel 174: … Det står skrevet, “Et land der du skal spise brød uten knapphet.” “Knapphet” er lidelsens brød. Det kalles “lidelsens brød” fordi månen, Malchut, er i ne og blir ikke velsignet av solen, ZA, og skinner ikke fra solen, som skrevet står: “For alt som er i himmelen og på jorden.” Det betyr at “alt”, som er Yesod ZA, forblir trofast til himmelen, ZA, og til jorden, Malchut, ved å motta fra himmelen og å sjenke til jorden.

Hovedsaken er forholdet mellom Zeir Anpin og Malchut, fordi Bina, ved å innstille Zeir Anpins påvirkning over Malchut, viser faktisk at om Malchut ikke tilpasser seg Zeir Anpin, befinner det seg i smålighet – og har ikke en gang hodet av Partzuf.  Derfor kalles det Zeir Anpin,  “et lite ansikt” – og Malchut har ingenting, det er mørkepunktet.

Det sies at det finnes ingen skaper uten en skapelse, siden Zeir Anpin er kunstig. Den er et verktøy skapt av Bina, som er tom og blir full, hel og stor, ifølge hvor mye Malchut kan oppnå likhet i form med den.

Det er altså Malchut som avgjør størrelsen på Zeir Anpin, siden den ikke har noe i seg selv – bortsett fra Binas egenskaper som den må ta – og arrangere dem – for slik å føre Malchut til Binas nivå og deretter til Keters nivå.

Skaperen kalles Kadosh Baruch Hu (Den Hellige,Velsignede), fordi hans Partzuf er hellig for oss. Ved hellig mener vi den som påvirker (sjenker). Han setter et eksempel for hvordan vi burde være, han korrigerer oss og vi holder fast ved ham. Men faktisk finnes det ingen skaper uten skapningen. Det er fordi han ikke har noen form om vi ikke balanserer en viss mangel, eller et ønske, under. Ved den mangelen avdekker vi ham for Binas lys – og det fyller ham.

Denne mekanismen er meget spesiell. Bestandig, når vi studerer Zeir Anpin, i de fire fasene av det direkte lyset, eller andre steder, er det “et lite ansikt” – vi går raskt gjennom det – og det finnes ingenting å si om det. Vi må forstå at Zeir Anpin er transformatoren mellom Hochma og Bina (far og mor), og Malchut. På Binas side har den Hassadims egenskaper – og trenger ingenting. Dersom den har en mangel på Malchuts side, vil Hassadims lys følgelig avdekkes i den og den fylles av Hochmas lys – men kun om Malchut ønsker å holde fast ved den.

Zeir Anpin er VAK (seks Sefirot) og Malchut er et punkt. VAK symboliserer at den er tom og rede til å utvikles ifølge Malchuts punkt, om den ønsker å bli til mer enn et punkt.

Fra andre del av den daglige kabbalaleksjonen, 18/4/12, The Zohar

Slutten på slaveriet i Egypt er nær

Vi nærmer oss utgangen fra eksilet i Egypt når vi begynner å skjønne at vi er i eksil. «Eksil» symboliserer mitt synspunkt på alt jeg mottar i mitt mottakerønske som verdiløst og uvesentlig. Alt som befinner seg i egoet mitt tilhører «Farao», jeg kan bare motta hva som er nødvendig.

Dette betyr ikke at jeg må begrense meg på alle mulige måter, som en munk i ørkenen. Jeg ser simpelthen ikke noe viktighet i materiellt, og godtar kun det som er nødvendig for min eksistens. Hele mitt liv er dedikert til å oppnå kjærlighet til skaperen, den generelle egenskapen av giverglede gjennom kontakt med andre.

Hvis en person har slik en indre nødvendighet og er inkludert i gruppen begynner han å peile seg riktig inn, som betyr å hate alt han mottar i sitt ego, samtidig som han prøver å være tilfreds med hva som er vesentlig. På samme tid bestikker Farao ham og gir ham alt. Dette betyr at han bygger vakre byer til sitt ego. Pithom og Ramses.

Han føler at i relasjon til intensjonen givergleden som han øsnker å være i sine tanker og hjerte, er han i eksil, fordi han ikke har noen krefter til giverglede. Så føler han at han har saksmål mot skaperen fordi han ikke hjelper han til å komme ut av eksilet, som betyr at Han ikke lar ham være den som er i giverglede.

