“Hva er konseptet med å lide, i arbeidet,” Rabash: Hva kan en person gjøre for å unngå å få en nedtur, kalt “lidelse,” når han føler han er langt vekk fra Skaperen….Hvordan kan det være en virkelighet der man ikke behøver å falle ned til en tilstand av ydmykhet? Rådet for dette er når en person tar tak i seg selv og gjennom sine tanker og begjær ser han fortsatt at han er langt fra å holde fast ved Skaperen. Det betyr at selv under en oppstigning tar ham tak i seg selv og begynner å føle sine mangler. Så det er klart at han ikke behøver å falle fra denne tilstanden fordi han ble gitt ydmykende tanker inntil han føler han er i en annen tilstand. Så selv under en oppstigning, begynner han allerede å søke etter råd om hvordan man kan stige opp et nivå.

Hvis vi begynner vår vei nedenfra og opp fra en liten mangel, fra å mangle punktet i hjertet. Mangelen i dette punktet gir ikke en person noen retning, og han har ingen kraft, for dette er bare et punkt. Jeg fortsetter mot noe, men jeg vet ikke akkurat mot hva. Men når jeg blir ført til en gruppe, begynner mitt begjær å ta form. Jeg begynner allerede å vite hva jeg skal ønske meg, og i hvilken retning. Noen få år går før jeg til slutt forstår at denne søknen må rettes mot forbindelse, og ikke bare mot en høyere kraft.

Jeg er allerede klar over at den høyere kraften ikke finnes et sted der i himmelen, men at den avdekkes i meg: det er kraften i giverglede og kjærlighet som fyller hele den øvre virkelighet. Hvis jeg erverver egenskapene giverglede og kjærlighet, som jeg føler den øvre kraften med, den høyere dimensjonen og den øvre verden.

Det går en stund før denne tilnærmelsen vil stabilisere seg i en person. Og denne tiden går ikke uten å sette spor. Store forandringer skjer hele tiden, og der kreves mye tid. Akkurat som i vår verden, er perioden for å stabilisere mineralriket, skapelsen av universet, den lengste, og tok milliarder av år. Planteriket ble stabilisert raskere, dyreriket ble stabilisert enda raskere og det menneskelige nivået vil stabiliseres veldig raskt i forhold til de forrige nivåer

Så vi gikk gjennom tusener av år med vanlige fysisk eksistens og gjennom et mangfold av inkarnasjoner. Og når vi endelig blir skjenket en Itaruta de La’ila (oppvåkning fra oven) som resulterer i en oppvåkning av punktet i hjertet i oss, så har denne hendelsen allerede pågått i årevis. På tross av alt, tok det mange år.

Fra det øyeblikket, er jeg allerede vist målet og vet hvordan jeg skal gå mot det. Jeg kommer til en gruppe, finner en lærer og bøker. Jeg innser at dette er meningen med det menneskelige livet i denne verden, som jeg endelig har blitt bragt til etter så mange inkarnasjoner, for å kunne implementere målet som er å komme til et slags resultat i mitt liv, uten å sløse det bort forgjeves. Her er jeg allerede gitt valgfrihet, nemlig å gå Toraens vei eller lidelsens vei.

Lidelsens vei er når et ubevisst begjær i meg vekkes, og jeg begynner å forstå hvorfor jeg føler meg dårlig. Tiden går til jeg finner grunnen til det onde, får klarhet i hvordan man korrigere og omgjør det til godhet. Beitos vei (i sin tid) er veldig lang og inkluderer i seg mange nivåer. Med metoden Achishena (Jeg vil fremskynde) på lysets vei, vil tiden akselerere. Jeg må selv søke etter svakheter, midlene for å avansere.

Jeg kan stimulere framgang i miljøet. Hovedsaken er at dette dyttet mot avansement først stabiliserer meg i den riktige retning, og jeg vet hva jeg ser etter. Det er alltid nødvendig å søke etter svakheter på karakteristikken av giverglede og kjærlighet, for forbindelse, enhet og Arvut (gjensidig garanti), for å holde fast i den øvre kraft, som betyr kjærlighet til andre

Hvis jeg søker etter mangler som disse, er jeg ikke lenger i et slags punkt, med et enkelt begjær, som ikke har noen retning. Isteden vet jeg allerede målet jeg må nå.

