Baal HaSulam, «One Commandment”: ”…ved å venne seg til å hjelpe folk, gir en fordeler til de andre og ikke til seg selv. Dermed blir man gradvis funnet verdig til å overholde Mitzvot ovenfor skaperen med den betingelsen som kreves – å gjøre godt for skaperen og ikke seg selv.»

Jeg verken forstår, følger eller oppfatter dette prinsippet. Hvis jeg trenger å jobbe og knytte meg sammen med resten av menneskeheten, er dette klart for meg. Vi er her sammen; gapet mellom meg og de andre dukket bare opp på grunn av knusningen, og jeg føler meg selv som atskilt fra dem. Deretter må jeg overvinne og korrigere denne kraften fra knusningen og oppnå samhold med dem.

Men hva med skaperen? Kanskje finnes han ett eller annet sted på utsiden slik at jeg kan nå han gjennom menneskeheten? Eller kanskje jeg gjennom å oppnå samhørighet med de andre i gruppen, oppdager at han er inni oss, blant oss, og fyller opp hele dette rommet?

Likevel er det vanskelig for meg å bane vei, lede meg selv mot gruppen for skaperens skyld. Hva betyr dette? Dette er et vagt krav. Jeg skjønner meg på forhold til andre mennesker, men hvordan kan jeg bygge opp et forhold til noen i tillegg til dette? Vårt problem er at vi ikke kan forestille oss det riktige bildet, og derfor vil vi forbli forvirret i lang tid.

”Skaperen” er egenskapen som består av den absolutte, uendelige og perfekte giverkraften. Samholdet mellom meg og gruppen er beholderen for å motta den givende egenskapen. Vi ønsker å oppnå kjærlighet og enhet mellom oss slik at verden kan bli  helhetlig. Dette må imidlertid gjøres for skaperens skyld, noe som betyr at den givende egenskapen vil knytte seg til oss, for å bo og regjere inni oss.

Dermed er det forbudt å tilskrive skaperen noen som helst form for individualitet eller bilde. Dette er ”tilbedelse av idoler” eller bokstavelig talt ”fremmed arbeid” fordi det fører oss bort fra veien, i en helt annen retning. Skaperen, Boreh, betyr «kom (Bo) og se (Reh)». Hvis du kommer inn i gruppen og oppnår samhold, vil du i kraft av vennene dine avsløre den givende egenskapen som blir kalt ”skaperen.”

Det er derfor det står skrevet: ”Israel, Toraen og Skaperen er én” der «Israel» er meg sammen med vennene (eller menneskeheten) og Skaperen. Vennene og jeg blir med andre ord til sammen kalt ”Malchut” eller ”Shechina”, og jeg avdekker Zeir Anpin som blir uttrykt inne i Malchut i henhold til enheten som blir oppnådd innenfor den.

Derav kommer betydningen av formelen ”Å tjene mennesker for å tilfredsstille Skaperen”. Ikke under noen omstendigheter bør du tenke deg noen eller noe som en endelig mottaker av din innsats. Skaperen er verken en person eller et fenomen, men egenskapen som blir avdekket inni oss. Å skape en slik mottaker for deg selv betyr at man engasjerer seg i avgudsdyrkelse, å skape et idol. Hvis vi alltid forholder oss til denne regelen, vil vi ikke få problemer.

Vi ønsker tross alt til slutt å bygge det systemet som omfavner alle beholdere og alt lys. Dette er Malchut fra den uendelige virkeligheten, hvor vi alle befinner oss i enhet og samhold, hvor lyset er avdekket i beholderne. Det er der vi kom ifra, den første tilstanden. I den andre tilstanden korrigerer vi våre holdninger og ikke noe mer, for så å komme til den tredje tilstanden der vi blir bevisst på og forstår den virkeligheten som vi har eksistert i helt fra begynnelsen av.

Det finnes ikke noe bilde utenfor oss, som vi burde jobbe for og som vi bør gå til. Våre intensjoner og kalkulasjoner er på en skjematisk måte bygget opp etter denne rekkefølgen: først skaper vi en beholder, deretter, i den grad den evner å oppnå samhørighet i henhold til loven om likhet i form, avslører vi skaperen i denne beholderen i henhold til prinsippet ”kom og se.” Derfor avslører vi Malchut – ønsket som forblir uforandret.

Fra andre del av Den daglige kabbalaleksjonen 26/08/11, «One Commandment»

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Felles sjel, Gruppearbeid, Samhold, Toraen - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvordan har det seg at intensjonen og ønsket ikke smelter sammen som en helhet selv i den spirituelle virkeligheten, men forblir to atskilte deler?

Mitt svar: Vi må alltid ha oppmerksomheten rettet mot intensjonen. Ønsket vil avdekkes i etterkant av intensjonen. Ønsket avdekkes i samsvar med filteret og det reflekterende lyset.

Mitt ønske er virkelig stort – det er Malchut i den uendelige virkeligheten. Mine filter kan likevel være annerledes: fra helt små til helt store. Størrelsen på filteret er delt opp i 125 «porsjoner», og om jeg avdekker ønsket sammen med dem, vil jeg alltid opprettholde balansen gjennom en intensjon.

Hver og en av oss inneholder Malchut i den uendelige virkeligheten, som ikke er bundet av alle sine Reshimot. Bare en restriksjon er plassert på den og nå avdekker den seg selv for oss, men kun i henhold til størrelsen på filteret eller intensjonen.

