Alle eksistenslovene, alt som skjer i tusenvis av ulike situasjoner, oppstår kun for at vi skal kunne oppnå likhet med naturen. Det er en gradvis prosess som fører oss mot målet gjennom en kjede av årsak og virkning. Helt fra starten av er det bare dette det dreier seg om. Det har utspring i en høyere avgjørelse om at ønsket om å motta nytelse må oppnå giveregenskapen “gjennom fravær”.

Når du derfor tilpasser deg denne loven, betyr det at du kommer til å oppnå den beste tilstanden som finnes. I den grad du ikke tilpasser deg, kommer du til å lide med hensyn til utviklingsnivået ditt. Et menneske som ikke er spesielt velutviklet, lider ikke så mye. Men når en utvikler seg uten å overholde egenskapenes lov om likhet i samsvar med ens eget nivå, vil lidelsen tilta. Naturen straffer oss i henhold til det, lik en dommer som iakttar alt.

Naturen er den samme skaperen, den samme tilpasningsloven som står foran oss. Det finnes ingen annen skaper, noe høyere ønske eller plan. Alt dette eksisterte allerede i selve skapelsesplanen der avgjørelsene ble tatt – og etterpå er det blitt utført. Det er som om disse to store motsatte kreftene, giveregenskapen og mottakeregenskapen, har vist oss en kilde som nå begynner å bli avdekket og bringer dem nærmere hverandre.

Forandring skjer fordi mennesket selv forandrer seg og begynner å se verden på en annen måte. Vi lever tross alt i uendelighetens virkelighet. Men det finnes en naturlov som sier at i den grad jeg tilpasser meg til denne naturloven, vil jeg også komme til oppleve at alt er perfekt fordi jeg selv er blitt mer fullkommen. Hele naturen avdekkes inni meg selv og ingen andre steder. Det er umulig å ta skrittet videre mot balanse, samhørighet og likhet i egenskap og fremdeles lide. Det skjer bare ikke!

Men dersom jeg ikke tar dette skrittet videre mens mekanismen fortsetter å arbeide, kommer kilden fortsatt til å bli avdekket og målestokken flytter seg til neste punkt. Det vil si at jeg blir mer forsinket, og derfor selvfølgelig kommer til å lide. Det finnes ingen smutthull her. Loven er absolutt. Jo nærmere du kommer for å studere den, jo mer vinner du. Og jo mer du fjerner deg fra den, jo mer taper du.

Hvorfor gjør jeg framgang samtidig som jeg føler meg verre? Jeg føler meg bare verre ved tanken på at jeg ikke gir nok, at jeg ennå ikke har oppnådd større samhørighet. Dette omtales som kjærlighetens lidelse. På denne måten kommer vi virkelig til å oppnå mer lidelse. Jo mer vi rykker framover, jo mer fullkommenhet føler vi – og desto mer føler vi en mangel på fullkommenhet. Som en vitenskapsmann som leter etter en tapt mikropartikkel og ikke klarer å slappe av før han løser en uoverenstemmelse som han ser på som et verdensproblem, mens en annen på samme tid lever et fredfullt liv å bekymre seg over livet. Hvert menneskes oppfatning står i forhold til hans nivå.

Derfor kommer framgang til å føre til at vi opplever gode forandringer både i den fysiske virkeligheten og når det gjelder alle andre aspekter. Da trenger vi ikke å føle ondskap, for naturen ikke vil måtte presse oss gjennom lidelse. Da kommer vi bare til å føle: “Hvorfor har jeg ennå ikke oppnådd større samhørighet ennå”, kjærlighetens lidelse – som presser oss framover! Dette er den indre lidelsen som kommer samtidig med følelsen av ens gode framgang – lyset.

Fra den daglige kabbalaleksjonen 2/9/11, Rabashs artikkel

Kategori: Gruppearbeid, Indre arbeid, Kabbala disseminasjon, Kongresser - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvordan velger jeg riktig gruppe slik at jeg kan utvikle meg spirituelt?

Svar: For at et menneske skal kunne utvikle seg spirituelt i dag, må han velge en gruppe som jobber med å spre læren. I våre dager er det bare verdensomspennende disseminasjon som kan lede oss inn i den spirituelle virkeligheten. Denne situasjonen ble skapt for flere år siden, men det er først nå den kommer til uttrykk med full styrke.

