Inlägg i kategori 'Ti'

Fra ekstern disseminasjon til skaperens avdekkelse

Dr. Michael LaitmanSpørsmål:
Vi føler alle viktigheten av og behovet for fysisk kontakt i gruppen og i gruppene på ti for fornemmelsen av tryggheten og viktigheten man opplever gjennom kontakten. Hva kan erstatte mangel på fysisk kontakt?

Vi lytter daglig til morgenleksjonene og har ulike kommiteer. Hver time mottar vi sms-er, men fysisk treffes vi bare en eller to ganger i uken.

Svar: Poenget er ikke hvor ofte dere treffes, men hvor ofte dere er i kontakt med mennesker på utsiden. Spirituelt arbeide fungerer på følgende vis: Skaperen er øverst og under skaperen finnes gruppen, i gruppen er læreren (Rav); alle kabbalistene vi har fått metoden vår fra omslutter gruppen og læreren – og nedenfor finnes massene, samfunnet, folket.

Først er vi nødt til å ha kontakt i gruppen. Denne enheten er viktig, når alle går ut fra seg selv, utfører den første begrensningen, skaper en Masach (skjerm) og kobler seg sammen med andre. Da kobler vi oss til skaperen ved vårt ønske om å føre ham inn i gruppen, som er andre fase. Tredje fase, når skaperen allerede er blant oss, går vi ut til folket.

From External Dissemination To The Revelation Of The Creator

Når vi er blant folk begynner vi å føle at det ikke er nok, fordi vi oppdager forskjellige former for mangel. Da går vi tilbake til gruppen og der henvender vi oss til skaperen. Gjennom gruppen får vi fullmakt fra skaperen og slik går vi tilbake til folket. Slik utfører vi konstant dette sykliske arbeidet. Så fysisk kontakt er ikke nok, vi må engasjere oss i ekstern disseminasjon gjennom gruppen.

Hele gruppen vår kalles Israel, Yasher-El (direkte til skaperen). Hva betyr Yashar-El? Hvor finner vi ham? På samme plass som det finnes en mangel som skaptes av skaperen. Skaperen er lys. Vi befinner oss i midten, som en overgang. Israel er ledsageren som denne tilkoblingen realiseres gjennom; det er hele jobben vår.

Vi kan derfor ikke koble oss til skaperen dersom vi ikke har noen kontakt med allmennheten, siden vi, sammen med gruppen og alle kabbalistene ikke blir ansett som en skapning. Vi er en kunstig skapning, skapt av skaperen for å realisere kontakten mellom ham og skapningen hans, fordi vi drives av ønsket i hjertet som han har gitt oss. Punktet i hjertet er det typiske for gruppen vår.

Det er ikke vi selv som fremkaller dette punktet; det er skaperens egenskaper ovenfra. Vi arbeider fra dette punktet, så vi kan kun være overgangen, forbindelsen, ledsageren, mellom skaperen og ønskene. Skaperen er lys. Det finnes et ønske og det finnes et lys som må korrigere ønsket og fylle det. Vi befinner oss mellom disse to og er nødt til å oppfylle det.

Du kan lytte til så mange leksjoner du vil og være i kommiteer, men det vil ikke føre deg noe sted. Du vedblir på samme nivå i 10 – 20 år, til du tørker opp og forlater dette ubrukelige arbeidet, fordi du ikke er engasjert i disseminasjon til allmennheten!

Læren om kabbalah er avdekkelsen av skaperen i denne verden! Les definisjonen for læren om kabbalah i Baal HaSulams artikkel “The Essence of the Wisdom of Kabbalah.” Læren om kabbalah er avdekkelsen av skaperen til menneskene i vår verden. Det er dette som er ønsket hans, målet hans og årsaken til hele skapelsen.

Vi er nødt til å realisere dette målet! Men hos hvem? Det gjøres hos massene, ikke hos oss. Hvis vi kun realiserer det hos oss selv, opererer vi egoistisk. Avdekkelse av skaperen blant massene anses ikke som egoistisk, siden de ikke vil ha det og ikke har noe ønske om det; de er ikke egoister med hensyn til skaperen. De trenger ham ikke.

Vi, derimot, trenger ham! Så vi må arbeide for dem, finne skaperen blant dem – og da blir denne avdekkelsen altruistisk hva oss angår. Studer skissen jeg tegnet og da forstår du at du ikke kan ha noe behov for skaperen dersom du ikke går ut til folket. Kun ved å gå ut til folk og engasjere deg i disseminasjon, vil du føle at du trenger ham.

Fra den daglige kabbalaleksjonen, 25/8/13, Spørsmål og svar med Dr. Laitman

Mer om arbeidet i grupper på ti, for kvinner og ikke bare …

womanSpørsmål: Jeg befinner meg i en gruppe på 10 som inkluderer kvinner fra forskjellige regioner og store tidsforskjeller. Hva kan vi gjøre?

Svar: En kvinne er fritatt fra alle tidfestede stillingene! Hun kan lære rolig og selvstendig uten tilknytning til andre kvinner. Når hun har litt ekstra tid kan hun koble seg til oss gjennom sviva tova, skype etc.

Spørsmål: Jeg har hørt at alle trenger å være med et indre gjensidig ansvar, inkludert kvinner for seks minutter per time, og alle er ansvarlig for denne tiden. Høres det fornuftig ut?

Svar: Jeg vet ikke hva jeg skal si: jeg har ikke sagt noe sånt som dette. Dettte er forbudt for både for kvinner og menn å gjøre. Fordi du vil være anspent hele tiden og til slutt overse alt. Denne prosessen må være mye mer smidig og tilpasset for våre liv. Tenk deg en ingeniør som ville stoppet toget i seks minutter for å involvere seg i spirituelt arbeid. Dette er en overdrivelse.

Hver og en av dere må gjøre det på et tidspunkt som passer for henne. Det er klart det ville være bra å jobbe i forhold til klokken, men forstå at du vil være anspent hele tiden. Det er bortkastet tid og nerver. For hva? Det vil til slutt ende med et nervøst sammenbrudd, og I istedenfor å få et godt inntrykk fra spirituelt arbeide vil du føle byrden av dens forpliktelser og være engstelig hele tiden. Det er forbudt å gjøre dette!

Spørsmål: Jeg hørte at kvinner, som menn, må lese Rabash sine artikler i deres gruppe på 10 etter leksjonen, eller til en annen tid.

Svar: Kom sammen en gang i uken når alle har fri uten distraksjoner (familie etc.) og les sammen. Forbered en kopp kaffe, sitt avslappent ved datamaskinen og les en artikkel sammen med alle. Dette er lystbetont og bra.

Spørsmål: Er det verdt å koble mot grupper på 10 i henhold til samme tidssoner?

Svar: Hvis dere kobler med hverandre kuni helger og dette er bekvemt for dere, kan dere dekke ti tidssoner. Men hvis du ikke har mulighet, er det heller ikke nødvendig. Spirituelt arbeid må være avslappende! Det må være så enkelt og systematisk som mulig.

Det eneste som ikke er enkelt er å forlate egoet. Vi gjør alt annet uten anstrengelse. Det er mulig å være i forbindelse med alle og å ligge avslappet på sofaen fordi vi er engasjert i spirituelt arbeide. Derfor er det ingen grunn for folk fra forskjellige regioner med forkjellige tidssoner for å koble på bekostning av deres arbeidstid og søvn. En forbindlese som dette vil ikke vare lenge, for til slutt vil personen bryte sammen. Dette har ingen sammenheng med arbeidet i gruppene på 10.

Det holder at grupper på ti møtes tre ganger i uken for 15 minutter. Hos oss i Bnei Baruch i Petah Tikva møtes gruppenen på 10 i 10 minutter etter hver morgenleksjon, og det er alt. Hvos det er mulighet i din region for å møtes i 10 minutter om kvelden og klargjøre ting, selv om det er gjennom en virtuell kobling, dette er bra og det er nok. Dette er livet til grupper på ti.

Spørsmål: Men vi møtes ikke fysisk, vi kommuniserer hver kveld, leser en artikel og observerer de 6 minuttene. Alle sitter på jobb eller konsentrerer seg om å tenke på gruppen på ti og dette forstyrrer ikke jobben hans. Er det verdt å stoppe dette for å følge hva du sa nå?

Svar: Jeg kan ikke foreslå at en person skal tenke på noe annet mens hans er på jobb. Jeg vet ikke hva hans eller hennes jobb innebærer. Kanskje det er komplisert, farlig eller ulovlig. Du tolker alt jeg sier på en fanatisk, irrasjonell måte.

Det finnes ingen bestemmelse om at en person må lide fra det spirituelle arbeidet han er engasjert i. Det er forbudt! Målet med skapelsen er å nyte,  kunne dra fordel av, og bare gi.

Fra  Conventions in Krasnoyarsk 6/16/13, Lesson 6

 

Gruppen på ti er nøkkelen til fornemmelsen av den øvre virkeligheten

Spørsmål: Kan en som deltar i en fysisk gruppe på ti samtidig delta i en virtuell gruppe på ti?

Svar: Det kan han selvfølgelig, hvis han har tid til det. Prinsippielt har det ingen betydning hvilken type gruppe på ti du tilhører. Når jeg sitter med studentene mine, ser jeg ikke ansiktene og husker ikke navn. Jeg føler bare energien deres og det er det viktigste for meg.

Hvis jeg var i en eller annen gruppe på ti, ville ikke disse menneskene spille noen rolle for meg, hverken deres utseende eller navn, det som er viktig er kun deres indre spirituelle potensial; det er dette som fornemmes.

Derfor kommer gruppene på ti til å gradvis oppløse seg etterhvert som individet inni den ikke lengre ser de andres avbildning. Det kan sammenlignes med hvordan man i et ekteskap, der man har levd sammen med ektefellen i mange år slutter å legge merke til det fysiske utseendet og oppfatter ham/henne hovedsakelig internt.

Det er dette som burde skje med oss. Og da vil gruppen på ti miste sin fysiske betydning. Dere blir istand til å knytte dere sammen og forene dere i grupper på tyve, eller hundre, det har ingenting å si. Nå er det nødvendig at vi forener oss i grupper på ti, for å hjelpe oss å overgå oss selv litt og begynne å skjønne hvordan vi tilpasser oss til andre.

Derfor sier vi til folk: “Dette er arbeidsfeltet ditt, du må bli vant til det, ikke stikk av!” Når man forstår at gruppen på ti er nøkkelen man har for å gå ut av seg selv og til å fornemme den øvre virkeligheten, da har man ingen problemer, man ønsker å forene seg og arbeide sammen med alle de andre vennene.

For å begynne å føle at man går ut av seg selv, må man arbeide i sin velorganiserte gruppe på ti som man ikke kan stikke av fra. Om den er god eller dårlig, komfortabel eller ikke, man vet at dette er gruppen man har og det er det hele. Derfor har jeg tydelig definert gruppen på ti som noe ukrenkelig.

Senere vil det ikke være slik. Men “senere” kommer bare etterat gruppen på ti er blitt til alt for alle og man ser hvor kjær den er, fordi den er verktøyet man har for å overgå seg selv og gå inn i den øvre virkeligheten. Da blir man istand til å utvide sirkelen sin.

Fra den virtuelle leksjonen, 2/6/13

Kontakten som forandrer verden

Spørsmål: Hva bør intensjonen vår være for å korrigere verden under den kommende kongressen?

Svar: Hvis forbindelsen vår er god og sterk, med intensjon for vårt felles mål, i gjensidig giverglede, vil det uten tvil nå verden og den vil begynne å forandre seg.

Fakta er at vi er sammenkoblet gjennom det samme indre systemet. Det vi studerer i kabbalah: Sefirot, Partzufim, virkelighetene, alt dette er forbindelser mellom oss. Det er ikke noe som finnes i verdensrommet: dette er vår virkelige kontakt.

Når vi realiserer den i grupper på ti, ser vi plutselig at der er sirkler av virkeligheter mellom oss som forbinder oss, vi ser hvordan vi påvirker disse forbindelsene – og de påvirker oss og lyset manifesteres mellom dem. Dette er manifestering av skaperen, hans realisering.

Fra den virtuelle leksjonen, 2/6/13

Fra “vi” til “èn”

Spørsmål: I den lille gruppen jeg tilhører synes det som om vi i lang tid har arbeidet som i gruppen på ti, fordi vi hele tiden må annullere oss for hverandre. Hvordan kan dette gjøres på best måte?

Svar: Jeg tror vi alltid må annullere oss selv – en gruppe er nødt til å fornemmes som en helhet. Uten å oppnå “èn” istedenfor “ti”, uten å forenes til en helhet, vil vi ikke en gang fornemme det minste spirituelle lys fordi det manifesteres i samhold. Gruppen på ti må forenes til “èn”, fra “vi” til “èn”.

Fra den virtuelle leksjonen, 2/6/13

 

Gå til håndverkeren som har laget meg

Fordi alle de gode åndelige egenskaper falt ned til det egoistiske ønsket, begynner de å dyrke den og gjøre den slu, korrupt og grusom. Dermed er en korrupt person som kan korrigere seg selv i fremtiden skapt.

Et dyr tenger ingen korreksjon da det ikke har noen ønske om å gi/skjenke for å motta, det er ikke utspekulert. Det er derfor det kalles et ikke utspekulert dyr. Et spedbarn er heller ikke utspekulert til han begynner å vokse. Når han vokser blir han til et menneske og lærer å jukse. Til en alder av to eller tre oppfører han seg som et dyr og vet ikke hvordan han kan «lure» de andre enda.

Vi elsker den animale formen da den er enkell og uskyldig, og vi ønsker å se alle mennesker på den måten. Men vi må forstå at vi var ment til å være mennesker og derfor «Han som er større enn sin venn, hans ønsker er enda større enn han.» Vi må bare korrigere egoet og alt vil ordne seg.

Enhver negativ og svikefull egenskap som er typisk for mennesker, viser oss at skadelige krefter må bli omgjort til fordelaktige. Hva kan en primitiv, underutviklet, naiv person gjøre? Han kan ikke stige og nå den ønskelige høyden. Store mennesker er som regel ikke veldig hyggelige, før de korrigerer seg selv.

Så vi bør elske vår venn i gruppen (i hans ti) med alle sine korrigerte og ukorrigerte egenskaper. Det er fordi han har fått dem fra skaperen og ønsker å korrigere dem, og alle bør hjelpe ham med det. Å kritisere en venns egenskaper er som om å kritisere skaperen som har skapt ham på den måten. «Gå til håndverkeren som har skapt meg,» men vi må hjelpe hverandre å nå korreksjon. Baal HaSulam sier ofte: «Jeg er glad for det onde som blir avdekket.»

Fra den 3dje del av den Daily Kabbalah Lesson 5/27/13, TES

 

Suksess avhenger av forberedelse

Spørsmål: Må vi begynne å forberede oss nå for å bli en gruppe på ti under kongressen?

Svar: Det er umulig å oppnå noe som helst uten forberedelse. Hvis suksess kom uten forberedelse, var det gitt fra oven: Du ble dyttet og du løp fremover og gjorde hva du hadde blitt vekket til å gjøre. Denne suksessen blir ikke lagt til på din konto.

Noen form for seriøs fremgang fra de lavere tar plass kun i henhold til forberedelse og beregnes ved dens størrelse. Handlingen som tok meg to sekunder å fullføre kunne ta ti år av min forberedelse. Forberedelsen avgjør kraften i handlingen.

Så vi må tenke på forberedelser. Vi fortsetter å jobbe i grupper med ti for å forberede oss selv til kongressen: til en stor gruppe av ti. Hvis ikke vil du finne deg selv på kongressen i mengden av tusen og bare gå ut av grensen til din gruppe på ti. Du må bli integrert under kongressen med din gruppe på ti og se alle andre som en gruppe på ti.

Du må ikke gå utover sirkelens grenser, men under kongressen er alle inkludert i denne sirkelen. Hele stedet og alle menneskene er grensen for vår sirkel. Etterpå vil du jobbe med hvordan å sammenkoble virtuelt med andre grupper så avstanden ikke separerer dem.

Så vil vi jobbe slik at tid ikke separerer oss. Vi vil begynne å sammenkoble oss mot kabbalister som levde på alle tider da det ikke er noen tid! Vi forstår hvordan det er mulig at det ikke finnes noen avstand fordi vi kan virtuelt koble oss til et hvilken som helst punkt i verden. Men tid eksistere heller ikke. Selv vår verden bringer oss nærmere grensene utover der hvor tid ikke eksisterer. Vi må jobbe for at konseptet tid, sted og bevegelse forsvinner.

Fra den 1st del av den Daily Kabbalah Lesson 5/28/13, Writings of Rabash