Inlägg i kategori ''

Det som er hatefullt til deg, gjør ikke mot dine medmennesker

Det finnes to prinsipper: Hillel sa, ”Det som er hatet av deg, gjør ikke mot din venn” og rabbi Akiva sa, ”Elsk din neste som deg selv.” Det første prinsippet refererer til Bina, som er delt inn i to deler:

 

  • En er nøytral, det viktigste for den er å ikke skade noen. Jeg passer alltid på meg selv til å være ”flink gutt,” tilsynelatende for å ”sveve over jorden” uten å involvere mitt ego. Jeg har ingen skjorte? Vel, jeg trenger den ikke. Jeg bor i ”skogen,” langt unna alle, og jeg kommuniserer ikke med noen. Men jeg følger prinsippet, ”Det du hater, ikke gjør mot din venn.” Vær forsiktig så du ikke skader andre, akkurat som jeg ikke ønsker å bli skadet av dem. Dette er de tre første sefirot av Bina.
  • Dette bringer meg til ”videreføring av det opprinnelige uttrykket,” til de syv lavere sefirot av Bina, til beholderene av resepsjon. Så sjekker jeg meg selv på temaet ”kort vekt”: Kanskje jeg på noen måte tar fra de andre? Kanskje jeg ikke bidrar til det gode de kunne motatt? Dette rører fortsatt ikke mitt egoistiske midtpunkt.” Jeg er enda ikke klar til å ofre noe av meg selv, men føler allerede behovet til å hjelpe andre. Selv om jeg ikke korrigerer mitt ønske om å motta, legger jeg allerede noe til giverønsket. På grunn av  tidligere stadier av korreksjon, begynner jeg å gjenkjenne muligheter til å gagne andre: ”Han kan tjene noe her, og dette vil gjøre ham godt.” Og jeg bidrar til disse mulighetene. Dette er overgangsfasen som vil føre meg til ekte giverglede.

I mellomtiden er det ikke ekte giverglede, ikke selvfornektelse av hensyn til den andre. Jeg tjente 5000 dollar forrige måned, og trenger bare 2000. Da melder spørsmålet seg: Hvis jeg følger prinsippet til ”det som du hater, gjør ikke mot din venn,” må jeg gi 3000 dollar til de andre?

Svaret er nei. Jeg jobber tross alt ikke med de mottakende beholderene, gir ikke avkall på mitt eget, men jeg forblir fullt og helt i egenskapen av nåde (Hassadim) og bidrar kun for det beste til andre. Jeg har et godt hjerte og er klar til å hjelpe andre, men ikke på min egen bekostning. Likevel jobber jeg med egoet på nivå 0, nivå 1 og delvis på nivå 2 Aviut (”tykkelsen” på ønsket), men ikke i ønsket av AHP som tilhører nivå 2, 3 og 4.

Den øvre delen av min beholder, mitt totale ønske om å nyte, er beholderen til giverønsket (248 ønsker), og den nedre delen er beholderne for resepsjon (365 ønsker). Beholderen for giverønsket befinner seg i en tilstand av Hafetz Hesed (HH), i egenskapen av nåde, og vil gi for å gi, mens de nedre beholderne mottar for å kunne gi. Følgelig, i den første delen utfører jeg ”rensing”, og i den andre delen korreksjon, å bli lik skaperens egenskaper. Her former jeg allerede min menneskelige likhet: det menneskelige bildet, lik skaperen.

Dette korrigerte ønsket med den altruistiske intensjonen kalles ”sjelen.”

Således tilhører Hillels prinsipp til den øvre del av beholderen, og Rabbi Akivas prinsipp til den nedre del. Jeg jobber uansett med min egoisme og må overvinne den. Arbeidet i henhold til det første prinsippet krever ikke at jeg lider noen tap eller må gi opp mine eiendeler, og dette er deres fundamentale forskjell.

Det er viktig å huske at vi snakker om en person som ønsker å følge skaperen (C), og det er derfor han spør: ”Hvordan kan jeg oppnå hengivenhet? Hvordan kan jeg entre den øvre verden, spiritualitet?” Disse spørsmålene fører ham først mot beholderene for resepsjon, til den venstre linjen, for så å bringe han til Hillels prinsipp. Etterpå fører denne beslutningen ham ned igjen og lar han jobbe med sine egoistiske ønsker.

 

Denne veien er beskrevet med eksempelet av en konvertitt som går til en vis mann for råd. Først ber han Shamai om å lære ham å elske den andre som seg selv, men blir nektet fordi det er umulig å nå dette målet med en gang. Så går han til Hillel og spør han om å forklare hele den kabbalistiske metoden mens han står på en fot, det vil si å beskrive midler for avansering med èn regel. Som respons formulerte Hillel prinsippet ”det du hater, ikke gjør mot din venn,” det vil si han klargjør hvilken handlinger som er nødvendig for dette.