I mellomtiden er personens ønske veldig lite og har gått igjennom 400 år i eksil. Dette betyr at han må heve seg over sitt ønske til han virkelig vil gi .

Alt vår arbeid i eksil i Egypt er i en gruppe der alle vokser seg sterkere og mottar fra andre storheten til målet, ren giverglede, og tomheten og ondskapen til sin nåværende tilstand hvor det er umulig å motta gjensidig giverglede. Fra et spirituellt synspunkt er dette veldig ille.

Så en person begynner å oppfatte begrepet «eksil» riktig: Eksil refererer til giverglede, evnen til å gi, så han virkelig føler at han er i eksil i Egypt. Til han når en tilstand hvor han ikke kan tåle dette lenger, begynner de «ti plagene i Egypt».

En «plage» eller et slag symboliserer det fakta at du blir tilbudt forkjellige materielle goder, men i spiritualitet mottar du ingenting, en person føler dette som et slag.

Han føler at hjertet blir hardere og det materielle ønsket stadig vokser. Han har ikke noe valg. Han forstår at det egoistiske ønsket vil fortsette å vokse og forvirre han ved å distrahere og dra hans oppmerksomhet til forskjellige materialistiske mål, forkjellige avklaringer i gruppen, så han vil overkomme  egoet gjennom forbindelse med vennene. Bare fra venner kan han lære å sette mer pris på veien og målet til skapelsen, storheten i Skaperen, og ondskapen i egoistisk tilfredsstillelse.

Man kan bare motta alle disse verdiene fra sammfunnet, fra omgivelsen. Så, til tross for vanskelighetene og forstyrrelsene følger han fortsatt gruppen over sine følelser og tanker. Kun gjennom dette kan han finne beskyttelse og frelse. Han forstår at ellers er han tapt. Han forstår at bare når han overser de egoistiske ønskene, fordi fra synspunktet til egoet kunne situsjonen vært fantastisk og brakt kunnskap og andre fordeler.

Når han tolker hele situasjonen riktig vil han oppdage at han står overfor Farao. Dette stammer fra mange grunner, kjennetegn og forsøk han har akkumelert gjennom 400 år i eksil i Egypt: de fire fasene han har gått igjennom i hver og ett av sine mottakerønsker når han reiste lengselen etter giverglede over den, som kalles ”tro over fornuft”.

Den tiden man går igjennom disse fasene kalles «tid for forberedelse.» Når den er i ferd med å avslutte, avdekkes en sterk motstand mot egoet, som kalles egyptens ti plager, mørket. Disse er de endelige avklaringer og avdekkelser som virkelig hjelper en person til å komme ut av sitt egos slaveri.

Takket være dem vokser en person seg sterkere og kan til slutt flykte i mørket om natten, men han føler dem i sitt mottakerønske med et punkt som leder ham kallt «Moses»  så han hever sitt ego og oppnår frelse.

Fra første delen av Daily Kabbalah Leksjon 4/5/12, Shamati

Nå sår vi lysets frø

Pesach (den jødiske påskehøytiden) starter i morgen. Vi trenger forståelse for hva det er. “Pesach” er for det første den mest betydningsfulle tilstanden. I alle korreksjonene som følger, minnes vi utgangen fra Egypt. Hvorfor? Fordi dette er grunnlaget, der stigen av spirituelle nivå starter.

For det andre, er Pesach menneskets spirituelle fødsel.

Vi snakker for det tredje om mørke. Inni det bygger vi det forberedende grunnlaget for korreksjonene våre – for vi har ingenting annet å korrigere enn det som avdekkes i “Egypt”. På den ene siden er disse forberedelsesårene nyttige, fordi de viser oss de korrupte ønskene våre. På den andre siden er de tøffe, fordi eksil er ubehagelig.

Men i virkeligheten kommer alt an på hvordan vi aksepterer alt som skjer, om vi bruker krefter på å begripe, forstå og igjenkjenne tilstanden, hvor mye vi er klar over nødvendigheten av den i gruppen – og i hvor stor grad vi kan føle at vi blomstrer i den.

Middelalderen var, på samme måte, en mørk periode i historien. Den var karakterisert av forvirring, menneskelig brutalitet, grusomme avhør, religiøs aggresjon og dyriske skikker. Men når vi går i dybden, ser vi at den ble til utbruddet av Renessansen og til utviklingen av vitenskapen og andre påfølgende storverk.