Du må velge en gruppe der menneskene ikke ser på seg selv som viktige, der de forstår hva de gjør og de følger eksempelet til gruppen sentralt. Det er viktig at deres handlinger ikke fører til splid, og at de bruker lite tid på å markere seire. I stedet løfter de seg og sprer vårt budskap.

Det er denne gruppen du må velge. Hold deg unna de som gjør det motsatte og flykter. En god gruppe ser ikke inn i seg selv, men bare utover.

Fra leksjon 2 i New York 12/09/11

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Indre arbeid, Kabbala disseminasjon, Kongresser - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvordan skal vi utføre massedisseminering? Hva må gjøres annerledes enn slik vi har gjort fram til i dag?

Spørsmålet stilles av en skapning som har utviklet seg til å bli et menneske – og ikke av et dyr. Dyrets eneste interesse er å organisere livet sitt på best mulig vis. Det er nettopp mennesket i oss som spør: “Hvorfor lever jeg?” For slike mennesker har vi forberedt en metode. De begynner å studere og tar imot forklaringer.

Hva gjør vi så med de andre? Vi trodde aldri at vi skulle bli nødt til å henvende oss til dem som ikke stiller spørsmål om årsaken til og hensikten med livet. Nåtidens hendelser forplikter oss derimot til å gjøre det. Krisen har nådd oss og menneskeheten er kommet til en blindvei, med verdensledere som ikke vet hva de skal gjøre – akkurat som om de var små barn. De samles på G8 og G20 konferanser, men kommer ikke fram til noe svar. De tar avgjørelser som påvirker mange, men avgjørelsene fungerer ikke.

Problemet er at verden har blitt til et lukket, globalt system. De er derimot ikke globale. De er individualister og egoister. Derfor aner de ikke hvordan de skal nærme seg de moderne, globale problemene på riktig måte.

Læren om kabbala sier at vi i disse tider er nødt til å gå aktivt ut i verden, og spre kunnskapen om den nye situasjonen vi befinner oss i. Selvfølgelig må vi gjøre det uten press, og uten en nedlatende holdning. Tvert imot, vi må være så vennlige som mulig og oppsøke folk på en måte som de finner behagelig. Vi må gi dem en forklaring på at vi har trådt inn i et nytt system med gjensidig tilknytning og samhørighet. Derfor fungerer ikke tidligere former for forbindelser lengre.

Vi må lære dette nye systemet og forstå hva vår universelle samhørighet betyr. Det kan sammenlignes med å komme til en ny arbeidsplass som styres har regler og normer du ikke kjenner, der du først og fremst trenger å finne noe du kan forholde deg til. Det tar tid å bli vant til aksepterte kommunikasjonsnormer, å forstå systemet, å finne kontaktpunktene der, å trykke på de riktige knappene og å oppnå riktig reaksjon… Og dette er bare en helt dagligdags situasjon i vår virkelighet.

Den nye samhørigheten som nå avdekkes for oss er fullstendig i motsetning til vår natur. Den er ikke tilpasset min indre egenskap og jeg kan ikke studere den. Først må jeg forandre meg innenfra, og bare da kan jeg begynne å forstå denne helhetlige samhørigheten som avdekkes over alt i dag: på arbeidsplasser, innen industri og produksjon, politikk og økonomi, i alle mellommenneskelige forhold, ja til og med innen familien.

Det første som forlanges av meg, er derfor en vilje til å forstå. Dersom jeg, en egoist, kom inn i et vanlig, egoistisk firma, ville jeg med tiden få opparbeidet meg de riktige kontaktene. I dag trer jeg derimot inn i et helhetlig samfunn, der alle er knyttet sammen som celler i en kropp – selv om de ikke føler det ennå. Det betyr at jeg må bygge meg selv opp innenfra, motta korreksjon.