I henhold til skapelsens lov er prinsippet eller hengivenhet med skaperen delt inn i to deler:

  •  ”Det du hater, ikke gjør mot din venn.”
  • ”Elsk din neste som deg selv”

Hvis jeg konsekvent avanserer i henhold til denne rekkefølgen, vil jeg til slutt nå kjærlighet til  skaperen.

Spørsmål: Etter prinsippet om «det du hater, gjør ikke mot din venn,” utfører jeg fysiske handlinger. Hvordan kan jeg kombinere dette med riktig intensjon?

Svar: Det samme prinsippet fungerer i vår verden, i den spirituelle verden, i dagliglivet og blant venner. Uansett hvilket miljø jeg befinner meg i, må jeg stå på nivået av dette miljøet og prøve å oppføre meg på samme måte jeg vil at de skal oppføre seg mot meg. Jeg følger gruppen, mine venners ønsker og deres mål. På jobb justerer jeg min holdning til mine kollegers ønsker. Slik gjør jeg overalt.

Jeg setter meg selv i situasjonen til den andre og måler min holdning mot han, dette er allerede giverønsket. Jeg ønsker ikke noe ondt for meg selv og vil dermed bringe godt til de andre.

Dette er mer enn en øvelse; dette er allerede en handling, korrigering. Det er ikke viktig om jeg handler egoistisk. Det kan ikke gjøres annerledes. Mine handlinger stammer alltid fra egoisme. Men med denne tilnærmingen trekker de meg mot det reformerende lyset, og da endres jeg. Det er derfor det sies at hjertet følger handlingene. Først handler jeg i forhold til hva Hillel sa, da kommer lyset og korrigerer meg.

Spørsmål: Så kan vi si at kriteriet bak min fremgang er en måling av kjærligheten til de andre som jeg oppnår?

Svar: Selvfølgelig, hvordan kunne det vært noe annet? Spirituelle grader er forskjellige nettopp i deres mål av giverglede.

Spørsmål: I løpet av de siste fire til fem årene har jeg bare vært i stand til å forstå at jeg ikke er bra. Det eneste jeg kan prøve er å ikke skade andre. Ingenting mer.

Svar: Hvis du tenker på hvordan å ikke skade de andre, har du nådd langt på vei. Bare det å akseptere denne tanken i hodet ditt er en stor prestasjon.

Spørsmål: Å gi for å gi er også egoistisk fordi når alt kommer til alt ønsker jeg godt for andre kun fordi jeg ønsker godt for meg selv. Dette gir meg bare et mer behagelig liv.

Svar: Så hvorfor har ikke menneskeheten vedtatt dette prinsippet ennå? Problemet er at det virker frastøtende på vår natur, som forlanger at andre føler seg dårlig. Vi ser hvordan hele land velter seg i tåpelige konflikter, på grunnlag av primitiv stolthet. Dette koster enorme ressurser, milliarder i investeringer, mye nerver og problemer. Men likevel handler verden egoistisk, ingenting i verden kan kalles ”å gi for å gi.”

Spørsmål: Jeg antar at å gi for å gi er noe naivt, abstrakt. Hva er det egentlig?

Svar: Det er en handling rettet mot viljen, mot min egoisme. Det kreves at jeg bøyer hodet, føler andre, står i hans sted, ”prøvde meg selv på” han, og han på meg selv. Her trenger du en veldig dyp forståelse av psykologi.

Prinsippet “det du hater, ikke gjør mot dine venner” består halvveis av hele metoden, halvparten av korrigeringen av sjelen. Etter å ha gjenomført det, stiger jeg til nivået av Partzuf Aba ve Ima i verden av Atzilut,  jeg oppnår lysene av Hassadim. De inneholder belysning av Hochma fordi jeg annulerer min egoisme.

For å ikke skade de andre må jeg stoppe meg selv, jobbe med meg selv. Jeg gjør han en tjeneste, bare det ikke går på min bekostning, uten å gi vekk mine eiendeler, men med kompromiss og enighet til hans fordel. I vår verden er disse handlingene tenkt på som generøse og velvillige, vi tror vi er i stand til å utføre dem altruistisk.

Alikevel, med den rette tilnærmingen og med hjelp av det reformende lys, vil de gradvis veilede meg underveis. Hver gang vokser mitt ønske om å gi, mens jeg følger mine egne interesser, søker belønning, men lyset bringer meg til den sanne betaling.

