Spørsmål: Med det samme du kommer til en gruppe har du ingen problemer med å annullere deg overfor vennene, for du ser hvor store de er. Og etterpå, når du er innlemmet i gruppearbeidet og de begynner å vise ydmykhet overfor deg, da løfter “slangen” i deg straks hodet sitt og begynner å hviske; “Se, du er akkurat lik dem.” Hvordan takler man dette, slik at man ikke godtar alle dens ideer?

Svar: Først av alt må du ikke tro at du kan gå seirende ut av denne kampen, eller at du kan stanse den; det er umulig. Det er absolutt mulig å unngå den fullstendig. Men den spirituelle metoden handler om dette, at du må forvandle den onde “slangen” til den gode “slangen.” Du må forvandle all dens gift til medisin.

For å gjøre det må vi skape en avslappet og rolig atmosfære mellom oss, så det blir behagelig å konstant tenke på spirituell oppstigning. Det må være en atmosfære rundt oss som denne, der jeg har en god følelse: jeg trenger ikke å slite og føler meg ikke trett.

Si at vi nå befinner oss på en kongress som er veldig slitsom og så sovner vi på tross av alt, men det er nødvendig at vi har en følelse av mykhet, frihet, varme og letthet.

Alt dette må løftes, heves og komme inn gjennom hjertet og ikke gjennom intellektet. Det er behagelig for meg å være med vennene i gruppen. jeg blir ikke trett og har en mye bedre følelse enn når jeg sitter alene i sofaen i stuen. Det er en slik tilstand vi må oppnå i gruppen. Det er, forresten, veldig mye damene kan gjøre for dette.

Lag kaffe, te, lette forfriskninger, ha omsorg for hverandre, skap en avslappet og rolig omgivelse, for internt er vi under mye press. Spesielt hvis jeg hele tiden er nødt til å overvåke meg selv om hva jeg tenker, hvordan jeg evaluerer tilstandene mine, så er det nødvendig å gjøre dette for å gjøre arbeidet med “slangen” i meg lettere. Gruppen kan faktiske nøytralisere den, få den til å sove så mye at det blir enkelt å gå videre.

Hvis du har det vanskelig, blir sliten, eller prøver å stikke av, så er det tegn på at relasjonene i gruppen ikke er riktige. Hvis du blir trett under en leksjon, er det tegn på at du ikke har rett forståelse av materialet. Det gir ikke jevn bekledning i hjertet ditt.

Videre må betingelsene i en gruppe og en leksjon stå nær opp til den spirituelle tilstanden. Og den spirituelle tilstanden er evig, ikke fordi den er det i seg selv, men fordi du vil at den skal være det. Derfor er det opp til oss å hige etter at de gjensidige forholdene oss imellom er i disse tilstandene, der du ønsker at de ikke ender, som når du møter kjæresten som gir en følelsen av lys, kjærlighet, gjensidighet og varme. Alt dette har dere innenfor rekkevidde.

(123661)

Fra den virtuelle kongressen i Moskva, “Unity Without Bounderies”, Dag 2, 14/12/13, Leksjon 4

Kategori: Gruppearbeid, Kongresser, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvordan unngår man å falle for stoltheten til vennen jeg annullerer meg for? Og hvordan skal jeg selv forholde meg til det når jeg blir rost, slik at rosen ikke avbryter det spirituelle arbeidet?

Svar: Det er virkelig mulig å ødelegge folk gjennom ros. Jeg forholder meg som oftes litt hånlig overfor studentene og enkelte ganger med uhøflighet. Noen ganger skyver jeg enkelte individer unna, holder dem på avstand og tillater ikke meg selv eller dem å nærme oss hverandre. Der er også folk som oppfører seg slik mot meg, eller mot andre  venner.

Hele konseptet er i intensjonen: hvorfor vi gjør det.

Hvis venner på denne måten begynner å bli arrogante, må dere løse problemet ved å diskutere det i sirkler på seminaret. Jeg anbefaler denne oppførselen på det sterkeste. Alt som samler seg opp og ikke kan løses på personlig nivå, må introduseres på seminaret.