Det viser seg at menneskeheten har nådd et kritisk vendepunkt. I dag er hver enkeltperson nødt til å forandre seg og innse hvilket garn som har senket seg over oss. I dette nettet spreller vi rundt som fisk, og har ingen mulighet til å unngå universell samhørighet. Forstår vi ikke denne tette forbindelsen, vil vi ikke være i stand til å gjøre noe i vår verden. Vi er avhengige av hverandre, og uten kjennskap til de nye lovene er vi ikke i stand til å inngå avtaler, opprettholde banksystemer, produksjon, handel, utveksling av varer og kunnskap…

Dørene som tidligere stod åpne for oss vil lukke seg, og fungerende mekanismer vil stanse opp. “Det er en krise,” sier vi. Men det er ingen vanlig krise og derfor klarer vi ikke å kontrollere den. Denne uvanlige og helt nye tilstanden som ikke følger noen som helst kjent standard, er det vi må forklare til verden.

Vi må også forklare hvordan vi kan endre oss i samsvar med det nye, globale systemet. Det som skjer er faktisk at naturen inviterer oss til å bli en helhetlig del av den. Tidligere blåste hver og én opp sin egen, egoistiske “boble” og slukte alle naturressursene selv. På tross av den enorme egoismen, må vi i dag jobbe mot samhørighet og knytte oss sammen med hverandre, basert på prinsippet om gjensidig bistand og støtte, slik de ulike delene i en kropp gjør det. Og det står fullstendig i motsetning til det som er til vår egen, personlige fordel.

For å forandre meg må jeg derfor sørge for at det finnes et ytre press. Jeg må med andre ord bygge opp omgivelser rundt meg. Dette kan sammenlignes med foreldre som er opptatt av hvem barnet deres er venner med, siden han etter hvert vil bli som sine omgivelser. Derfor må jeg kunstig forme omgivelser for meg selv, slik at de kan påvirke meg fra alle kanter. Da er det som om jeg i siste liten klarer å trekke meg selv opp fra hengemyren fordi jeg skaper fantastiske og riktige omgivelser for meg selv der jeg kan dyrke frem riktig tilnærmelsesmåte inni meg, og fylles med de nye, globale og helhetlige verdiene jeg mangler.

Jeg danner omgivelsene på en kunstig måte, men de vil påvirke meg slik at jeg forandrer meg i virkeligheten. Da må jeg legge til nye “byggeklosser” for å få enda mer støtte, slik at de blir enda sterkere, mer sammensveiset og globale og igjen kan påvirke meg enda mer.

Slik skaper jeg meg selv, og drar meg selv ut av egoismen og individualismen, og inn i samholdet. Samtidig studerer jeg naturens enorme system og utfører i hovedsak skaperens arbeid. Jeg har ingen andre å hente eksempler fra bortsett fra bøkene skrevet av kabbalister som allerede har gått gjennom dette. Sammen med moderne forskere forklarer de oss hva global natur er.

Til syvende og sist er det som en lek: Vi lever oss helt inn i en lek som løfter oss. Det er akkurat som småbarn som lærer gjennom “lek”. Ved å handle på den måten begynner jeg å forstå dette enorme systemet, og skjønner hvordan jeg skal skape nye mekanismer i vårt forhold.

Slik kommer jeg ut av krisen og begynner å forstå at det faktisk ikke er noen krise i det hele tatt, men heller en lek; et umontert legosett som vi må sette sammen. Ved å sette delene til den knuste helheten sammen, utvikler jeg meg som et barn til jeg oppnår nivået til dette helhetlige systemet.

For første gang i historien er vi nødt til å bygge opp det nye menneskelige samfunnet selv; å skape et system med riktig samhørighet med utgangspunkt i små egoister. Slik kommer vi til å avdekke systemet, og alle vil sammen begynne å leve i det med felles sinn og følelse. Da vil vi løftes til en forståelse og følelse som ligger over det nåværende individuelle livet til hver enkelt. Det blir avdekkingen av den skjulte virkeligheten.

Vi må selv utføre dette arbeidet i vårt globale system, og vi må også forklare det til andre. Det er menneskeheten som må få dette til å skje, ellers klarer vi ikke å komme oss gjennom krisen. Den kommer til å utøve et ekstremt kraftig press på oss helt til vi begynner å utføre oppgaven, akkurat som foreldre som presser barna til å studere.

