Baal HaSulam, artikkelen «The Peace» (Fred):…alle kan se hvordan et enormt samfunn som Russland, med sine hundrede millioner innbyggere, med større areal enn hele Europa, med utrolig tilgang til råmaterialer…Og allikevel, gå og se hva det ble av dem.

…for ifølge landets rikdommer og dets tallrike befolkning, synes det urimelig at det skulle ende slik. Men denne nasjonen har begått èn synd som skaperen ikke tilgir: alt dette dyrebare og henførte arbeidet, nemlig skjenking til andre, som de har begynt å utføre, er nødt til å være for skaperen og ikke for menneskeheten.

Spørsmål: Hva betyr «for skaperen?»

Svar: Først og fremst, dette handler ikke om religion. Konseptet «for skaperen» betyr at jeg lager Kelim, ønsket om å avdekke de knuste beholderne i den øvre kraftens perfeksjon. Det er ikke bare å bygge et perfekt sosialt apparat; snarere har vi fortsatt tillegget av skaperens første originale, opprinnelige kraft, som er hva jeg oppdager.

Jeg oppdager, med andre ord, enda et unikt fenomen i tillegg til relasjonen mellom lyset og Kli. Disse relasjonene er tilgjengelige for meg i dag: jeg har en kropp og livskraften inni den. Men det er ikke nok. Det er ikke nok at jeg føler meg bra, vibrerende, sunn og åpen overfor verden; jeg har i tillegg behov for å føle og oppfatte det øvre nivå, den som skapte meg og konstruerte alle livets omstendigheter. Jeg må oppdage ham og oppnå å tilslutte meg ham for å glede ham. Og da vil han gi meg nytelse og sammen vil vi oppdage denne gjensidige fordelen som kalles «etterlevelsens punkt», «etterlevelsens dråpe.»

Og dette er målet. Gradvis oppklarer vi det og er mer nøyaktig rettet mot det. Og motsatt, hvis vi ikke retter oss mot det, da fungerer ikke hele denne kjeden av riktige kalkulasjoner; og vi oppnår ingen resultat.

Fra fjerde del av den daglige kabbalaleksjonen, 8/9/13, Writings of Baal HaSulam«The Peace»

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Hvis lyset kommer ovenfra og gir sin kraft til de nedre delene (AHP) av øvre nivå som er under andre begrensning ( Tzimtzum Bet) for å vende tilbake til første begrensning (Tzimtzum Aleph), begynner det å virke. Da trenger lyset også inn i de øvre delene (GE) av nedre nivå og korrigerer det. Det viser seg at AHP til den øvre tilslutter seg GE hos den nedre og blir èn helhet.

Lyset driver dem ved å sørge for at hver av dem får en Masach (skjerm) og begge to sammen ved å forvandle dem til èn helhetlig konstruksjon av ti sefirot. Da er alle nivåene sammenkoblet som i en kjede, der hver trenger inn i den andre med sin del. Uten det, ville de ikke kunne sammenkobles.

Absorbering er når hver del trenger inn i den andre, som to metallbiter som trenger inn i hverandre, eller to væsker som blandes. Der er ulike former for koblinger, ettersom hver del gir til den andre og mottar fra den og på den måten skaper de noe nytt. Uten dette ville livet vært en umulighet!

Det er ganske vanskelig og komplisert å skjønne det, siden det faktisk er hele livets essens. Hver del trenger inn i den andre og annullerer seg selv. Det er når man annullerer seg selv at man kan føle den andre, oppfatte og ta imot ham. Man ser etter stedet der den andre har annullert seg selv for å kunne trenge inn. Det er en gjensidig, dyp, indre gjennomtrengning som er enormt sammensatt og som resultat utfyller begge sider seg selv, èn med GE og den andre med AHP.

Slik oppnår øvre og nedre nivå et nytt, felles Partzuf. To skapte vesener kan skape et tredje felles Partzuf mellom seg.

Fra tredje del av den daglige kabbalaleksjonen, 8/9/13, Talmud EserSefirot

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Den viktigste oppgaven vi har i denne verden er å alltid være rede for bønn. 
Det er den eneste handlingen som kan utgjøre en forskjell. Vi utfører fysiske bestrebelser, mentale, i tanker og ønsker, men faktisk så trengte vi disse tusenvis av handlinger iløpet av tusener av år, bare for at vi til sist skulle kunne komme til en riktig bønn, et rop, et ønske. Når vi klarer å godta ønsket vårt i riktig form, vil vi lykkes i å tiltrekke oss den øvre kraften som utfører alt.

