Inlägg i kategori 'Fri vilje'

Hvem tror på det frie valg?

thumbs_laitman_546_03I nyhetene (Samfunnet for personlig og sosial psykologi): “Å ta fra en persons tro på den frie vilje vil føre til at de føler mindre til sitt sanne jeg, ifølge nyere forskning utgitt i Social Psychological and Personaly Science. I et par studier, manipulerte forskere fra Texas A&M universitetet folks tro på den frie vilje, for å se hvordan dette vil påvirke subjektets virkelighetoppfattelse, oppfattelse av selvet.”

“‘Enten du er enig i at du har fri vilje, eller vi er overstyrt av sosial påvirkning eller andre former for påvirkning, har troen på den frie vilje virkelig avgjørende konsekvenser, sier den ledende forfatteren Elizabeth Seto, som er uteksaminert ved  Psykologisk institutt ved Texas A&M Universitetet.”

“‘Våre funn viser at en del av å være den du er, er en å erfare en følelse av styring og å føle at du har kontroll over handlingene og utfallet av livet ditt, sier Seto. “Hvis mennesker er i stand til å erfare disse følelsene, kan de komme nærmere kjernen av sitt sanne jeg””

Svar: Psykologi er ikke en videnskap. Den er basert på eksperimenter under begrensede forhold.

For det første er det ingen personer som kan akseptere og leve med den viten at de er styrt. Hvis vi kunne nå en slik tilstand, ville det være bra.

Spørsmål: Betyr dette at psykologer ikke kan overbevise en person at de er kontrollert?

Svar: Definitivt ikke. De kan ikke en gang begynne.

Du kan si til en person at alle typer esterne og interne krefter styrer ham og faktisk ikke hans egne. Og han er ikke den som velger hva han skal gjøre, fordi noen få sekunder før han tar den påståtte besluttingen, har allerede informasjonen blitt formet og skapt i hjernen hans og han uttrykker bare det klargjorte resultatet.

Vitenskapen har allerede bevist at det er sik. Men en person kan ikke si seg enig i det faktum at han ikke tar besluttingene på egenhånd, fordi det er mot hans egoistiske natur. Dette motstrider hans identitet, hans “jeg”, hans frie vilje.

Han kan si seg enig intellektuelt, men i neste sekund vil han allikevel glemme det. Hans natur sletter disse dataene automatisk og han begynner å leve som vanlig igjen, som om alt avhenger av ham..

Kommentar: Psykologer sier at forsøk på å redusere en persons tro på fritt valg øker aggresjon og gir økt depresjon.

Respons: Teoretisk ja, men faktisk, hvis man snakker om en normal, tilregnelig og balansert person, kan han ikke handle i forhold til denne troen og vil reagere negativt.

Spørsmål: Vil dette bety at en person alltid føler han er fri?

Svar: Ja. Når vi lærer “Friheten” (skrevet av Baal HaSulam om valgfihet), ser vi at selv om en hører at han er styrt, er han enig, “ja, ja ja”, og fortsetter på sin egen måte; han spør ikke en gang hvordan han blir fri. Det bekymrer ham ikke, fordi han må ha tillit til seg selv.

Så jeg bør føle i meg selv at det er en høyere kraft som kontrollerer meg gjennom alle slags systemer, omstendigheter og hendelser, både eksterne og interne, i alt jeg gjør.

Jeg må føle det, ikke bare høre det fra noen. Da vil jeg føle at jeg er bundet på hender og føtter; uansett hva jeg gjør, kommer det fra et annet sted enn meg. Jeg begynner å streve etter dette “ett eller annet sted”. Hvor er kilden til min oppførsel, kilden til min framtid, min tro? – Slik at jeg i det minste vil vite hvordan det fungerer i naturen.

Uansett hvor mye vi snakker om dette kan vi ikke overbevise en person. Det kreves mye innsats for ham å oppdage hans mangel på frihet. Men når han oppdager dette, vil han samtidig begynne å føle hvem som styrer og kontrollerer ham. Dette er åpenbaringen av Skaperen.