Fra leksjon i Miami 14/09/11

Kategori: Kabbala disseminasjon, Krise, Leksjoner, Samhold, Spørsmål og svar, Utdannelse, Utvikling, Verden - Inga kommentarer →

Spørsmål:  Vi står på terskelen til en ny tilstand. Blir overgangen smidig eller ledsaget av opprør?

Svar: Det kan jeg ikke forutse, for det er avhengig av vårt frie valg. Ting kan utvikle seg i begge retninger. Om vi utvikler oss på riktig måte, kommer vi til å bevege oss i positiv retning fordi vi tiltrekker oss godhet. Om det motsatte er tilfelle kommer naturen til å presse oss bakfra med katastrofer, noe som kanskje til og med fører til en ny verdenskrig.

La oss håpe at vi kommer til å velge den gode veien. For at det skal skje, må vi alle gjøre “hjemmeleksene våre” så godt vi kan. I tillegg til studiene, må vi også gi av det vi har fått ved å jobbe med disseminering og forklare folk hva det er som skjer. Vi må lage et innhold og spre det over alt, også i massemediene og via internett.

Alle som studerer læren om kabbala må tenke på hvordan de kan bringe læren videre til andre. Vi må forstå hvor fryktelig det vil være å bli gitt denne muligheten, og ikke benytte seg av den.

Fra den første leksjonen i New York, 11/9/11

Kategori: Fri vilje, Kabbala disseminasjon, Krise, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Sløvheten hindrer oss konstant i å foreta endringer på eget initiativ, og fra å våkne opp og nærme oss skaperen istedet for å bli presset av lidelser. Den dekker oss med en sky som kalles “Amalek”. Den motarbeider i hovedsak målets viktighet, og er årsaken til alle uheldige utfall.

Det kan virke som om den ikke gjør noe særlig, men den svekker oss, tar lysten fra oss, beroliger oss, sier at det er ikke farlig: “Bare fortsett; alt kommer til å ordne seg.” Den er veldig lur og derfor er den sterkest: Den smitter oss med sin likegyldighet. Derfor anses denne kraften, “Amalek”, som vår hovedfiende på veien.

Vi ser at alle andre fiender som ønsker å stanse oss hyler og skriker, er synlige og avslører sine forstyrrende egenskaper. Men Amalek er ikke slik. Han holder seg rolig på sidelinjen, som en lumsk slange. Det finnes slike mennesker også. De kan være usynlige, men de glemmer aldri å ta mest hensyn til seg selv og klarer alltid på en skjult måte, i all hemmelighet, å vende alt til sin egen fordel. Disse menneskene forårsaker mest skade av alle.

Det sies at vi må utslette selve minnet om Amalek. Dette er arbeidet med viktigheten av skaperens avdekkelse når det gjelder handlingene vi utfører for dette målet, og angående vårt håp om at det vil komme til oss ovenfra.

Vi befinner oss i handlingens virkelighet. Derfor kommer ingenting til å skje før vi praktiserer handling. Det kan synes som om handlingene ikke er avgjørende, for hovedsaken er intensjonen. Men den sanne intensjonen befinner seg ovenfor, i lyset, og vi befinner oss i ønsket.

Derfor kom ikke kabbala ut fra sitt skjulested for å bli avdekket før muligheten for å utføre handlinger for samhold eller gjensidig nærhet viste seg nedenfra. Tross alt kunne ingenting gjøres før det fantes en mulighet for å utføre praktisk korreksjon.

Våre intensjoner er alltid egoistiske, men ting kan endre seg. Det sies at hjertet følger gjerningene. Nå som verden endrer seg så mye fordi skaperen nærmer seg, kan vi derfor utføre de samme handlingene og vende oss mot ham. Og selv om vi mangler riktig intensjon i handlingene våre, vil de fortsatt være til hjelp for å endre og rense ønskene våre.

Derfor avdekkes læren om kabbala. Vi kan arbeide og skape forandring i oss selv gjennom våre forsøk på å knytte oss sammen hverandre, og gjennom å spre dette budskapet til resten av verden. Vi forklarer framtiden som hele menneskeheten går mot og som venter oss alle. Vi forklarer hva som må gjøres for at avdekkingen av skaperen skal bli vennligsinnet, slik at vi ikke unngår den på alle mulige måter men heller ønsker å tilpasse oss hans nye tilnærmelse.