Mot slutten av Middelalderen oppnådde menneskeheten store beholdere, ønsker. Da skjedde en kulturell eksplosjon; Opplysningstiden kom – der vi tok i bruk alt vi tidligere hadde lært. Nå nærmer vi oss et logisk resultat – krisen – der alle ønskene er utmattet og det ikke finnes mer å gjøre i vår verden.

Om vi jamfører det med spiritualiteten, gjør den nåværende forberedelsen oss istand til å nå fullførelsen av korreksjonene og til å anvende ønskene våre på riktig måte. Vi avdekket tross alt det onde i oss i Egypts eksil. Derfor kalles alle etterfølgende korreksjoner for “minnet” om utgangen fra Egypt.

I dette tilfellet avdekkes det onde for oss kun i forbindelser mellom venner. Følgelig, når vi oppfatter problemene som oppstår mellom oss på riktig måte, forbereder vi oss for opptur. Vi må søke korreksjon for disse tilstandene, men på betingelse av at vi ønsker å forène oss, at vi føler behov for det, ser at vi ikke klarer det – og allikevel fortsetter å presse. Jo mindre vi lykkes, jo hardere presser vi.

Vi må avdekke giveregenskapen i dette gjensidige presset mellom oss. Og om vi, tvert imot, avdekker mottakelse og ondskap viser seg over det gode – så trekker vi oss ikke tilbake, vi slapper ikke av og vi fortviler ikke. Vi går hele veien, til tilstanden som i Torah omtales som: “og Israels barn stønnet under arbeidet” (Andre Mosebok 2:23).

Det blir ikke bare stønning. Vi kommer virkelig til å føle oss maktesløse til å gjøre noe annet. Det er da man løfter armene mot skaperen og smelter sammen i felles bønn.

Derfor bør vi ha respekt for den nåværende perioden. Vi kan ikke komme ut før vi forbereder ønsket for videre korreksjoner. Det er umulig å motta avdekkelse ovenfra om vi ikke presser og tvinger den øvre kraften til å vise oss i vår ondskap.

Fra fjerde del av den daglige kabbalaleksjonen, 5/4/12, Writings of Rabash

Egoismens snarer

Spørsmål: Hvor er gruppen i purims begivenheter, i historien om Haman og Amalek?

Svar: Du finner din Mordechai, din Amalak og alle som forhindrer deg fra å forbinde deg med gruppen for å tilfredsstille skaperen – i gruppen.

Først av alt må du finne retningen mot nord for å finne ut om du besitter selve den indre holdningen du må bearbeide for å tilfredsstille skaperen? Har du oppdaget dette punktet inni deg, det svakeste og mest følsomme ønsket? Har du det?

Det er ikke så galt om du ikke har det, for det vil komme. Det vil vise seg gjennom lyset som endrer og du vil omsider begynne å føle at du på en eller annen måte angår skaperen. Og mer enn noe annet må vi finne den motivasjonen i oss som avgjør hovedretningen – og det kan bare gjøres med gruppens hjelp.

Av den grunn må alle våre samlinger med vennene og alt vi gjør i gruppen ha som mål å iallefall nærme seg å glede skaperen. Når dette ikke er målet, er vi ikke noe mer enn “en samling av dårer”.

Slik er det fordi samholdet i en gruppe ennå ikke har noen betydning. Når ulike grupper, som militæret eller et fotballag trener, gjennomgår de faktisk spesiell psykologisk trening som forbereder en til å gi sitt liv for gruppen. En begynner å føle at gruppen står over en selv. Da handler en utfra en enkel beregning, en sammenligner seg selv med gruppen og ser at den har høyere verdi. Dermed er en rede til å bøte med livet.

Dette er falsk altruisme som gjør et menneske istand til å ofre seg selv fordi man har utviklet en ny skala av prioritering som avgjør hva man anser som mer eller mindre viktig. Men det har ingenting å gjøre med giveregenskap; det er bare resultatet av psykologisk manipulasjon.

Dette er en farlig snare, for mange tror at de besitter giveregenskap mens de i virkeligheten deltar i en samling med hyklere – en gruppe som innpoder verdien for påvirkning (giveregenskap) i gruppen. Egentlig er dette en enda større form for egoisme, fordi det er et allment gruppe-ego som driver dere framover. Det står høyere enn mennesket, men fører ikke i retning skaperen. Og dette er feilen mange mennesker gjør. Alle religioner utviklet seg som resultat av denne type feil som ble gjort en eller annen gang i starten.

Fra første del av den daglige kabbalaleksjonen, 8/3/12, Writings of Rabash