Jeg gjentar vi må utføre handlinger, lyset vil følge handlingene, og endringer vil komme etter lyset. I begynnelsen renser jeg mine beholdere fra den egoistiske intensjonen. Selv mine mest ondskapsfulle handlinger blir til kategorien av forglemmelser. Deretter fortsetter jeg direkte til  korreksjon, å bygge min menneskelige likhet fra rent ”materiale.”

Dermed ”Det du hater, ikke gjør mot din venn.” Dette er hele metoden, hvis du tar denne veien, vil det lede deg til målet.

Fra den 4de delen av den Daily Kabbalah Lesson 5/30/13, Writings of Baal HaSulam

 

 

En nøkkel til forståelsen av Zohar

Hvis vi ønsker å forså det som står skrevet i boken Zohar må vi se for oss våre forhold oss i mellom: hvordan intensiteten i forbindelsen øker og avtar i samsvar med vår innsats og handlinger. Nettverket som binder oss sammen står detaljbeskrevet i TES (Talmud Eser Sefirot): Keter, Hochma, Bina, Zeir Anpin og Malchut eller Partzufim av Atik, og Arich Anpin som er Keter, Aba Ve Ima, som er Hochma og Bina og ZON, som er Zeir Anpin og Malchut.

Vi er forbundet med dette nettverket, inkludert i det. Jo klarere dette nettverket blir, jo høyere vil vi stige opp. Jo mindre klart det blir, jo lavere vil vi stige ned. Det er slik vi opererer.

Så vår jobb er å fremkalle den sterkeste forbindelsen mulig med de ti Sefirot hvor vi eksisterer. Da vil hver og en se seg selv som Malchut som opererer alle disse ti Sefirot, helt til alle tar på seg sin endelige form, formen av verden Ein Sof (endeløs)

Så TES og spesielt Zohar ble skrevet for å vekke oss til å se at vi befinner oss i Malchut i det øvre systemet, fra hvor vi ønsker å fremkalle hele systemet.

Vi er en del av et nettverk og må motivere nettverket. Da vil hver og en bli preget og vil føle de andre. Vi vil dermed være i stand til å undersøke og forstå hvordan vi kan bruke hele dette systemet.

Fra den 4de delen av den Daily Kabbalah Lesson 6/02/13,, “The Book of Zohar, Introduction”

 

 

En uunngåelig bane

Baal HaSulam, «Kjærlighet for skaperen og kjærlighet for skapningen«: Den umiddelbare fasen etter «elsk din neste som deg selv» er hengivenhet.

Budet om kjærlighet for andre fører oss til nivået av kjærlighet for skaperen. Det er en sikker bane med alle muligheter, tilstander og hjelpemidler vi har behov for. Det er umulig å unngå det med ulike unnskyldninger og si at vi ikke visste, eller ikke kunne gjøre noe, siden alle har fått det de trenger.

Korreksjonen av «elsk din neste som deg selv» inkluderer alle andre korreksjoner og er den mest avskyelige, siden den motstrir vår natur. Vi har allikevel ikke annet valg og må innse at dette er vårt eneste grunnlag. Så lenge vi ikke finner behov for denne korreksjonen, kommer vi ikke videre med metoden som fører til målet.

Spørsmål: Hvordan gleder vi den øvre ved å behandle andre godt?

Svar: Det er i all vesentlighet èn og samme sak. Se for deg alle skapninger, alle mennesker, som «skaperens barn.» Slik står det skrevet i kildene. Så om du er god mot sønnen, vil du utvilsomt glede faren.

Skaperen sa en gang til profeten Jona at han ikke simpelthen kan gi opp storbyen Nineveh med sine 250 000 innbyggere til tross for syndene deres. Budskapet er tydelig: «Behandler du dem med kjærlighet og redder dem, da gjør du meg tilfreds.»

Skaperen har ingen beholder (Kli) der han kan ta imot tilfredshet fra oss. Verktøyet for dette er hele virkeligheten som sprer seg ut mellom oss, mellom hver og èn av oss og skaperen. Og i denne virkeligheten kommer andre mennesker først.

Derfor er spredningen av korreksjonsmetoden og omsorgen for hele verden de mest verdifulle handlingene vi kan gjøre og vi må sette fokus på dem. Vi må selvsagt først korrigere oss selv, for å vite hvordan vi forholder oss til verden.

Beregningen er følgende: «Jeg gjør alt jeg kan for å tilfredsstille skaperen. Dette ønsket uttrykkes ved at jeg har omsorg for verden, eller rettere sagt; for folk. De uorganiske, organiske og animale nivåene i naturen vil også tilslutte seg deres korreksjon. For å kunne ivareta folk, må jeg korrigere meg selv. Derfor begynner jeg med å korrigere meg selv.»

Fra fjerde del av den daglige kabbalaleksjonen, 2/6/13, Writings of Baal HaSulam