Ny ledelse, en ny makt, har etablert seg i verden; et nytt nettverk av krefter som nå styrer verden er i ferd med å avdekkes. Og vi må forstå og fornemme det, oppnå likhet med det. Gjør vi vårt beste for å klare dette, sletter vi Amaleks minne. For Amalek arbeider mest med å redusere skaperens viktighet, den gjensidige giverkraften, som er hele essensen til den nye ledelsen, det nye styresettet som nå lander på jorden og dekker oss som en sky.

Krisens årsak ligger i at skaperen kommer nærmere. Hans giverkraft kommer nærmere og nærmere, og vi begynner å føle det mer og mer. I praksis “sletter vi Amaleks minne” med våre forklaringer i denne virkeligheten, her nede. Skaperen vil deretter fullføre handlingen, ovenfra, med lyset som endrer.

Når vi prøver å utføre disse handlingene, selv om det skjer i vår gamle egoistiske natur, og gjør det sammen, med hele verden, så ofte som mulig; forklarer og bringer folk nærmere skaperen som kommer oss i møte, tiltrekker vi oss korreksjonens lys og begynner å forandre oss. Det vil si at vi først sletter minnet om Amalek nedenfra, og i henhold til dette sletter også skaperen senere minnet om han ovenfra.

Slik allierer vi oss med ham. Vi kjemper mot den samme fienden som står mellom oss og holder oss atskilt: den skiller oss fra skaperen og oss fra hverandre. Slik blir denne tåkeskyen til et mektig felt for å oppnå samhørighet, der vi oppdager vår nye beholder (ønske) med giverkraft og kjærlighet. Det kalles avdekkingen av skaperen til skapningene.

Fra Den daglige kabbalaleksjonen 2/9/2011, Writings of Rabash

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Indre arbeid, Kabbala disseminasjon - Inga kommentarer →

Spørsmål: Om vi ikke skal nevne vitenskapen kabbala når vi arbeider for å spre læren, vil vi bare fortelle mennesker at gjensidig garanti vil gi dem et godt liv. Hvordan vil vi da skille oss ut fra andre organisasjoner som også opererer med lignende lovnader?

Svar: Det er ikke bra om du ikke føler denne forskjellen.

Det moderne mennesket opplever en global, helhetlig krise. På denne måten viser skaperen han at han er knyttet sammen med andre på en feil måte, og at han må oppnå gjensidig garanti. Det finnes en metode som vil hjelpe han med å oppnå samhold med andre på riktig måte, slik at han kan begynne å leve et godt liv. Denne metoden har som utgangspunkt å skape riktige omgivelser, et “skall” av omgivelsene, noe som gir mennesket en forklaring på hvordan man skal leve sammen og hvordan man kan få oppleve et godt, trygt og riktig liv.

Mennesket hører dette og forstår at det ikke finnes noen annen løsning. Andre hører det samme, og dermed er det lettere å få dette til å skje i samarbeid med andre. Mennesket lærer seg hvordan han skal oppnå samhold med andre på den riktige måten, og i denne prosessen tiltrekker han seg lyset. Dette er det samme som barn gjør når de leker, da de vokser opp og oppnår mer og mer kunnskap gjennom lekeprosessen.

Når mennesket befinner seg i en tung situsjon, bruker han andre for å trekke lyset til seg, og gradvis vil han begynne å sette pris på giverkraften. Han respekterer den høyt, og dette blir den viktigste verdien for han. Plutselig begynner han å respektere den så mye at selv når alt i livet hans går bra, gir han ikke slipp på giverkraften, men ønsker tvert imot å utføre den til tross for sine følelser. Det er fordi han verdsetter dette høyest av alt.

Det er slik mennesket trer inn i den spirituelle virkeligheten, ved å gå fra den egoistiske intensjonen, Lo Lishma, til den altruistiske, Lishma. Det er ingen annen mulighet for at 99 % av befolkningen skal oppnå korreksjon på en annen måte. Kan du anbefale noe annet enn Toraen?

Jeg tror problemet ligger i en gjennomgående misforståelse av hvordan man skal utvikle AHP. Vi har visst hvordan vi skal korrigere Galgalta Eynaim helt siden Babylons tid, men det å korrigere AHP er det eneste verktøyet vi har.