Bare lyset handler og bare vi som har punktet i hjertet er rede til å vekke lyset til handling. Alle de andre kan ikke gjøre det, kun på mest minimalt nivå ved at det skjer «til sin tid» (Esaias 60:22) og i den grad vi alle er integrert med dem, men ikke mer enn det. Om dette står det skrevet at «verdens nasjoner» ikke har noen forbindelse med den høyere makten, med skaperen. Det generelle ønsket om nytelse kan ikke, i henhold til sin konstruksjon, koble seg direkte til skaperen, bortsett via de som har den spirituelle gnisten.

De gangene og de tilstandene vi ikke kan stå riktig oppreist for verden, fjerner vi derfor både oss selv og hele verden fra skaperen. Gjennom onde krefter som kommer til makten, med fornemmelsen av fjernhet og vedkjennelsen av ondskap avanserer vi på tross av alt, men ikke på en gunstig måte.

Bare vi som har «punktet i hjertet» er rede til å be. Alle andre gjør det enten fordi det er en vane de ble innprentet med i barndommen, eller simpelthen fordi de har egoistiske motiver. Og bønnen til en enkel egoist er bedre, siden han skriker ut i smerte. All form for utilfredshet er allerede en bønn eller et rop til skaperen, selv om personen ikke tenker på ham. Det er allerede en form for henvendelse oppover. Disse henvendelsene er blitt samlet i tusener av år fra skrikene til milliarder av mennesker og til sist vekkes de i fellesskap mot det øvre lyset.

Men selv om det øvre lyset når frem til dem gjennom oss, endres ikke den generelle strukturen. Til og med om vi ikke er rede til å arbeide på rett måte med lyset, så er det der, det eksisterer. Det når frem til oss og dunker inn i oss som en mur, fordi vi befinner oss i eksil og ikke er istand til å ha omtanke for verdens nasjoner.

I den formen er vi langt borte fra skaperen, fordi vi ikke bærer frem en bønn til ham og vi er også langt borte fra verdens nasjoner, for vi har ikke formidlet deres bønn oppover. Derfor er vårt tap dobbelt. Det er noe vi må tenke på! Problemene og vanskelighetene kommer ikke til å ta slutt så lenge Israels folk ikke har innsett sin virkelige oppgave, til det vil bli det høyere nivået for verdens nasjoner, som formidler den doble bønnen, sin egen og hele verdens, til et høyere nivå.

Vi er ment å gjøre praktisk anvendelse av arbeidet vårt med allmennheten, det vil si de som ikke er klar til å vekkes til forbindelse med skaperen og derfor kalles «verdens nasjoner.» Uansett hvor mye dette arbeidet med folk blir utført profesjonelt og med perfeksjonisme, vil det ikke føre til rett resultat og aldri bære frukt hvis det ikke avsluttes med bønn.

All innsatsen vi har gjort, hver og en for seg og alle samlet, er bare nødvendige for at vi skal komme frem til bønn. Fra begynnelsen av gikk vi ut fordi skaperen sendte oss («jeg er den første»), slik at vi som resultat av handlingen vår kan komme frem til den doble bønnen etter at vi absorberer ønsker fra mennesker og slik vekker vårt eget ønske. Da kan vi be om å ta del av denne kanalen bare for deres skyld, slik at vi blir istand til å ta oss av dem. Skaperen har jo skapt oss med «punktet i hjertet.»

Ved å arbeide slik blant allmennheten kommer vi til fremleggelse av bønnen, som er arbeidet betrodd til Israel. Her eksisterer allerede tre komponenter som påkreves for spirituell handling: nedre nivå – allmennheten, øvre nivå – oss; og høyeste nivå – skaperen. Slik samarbeider vi.

Hvis vi tenker på det, før og etter handlingen og er forberedt til å knytte det til denne tilstanden, blir handlingen vår velsignet og vellykket. Om dette står det skrevet: «Den førstefødte… gi ham det dobbelte» (%. Mosebok 21:17) til ham selv og til den yngre broren.

Fra forberedelsen til den daglige kabbalaleksjonen, 22/8/13

Kategori: Bønn, Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Intensjon, Kabbala disseminasjon, Spiritualitet, Spørsmål og svar, Verdens nasjoner - Inga kommentarer →