Vanligvis frykter vi krig, som om det skulle være det mest skremmende scenarioet. Men faren ligger ikke i krig. Faren ligger i naturens reaksjon: Den kan plutselig reagere med tsunamier, vulkanutbrudd, eller jordskjelv, som vil få enhver atomkrig til å se ut som et lite leketøy.

Prinsippielt begynner verden å forstå hva det er som skjer. I dag er det allerede mulig å snakke om og se at et større publikum iallefall forstår behovet for integrerende undervisning. Oppdragelse er vanskeligere. Folk kan ikke forestille seg hvordan dette kan gjøres, siden det er snakk om en enorm folkemasse.

Men internett og andre nettverkstjenester kan, om ønskelig, oppnå nesten umiddelbart resultat. Undersøker vi dette i en gruppe med etpar hundre mennesker, ser vi at folk iløpet av noen få leksjoner faktisk begynner å forstå sin status og endrer seg drastisk.

Saken er at vi er gjensidig sammenkoblet, som vil si at 1) et felles nettverk forbinder hele menneskeheten, 2) innenfor oss forbinder det floraen, faunaen og naturens uorganiske komponenter – og 3) alle disse fire sfærene er sammenkoblet. Så når vi, våre studenter, vår organisasjon, mennesker som forstår og fornemmer dette, tenker på det og lever det ut – da skjer det. Vi ser stor påvirkning på verden.

Verden begynner, med andre ord, ganske tydelig å oppdage denne helhetlige gjensidige forbindelsen, der tankene og ønskene våre begynner å arbeide for hverandre. I dette nettverket, som er skjult for oss, er derfor vårt indre arbeid også veldig viktig.

Fra KabTV`s «Building a Social Environment», 25/9/12

Kategori: Indre arbeid, Integrerende undervisning, Spørsmål og svar, Undervisning - Inga kommentarer →

Spørsmål: Ifølge filosofien, tiltrekkes mennesket av fremtiden og dannes fra fremtiden…

Svar: Det er helt riktig. Hele fremtidsvisjonen vår, egenskaper, uteende og samfunnet, pre-eksisterer i naturen. Tidskonseptet eksisterer ikke i naturen. Tid er en utvikling, kun i forhold til bevisstheten vår. Derfor eksisterer hele fremtidsfremstillingen allerede i naturen og vi må nå den, men måten vi kommer dit avhenger av valgene vi tar.

Spørsmål: Valg av ulike utviklingsmåter forekommer bare når man føler ustabiliteten i et komplisert system. Når det er stabilt, finnes ingen fri vilje, det er ubevegelig.

Svar: Riktig. Valgmuligheten eksisterer kun når man velger om man tar retningen den generelle integrerte naturen viser en, eller om man følger sin egen egoistiske natur. Man har valget mellom disse to retningene, men målet er det samme og man vil uansett nå det. Hva er det som motiverer en på veien: Er det ens ego, med negativt press – eller ens ønske om integrering, med positiv tiltrekningskraft?

Når jeg streber for integrering, er det visjonen som trekker meg forover, studiet av den fremtidige tilstanden, som stammer fra hva jeg oppnår i dag. Nærmer jeg meg et integrert samfunn, vil informasjonen, fornemmelsene og forståelsen av hva det er jeg må oppnå, gradvis lagres i meg. Jeg kan allerede forutse mitt neste skritt.

Fra KabTV`s «Integral World: Formula of an Integral Society», 1/7/12

Kategori: Integrerende undervisning, Spørsmål og svar, Undervisning - Inga kommentarer →

Vi anser noe kun som egoisme når folk innenfor gruppen frastøter hverandre; ikke når noen prøver å oppnå en mest mulig behagelig, fordelaktig og vinnende posisjon i et ordinert samfunn. Det sistnevnte er en vanlig, dagligdags egoisme.

Her mener vi den sosiale egoismen der en ønsket tilstand er nøyaktig satt i gruppen, der målet er å komme nærmere og heve seg over sine naturlige egenskaper og ønsker, når en er nødt til å heve seg over seg selv og trenge inn i gruppens felles integrerte ønske der et menneske ikke lengre er «jeg», men snarere «vi» – og ens «jeg» annulleres, tøyles og holdes på bunnen – mens «vi» rendyrkes. I denne tilstanden kalles ens indre opposisjon mot en slik aspirasjon for egoisme.

Fra en samtale om integrerende oppdragelse, 4/3/12

Kategori: Egoisme, Gruppearbeid, Integrerende oppdragelse, Integrerende undervisning, Samhold, Spørsmål og svar, Undervisning - Inga kommentarer →