Fra leksjon 2 i New York, 12/09/2011

Kategori: Bevegelsen "Gjensidig garanti", Bønn, Egoisme, Gjensidig garanti, Intensjon, Kabbala disseminasjon, Krise, Samhold, Spiritualitet, Spørsmål og svar, Toraen, Utdannelse, Verden - Inga kommentarer →

Vi føler at verden er i endring i dag – men hvorfor? Det er fordi skaperen avdekkes. Han kommer nærmere – og vi fornemmer forandringer i vår virkelighet. Disse forandringene er vendt mot vårt egoistiske ønske, og derfor oppfatter vi dem som noe vagt og uklart. For første gang i livet synes det som om vi ikke passer inn i denne verden, dette livet. Vi forstår ikke hva det er som skjer.

Tidligere var det vi som gjorde jobben: vi sørget for forandring, istedet for å bli pådyttet forandringer av selve livet. Vi skjønte rett og slett at det var bedre på den måten. Men nå er alt snudd opp-ned. Livet endrer seg, verden endrer seg og det forvirrer oss fullstendig. Det er som om vi mister kontroll over hendelsene og mister forståelsen. Plutselig befinner vi oss i en verden full av ubehagelige overraskelser – og det blir mer og mer av dem for hver dag som går.

Vi føler oss helt hjelpeløse, som folk som har gått seg vill eller som redde, forvirrede barn som verken vet eller skjønner noen ting. Og alt dette skjer fordi giverkraften og kjærligheten ovenfor andre nærmer seg, og gradvis begynner å bre seg over oss som en sky.

Foreløpig er denne skyen lett og gjennomsiktig. Men den daler ned over oss fra oven, og gjør at vi begynner å miste våre vanlige sanser på grunn av den: syn og bevissthet. Ingenting fungerer lengre i denne tåken. Sakte, men sikkert bruker vi ennå det vi har igjen fra før. Men mange handlinger kan vi ikke lengre utføre, siden skyen skjuler årsak og virkning for oss og ikke lar oss se det riktige hendelsesforløpet.

Dette betyr faktisk at skaperen nærmer seg oss. Før vi begynner å forandre oss i samsvar med den, kan vi ikke gjennom denne skyen se hva vi må gjøre med våre liv, gjennom denne nye giverkraften og kjærligheten, samholdet, samhørigheten, globaliseringen og helheten.

Vi kan selvfølgelig prøve å tilpasse oss denne skyen. Den lar seg ikke drive bort, og vi må derfor bare tilpasse oss den på et vis. Jo mer den kommer ned over oss, jo mer vil vi oppnå likhet med den.

Hvis ikke vil det motsatte skje. Den vil da dekke oss med tykk tåke og tvinge oss til å bli lik seg, fordi vi vil stadig føle oss svakere og ikke være i stand til å forstå, føle, reagere og ta ansvar for våre liv.

Vi kan la det bero, helt til situasjonen blir fullstendig skremmende, desperat og usikker, og lidelsene vil da til slutt tvinge oss til å handle. Plagene kommer til å være større enn anstrengelsene som forlanges av oss, og da kommer vi til å løpe rundt for å prøve å redde oss selv fra disse plagene, gjøre dem mindre eller mindre bitre. Alternativet er å begynne å se etter energi og styrke, årsak og motivasjon, som vil hjelpe oss til å utvikle oss – mot vår natur – og endre den for å tilpasse den til denne skyen i forkant.

Da kommer vi til å forstå hva det er som skjer. Ved hjelp av våre nye egenskaper kommer vi til å forstå skyens natur i samsvar med loven om likhet i form – og vi vil bli i stand til å føle oss hjemme i den. Den kommer ikke til å fremstå som en tåkedis lengre. Tvert imot kommer den til å avdekke et nytt styresett som er mye bedre, sterkere og mer attraktivt enn det forrige.

Tidligere ble vi tross alt styrt av vår egoisme, mens det nå er den øvre kraften som styrer. I den utstrekning vi kan forstå den, trer vi inn i samme avdekkelsesområde og begynner å leve her, mens vi samtidig begynner å forstå og fornemme det.