Psykologer har, som vanlig, fordypet seg i sine spekulasjoner. Og dette vil selvfølgelig ikke føre noe sted.

Vi må vise mennesket at han ikke er fri, men samtidig må han gis muligheten til å finne den frie vilje. Når han ser det store sammenhengen og begynner å realisere det på rette måte i et spesielt og lite samfunn, vil han begynne å forstå hvor han skal gå.

Derfor er det rette budskapet: valgfrihet finnes, men bare i å velge det rette samfunn.

Bevissthet Kontroll

thumbs_laitman_232_02 (1)I nyhetene (aeon): “Internettet har framsatt subtile former for påvirkning som kan vippe valgresultater og manipulere alt vi sier, tenker og gjør…”

“For eksempel brukes det korte meldinger som forteller oss hva vi skal gjøre, disse dukker opp i et kort øyeblikk og vi er ubevisste på dem.”

“Guidet av sosial vitenskap, lærer markedsførere fort hvordan man skal spille på folks usikkerhet, svakheter, ubevisste frykt, aggressive følelser og seksuelle begjær for å endre tankesettet, følelser og oppførsel uten noen form for bevissthet om at de blir manipulert.”

“Avslappende musikk i supermarkeder får oss til å bevege oss saktere og kjøpe flere produkter”

“De fleste meningsløse tanker og følelser er valgt av eksperter innen markedsføring, mote og underholdning.”

“For å forstå hvordan de nye former for tankekontroll virker, må vi begynne å se på søkemotoren – spesielt en: den største og beste av dem, nemlig Google. Googles søkemotor er så bra og populær at firmanavnet vanligvis brukes som et verb i språk verden over. Å Google noe, er å sjekke ut noe på Googles søkemotor, og det er, faktisk, slik de fleste databrukere over hele verden får mesteparten av informasjonen sin om nesten alt i dag. De Googler det. Google har blitt hovedåren til nesten all kunnskap, hovedsaklig fordi søkemotoren er så god at den gir oss nøyaktig den informasjonen vi ser etter, nesten med en gang og nesten alltid først i lista som vises etter at vi har gjennomført søket – listen over “søkeresultater.” “

“Den sorterte lista er faktisk så god at rundt 50 prosent av våre klikk, klikkes på de to øverste elementene og mer en 90 prosent av våre klikk går på de 10 første elementene som står oppført på den første resultatsiden; noen få mennesker ser på andre resultatsider, selv om de finnes i tusentalls, hvilket betyr at de sannsynligvis inneholder mye god informasjon. Google bestemmer hvem av de milliarder av websider som skal inkluderes i vårt søkeresultat og de bestemmer også hvordan man rangerer dem. Hvordan de bestemmer slike ting er en mørk, mørk hemmelighet – en av de best bevarte hemmeligheter i verden, som formelen på Coca-cola.”

Min kommentar: Dette er ikke den eneste metoden brukt for å manipulere oss. Men hva har det å si? Tross alt, ifølge kabbala har vi ingen frihet bortsett fra det å lengte etter hverandre. Se vilkårene for fri vilje. Så vi må se hvor mye en person er i stand til og hvordan han, gjennom å bruke kabbalas visdom, blir helt fri.

La oss stige opp uten nedturer

thumbs_laitman_608_01“Hva er konseptet med å lide, i arbeidet,” Rabash: Hva kan en person gjøre for å unngå å få en nedtur, kalt “lidelse,” når han føler han er langt vekk fra Skaperen….Hvordan kan det være en virkelighet der man ikke behøver å falle ned til en tilstand av ydmykhet? Rådet for dette er når en person tar tak i seg selv og gjennom sine tanker og begjær ser han fortsatt at han er langt fra å holde fast ved Skaperen. Det betyr at selv under en oppstigning tar ham tak i seg selv og begynner å føle sine mangler. Så det er klart at han ikke behøver å falle fra denne tilstanden fordi han ble gitt ydmykende tanker inntil han føler han er i en annen tilstand. Så selv under en oppstigning, begynner han allerede å søke etter råd om hvordan man kan stige opp et nivå.

