I mitt gjensidige samspill med andre, er det viktig at jeg skjønner at den positive energien er på utsiden og den negative energien er inni meg.  Det skrevne ord; «menneskets hjerte er ondt fra ungdommen av», er ingen tilfeldighet.

Problematikken er hvordan vi oppfatter oss selv og virkeligheten. Som en selvfølge forestiller vi oss verden som korrupt og oss selv som korrigerte. Vi tar vare på oss selv, tenker over hva som er bra for oss og anser alt fra pespektivet av hva som mest gagner oss. Det eneste jeg er konstant opptatt av, er hvordan jeg kan føle meg bedre.

Denne indikatoren, det indre programmet som hele tiden  er aktivt inni oss, er egoet. Det får meg til å fokusere alle tankene og ønskene mine i èn retning: å bruke verden for egen vinning.

Hvis jeg forestiller meg at maskinvaren min er startlinjen, mulighetene mine, egenskapene og potensialet av tankene og ønskene mine som ligger i den, da er egoet programvaren min. Denne programvaren av selvrealisering ble installert i meg.

Egenskapene mine er hverken gode eller dårlige, men den egoistiske programvaren som driver meg tvinger meg til å bruke dem for egen vinning. Samtidig gjør jeg det på andres bekostning, fordi jeg da føler meg bedre enn de som omgir meg. Dette er egoet vårt, den onde tilbøyeligheten. Selve tilbøyeligheten er «maskinen» og ondskapen er programvaren, tilføyelsen.

Nå må jeg endre denne programvaren fra ond til god. Tilbøyeligheten forblir den samme. Det jeg forandrer er anvendelsesmetoden. Jeg ser at den endeløse jakten etter egen vinning, til syvende og sist bare skader meg. Den onde tilbøyeligheten er ikke bra for meg. Men når jeg, med hjelp fra omgivelsen, begynner å endre den til en god holdning overfor andre, gjør den meg faktisk godt.

Hvordan foregår det? Hvorfor får jeg en god følelse når jeg behandler andre godt og hvorfor føler jeg meg dårlig når jeg sårer andre? Det er fordi jeg på denne måten nærmer meg sannheten og begynner å føle at jeg og de andre er samme ting.

Det er som en mor som «smelter» sammen med barnet sitt. Det fører oss så tett sammen at vi føler oss som en ènhet og smelter sammen til et nytt uatskillelig system av gjensidig forbindelse, der vi ikke lengre skiller mellom hva som skjer med oss selv og hva som skjer med andre.

Da blir hele menneskeheten èn familie. Kanskje ikke med det samme, men det er en begynnelse – og allerede nå forstår vi denne innfallsvinkelen, som er fullstendig basert på psykologi.

Fra en «Samtale om helhetlig undervisning», 11/7/12

Kategori: Egoisme, Gjensidig garanti, Gruppearbeid, Helhetlig utdannelse, Samhold, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Før du skriver en bok eller forbereder et foredrag må du sette deg et mål. Basert på mål og målsetninger kan vi skille mellom to typer materiale: informativ og inspirerende materiale.

Den første informerer bare om at metoden, fenomenet, eksisterer og så videre. Den andre typen oppmuntrer en person til å gjøre noe. Hva er den beste tilnærmingen for å strukturere en bok på den integrerte metoden?

Svar: I dag opplever vi svært rask dynamikk: samfunnet er i endring på sitt synspunkt, hele det eksisterenden paradigmet, alt forandrere seg nå. Tatt i betraktning at vi trenger å forandre samfunnet, løse praktiske oppgaver som å redde byer og forsteder fra kollaps, løse problemet med arbeidsløshet, beskytte barna mot vold på skolen og borgere fra å drepe hverandre på gaten osv.. Gitt alt dette, trenger vi å publisere en bok i form av en en veiledning til å løse disse problemene.
Fra  «Snakk Om Integrert oppdragelse» 5/31/12

Kategori: Helhetlig utdannelse, Spørsmål og svar, Utdannelse - Inga kommentarer →

For å forstå det riktige bilde av virkeligheten må vi kjenne de to synspunktene som finnes. Det ene er skaperens perspektiv, og det andre tilhører det skapte vesen – og forstå forholdet mellom dem. Basert på disse to tilstandene kan vi bestemme vår holdning til ønsket, så alle disse punktene vil bestemme forholdet mellom skaperen og det skapte vesen i henhold til deres motsetninger og likheter med hverandre, og dette vil gi oss en ny oppfatning av virkeligheten.

Det vil ikke lengre være det samme falske bildet vi ser nå, som kalles «den imaginære verden», som er ensidig og begrenser seg til hva som går igjennom oss, gjennom det egoistiske filteret som gir oss følelsen av denne verden. Med den brede og uendelige virkeligheten utenfor oss, utover grensene for vår oppfatning, når det går igjennom vårt ego og når våre følelser, blir det begrenset til størrelsen av et fysisk bilde her i vår verden som vi til slutt føler. Men for å nå en ubegrenset oppfatning, trenger vi de nye synsvinklene.

Vår begrensede og egoistiske virkelighet kalles «animalsk» siden den oppleves av våre animalistiske kropper. For å kunne føle den sanne virkeligheten, trenger vi de to synspunktene: ett punkt som er motsatt skaperen, og et annet punkt som ligner på skaperen. Mellom disse to punktene, fra de forskjellige koblingene mellom dem, som for eller imot, lik eller motsatt, bygger vi det nye bildet av vår verden. Alle motsatte egenskaper og alle de som ligner, vil være komponentene i vår oppfattning.

Fra den første delen fra den Daglige Kabbalah Leksjon 7/13/12, Writings of Baal HaSulam

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Min likhet med skaperen, Oppfattelse - Inga kommentarer →