Fra den daglige kabbalaleksjonen 2/9/11 Rabash’s Letter

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Indre arbeid, Kabbala disseminasjon, Krise - Inga kommentarer →

I dagens komplekse situasjon både i Israel og ellers i verden, synes det klart hvorfor Baal HaSulam insisterer på at vi først av alt må sette oss på skolebenken for å studere. Det er dette vi må gjøre, ellers kan vi ikke forholde oss til det som skjer på riktig måte.

Det betyr ikke at jeg må elske mine fiender, siden “alle må stå til ansvar for sine handlinger”. Jeg har imidlertid heller ingen grunn til å hate dem. Det er bare én ting må jeg være klar over: hvordan jeg kan forberede meg selv på samhold – og på hvilke måter. Bare dette kan stanse hatet – kun gjennom denne kontakten som den øvre kraften avdekkes gjennom.

Dersom den avdekkes, helbreder vi alle disse onde kreftene. Vi har ikke noe valg. Skaperen legger et stort press på oss, siden vi ellers aldri vil komme til det punktet der den spirituelle kraften, helligheten, får herske blant oss. Uten den kan vi ikke reddes. Jeg håper at vi, sammen med presset utenfra – ovenfra – klarer å formidle dette til nasjonen. Da kommer vi til å oppnå samhold.

Dette kalles for Gog og Magogs krig. Gjennom alle nasjonene og ved å ta alle eksempler og muligheter i bruk, legger skaperen press på oss og vi må knytte oss sammen. Det er som under flukten fra Egypt: presset bare vokser og vokser, helt til vi ikke har andre muligheter – og vi flykter. Hvis ikke ønsker vi ikke å forlate egoismens slaveri, men er villige til å bli og leve med den for evig og alltid.

Derfor finnes det ingen annen utvei: Vi må gå gjennom alle “landeplagene” og presset. Jo bedre vi forstår dem, jo mindre får disse slagene materialisere seg. De blir mer interne – med innsikt, bevissthet, søken og gransking. De skjer raskere på det andre nivået. Når et slag skjer i materien, oppleves det mye tøffere og lengre.

Forskjellen mellom nivåene er slik at hele det uorganiske nivået er likestillt med én plante! Prøv å beregne forholdet: På den ene vektskålen ligger hele universets uorganiske materie – og på den andre ligger et gresstrå. Kan du forestille deg den enorme forskjellen det utgjør om vi bare hever oss ett nivå i vår gransking og korreksjon – for ikke å snakke om å rykke opp fra det animalske (bevegelige) til kommunikative nivået! Dette kan vi gjøre i stedet for å ta imot slagene som venter på oss på det uorganiske nivået.

Tenk deg hvor mange slag og hvor mye smerte vi blir nødt til å gå gjennom på det uorganiske nivået… Derfor består alt vårt arbeid nå bare av å løfte oss – og løfte oss raskere. For å klare det, må vi sette oss på skolebenken og studere, for å forstå litt av hva det er som skjer med oss og med verden – og hvorfor. Vi må forklare dette for oss selv og for hele verden. Vi har ingen andre våpen enn forklaringer, og situasjonen forplikter oss til å gjøre dette.

Fra femte del av den daglige kabbalaleksjonen 5/9/11, “The Nation”

Kategori: Bevegelsen "Gjensidig garanti", Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Indre arbeid, Israel, Kabbala disseminasjon, Krise - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hva bør vi gjøre for å kunne koble oss opp til ønskene til andre mennesker? Er det nok at vi bare ønsker å oppnå det?

Svar: Vi trenger praktiske handlinger for i det minste å kunne forklare hvert eneste menneske hvorfor han eller hun opplever tunge følelser. Dette samsvarer med hvordan vi behandler små barn. Hvis et barn skader seg og gråter, må vi først og fremst forklare årsaken til det som skjedde slik at han kan unngå å gjøre det samme neste gang. Deretter må vi forklare hvordan man fikser det som skjedde, og man kan lykkes spesielt takket være disse feilstegene.

Nå blir hele verden mer og mer klar over at vi befinner oss i en særegen situasjon der hvor det øvre kraftfeltet begynner å bli synlig – samhørigheten mellom oss alle. Menneskeheten er likevel ikke klar for dette: den innehar ikke de egenskapene som kreves. Dette nettverket som strekker seg over oss vekker derfor i oss en følelse av sammenbrudd, katastrofer og kriser, ingenting fungerer for oss, ingenting er tydelig; alt er som i en tåke og i en tilstand av forvirring.