Hvis vi begynner vår vei nedenfra og opp fra en liten mangel, fra å mangle punktet i hjertet. Mangelen i dette punktet gir ikke en person noen retning, og han har ingen kraft, for dette er bare et punkt. Jeg fortsetter mot noe, men jeg vet ikke akkurat mot hva. Men når jeg blir ført til en gruppe, begynner mitt begjær å ta form. Jeg begynner allerede å vite hva jeg skal ønske meg, og i hvilken retning. Noen få år går før jeg til slutt forstår at denne søknen må rettes mot forbindelse, og ikke bare mot en høyere kraft.

Jeg er allerede klar over at den høyere kraften ikke finnes et sted der i himmelen, men at den avdekkes i meg: det er kraften i giverglede og kjærlighet som fyller hele den øvre virkelighet. Hvis jeg erverver egenskapene giverglede og kjærlighet, som jeg føler den øvre kraften med, den høyere dimensjonen og den øvre verden.

Det går en stund før denne tilnærmelsen vil stabilisere seg i en person. Og denne tiden går ikke uten å sette spor. Store forandringer skjer hele tiden, og der kreves mye tid. Akkurat som i vår verden, er perioden for å stabilisere mineralriket, skapelsen av universet, den lengste, og tok milliarder av år. Planteriket ble stabilisert raskere, dyreriket ble stabilisert enda raskere og det menneskelige nivået vil stabiliseres veldig raskt i forhold til de forrige nivåer

Så vi gikk gjennom tusener av år med vanlige fysisk eksistens og gjennom et mangfold av inkarnasjoner. Og når vi endelig blir skjenket en Itaruta de La’ila (oppvåkning fra oven) som resulterer i en oppvåkning av punktet i hjertet i oss, så har denne hendelsen allerede pågått i årevis. På tross av alt, tok det mange år.

Fra det øyeblikket, er jeg allerede vist målet og vet hvordan jeg skal gå mot det. Jeg kommer til en gruppe, finner en lærer og bøker. Jeg innser at dette er meningen med det menneskelige livet i denne verden, som jeg endelig har blitt bragt til etter så mange inkarnasjoner, for å kunne implementere målet som er å komme til et slags resultat i mitt liv, uten å sløse det bort forgjeves. Her er jeg allerede gitt valgfrihet, nemlig å gå Toraens vei eller lidelsens vei.

Lidelsens vei er når et ubevisst begjær i meg vekkes, og jeg begynner å forstå hvorfor jeg føler meg dårlig. Tiden går til jeg finner grunnen til det onde, får klarhet i hvordan man korrigere og omgjør det til godhet. Beitos vei (i sin tid) er veldig lang og inkluderer i seg mange nivåer. Med metoden Achishena (Jeg vil fremskynde) på lysets vei, vil tiden akselerere. Jeg må selv søke etter svakheter, midlene for å avansere.

Jeg kan stimulere framgang i miljøet. Hovedsaken er at dette dyttet mot avansement først stabiliserer meg i den riktige retning, og jeg vet hva jeg ser etter. Det er alltid nødvendig å søke etter svakheter på karakteristikken av giverglede og kjærlighet, for forbindelse, enhet og Arvut (gjensidig garanti), for å holde fast i den øvre kraft, som betyr kjærlighet til andre

Hvis jeg søker etter mangler som disse, er jeg ikke lenger i et slags punkt, med et enkelt begjær, som ikke har noen retning. Isteden vet jeg allerede målet jeg må nå.

Frihet og oppstigning i spiritualitet

thumbs_Laitman_508_2Spørsmål: Hvis hjernen vår mottar alle ordre og dermed driver kroppen vår, betyr det at jeg også mottar tanker om fri vilje og kabbala.

Så hva betyr det da å være en fri mann hvis vi ikke styrer våre tanker og handlinger? Hvordan kan en person stige hvis han ikke mottar slike ordre?