Der arrangerer dere en anonym diskusjon, uten å relatere den til noen, men stiller spørsmålet på en måte som gjør problemet tydelig for alle. Hvis vennens atferd ikke endrer seg etterpå, vender dere tilbake til det på et seminar om noen uker og han vil gradvis forstå hva som skjer med ham.

Jeg ser ikke noen annen mulighet for å påvirke noen og forklare noe som ikke lar seg forklares direkte. Vi har ingen rett til å gjøre det, bortsett fra gjennom seminaret. Dette er en utrolig mulighet vi er gitt innenfor gruppen. Det er derfor vi befinner oss i denne verden, når vi ennå er i egoistisk tilstand, “for min egen skyld,” kan vi forhandle en altruistisk samhandling og på det viset bevege oss forover.

(123131)

Fra den virtuelle kongressen i Moskva, “Unity Without Bounderies”, dag 1, 13/12/13, Leksjon 1

Kategori: Gruppearbeid, Kongresser, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Vær sterke og Han vil gi dere et modig hjerte, alle dere som venter på Herren. (Salme 31,25)

Jo mer vi avanserer mot den spirituelle virkeligheten og får erfaring, dess svakere føler vi oss. Vi finner ut at vi ikke er istand til å gjøre noen ting. Hvorfor sier det at dere må “være sterke og han vil gi dere et modig hjerte, alle dere som venter på Herren?”

Hvordan er dette mulig, når et menneske tvert imot avdekker total hjelpesløshet? Man ser at man ikke er istand til å foreta seg noe som helst for å takle seg selv, man klarer ikke å overkomme forstyrrelsene. Hvis man virkelig avanserer, finner man ut at man er fullstendig gjennomsyret av egoisme og gjør alle ens beregninger fra et egoistisk grunnlag, der man hele tiden velger det som mest lønner seg. Men man gjør aldri beregninger på “utsiden” og stoler på skaperen, for givergledens skyld. Man er bare ikke istand til det.

Til sist begynner vi å innse at hvis det lar seg gjøre å foreta noen som helst forandring, er det kun gjennom omgivelsen. Vi har bare fri vilje i stadig å velge en sterkere omgivelse hver gang, en som vil påvirke oss med mer styrke, mer nøyaktig, med mer fokus, som vil skyve og trekke og organisere oss mer riktig og orientere oss mot målet. Kraften omgivelsen skyver oss med øker på samme vis som nøyaktigheten av retningen. Omgivelsen forbedres altså både kvalitativt og kvantitativt.

Baal HaSulam, Shamati #225 “Raising Oneself” (Å heve seg): En kan ikke heve seg over sin sirkel. En må derfor suge fra sin omgivelse. Og en har ikke annet råd, bortsett fra meget arbeid og Torah – det er å tiltrekke lyset som endrer, som vil korrigere den onde tilbøyeligheten. Dette kan man bare innse gjennom omgivelsen.

Betingelsen for å ta imot Torah er derfor at et menneske er rede for samhold. Det vil si man allerede har innsett ondskapen og forstått at man ikke kan gjøre noe uten kontakt. Alle ens håp, ens fremtid, ens liv, er i denne sirkelen man bygger omkring seg.

Derfor må vi forstå at vi gjennom disseminasjon knytter en enormt sterk sirkel til oss. Du kan bli en helt i kvalitet og kvantitet. Styrken til gruppen vår ligger i kvaliteten og det er derfor vi kan etablere kontakt med skaperen gjennom den, gjennom toppen på pyramiden. Vi spesialiserer innenfor dette, ulik alle andre, som for dem denne kontakten er utydelig og aldri kan bli klar.

Men hvis vi kobler oss til skaperen og “stoler på ham” fra den lille sirkelen vår, da “vil Han gi dere et modig hjerte” på grunn av de store sirklene. Dette krever også en “helt i kvantitet”, som er bred disseminasjon som vil skyve oss fremover.