Våre handlinger må være likeens: Hele vårt arbeid blir gjort gjennom intensjonene som bestemmer avdekkingen av våre ønsker. Om ønskene blir avdekket før intensjonene, vil vi lide. Om vi i stedet passer på å utvikle intensjonene først, vil vi bevege oss langs den gode veien. Om jeg dyrker intensjonen, vil jeg med andre ord gå Toraens vei. Om ønsket blir avdekket før intensjonen, vil jeg utvikle meg langs lidelsens vei.

Vår skjebne ligger mellom disse to mulighetene.

Fra del to av Den daglige kabbalaleksjonen 26/08/2011, «One Commandment»

Kategori: Bønn, Den daglige kabbalaleksjonen, Intensjon, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Vår oppgave er å løfte opp alle gnistene som er igjen etter knusingen. Nå ser de fremmede ut for oss, som om de ikke tilhører oss. Men vi må velge dem, samle dem alle sammen og heve samlingen av alle sjelene, eller gnistene, til Malchut i Atziluts virkelighet. Vi forener dem alle med oss selv, siden «hvert menneske er en liten verden».

Grunnet en slik samhørighet mellom venner, verden og alle strømninger og hendelser, forenes vi alle og løfter Adam HaRishon, det første mennesket, til en eneste giverkraft for skaperens skyld, slik det var før syndefallet. Da blir en mektig MAN, bønn, dannet, som er slutthandlingen i «Zivug Rav Palim UMikabtziel» (universell oppnåelse) som fører til den endelige korreksjonen.

Vi må bare samle alle våre handlinger og tanker, og granske oss selv med den hensikt å vende oss mot ham med en bønn. Hele denne prosedyren skjer inni oss, selv om vi verken føler eller forstår det nå. Dette er vårt nivå til vi trer inn i den spirituelle virkeligheten og begynner å løfte MAN bevisst, med innsikt, og føler disse spirituelle handlingene og gjør kalkulasjoner.

I den spirituelle virkeligheten anvender man allerede et filter og er engasjert i praktisk kabbala, der man arbeider aktivt med ønsket om å ta imot, filteret og gnistene. Man vet akkurat hva det er man belyser, til hvilket nivå man ønsker å heve seg, hvilke typer lys som påvirker en og hvilken form av ønsket man setter i kraft. Talmud Eser Sefirot blir en reell referansebok for ham.

Vi tror kanskje at vårt nåværende nivå er fullstendig uvesentlig sammenlignet med dette nivået. Det er imidlertid langt fra sannheten! Faktisk er de forberedelsesnivåene som passerer ubevisst de aller viktigste. Det er som et barn som vokser hurtigst i de tidligste stadiene i livet. Hos spedbarn foregår det visse endringer hver eneste dag. Deretter begynner man å forandre seg fra måned til måned, senere år for år, til han helt slutter å vokse.

Dette gjelder i stor grad oss også, for mens vi arbeider ubevisst, går vi gjennom de største tilstandene av forandring: vi er bare ikke i stand til å gjenkjenne dem. Derfor må vi på tross av alt ha fokus på viktigheten av vår tilstand og innse den enorme nytten som finnes i hver tanke, handling og ord som er rettet mot målet – og spesielt de som utføres for studiets, foreningens og dissemineringens skyld. Følgelig vil vi oppnå en bevisst bønn.

En bønn, forespørsel, eller et ønske er vår eneste handling. Alt annet blir gjort av lyset. Og om vi ønsker å oppnå giverkraften slik at «gjesten» kan gi til «verten» – trenger vi bare å ønske det! Hvor vidt vi er dyktige eller ei har ingenting å si; det viktigste er at våre handlinger utrettes på en skikkelig måte.

Derfor står det skrevet at et menneske ikke har annet arbeid enn bønn. All styrke og oppfyllelse kommer ovenfra, mens alle krav og forespørsler kommer nedenfra.

Fra første del av den daglige kabbalaleksjonen 24/8/11,  “Shamati“

Kategori: Bønn, Den daglige kabbalaleksjonen, Felles sjel, Intensjon - Inga kommentarer →

Kjære venner, still gjerne spørsmål om disse utdragene hentet fra de mektige kabbalistene. Kommentarene innenfor klammene er mine.

Alt er forutbestemt

Læreren må rette alle sine krefter mot det å ikke knytte studentene til seg selv, men å gjøre dem uavhengige slik at de ikke vil se på han i det hele tatt, men gjennom han, slik at de vender seg mot skaperen. En student må lære seg å oppnå likhet med skaperen, ikke læreren. 

Hele vår utvikling er virkelig en slags etterligning av skaperen. Like mye som våre egenskaper og handlinger tilsvarer skaperens, vil vi i like stor grad bringe han glede.
– Baal HaSulam, “The Meaning of Conception and Birth”

Kategori: Kabbalistiske kilder, Oppfattelse - Inga kommentarer →

Shamati #22, “Torah Lishma (For Her Name)”
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

The Book of Zohar – Utdrag, Kapittel “VaYikahel (And Moses Assembled)”, “The Ascent of the Prayer”, Avsnitt 145, Leksjon 8
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

Talmud Eser Sefirot, Del 2, Kapittel 2, “Histaklut Pnimit”, Kapittel 3, Avsnitt 23, Leksjon 18
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

Preface to the Wisdom of Kabbalah, Avsnitt 92, Leksjon 43
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

Writings of Baal HaSulam, “The Nation”, (begynner med: “Indeed, the spark of nationalism was kept within us…”), Leksjon 6
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Zohar - Inga kommentarer →