Svar: En person mottar alt fra det øvre Lys og derfra avhenger hans vei av hans tilknytning til miljøet og i hvilken grad denne sammenhengen ligner strukturen til det øvre nivået. Hvis det er likt, vil han oppdage det etc..

I harmoni med hverandre

enhetSpørsmål: I hvilken fase av arbeidet oppnår man fri vilje

Svar: Bare etter at man har oppnådd en sjel, etter spirituell ervervelse.

Et spirituelt Partzuf er delt i to halvdeler: de øvre halve Keter, Hochma, Bina, Chesed, Gevurah, og den øvre delen av Tifferet, og den nedre halvparten, nedre del av Tifferet, Netzach, Hod, Yesod, og Malchut; og mellom dem, den tredje delen av Tifferet.

Den øvre delen består av ønsker om å gi og den nedre delen består av ønsker om å få. Men hva er midten, den tredje delen av Tifferet? Den er ikke knyttet til mottak eller skjenking, og her finner du frihet til å velge hva du vil gjøre med det.

 

In Harmony With One Another

Men du, akkurat som Buridans esel, klarer ikke å velge noen retning, er opprevet, ute av stand til å ta et valg, til vi oppdager at vi her har muligheteten til å forene disse halvdelene: så den øvre og nedre halvdelen jobber sammen i midtlinjen!

Jeg forener disse kreftene, giverkraften og mottakerkraften, og de begynner sammen å styre meg. Dette kalles “å ta imot for å gi,” der de to kreftene arbeider i harmoni med hverandre.

Dette er essensen i kabbala, og derfor kalles det “kabbala” (mottak); for det lærer oss å ta imot disse to kreftene, skjenking og mottak, på en måte som gjør at de utfyller hverandre. Og slik bygger du uavhengighet, ekte frihet.

Du er uavhengig av skaperen og samtidig er du lik ham! Du lærer av hans eksempel, mens du forblir helt og holdent uavhengig. Du har ingen annen modell å følge, for å ta imot disse to kreftene er obligatorisk. Men hvordan du tar imot dem og blir lik dem, i dette er du helt fri.

Her, i midtlinjen mellom de to kreftene, i den midtre tredjedel av Tifferet, ligger sjelen vår som vi selv konstruerer. Det frie valget begynner med avdekkelsen av skaperen. Det står skrevet, “De døde er frie,” dette betyr at når de egoistiske lystene dør, da står disse to kreftene – skjenking og mottak, ansikt til ansikt overfor hverandre, og du er mellom dem, og da er du fri. For nå kan du jobbe likt med disse kreftene.

Det synes kanskje som om du står mellom dem og ikke vet hvilken vei du skal gå, fordi du på den ene siden har lyst til å få og på den andre siden har lyst til å gi, men bare i denne tilstanden, når den ene ødelegger den andre, er du nøytral og i stand til å opptre fritt.

For nå befinner vi oss alle under autoriteten til det eneste ønsket om å få, og har ingen ønsker om å gi. Inntil vi har ervervet ønsket om å gi, er vi som udyr, kontrollert av naturen; men når vi har tilegnet oss den, blir vi frie og ønsker bare å bli lik skaperen og konstruere et menneske “Adam- som betyr “lik” ham.

(27096)

Fra en leksjon, 8/10/10, Baal HaSulam, “Friheten”

Hvor begynner mennesket?

Dr. Michael LaitmanBaal HaSulam, “Introduction to The Book of Zohar” (Innledning til boken Zohar), Artikkel 17: Man må derfor ikke forundre seg over hvordan det hadde seg at valget ble fratatt oss, fordi vi først må bli fullført og komme til tredje stadie, siden det allerede er tilstedeværende i det første.

Det første og det tredje stadiet er begge helhet, men vi eksisterer ennå ikke i det første og vi har ingen forståelse, ingen følelser og ikke noen selv-oppnåelse. Der er ikke noe menneske (Adam) skapt slik og som framstår i sin eksistens. Det er ennå i teorien, i den dømmekraften vi fortsatt er nødt til å tilegne oss.