Derfor må vi først og fremst forklare til det lille fortapte barnet hvorfor alt dette skjer, og deretter hvordan hele prosessen fungerer. Noen vil begynne å få en forståelse tidlig, og andre senere. Generelt sett blir dette kalt gjenkjennelse av ondskap, det første steget til korreksjon. Et menneske får forklaringen; Se her, det er derfor du føler deg så tungsindig!

La oss nå undersøke hva vi må gjøre for å føle oss bedre. Hvis du forblir i din nåværende tilstand og ikke gjør en innsats for å lede deg selv mot likhet med det nettverket som blir avdekket for oss, vil du ikke oppnå et godt liv.

Her kommer metoden frem i lyset. Læren om kabbala forklarer mennesket årsaken til ondskap og hvordan man kan unngå dette. Vi begynner gradvis å innse at dette er avhengig av en korrekt og god samhørighet mellom alle mennesker, basert på den såkalte ”gjensidige garantien” fordi vi på den måten leder oss selv til likhet med nettverket.

Jo mer vi oppnår likhet med dette nettverket, desto bedre vil vi føle oss. Vi vil i det minste, ut i fra denne tunge følelsen, gradvis begynne å nærme oss en god følelse.

Hvis vi utvikler oss enda mer, vil vi mest sannsynlig måtte forberede oss på en avdekking av dette nettverket som vil lykkes i så stor grad at vi vil gå fra suksess til suksess. Alt er avhengig av våre forberedelser.

Fra første del av Den daglige kabbalaleksjonen 30/08/2011, Shamati # 110

Kategori: Bevegelsen "Gjensidig garanti", Den daglige kabbalaleksjonen, Gjensidig garanti, Gruppearbeid, Indre arbeid, Kabbala disseminasjon, Krise - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvordan kan vi unngå bruk av en belærende og truende tone i våre forklaringer?

Svar: Dere må vise menneskene at det dere snakker om ikke er noe dere bare har funnet på, men at det gjelder fenomener og naturlover.

Jeg hadde for eksepmel en bekjent av meg i Russland som var ekspert på styrken til ulike materier. Ved en tilfeldighet deltok jeg på en av hans presentasjoner. Han ble presentert for detaljene i en spesiell del av en ubåt, og dette førte til at han kom med følgende konklusjon: “Den vil ikke tåle det. Under forhold som det er meningen at denne skal benyttes under, vil dette bli en katastrofe.” Til tross for følelsene og mistroen fra hans tilhørere, skjedde nettopp det som han hadde forutsett.

Jeg ble imponert over hans rene vitenskapelige tilnærmingsmåte: Dette er naturlovene, og det er ikke noe som kan gjøres med det. Faktum er at denne delen av ubåten ikke vil tåle presset.

Slik må  vi også vise menneskene at dette ikke er vår personlige mening, men at dette handler om naturlover. “Ta en titt og se selv. Rop og skrik alt du vil, men det vil ikke ha noen hensikt.”

Alt er avhengig av riktige forklaringer, med andre ord utdannelse. Dette er hele vårt arbeid. Uavhengig av hva mennesket mener og tror, ønker jeg å vise alle at mitt budskap ikke kommer fra meg; det er ikke min personlige mening eller min religion. Det er naturen som finnes rundt oss; undersøk det selv og se hva resultatet blir.

Jeg må selvsagt forberede og tilpasse materialet for å gjøre min presentasjon passende for publikum. I det store og det hele er det min oppgave å presentere fakta.

Tenk deg et menneske som hopper fra 100. etasje fordi det i den 99. etasjen er hengt opp et grønt stoff som for han ser ut til å være en gressplen. Jeg må her få bildet av denne “gressplenen” til å forsvinne så fort som mulig, og vise han hva som er den virkelige avstanden ned til bakken.

Fra del fem av Den daglige kabbalaleksjonen, “The Nation”

Kategori: Bevegelsen "Gjensidig garanti", Den daglige kabbalaleksjonen, Kabbala disseminasjon, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →