Inlägg i kategori 'Bøker'

Alt oppnås ved forbindelse

Spørsmål: Hvordan kan forbindelsen vår bli grunnlaget for å avdekke de spirituelle nivåene?

Svar: Hvert eneste nivå er en virkelighet du fornemmer. En virkelighet sammenvevd av forbindelsen mellom alle sjeler. Den første forbindelsen, som kom fra virkeligheten til Ein Sof (uendeligheten), ble gradvis reduseret, til den knustes og frakoblet seg fullstendig fra vår verden. Fra dette punket begynner oppstigningen i de samme kontaktnivåene – og det er det eneste vi behøver å avdekke.

Sjelenes “masse” er ønsket om å motta og forbindelsen mellom dem er systemet vi lærer om. De ti Sefirot, de spirituelle Partzufim, er alle essensen av ulike metoder av samspill mellom sjelene.

I sin helhet, dannes sådan et fullstendig legeme idèt vi stiger til Malchut i Ein Sof og alle forbindelsene er 100% påvirkning i giveregenskap, uten noen hindringer og mangler. Da forsvinner all motstand i overgangen mellom oss og kontakten oppnås øyeblikkelig med uendelig hastighet. Dette er tilstanden av Ein Sof.

Hengivenheten indikerer kun èn ting: at det jeg har i et visst øyeblikk, har du også – og motsatt. Overførselen er ubegrenset. Den begrenses ikke av tid, eller egoets motstand. “Motstanderen” blant oss forsvinner og ønskene våre samarbeider fritt i hele sin utstrekning.

Spørsmål: Hvordan kan vi uttrykke dette på seminarene?

Svar: Hengivenheten vår på seminarene er en anstrengelse. Vi har et så sterkt ønske om å knytte oss sammen, så mye som vi kan forestille oss, til hver og èn mister følelsen av selvet – og vi vil føle ett ønske, èn tanke, èn helhet. Med disse innsatsene, fra samholdspunktet, prøver vi å finne løsningen på spørsmålet læreren stillte oss. Løsningen finnes innenfor forbindelsen.

Under seminaret higer vi etter å finne svaret gjennom samholdet. Hver gang vi leter etter en løsning, ønsker vi å tilegne oss den gjennom samholdet – uten å bruke logikk. Vi har ingen planer om å utforske kabbalistenes tekster rasjonelt.

Har vi ikke forbindelse, er det ingen vits i å sitte i en sirkel. Hva behøver vi det for? For en intellektuell samtale, eller en vitenskapelig debatt? Nei, oppdraget er kun gitt for å skape en ny egenskap. Ved å fornemme den samlede egenskapen, finner dere løsningen.

Hensikten med seminaret er å skape en samlet beholder som tilhører en høyere egenskap. Vi prøver med all vår makt å nå det, men finnes ingen løsning, betyr det at vi ikke har lykkes.

Det er ingen vits i å referere til forbindelsen mens vi ennå befinner oss midt i prosedyren. Det er nødt til å være målet fra begynnelsen av. Er vi istand til å komme på seminar for å forbinde oss – og finne det neste nivået, eller i det minste å finne løsningen på spørmålet som leder oss dit, i denne forbindelsen?

Fra første del av den daglige kabbalaleksjonen, 13/7/12, Writings of Baal HaSulam

 

Trelldommens uholdbare bitterhet

Shamati, Artikkel 159: “Det vil si at når Israel befinner seg under en viss nasjons herredømme, kontrolleres de av den nasjonen og kan ikke trekke seg tilbake fra dens maktområde. Derfor hadde de fått nok av dette arbeidet og kunne ikke frigjøres fra det.

Så hva gjorde skaperen? “Egyptens konge døde.” Det vil si, de mistet samfunnsstraffen fra ham. Derfor kunne de ikke lengre arbeide…

Er det positivt at Farao døde? Han førte, tross alt, Israels barn nærmere hellighet ved å tvinge dem til å oppfylle to innsikter i seg selv. På den ene siden hadde de grytene fulle av mat, men samtidig var de slaver.