Det er som en dråpe sæd som ennå ikke er blitt til et menneske. Hvor begynner det? Vi vet ennå ikke nøyaktig når et foster i livmoren kan kalles for et menneske som har sin egen kropp og sitt eget liv. Kanskje det er fra den første celledelingen, fra èn til to celler, eller kanskje det er fra det øyeblikket fosteret begynner å føle. Men dette løser ikke alle problemene. Menneskeheten er ennå langt borte fra å fastslå, eller definere, hva et fritt, uavhengig menneske er. I de første fasene av vår eksistens i uendelighetens virkelighet eksisterer vi ennå ikke uavhengig.

Så når begynner vi virkelig å fornemme oss selv og å bli oss selv? Var det da vi klatret ned fra trærne og utviklet oss til å bli litt mer enn en ape? Kan vi kalle hele denne historiske evolusjonen en prosess av å bli menneske? Egoet simpelthen presset oss forover og krevde at vi drar nytte på andres bekostning. Forstod noen i det hele tatt hva det var de gjorde? Hvis alle blir drevet av ønsket om å motta, hvor er det virkelige oss? Vi snakker foreløpig om skapninger som konstant drives av ulike faktorer. Ja, vi lider litt, men selve smerten er ennå ikke tegn på uavhengighet.

Mennesket i oss begynner faktisk å utvikles fra koblingspunktet og til og med litt i forberedelsen på det. Hvis vi går tilbake til eksempelet med fosteret: farens sæddråpe går inn i morens livmor og smelter sammen med eggcellen og begynner å dele seg som resultat av sammenkoblingen av moren og faren. En felles celle begynner å utvikle seg mellom det hvite i faren og det røde i moren og dette er en kobling. Farens hvithet er skaperen og morens rødhet er skapningen – og nå er der kontakt mellom dem.

Slik arbeider Bina med Malchut og vi må godta denne utviklingsformen. I det øyeblikket jeg kan annullere meg selv og en annen kan annullere seg selv, da kobler vi – eller jeg kan koble meg til gruppen – og det øyeblikket er begynnelsen på mennesket i meg.

Alt er, selvfølgelig, i det første stadiet, i uendelighetens virkelighet – og vi oppnår alt dette i praksis i det tredje stadiet. Men det andre stadiet er det nødvendige mellomstadiet så vi kan få fri vilje til å utvikle oss og forstå hemmeligheten bak utviklingen vår. Ved å gjennomgå sekvensen av disse stadiene lærer vi om systemet som kalles skaperen, om hans egenskaper og handlinger. Vi lærer om skapelsen, som er noe vi tidligere ikke kunne.

(125021)

Fra fjerde del av den daglige kabbalaleksjonen, 6/1/14, Writings of Baal HaSulam

 

Møte med engelen Raziel

Dr. Michael LaitmanÅ arbeide i èn linje, enten venstrelinjen eller høyrelinjen, er enkelt.
Det aller vanskeligste er å befinne seg i midten og forbinde disse to til èn autoritet og å forbli der, i midten, mellom skallet og helligdommen. Å befinne seg mellom dem betyr at man trekker fra skallet så mye man kan og legger det til helligdommen. Slik forblir du konstant under èn autoritet og avanserer; du oppfyller autoriteten din og ser etter et nytt sted der du igjen kan være fri til å foretrekke helligdommen på nytt. Av disse enhetspunktene skapes da en linje av ens frie vilje.

På den ene siden er alt gjort av skaperen, av personlig forsyn (HaVaYaH) som kommer ovenfra, som vil si at den finner sted inni en. Det personlige tilsynet er det aller innerste tilsynet (HaVaYaHs tilsyn), som er det som er mest tilnærmet giverglede. Man sier på den ene siden, “Hvis ikke jeg vedstår meg selv, hvem vil da vedstå meg,” som vil si at man komplimenterer de to linjene ved å tilføye all sin egen innsats til det øvre forsynet og holde fast ved det internt. Midtlinjen er uttrykk for hengivenhet og giverglede mellom et menneske og skaperen.

Man innser at alt kommer ovenfra, men annullerer allikevel skaperens dominans og sier at man ønsker å gjøre det samme i forhold til ens frie vilje. Man gjør det ikke fordi man befinner seg under det øvre forsynets dominans, men av egen fri vilje, fordi man ønsker å identifisere seg med skaperen. Selv om man er klar over at ingen kan unnslippe det øvre forsynet og gjøre noe selv, forsøker man uansett å oppfylle tanken skaperen har gitt en, som om det var av egen fri vilje, fullstendig uavhengig. Og på den måten avanserer man.

Det er ingen lek, siden skaperen sier seg enig i ens avgjørelse om å utføre en spesifikk handling og sørger for at man får en illusjon av liv og død. Det er ikke en vits, men faktisk et spørsmål om liv og død, som man tar veldig alvorlig. Men et menneske tar imot denne frie viljen og kan endre sin skjebne fra mye lidelse langs veien av “til sin tid” – til stor glede langs veien av “jeg påskynder det.” Det betyr at man kan forandre livet sitt totalt, fra den værste tilstanden til den beste.

Ved å skape et rom der man kan være uavhengig grunnlegger man formen av Adam (et menneske), siden man ikke skaper et rom der man kan ha fri vilje og tror at alt blir styrt ovenfra og sier “takk Herre” for alt, slik rettroende ærlig sier og der ikke er mer å tilføye. De legger alt under skaperens dominans.

Hvis man ikke er religiøs, fungerer man ifølge sine naturlige instinkter og skaperen styrer en uten å vise seg. Men om man ikke aksepterer noen av disse alternativene og ønsker å oppfylle sin egen frie vilje, lager man rom for sin egen autoritet ifølge den frie viljen. I ens uavhengige autoritet oppdager man da både de gode og dårlige sidene og disse to autoritetene støter sammen og kjemper mot hverandre. Et menneskes rolle er å plassere dem på midten, slik at de komplimenterer hverandre.

Knyttepunktet mellom dette rommet for fri vilje og kreftene som opererer i det, er at man gjennom oppklaringer, analyser og synteser, forvandles til et bilde av et menneske, Adam, som på hebraisk betyr “ligner skaperen.” Denne menneskelige formen grunnlegges fra bunnen og oppover og avdekkes gradvis. Ved å oppnå denne hengivenheten med skaperen finner man ut at også midtlinjen ble styrt av den øvre kraften og kaller denne realiseringen “engelen Raziel.”

Fra forberedelsen til den daglige kabbalaleksjonen, 25/10/13

 

Det eneste frihetspunktet

Dr. Michael LaitmanSkaperen har skapt ønsket om nytelse og forbereder det for at det skal holde fast ved ham selv, som er det endelige stadiet dette ønsket må nå, å ville bli lik lyset.
Det forblir det samme ønsket om nytelse på innsiden, men eksternt tar det lysets form, egenskapen av giverglede.

For at ønsket om nytelse skal ville bli lik skaperen, som er å ville holde fast ved ham, må det ha lysets egenskaper i tillegg til sin mottakeregenskap. Det må også utforske egenskapen sin, å forstå, føle og bli bevisst sin tilhørighet til det og å ønske å kvitte seg med det, altså å forstå det i dets direkte og motsatte form. I tillegg til det, må det også forstå og føle giverønsket og sammenligne dem med hverandre.

Det viser seg at skaperen skapte dette ønsket til å være variabelt og kombinere mange skygger av disse to egenskapene: ønsket om nytelse og ønsket om å gi. På grunnlaget av inkluderingen av èn egenskap inn i den andre, begynner det å forstå hver egenskap og etter alle undersøkelsene oppnår det intellektet, hodet, det vil si intensjonen, muligheten til å utføre bevisste handlinger.

Men med all kompleksiteten i ønsket om nytelse, som består av et finurlig vev av egenskaper av mottakelse og giverglede i intellektet og hjertet, som er i intensjon og handling, i tanker og følelser, finnes det i all vesentlighet kun ett viktig punkt – punktet med fri vilje. Og resten blir styrt av dette punktet.

Hvis skapningen oppnår dette punktet, blir det kalt “Yashar El” (direkte til skaperen), Israel. og alt det andre skapningen har innenfor sin forståelse, oppnåelse, gjensidige inkludering av ønsker, intensjoner og tanker, bortsett fra dette punktet, tilhører ikke Israel, men tilhører konsekvensen av det, dette punktet med fri vilje – og alt annet strømmer ut fra det.

Skaperen er egenskapen av giverglede og behandler både syndere og rettskafne vennlig. Det skjer aldri noen forandring i ham. Ønsket om nytelse, bortsett fra dette ene punktet Israel, er fullstendig overgitt til sin natur. Det kan forandre seg, men kun grunnet den eneste frie endringen som er mulig i dette systemet, som kalles punktet av Israel.

Derfor må vi forstå at den øvre kraften og ønsket om nytelse befinner seg i absolutt hviletilstand. Det eneste elementet i skapelsen som kan endre seg og avgjøre noe er Israel. Det er derfor ingen vits i å se på de som ikke har noe punkt i hjertet siden de ikke har noen fri vilje. Selv om de ser ut som mennesker, så er de ikke de menneskene, Adams sønner, som ligner (Domeh) skaperen, som punktet i hjertet.

Så uansett hva som skjer i denne verden, uansett om de angriper oss og håner oss, eller om de er for eller mot oss, er alt dette demonstrasjonen av ønsket om nytelse i forhold til oss. Det viser oss bare behovet for å bruke vår frie vilje til å lede det til å holde fast ved skaperen. Dette er arbeidet vårt.

Fra forberedelsen til den daglige kabbalaleksjonen, 15/8/13

 

La ikke menneskeheten falle

Dr. Michael LaitmanSpørsmål:
Er det viktig å ha forståelse av at der i all vesentlighet ikke finnes fri vilje   nå?

Svar: Der finnes sannelig ingen fri vilje i vår tid. Verden forfaller mens vi står på sidelinjen og ser på. Det er ikke bra. Menneskeheten sklir tilsynelatende nedover og vi er nødt til å forsøke å holde dem tilbake, å stanse dem.

Jeg sier dette med alvor. Jeg føler som om jeg har gigantiske hender, eller et gigantisk garn i hendene og jeg må stanse alle, for de blir trukket nedover og hvis de ikke blir kontrollert vil de trekke oss med etter seg. Dette er ikke ønskelig. Naturens program, skaperens program, kan ikke endres.

Han er som en kjærlig og streng far som tar beltet sitt i hånden og begynner å lære sin rebelske sønn.

Fra Kongressen i St. Petersburg, “Dag tre”, 14/7/13, Leksjon 5

Valget mellom to ytterligheter

Spørsmål: Hver evolusjonær prosess er en syklus med en begynnelse, et klimaks og en ende. Føler du ikke at egoismen har nådd sin ende i sivilisasjonens utvikling?

Svar: I dag er vi tilbake i Mesopotamia! Vi er igjen i det gamle Babylon. Men dette Babylon dekker nå hele planeten. Det gamle Babylon, en sivilisasjon på tre millioner mennesker, er nå blitt til syv milliarder. Vi er tilbake der vi rømte fra, i den samme krisen de gamle babylonerne gjennomgikk. Dette er nøyaktig hva kabbalister forutså.

Spørsmål:  Men folk i det gamle Babylon klarte å overvinne egoet?

Svar: De fikk ikke bukt med krisen, men løste den på annet vis. De trakk seg bort fra hverandre og spredte seg over hele jorden. Det kan ikke vi gjøre…

Hvis vi ikke løser krisen vi befinner oss i, ved å anvende den kabbalistiske metoden, vil det eneste gjenstående valget være krig. Det finnes ikke flere alternativ. Det er vårt eneste punkt av fri vilje, enten klarer vi å føre folk til vår metode før de starter en krig, eller så kommer de til å erfare en vei med lidelse; det finnes ikke noe alternativ.

Naturen er ikke syklisk, den har aldri vært det og vil heller aldri bli det; det er ikke slik utviklingen er. Vi ser det i den uorganiske, den organiske og den animalistiske naturen; vi ser det i verdensrommet. Når et visst legeme kretser rundt et annet legeme betyr det ikke at det er en syklus, men at det beveger seg forover. Akkurat som bevegelser bakover og forover på et hjul går forover.

Naturen har ikke behov for å være i syklus. Hvis vi sier at naturen er bevisst, vis og at den skapte oss – og det er tydelig at programmet som styrer oss er mye smartere enn oss, da er syklus korrumpert, mangel på mål og absolutt ikke avgjørende.

Kabbalister begynte å skrive i Adams dager. Han var den første kabbalisten som oppdaget de spirituelle virkelighetene for 5770 år siden og skrev det i boken Engelen Raziel. I ettertid er alle kabbalistenes profesier blitt nøyaktig oppfyllt. Jeg ser derfor ingen grunn til at dette kommer til å forandre seg.

En som studerer kabbalah begynner å se dens lover, fordi det er akkurat som fysikk; Det finnes to krefter, to vektorer som balanseres av en tredje kraft, en Masach (skjerm), andre ting finnes ikke. Det er hva arbeidet av alle systemene er basert på, av alle ulike mekanismer i uorganisk natur, de levende cellene, i en organisme som er en samling av celler, osv, hele veien til menneskesamfunnet, en samling av egoister. Alle styres av de samme lovene med uunngåelig nøyaktighet.

En kabbalist som studerer disse lovene gjennomgår faktisk disse stadiene. Slik erfarer han det menneskeheten ennå ikke har gjennomgått og kan skrive om det og lære det videre. Ellers har han ingen grunn til å gjøre det.

Vi begynner å studere kabbalah fra nivået av Ein Sof (uendelighet), der èn kraft nedstammer fra, den positive giverkraften. Takket være den blir kraft nummer to skapt, den negative mottakerkraften, ønsket. Vi studerer utviklingen av disse to kreftene, de fire fasene av direkte lys og dets nedstigning til vår virkelighet.

Torah beskriver faktisk kun Atziluts virkelighet, den korrigerte virkeligheten – og ikke det som skjedde før den. “I begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden,” som betyr at Bina i Atziluts virkelighet danner systemet til ZON (Zeir Anpin og Malchut). Det er det høyeste nivået i bibelen. I kabbalah lærer vi faktisk om høyere Sefirot.

Når vi studerer disse lovene ser vi at de blir oppfyllt overalt, uten unntak. Den fysiske naturen er et resultat av disse lovene. Det er gjennomskuelig og vi ser hvordan alt beveger seg, modnes og utvikles; vi ser hvordan disse to kreftene samarbeider og danner uorganisk, organisk, levende og “kommunikativ” natur; vi ser hva som fremkaller hver minste bevegelse i vår verden. Det finnes derfor ikke plass for gjetning.

Det viktigste er at den frie viljen menneskene i Babylon hadde, eksisterer også i dag. Men det er en relativt fri vilje. Hvis du ikke ønsker å ta den i bruk og avansere på en god og bevisst måte, betyr det at mer lidelse må til for at du skal innse behovet for å utvikle deg positivt. Hvis ikke, kan det hende du ender opp med atomkrig.

Tross alt, uansett hva vi sier, har lidelse en undervisende rolle, selv om vi befinner oss i kontinuerlig regresjon. Som egoister befant vi oss under regresjon, men nå er der ingen vei tilbake, så krig vil være en alvorlig ytterlighet for å hjelpe oss til å innse tingenes tilstand, men det er noe vi absolutt ikke ønsker oss.

Fra første forberedelse til Kongressen i Krasnoyarsk, 13/6/13