Spørsmål: Er det riktig å hele tiden kreve mer av vennene?

Svar: Alt avhenger av deg. Å kreve mer av vennen dine, er det samme som å kreve mer fra Skaperen, det omsluttende lyset,  som påvirker mottakeren. Det kan være at deres respons er noe annerledes enn dine forventninger.

Vi må forstå at vi lever i en verden som stadig nærmer seg korreksjonens avslutning.

Ved å lese denne informasjonen  på riktig måte, vil vi føle oss nærmere lysene, og vil forandres i forhold til dem. Men istedenfor ”lineær” forandring, vil endringen være syklisk, vi går igjennom de fem gradene av HaVah YaH om og om igjen.

Jeg vet ikke helt nøyaktig hvordan jeg burde forandre meg. Men husker alltid på, at Skaperen gir meg mer og mer for hver gang. ”Den gode som gjør godt,” ”Det finnes ingen annen enn Ham,” han vokser seg hele tiden større og større i mine øyne.

Det spiller ingen rolle hva jeg føler. Hvis jeg hele tiden ønsker å vite hvor han er, og holder ham i sikte hvert sekund, da er jeg på rett vei.

Som resultat ser jeg, at hensikten med alle stadier og tilstander, er at jeg skal kunne oppdage, avdekke, Skaperens vilje til å gi, slik at han virkelig vil bli stor i mine øyne. Dette vil skje, hvis jeg er i stand til å endre meg.

Derfor begynner Baal HaSulam Shamati (Shamati betyr «jeg hørte») med ” Det finnes ingen annen enn Ham“ Lyset åpenbares mer og mer, og vi må finne en middelvei. På denne måten, må vi lede og orientere oss selv.

På den ene siden  ” Det er ingen annen enn Ham, ” ”Godheten som gjør Godt” på den andre siden, mitt begjær som er motsatt fra Hans, og i midten bygger jeg min holdning til Skaperen, slik at jeg styrker denne formelen i meg.

Hvis jeg gjør dette, vil jeg være i stadig forandring.

Hvordan? Jeg kan ikke forandre mine behov, ønsker og følelser. De kommer naturlig, og villeder meg ikke. Prinsippet ” den gode som gjør godt ” og ” Det finnes ingen annen enn Ham ” er også uforanderlig.

Men i  midten kan jeg bygge min intensjon, og hver gang, forandre og korrigere den, slik at mitt ønske vil harmonere med Skaperens storhet. Min avanse ligger her, på grunn av denne «bufferen», «adapteren,»  fredsmegleren mellom de to motsetningene, som kalles for: tro hevet over fornuft.

(28577)

Fra første del av den daglige kabbalaleksjonen, 3/12/10, Writings of Rabash

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: I hvilken fase av arbeidet oppnår man fri vilje? 

Svar: Bare etter at man har oppnådd en sjel, etter spirituell ervervelse.

Et spirituelt Partzuf er delt i to halvdeler: de øvre halve Keter, Hochma, Bina, Chesed, Gevurah, og den øvre delen av Tifferet, og den nedre halvparten, nedre del av Tifferet, Netzach, Hod, Yesod, og Malchut; og mellom dem, den tredje delen av Tifferet.

Den øvre delen består av ønsker om å gi og den nedre delen består av ønsker om å få. Men hva er midten, den tredje delen av Tifferet? Den er ikke knyttet til mottak eller skjenking, og her finner du frihet til å velge hva du vil gjøre med det.

Men du, akkurat som Buridans esel, klarer ikke å velge noen retning, er opprevet, ute av stand til å ta et valg, til vi oppdager at vi her har muligheteten til å forene disse halvdelene: så den øvre og nedre halvdelen jobber sammen i midtlinjen!

Jeg forener disse kreftene, giverkraften og mottakerkraften, og de begynner sammen å styre meg. Dette kalles «å ta imot for å gi,» der de to kreftene arbeider i harmoni med hverandre.

Dette er essensen i kabbala, og derfor kalles det «kabbala» (mottak); for det lærer oss å ta imot disse to kreftene, skjenking og mottak, på en måte som gjør at de utfyller hverandre. Og slik bygger du uavhengighet, ekte frihet.

Du er uavhengig av skaperen og samtidig er du lik ham! Du lærer av hans eksempel, mens du forblir helt og holdent uavhengig. Du har ingen annen modell å følge, for å ta imot disse to kreftene er obligatorisk. Men hvordan du tar imot dem og blir lik dem, i dette er du helt fri.