Når vi ikke tenker på det spirituelle, føler vi ikke trelldommen – og vi glemmer at vi er slaver. Du arbeider for egoet ditt og gjør det godt. Trelldommen begynner når du, på tross av de fulle kjøttgrytene: føler at du mangler spiritualitet fordi du ikke oppnår kontakt og kjærlighet – muligheten til å slippe fri fra ditt ego.

Trelldommen fornemmes bare når du har to innsikter: På det materialistiske nivået er alt i skjønneste orden, men på det spirituelle nivået er der ingenting – og vil heller aldri bli noe. Da kalles det “trelldom”. Substansens herredømme over ånden. Skaperen hører oss bare når vi har kontakt med hverandre og begynner å skille det legemlige fra det spirituelle og skjønner at vi må lete etter det spirituelle punktet i forbindelsen med hverandre.

Derfor kalles vi “Israels barn” og “brødre som sitter sammen” – de som føler seg som slaver i Egypt og ikke makter å oppnå kontakt. I begynnelsen virket det som om alt var mulig – og alt var bare fryd og gammen. Så oppstod problemene. Vi ser dette i ulike grupper. Det er andre fase av trelldommen i Egypt, der Israels barn stønner i det harde arbeidet. De får ingen kontakt. Men istedet for å flykte, fortsetter de å jobbe med å oppnå den.

Forlater man ikke gruppen av den grunnen, men fortsetter å bearbeide dette ene punktet og prøver å oppnå forbindelse, vil man til slutt fortviles og rope ut i avmakt. Når vi er forbundet, får vi en beholder der vi oppdager skaperen. Men vi klarer ikke selv å skape den, for et menneske kan ikke selv oppnå spirituelle handlinger.

Da stønner vi i arbeidet, for da skjønner vi at vi trenger hjelp fra den øvre kraften. Bare det kan korrigere og forbinde oss. Dette stønnet er allerede en redning, den store avdekkelsen av: “Det finnes ingen annen enn ham” – og at kun han kan forbinde oss. Vi har oppnådd ønsket om samhold i arbeidet vårt, når vi innser at det er det eneste vi trenger – uten noen som helst form for fristende materialistiske betingelser.

Fra første del av den daglige kabbalaleksjonen, 8/4/12, Shamati #159

 

Venter vi til Aravakongressen?

Spørsmål: Tusenvis av studenter fra hele verden leser Zohar sammen med oss under morgenleksjonene. Det er en mektig og kvaltiativ kraft. Hvorfor føler vi ikke resultat av studiet vårt? Hvorfor kommer ikke korreksjonen nå? Hvorfor må vi vente til Aravakongressen?

Svar: Vi trenger ikke å vente til kongressen. Korreksjonen kan innfinne seg nå. Det er helt sant! Alt avhenger av innsatsen vår og hverken av tid eller sted.

Men siden vår eksistens er innenfor det spirituelle rammeverket kalt denne verden, kan vi påvirkes – ikke av endring i ønsker og intensjoner – men av eksterne handlinger.

For hva er våre kropper, armer, ben og alt materiet vi oppfatter rundt oss? De er våre ønsker. Men dette er ønsker på det uorganiske nivået. Derfor kan vi bearbeide dem selv uten intensjon. Vi plasserer dem foran oss og tar imot påvirkning for dem.

De er imidlertid ønsker! Og vi bruker dem, fordi vi eksisterer i dem. Når vi når en høyere grad vil det ikke lengre ha noen betydning om vi befinner oss på en kongress i Arava, eller på et bråkete marked.

Fra andre del av den daglige kabbalaleksjonen, 16/2/12, The Zohar

Vitenskapen om en selv

Spørsmål: Hva bør jeg forholde meg til under lesingen av Zohar, gruppen, skaperen, eller Rabbi Shimon?

Svar: Det finnes ingen Rabbi Shimon, ingen skaper, ingen gruppe, ikke noe lys – ingenting. Alt som finnes er et indre inntrykk av et menneske som er delt inn i slike betegnelser.

Jeg vet ikke hva som eksisterer utenfor meg selv. Alt jeg vet er at det finnes noe som kalles “jeg” – og jeg vet ikke hva det innebærer. Dette “jeget” er påvirket av noe – og jeg vet heller ikke hva det er som påvirker det.

Jeg befinner meg derfor i en viss tilstand som jeg kaller “min realitet”. Nå må jeg utforske denne realiteten: Hvem er jeg og hva er det jeg fornemmer? Det er dette læren om kabbala beskriver: hvordan man avdekker denne tilstanden.

Her begynner vi. Det kalles “å forstå meningen med livet”. Vi mener ikke det livet vi lever på jorden i noen tiår, men å oppnå selve virkelighetens vesen der jeg og det jeg fornemmer nemlig er tilstedeværelsen i min første virkeliggjøring av “jeg” og “fornemmelse”.

Læren om kabbala i sin helhet, har til hensikt å la mennesket avdekke sin sanne realitet – det som skjer med deg når du begynner å få følelsen av hva det er, hva den innbilte virkeligheten du ser har å by på – og rent generelt – hele virkeligheten, liv og død, gode og dårlige inntrykk.

Hvorfor inntreffer alt dette? For at du skal begynne å forme deg selv: hvem du er, hva du føler, hvordan osv – til du begynner å oppdage stabilitetspunktet der du blir istand til å iaktta og begynne å organisere hele virkeligheten. Det er dette læren om kabbala handler om.

Fra andre del av den daglige kabbalaleksjonen, 2/1/11, The Zohar

Om boken “Zohar for the People”

Spørsmål: Er du ikke redd for å ødelegge boken Zohar i ditt arbeid med å forenkle den?

Svar: Nei, det er jeg ikke redd for siden jeg er helt sikker på at jeg ikke ødelegger den! Teksten i Zohar for the People er utarbeidet av originaltekstene i boken Zohar og Sulam Commentary, og disse har jeg knyttet sammen og forenklet.

Den er absolutt ødelagt i forhold til kilden. Mange ord (som for eksempel Behina og andre) som understreker nøyaktighet, er fjernet fra setningene for å gjøre teksten lettere. Teksten som står igjen er grovere, mindre presis, men samtidig mer konkret.

Vi må ta dette dykket ned i boken for å føre Zohars tekst nærmere gjennomsnittsmenneskets nivå når det gjelder lesing og forståelse. Denne type tekst erstatter selvsagt ikke kilden under noen omstendigheter. Den er ment for at massene skal begynne å lese Zohar.

Noen studerer kabbala som mekanikk, andre som en visdom, for å pugge teorien, for selv å skrive bøker eller for å lære bort til andre. Det er også de som studerer kabbala for å endre seg selv. Under påvirkning av det øvre lyset som stråler ned over mennesket når det leser boken Zohar, begynner man å føle den øvre virkeligheten og deretter begynner han å forstå den ut i fra disse følelsene. Dette er den riktige måten å studere kabbala på. Boken Zohar for the People er ment for nettopp disse menneskene.

En stige opp i himmelen

 Navnet Baal HaSulam betyr ”Eieren av stigen” på hebraisk. Han fikk dette navnet på grunn av tittelen på boken som han skrev. ”Sulam (Stige) Commentary on the Book of Zohar”.

Som han sier er avdekkingen av denne boken, samt det faktum at han var i stand til å skape en kommentar til hele boken Zohar, et tegn på at den generasjonen allerede var klar for korreksjon, avdekking av spiritualitet til massene. Gjennom spredningen av boken Zohar vil hele verden komme nærmere korreksjon.

Når Baal HaSulam publiserte boken Zohar sammen med Sulam Commentary, gikk hans studenter rundt i gatene med disse bøkene. De besøkte ulike steder og forsøkte å spre dem, men det var veldig vanskelig. Menneskene var redde for boken Zohar siden det sirkulerte rykter om at denne boken var veldig spesiell, at den hadde enorme krefter og at den var i stand til å bringe lykke så vel som ulykke.

Først i våre dager, 60-70 år etter at Sulam Commentary ble skrevet, presenterer vi nå Zohar til verden i en tilpasset form. Dette gjør den tilgjengelig for et bredt publikum slik at alle har mulighet til å lese den og nyte godt av den.

Fra leksjon 4, WE-kongressen 1/4/2011