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Fri vilje, Gruppearbeid, Spiritualitet - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvordan utvikler vi en ekstra sans? Kan vi bruke ordinær vitenskap til å oppfinne instrumenter som gjør folk i stand til å se hva kabbalister ser?

Svar: Det er umulig å finne opp et slikt instrument, men enhver kan utvikle sin sans og tilegne seg attributter av kjærlighet og giverglede, for å kunne overskride denne verdens grenser, for å føle den øvre verden, forutsatt at han bruker lyset som korrigere riktig.

Hvis vi kommer nærmere hverandre og etablerer gode relasjoner mellom oss og utvikler sansen for gjensidig giverglede, vil vi tiltrekke oss påvirkningen av det øvre lys, som gir oss nye sanser. Dermed vil vi se den øvre virkelighet, den øvre makt som vi vil være i stand til å bruke, for å ha full kontroll på våre liv til minste detalj. Vi trenger denne ekstra sansen for å kunne styre og forbedre våre liv.

Alt ligger i våre hender: det er nasjonen Israel som får muligheten til å gjøre våre liv lykkelige, og å vise et eksempel for hele verden.
Fra Israeli Radio Program 103FM, 8/16/15

Kategori: Gjensidig garanti, Indre arbeid, Oppfattelse, Spiritualitet, Spirituell lærer - Inga kommentarer →

Samtykke til endringer

På dette tidspunktet, er vi vitner til begynnelsen av en prosess: Europeerne har innsett at de ikke kan la flyktninger klare seg selv, men på samme tid, vet de ikke hvordan de skal ta de inn.

De samme europeere, som i tusenvis av år, om ikke mer, myrdet hverandre, og der henrettelser var et hverdagslig «teater» for vanlige folk, kan ikke lenger leve i fortiden ; de klarer ikke å stå i mot flyktnings-invasjonen.

Spørsmålet er: «Hvorfor?» Her er handlings-lammelsen forbundet med stor fare.

Vi ser at naturen forplikter oss til å endre vår indre struktur. Vi vil etter hvert forstå og erkjenne at vi virkelig trenger denne endringen. Vi vil samtykke til denne situasjonen, og vil ønske disse modifikasjoner i vår natur. Først da vil vi gradvis begynne å endres.

Vil situasjonen nå en tilstand der vil vi plutselig føleler av at vi er villige til å gå tilbake til vår egoisme. Tvert imot, vil vi fortsette vår vei mot korreksjon, og til slutt vil vi bryte grenser som skiller oss. Dette er en global prosess og det vil vare til vi alle er flettet sammen til en familie, og blir til en udelelig helhet.

Det vil skje under finansielle og økonomiske slag, mange trusler, og en rekke naturkatastrofer. Naturen er i ubalanse på grunn av oss, så dette vil dytte oss i gang.

Så langt har vi ikke begynt å bygge likevekt og enhet, som vi allerede burde ha innsett ifølge den evolusjonære utviklingen. Det er derfor naturen vil tvinge oss, til å forstå situasjonen vi er i, og å ønske forandring.

Som et resultat av mange katastrofer, vil folk i verden til slutt innse og de vil føle at det er Israels folk som har  løsningen på dette problemet. Deretter vil de appellere til folket i Israel, og sette dette kravet. Dette er tiden da israelerne vil utlevere metodikken for korreksjon, kalt kabbala, læren for alle nasjoner. I hovedsak er læren om kabbala kunsten og vitenskapen om hvordan koble mennesker sammen.

Når dette skjer, vil Israel bli «Lyset for alle nasjoner.»

på [165953]

Fra KabTV er «Et nytt liv» 8/27/15

Kategori: Egoisme, Enhet, Globalisering, Indre arbeid, Israel, Kabbala disseminasjon, Samfunn, Spiritualitet, Verden, Verdens nasjoner - Inga kommentarer →

I nyhetene (scitation.aip.or): Matematikere fra Cornell universitetet utviklet en modell som viser hvilken type tenkning, intuitiv eller rasjonell, som preget menneskeheten i ulike faser av sin utvikling.

“I følge studiet var det tider i menneskehetens historie der mennesker som hadde en treg og rasjonell tenkemåte hersket, og det var tider der herskere ble preget av rask og intuitiv tenkning. I følge denne matematiske modellen virker det ikke som om mennesker har blitt mer rasjonelle med tiden, men at rasjonell tenkning faktisk utvikles syklisk og kan sammenlignes med de fire fasene av økonomisk aktivitet (resesjon, depresjon, oppsving, velstand). Dominans av rasjonalitet er avhengig av hvor mye ressurser som er tilgjengelig for menneskeheten.”

Min kommentar: Alt utvikler seg i henhold til de fire fasene av direkte Lys, i henhold til de fire bokstavene i skaperens navn: “HaVaYaH,” det generelle og individuelle skjema av hele skaperverket, til hele verden og hver eneste del i den. Det øvre lyset må igjennom et ønske (fase null), de fire faser av sin spredning (fase en) for å forberede den og gjøre den tilgjengelig til å føle seg selv og ønske å være som lyset selv (fase to) og deretter for å oppfylle sitt ønske (fase tre & fire). Fase 1-4 utvikles under påvirkning av det øvre lyset.

Kategori: Historie, Nyheter, Samfunn, Spiritualitet, Spirituell lærer, Utvikling - Inga kommentarer →

Spørsmål: Baal HaSulam skriver i “introduksjon til studiet av Ten Sefirot”: “Og vi har allerede lært at  saken om offentliggjøring av ansiktet vil uunngåelig snu hver sorg og tristhet som kom i løpet hemmeligholdelsen av ansiktet, til vidunderlige gleder…”

Hvordan blir sorg forvandlet til glede hvis det skjedde i fortiden? Kanskje den samme filmen spilles for oss igjen?

Svar: Anta at du har en urolig mage og ikke kan spise pga. smerter fra maten. Foran deg står det flott og utsøkt mat, men du blir syk av synet.

Etter at magen er helbredet kan du nyte delikatessene. Før du korrigerte dine problemer, var det utålelig for deg å se på maten, men nå nyter du synet.

Det viser seg utifra dette, at problemet ikke var fyllingen, men deg selv, ditt Kelim. Fyllet skadet deg ikke. Tilstedeværelsen av fyllet uroet deg, men var ikke i seg selv dårlig. Snarere var det onde funnet i din sykdom.
[129108]
Fra forberedelsen til:  Daily Kabbalah Lesson 3/5/14

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Spiritualitet - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hva er det en trenger for å være i en så lik form med læreren som mulig?

Svar: Alle føler dette i henhold til hans sjels spissferdigheter. Men hvis vi bestemmer oss for å utføre generelle handlinger, må alle delta i dem, ellers befinner ikke en person seg i en gruppe, eller med meg. Det er som om han blir kastet av båten i det stormfulle havet, selv om han ikke føler det.

Hvis jeg jobber med noen på et bestemt prosjekt, uansett hva man gjør, en kan fikse det elektriske, en annen forbereder utdrag fra artikler etc.. Det er andre som må finne ut hva som forventes av dem. De kommer til meg for å klargjøre hva det er jeg ønsker, og hvorfor jeg tenker slik. En ekspert kan forklare meg at det må gjøres på en annen måte, da kan jeg godt endre mening.

Studenten må bry seg om at hans og min mening bør være en! Hvis han ikke er enig med meg, la han komme for å overbevise meg. Dette skjer ofte og jeg er ikke så sta at jeg ikke hører på fornuft. Det handler som regel om legemlige saker, inkludert formidling da det kan forekomme lokale forhold jeg ikke er klar over. Men prinsippet er “gjør ditt ønske, hans ønske” som betyr at det bør være en avtale mellom studenten og læreren og oppfyllelsen av ønsket.

Spørsmål: Hvordan kan jeg vite at jeg har gjort hans ønske til mitt ønske? Ikke alle kan komme å spørre!

Svar: Hvis det er et personlig prosjekt, kan du komme å spørre. Hvis det er et generelt prosjekt i formidling, regner jeg med de som har ansvaret for prosjektet. Jeg håper de forstår det ansvaret de har for å lede alle i henhold til det som har blitt bestemt. Det er som om vi alle når ett ønske, en intensjon, en retning, for så å gå ut for å formidle. Der blir dere nødt til å passe på at ting ikke sklir ut i andre retninger, hvis det skulle skje, må dere konsultere meg.

Hvis vi ikke holder på den nøyaktige retningen, er det som to sammenhengende rør der en plutselig forskyves og ingenting kan strømme gjennom dem. Jeg må gjøre mitt ønske hans, for at lyset skal strømme.

[128631]
Fra første del av den Daily Kabbalah Lesson 2/27/14, Topic of Lesson “Teacher”

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Spiritualitet, Spirituell lærer - Inga kommentarer →

Spørsmål: Finnes det noen sammenheng mellom kabbala og religion? Er kabbala en religion?

Svar: Kabbala er ikke en religion, men en vitenskap. Kabbala omhandler den delen av virkeligheten som er skjult fra oss, men som vi har en mulighet til å jobbe med, som i vitenskapen. Derfor kaller vi kabbala en vitenskap.

Gjennom spesielle handlinger som vi utfører på oss selv, kan vi avsløre vår sans for å oppfatte et høyere nivå. Vi har fem kroppslige sanser; syn, hørsel, smak, lukt og berøring som vi oppfatter denne verden med, men i en svært begrenset form. Men likevel oppfatter vi den til en viss grad, og lever deretter.

Vi kan ikke engang forestille oss at i verden rundt oss finnes det så mange andre fenomener da sansene våre ikke avslører dem på tilsvarende måte. På samme måte som vi ikke kan se hva som skjer langt unna uten en kikkert, eller at uten en radar kan vi heller ikke se hva som befinner seg i luften, bortsett fra lydbølgene som er i våre stemmenøkkel..

Vi har skapt mange instrumenter for å utvide utvalget av våre sanser. Men de kan kun utvide dem, mens kabbala skaper en ekstra følelse, “den sjette sans,” vi kan avsløre resten av virkeligheten som er skjult for oss med den. Da vet vi hva vi lever for og hvordan vi skal leve riktig. Det er nettopp dette en person trenger å oppnå.

Spørsmål: Hva slags ekstra sans er dette?

Svar: Denne sansen fungerer som våre kroppslige sanser, bare at våre fem sanser opptrer i form av mottak, forbruker, og den tiltrekker seg all data som befinner seg på utsiden. Denne ekstra sansen vi utvikler gjennom kabbala, operer i henhold til ønsket om å gi, giverønsket og kjærlighet.

Vi kommer på utsiden av oss selv og dermed hever vi oss over oss selv, og er ikke lenger begrenset av våre kropper med våre fem sanser. Vår åndelige forstand eksisterer utenfor vår legemlige kropp. Det er som om vi distribuerer dette til alle følelser av virkelighet. Først da kan vi oppfatte alt. Faktisk så er denne følelsen sjelen.
[165790]
Fra Israeli Radio Program 103FM, 8/9/15

Kategori: Kabbalastudier, Kropp og sjel, Oppfattelse, Religion, Spiritualitet - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hva er mekanismen for å utføre overgangen fra kjærlighet for venner til kjærlighet for skaperen?

Svar: Du må gå gjennom en serie av tilstander i utvikling langs denne veien. Den tidligere tilstanden forsvinner ikke i overgangen fra en tilstand til en annen. Hver gang blir den nye tilstanden bygget på basis av intensifiering av den forrige tilstanden. Det er slik det er i spiritualitet, det er som om vi bygger en pyramide, jo høyere vi stiger, dess mer har vi å forstørre dens basis under.

Hvis pyramiden er lav er en smal base nok, men hvis vi ønsker å nå store høyder, må vi bygge en stor basis for pyramiden.

Dette er grunnen til at vi først forholder oss til kabbalistiske bøker og deres forfattere, som betyr å være i adhesjon med studiet og læreren. Dette gir en person den riktige retningen.

Så fort det finnes en retning, begynner dens oppfyllelse: gjennom sammenkobling og adhesjon med læreren når vi en sammenkobling og adhesjon med venner, og vi bygger et samfunn, et miljø. Når vi oppfyller konstruksjonen av samfunnet, begynner vi å oppdage behovet for skaperens giverglede i denne sirkelen. Alt dette står skrevet i detalj i Rabash sine artikler, men en person kan ikke alltid det. En person kan forstå hva boken sier kun i henhold til hans behov for det.
Fra forberedelsen til den daglige kabbala leksjon: 3/10/14

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Spiritualitet - Inga kommentarer →

Spørsmål: Kan jeg gå ut fra at enheten av vår totale ærefrykt, våre felles engstelser, til èn eneste engstelse er det som skaper skaperen blandt oss?

Svar: Våre engstelser – eller rettere sagt, angst –  skaper ikke skaperen, men forutsetningene for hans avdekkelse.

Engstelse er det vi kaller bekymring for vår materielle eksistens, men angst er noe over vårt fysiske liv, når jeg er i ærefrykt om jeg vil være istand til å eksistere i egenskap av giver. Det er ikke en gang det som bekymrer meg, for dette er også på en måte egoistisk, men slik at ærefrykten fungerer som en mulighet for lyset til å passere gjennom meg til andre, som gjennom en overgangskanal.

Bekymringen om jeg kan være en kanal for lyset til hele resten av verden er den rette ærefrykten. Når en person hele tiden forestiller seg alt på denne måten, nærmer han seg allerede en god tilstand, sammenkoblet med andre i èn intensjon. Da har vi mulighet til å bli en bred kanal som formidler lys, en mottaker der vi kan føle skaperen.

Derfor er jeg hele tiden i ærefrykt for om jeg vil klare å formidle alt dette gode gjennom meg, hele denne korreksjonen som skaperen ønsker å frembringe i hele menneskeheten. Jeg ønsker bare å være et verktøy for bevegelsen av krefter som korrigerer andre.

(145618)

Fra kongressen i St. Petersburg, første dag, 19/9/14, Workshop #1

Kategori: Gruppearbeid, Kongresser, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Jeg føler enorm glede i det faktum at de fleste av mine studenter i verden nå begynner å innse og føle at den spirituelle virkeligheten oppdages i forbindelsen mellom oss.

Selv om vi har studert det spirituelle systemet i mange år, og på tross av alt dette, ønsker ikke hjertet å høre om knusingen av Kli-et (mottakeren) til den kollektive sjelen, nedstigningen og fallet inn i denne verden, inndelingen til et mangfold mennesker, utvidelsen av mottakeren, den jevnbyrdige avstanden fra sentrum til periferien over hele jorden, og egoets vekst. Dette tar lang tid, og det går mange år før hjertet forstår og blir bevisst at noe ikke er som det skulle være, og da vil det reagere på problemer med med kontakt, med enhet.

I det samme øyeblikket en person begynner å høre dette, begynner han på veien mot formålet med skaperverket og går videre fremover med konstant økende hastighet, erverver erfaring og samler de fjerne, spredte og knuste komponentene av sin sjel. Han vet allerede at alt er konsentrert kun i hans gruppe på ti, på hundre, på tusen, og at den øvre verdenen, skaperen, og fullførelsen av formålet med skaperverket finnes nøyaktig på dette stedet.

Hvis han automatisk vender seg til gruppen, uansett hva som skjer, er det tegn på at han står stødig på sine egne to føttet og har rett vinkling på målet. Jeg håper at kongressen vil føre til at mange får denne følelsen, både de som er her – og de som er sammen med oss over hele verden.

Dette er det vanskeligste startpunktet på nedtellingen. Ingen har noensinne vært istand til å oppnå det. Mange har prøvd å gjøre dette gjennom alle mulige slags betingelser i tusener av år, men kun enkeltpersoner klarte det, selv om mennesker var villige til å ofre alt. Så en gradvis tilnærming, anerkjennelse og oppdagelse av startpunktet og stor innsats med følsomt arbeid var påkrevd.

Det synes for meg at vi ser denne begynnelsen. Følelsen av at alt begynner og ender med kontakt, samhørighet innenfor gruppen, at alt blir avgjort der og at det ikke finnes noe annet uten dette, vil siden vise oss hvordan vi skal oppføre oss i verden og hvordan vi takler naturen gjennom vår enhet. Det er fordi vi løfter frem MAN, vårt ønske om samhørighet, enhet og korreksjon.

Da vil verden avansere forover mot harmoni, enhet, lykke og oppfyllelse av loven om likhet i form, med samme takt som oss. I denne overgangen fra «meg», lengselen etter skaperen som jeg forestiller meg, til «vi», der vi inni dette vi er èn eneste helhet innenfor våre atskilte vi, oppdager vi den generelle kraften av samhørighet og forbindelse som kalles skaperen.

(145310)

Fra kongressen i St. Petersburg, dag 2, 20/9/14, leksjon #4

Kategori: Egoisme, Felles sjel, Gruppearbeid, Israel, Kongresser, Min likhet med skaperen, Spiritualitet, Spørsmål og svar, Verdens nasjoner - Inga kommentarer →