Her, i midtlinjen mellom de to kreftene, i den midtre tredjedel av Tifferet, ligger sjelen vår som vi selv konstruerer. Det frie valget begynner med avdekkelsen av skaperen. Det står skrevet, «De døde er frie,» dette betyr at når de egoistiske lystene dør, da står disse to kreftene – skjenking og mottak, ansikt til ansikt overfor hverandre, og du er mellom dem, og da er du fri. For nå kan du jobbe likt med disse kreftene.

Det synes kanskje som om du står mellom dem og ikke vet hvilken vei du skal gå, fordi du på den ene siden har lyst til å få og på den andre siden har lyst til å gi, men bare i denne tilstanden, når den ene ødelegger den andre, er du nøytral og i stand til å opptre fritt.

For nå befinner vi oss alle under autoriteten til det eneste ønsket om å få, og har ingen ønsker om å gi. Inntil vi har ervervet ønsket om å gi, er vi som udyr, kontrollert av naturen; men når vi har tilegnet oss den, blir vi frie og ønsker bare å bli lik skaperen og konstruere et menneske «Adam«– som betyr «lik» ham.

(27096)

Fra en leksjon, 8/10/10, Baal HaSulam, «Friheten»

Kategori: Fri vilje, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

 Spørsmål: Hva er sjelens tilknytning til kroppen?

Svar: Sjelen er det eneste som eksisterer. Kroppen og alle andre fysiske legemer rundt oss er innbilt eksistens, som vi har fått for å kunne skape begynnelsen av en altruistisk forbindelse mellom oss, så vi ikke danner en egoistisk forbindelse mellom oss, men en som er altruistisk. Og i den grad vi gjør det, vil kroppene våre (og all fysisk eksistens i sin helhet) oppta mindre og mindre plass i bevisstheten vår, til den forsvinner helt fra fornemmelsen.

(138260)

Kategori: Kropp og sjel, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Er en bønn en forespørsel om hjelp fra skaperen i vanskelige tider? Kan jeg fremsi tradisjonelle bønner med mine egne ord?

Svar: En bønn kalles arbeid i hjertet og ikke ord man fremsier. Kanskje jeg ikke en gang kjenner ordene i bønnen, eller språket som snakkes. Barnegråt er jo også en bønn. Barnet kan ikke noe språk, det bare skriker. Hvorfor? Fordi det vil ha noe. Det kalles bønn.

En bønn er å løfte opp MAN, avdekkelse av et tomt ønske. Å løfte et ønske vil si at jeg vil ha noe høyere enn det jeg har nå. Hvis det er dette jeg ønsker, kalles det en bønn.

Og hvis jeg vil ha noe som ikke overskrider mitt nåværende nivå, anses det ikke som en bønn, og det stiger ikke opp til den øvre som ivaretar meg. Han er villig til å utføre èn eneste handling: å hjelpe meg å stige til ham. Det er akkurat dette det er ment for, i følge rangen av grader som kom ovenfra nedover. Derfor bør bønnen løfte opp MAN (Mei Nukvin – vann fra Nukva), når Malchut ønsker å bli lik Bina.

Det er nivået av Bina og nivået av Malchut. I løpet av andre begrensning (Tzimtzum Bet) stiger Malchut til Bina, og Malchut finnes allerede i Bina. Da, som resultat av knusingen, stiger Malchut ned fra Bina og tilbake til Malchut, men den gjør det sammen med den splittede Bina. Dette er faktisk den spirituelle gnisten (punktet i hjertet) som innpodes i oss.

Nå er det fra vårt kollektive Malchut, vårt ønske om nytelse og gnisten fra Bina som vekker oss, at vi ønsker å heve denne gnisten tilbake til Bina. Arbeidet mitt består av å evaluere den spirituelle gnisten sammenlignet med Malchut. Jeg sammenligner dem med hverandre. Hvis gnisten er høyere, betyr det at jeg ønsker å bli lik Bina, å smelte sammen med henne, siden gnisten er en del av Bina i meg, en del av skaperen ovenfra.

Da er det som om jeg løfter det tilbake til Binas nivå med min aspirasjon. Det kalles «vann fra Nukva» som jeg løfter oppover. Det er en del av Bina («vann») som er i Malchut («Nukva»). Dette kalles et skrik, en bønn. Og ingen bryr seg om hvilke ord du bruker på dette tidspunktet.

(25364)

Fra en leksjon, 18/10/10, The Book of Zohar

Kategori: Bønn, Intensjon, Spørsmål og svar, Zohar - Inga kommentarer →