Vi er ikke istand til å avansere alene, men bare på grunn av den store sirkelen rundt oss som ekspanderer mer og mer. På samme måte som et menneske må være inni denne sirkelen, er omgivelsen, gruppen, inni en større sirkel. Det er omgivelsen vi må bygge for oss: sirkel på sirkel.

I den utstrekningen vi tar oss av folk, vil de presse på oss, som barn gjør med foreldrene for å få dem til å gjøre sine forpliktelser og ordne livet. Slik vil sirklene vi former på grunn av vidstrakt disseminasjon av integrerende undervisning, skyve oss forover.

Helten i kvantitet og helten i kvalitet blir da sammenknyttet. Vi retter oss mot skaperen, “alle dere som venter på Herren.” Og “Han vil gi dere et modig hjerte” med hjelp av den brede ytre sirkelen. La oss håpe at vi blir istand til å realisere begge disse betingelsene – begge “heltene.”

(123310)

Fra forberedelsen til den daglige kabbalaleksjonen, 17/12/13

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Integrerende undervisning, Kabbala disseminasjon, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Baal HaSulam, Brev 26: Kraften til å gi akt på ordene til vismennene i denne virkeligheten, i Dalet, kalles “tro.”

Hvis du vil at den øvre skal sørge for den spirituelle utviklingen din, må du bli som et spedbarn og legge deg i armene på gruppen og læreren så de kan ta hånd om deg.

Hvis du ikke annullerer deg overfor dem, blir du ikke istand til å fortsette til neste nivå. Kun da kan de rense deg, som det blir sagt: “moren skal komme og rense sin sønn.” Det kan ikke gjøres på annen måte. Akkurat dette er det vi gjør i denne virkeligheten når foreldre tar seg av et spedbarn og det naturlig annullerer seg for oss. I den spirituelle virkeligheten, derimot, må du selv legge deg i armene på den som er større, så han kan ta seg av deg.

Det finnes ingen andre muligheter. Hvem kan ellers ta vare på deg? Hva ville skjedd hvis spedbarnet var et digert misfoster og ikke liten og hjelpeløs? Det ville vært umulig å ta seg av det. Det hadde vært skremmende å nærme seg et slikt monster med et så stort ego.

Et spedbarn må mates fra flaske, bades, få rene bleier og alt det trenger, men selvfølgelig i spirituell mening. Det må også bli lagt til sengs og vekkes opp. Det må opplæres og oppdras. Etter å ha lært det alt på legemlig nivå, når det har fått alt det trenger på materielt nivå, må du begynne å lære det og gradvis gi det indre fyllet, slik at det gradvis vil lære å annullere seg.

Du begynner ikke den spirituelle veien på et spedbarns nivå og heller ikke på et fosters nivå. Du har ennå ikke oppklart og utskillt den spirituelle sæddråpen din. Du er nødt til å forestille deg de Reshimot (spirituelle genene) som du må oppfylle; å ta ibruk alle dine fysiske krefter, all din tankekraft og alle hjelpemidler du har i denne verden for å utvikle deg fra gaven du har fått, fra denne dråpen av spirituelt sæd.

(123148)

Fra første del av den daglige kabbalaleksjonen, 13/12/13, Writings of Baal HaSulam

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Spiritualitet, Spirituell lærer, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Vi har nådd et stadie der det omsluttende lyset allerede begynner å påvirke hele menneskeheten.
Nå er alt avhengig av individet selv. Vi har fullført den første fasen av utviklingen vår som ene og alene ble bestemt av lyset.

Det var fasen hvor vi utviklet oss på nivåene av uorganisk, organisk og animal natur. Denne perioden varte til Aris tid, da vi ikke hadde noe valg; vi måtte falle for å bli blandet med ønskene deres.

Men fra Aris tid av begynte oppturen, en tid med korreksjon, til Baal HaSulams tid, som allerede viser at vi må starte korreksjonsarbeidet og innse at alle forberedelsene ovenfra er over. Det betyr at nedstigningen av beholderne og innlemmelsen av beholderne under påvirkning av det omsluttende lyset er avsluttet. Nå kan vi bruke det omsluttende lyset for å kunne heve oss over det med arbeidet vårt og selv bestemme tiden.

Alt er klart for vår korreksjon! Så det finnes ikke behov for betraktninger over hvilket Mitzva (bud) er enkelt og hvilket er alvorlig, hvilken tid er god og hvilken er dårlig; nå avhenger alt av oss og hvordan vi organiserer arbeidet. Da vil vi stige over konsept om tid, bevegelse og sted, over hva vi erfarer og i kraft av den voksende forbindelsen vår vil vi selv bestemme over vår skjebne.

Det står skrevet: “Utvis forsiktighet med et enkelt Mitzva på samme måte som med et som er alvorlig:” Det betyr at vi må stige over alle tilstandene våre, vi vet ikke hva vi får belønning for. For å ta imot belønningen må vi simpelthen knytte oss sammen og da kan vi selv bestemme våre opp- og nedturer, hvor fort vi avanserer og hvert eneste stadie. Vi vil begynne å oppfatte og føle alle tilstandene som mer effektive og mer velgjørende og forsvare hver tilstand mer, til vi til slutt vil forsvare alt!

Slik kommer vi til en tilstand som er helt og fullt dag, en tilstand der det evige lyset skinner hele veien til virkeligheten Ein Sof (uendeligheten). Da vil vi innse at vi alltid har vært der og at vi bare måtte endre vår oppfattelse, vår holdning, og korrigere beholderne våre, for å kunne se det.

Vi må aldri glemme at hver korreksjon kun er i forbindelsen mellom oss, som stadig vokser seg sterkere i kvantitet og kvalitet.

(122279)

Fra forberedelsen til den daglige kabbalaleksjonen, 4/12/13

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Når jeg gir en venn gaver, fører jeg meg selv nærmere skaperen fordi jeg utfører de samme giverhandlingene som skaperen utfører overfor ønskene vennen har og slik kjøper jeg ham, i henhold til kabbalistenes råd: “Kjøp deg en venn.” Jeg arbeider med mottakerønsket hans og ser ikke på mennesket. Jeg ser ikke et menneske foran meg, men bare et mottakerønske. Ansiktet og karakteren spiller ingen rolle. Det som er viktig, er at han har en gnist som lengter etter skaperen. Jeg er nødt til å ha en partner med den samme gnisten jeg selv har, for å kunne nå fram til skaperen. Så jeg har ikke noe valg, han ble sendt meg fra himmelen som partner og jeg er nødt til å godta ham og arbeide sammen med ham.

Dette betyr at “skaperen legger et menneskes hånd i den gode skjebne.” Dette betyr at han fører ham til en gruppe og sier: “Ta den!” Så jeg tar, for jeg har simpelthen ikke noe annet valg. Her fungerer naturens strenge lov, som innen fysikken: Jeg må bruke disse kreftene for å oppnå ønskelig resultat.

Vi må koble sammen minst to gnister, to Reshimot (erindringer), to lengsler etter skaperen, men vennens gnist er, akkurat som min egen gnist, innpakket i et tykt skall av egoistiske ønsker. Jeg kan bare gjennomtrenge og nå denne gnisten hvis jeg kjøper egoet hans. Det er veldig enkelt: jeg må finne ut hva det er han ønsker seg og begynne å gi ham den ene gaven etter den andre. Slik bestikker jeg egoet hans og han slutter å avvise meg. Resultatet blir at gnistene våre kommer nærmere hverandre.

Målet mitt er ikke vennen, det er skaperen! Og selv om intensjonene våre for øyeblikket er fullstendig Lo Lishma (ikke for hennes skyld), så endrer lyset oss. Lyset skinner på oss og begynner å arbeide mellom oss. Ved å gi vennen en gave, nøytraliserer jeg ikke bare egoet hans, men jeg fremkaller også og tiltrekker det omsluttende lyset som begynner å arbeide med både min og hans gnist. Som resultat nærmer gnistene våre seg hverandre.

De egoistiske ønskene våre kommer også nærmere. Vi ser at vi kan glede hverandre og fylle hverandre, selv med våre korrupte ønsker. Vi får det bedre sammen og ting blir lettere! Vi bygger et senter med vårt felles arbeid og arrangerer alt der og står til tjeneste for hverandre. Det svarer seg. Alt arrangeres på den måten for å tilrettelegge de første skrittene på den spirituelle veien for oss.

Vår verden ble ikke skapt kunstig eller tilfeldig. Den skaptes som resultat av knusingen av beholderne og derfor er den arrangert slik for å gjøre oss istand til å stige fra denne spesifikke tilstanden til virkeligheten Ein Sof (uendeligheten). Her har vi alle hjelpemidlene vi trenger, men vi må bare følge rådene fra kabbalistene.

(122890)

Fra forberedelsen til dan daglige kabbalaleksjonen, 11/12/13

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hva vil det si at man velger vennene?

Svar: Det betyr at jeg i ethvert øyeblikk må gjøre hva jeg kan for å være nær dem. Å velge betyr ikke at jeg bestemmer meg for hvem av dem jeg liker best. Det blir sagt: “Han som velger en bedre omgivelse hver eneste dag,” for å kunne fortsette å avansere.

Vi ser ikke på de fysiske kroppene i spirituelt arbeid, men bare på det indre og da endrer en seg hver dag og er hver dag et nytt menneske. Da virker det som om jeg velger en ny venn hver dag, et nytt samfunn, for det forandrer seg fra det ene øyeblikket til det neste.

En dag refererer til en endring, så jeg avanserer konstant ved å arbeide med vennene der jeg knytter sterkere bånd mellom oss, som vil si at jeg hver gang velger sterkere venner og en bedre omgivelse. Ingenting forandrer seg fysisk og jeg ser de samme fjesene rundt meg, men deres indre fornyes konstant og jeg selv blir sterkere av all forandring vi begge går gjennom.

Det kan synes som om der er både negative og positive forandringer hver gang. Jeg føler som oftes mangel på respekt, siden den onde tilbøyeligheten min fortsatt fungerer og stadig fornyes. Så hver gang føler jeg en ny fornektelse som er sterkere enn tidligere og det virker som om vennene er uverdige og har mange feil. Jeg mangler automatisk respekt for dem og derfor må jeg anspore meg selv til å være glad i dem på ny, hver eneste gang.

(122674)

Fra andre del av den daglige kabbalaleksjonen, 10/12/13, Writings of Rabash

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvordan kan vi koble gjennom skaperen.

Svar: Veldig enkelt. På grunn av maktesløshet i møte med det faktum at vi ikke er i stand til å forene oss, snur vi oss til det omkringliggende lyset, skaperen, og spør Ham om å forene oss. Dette skjer på hver eneste grad. Etter at vi har oppdaget vår manglende evne til å forene oss, kommer vi til ” porten av tårer,” gråt, og mottar kraften til å koble til og flettes sammen

Men hvordan limer skaperen oss hvis vi er forskjellige? Vi blir limt sammen kun i henhold til våre intensjoner om å koble til skaperen hvis vi ønsker å kun gi til Ham. Han blir vårt bindeledd, vårt mål. Det er som foreldre som forenes gjennom et barn. De kan til og med hate hverandre, men kobler sammen gjennom barnet og tar vare på han sammen.

Gjennom dette barnet blir de forsonet, men de hater hverandre. Men de elsker han og det er derfor de kobler gjennom barnet, i dette punktet. Dette er foreningen av motsetninger. Vi er alle motsatt i tusen forskjellige egenskaper og retninger. Ingen personer er like. Så hva kan vi gjøre med vårt ønske om å nyte? Vi kan ikke drepe det, vi kan faktisk ikke gjøre noe med det. Vi er kun gitt anledning til å utføre handlinger som fører til enhet.

Vi må koble sammen to deler som ikke har noe til felles bortsett fra dyrets basis. Det er derfor vi har denne verden hvor vi kan koble på et fysisk nivå bare ved å ”holde hender.” Vi uttrykker våre følelser med denne gesten. Derfor er denne graden separat fra alle de andre grader og tilstander, da den gir oss muligheten til å begynne å stige. I våre verden kan vi klappe en annen person på kinnet, eller kysse han, og dermed påvirke deres ønsker. Det er mulig å kysse på forespørsel, og ønsket kan endres pga hans ønske om å kysse.

Hvis jeg klemmer noen uten å føle noe sympati for han og til og med føler avvisning. Men pga disse handlingene vil mitt ønske gradvis endres. Dette er unikheten i denne verden hvor det er mulig å påvirke ens ønsker med fysiske handlinger. Men alt dette skjer på en viss grad og kun som en forberedelse. Derfor blir det ikke regnet som en spirituell kobling.

Hvis vi snakker om spirituelle ønsker som er høyere enn graden til denne verden, så bruker vi der materialistiske ønsker som på ingen måte kræsjer med andres ønsker. Hvis vi ønsker å forenes må skaperen finnes i mellom oss. Bare gjennom Ham, gjennom vår rot kobler vi som to brødre kobler gjennom en felles mor. Det er derfor de kalles brødre.

Fra den 2 delen Daily Kabbalah Lesson 12/1/13, The Zohar

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Spiritualitet - Inga kommentarer →

Hele poenget er hvordan vi våkner.
Hovedsaken er kontakt under ulike forhold, de konstante tilføyelsene av å samles i forskjellige tilstander og spesielt under en nedtur. Slike tilstander er potensielle skatter.

Når jeg føler meg imponert på en opptur, går jeg med drivstoffet jeg har. Lyset som kommer ovenfra skinner på meg og jeg hopper på bølgen og kan ri på den en stund. Men under en nedtur, har selv en liten innsats stor verdi.

Du bør i det hele tatt forsøke å se at du utvikler deg og avanserer kontinuerlig. Det er som jerndelene som holder hjulene på gamle lokomotiver, som konstant beveger seg frem og tilbake om og om igjen. Slik er også et menneskes spirituelle arbeid; selv når du faller bakover så beveger du deg fortsatt forover.

Så hvis vi kan konsolidere kreftene våre under en nedtur, vil det hjelpe oss å se ting klarere enn under en opptur. Grunnen til det er at jeg i mørket belyser den legemlige naturen jeg nå er nedsenket i og det er fra denne Aviut (tykkheten) jeg kommer fram til en avdekkelse. Det har enormt stor verdi. Selv om jeg ser at jeg knapt klarer det og selv om jeg faller i neste øyeblikk, så oppnår jeg allikevel mye.

(122075)

Fra fjerde del av den daglige kabbalaleksjonen, 3/12/13, Writings of Rabash

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvordan er det mulig å evaluere tilstrekkeligheten av vår integralitet for å kunne realisere at vi er klare for massene?

Svar: Etter å ha jobbet med publikum, føler du en trang til å koble? Føler du at uten forbindelse dere i mellom har du ikke krefter til å jobbe med publikum? Føler du hvor mye du trenger støtte fra venner i løpet av leksjoner til de bredere sirkler av befolkningen?

Hvis du har en slik følelse betyr det at du jobber korrekt. Hvis det ikke finnes en slik følelse, har du et problem, da er du ikke involvert i integrert oppvekst og utdannelse, men du rett og slett lurer deg selv. Du må føle gruppen inni deg hele tiden, dens senter, dens hjelp, skaperen som du  øsnker å avdekke. Bare på den måten vil du bli til en leder av lyset, og være i stand til å påvirke publikum, som vil si seg enig med deg og følge etter.

Men du må føle viktigheten av koblingen mot gruppen, med dens senter, med skaperen. Innefor dette senteret samt det faktum at du jobber spesiellt fra denne forbindelsen.

Fra en samtale om gruppen og dissemination 11/24/13

Kategori: Gruppearbeid, Spiritualitet - Inga kommentarer →