Inlägg i kategori ''

Fremskritt på tilbakegang

Dr. Michael LaitmanBaal HaSulam, «The Love for the Creator and Love for the Created Beings» (Kjærlighet for skaperen og kjærlighet for skapningene): Det er vanskelig å forstå hvordan en slik uttalelse («Elsk din venn som deg selv») kan inneholde totalsummen av alle Mitzvot (bud) i Torah.

Det sies at budet «Elsk din venn som deg selv» er den største regelen i Torah. Det er med andre ord et program som styrer all virkelighet. Dette programmet kalles kjærlighet. Det inkluderer uorganisk (S som står for «still), organisk (V som står for vegetative), animalsk (A) og kommunikativ (S som står for speaking) natur. Slik er alt underlagt påvirkningen av kjærlighetens kraft og gjør framskritt i samsvar med den, vitende eller ikke.

At the Final Stage of Progress

Kjærligheten oppfører seg som en øm og omsorgsfull mor og utvider konstant mottakerønsket. Det er hva lyset gjør: det nærer mottakerønsket.At the Final Stage of Progress

Men selv om hele systemet vokser, forsterkes lidelsen, fordi det avanserer egoistisk. Jeg har lyst til å «svelge» hele verden, men hvem lar meg gjøre det?

Det viser seg at jeg lider mer, selv om jeg får flere «muligheter». Vi blir gitt flere valg; hver dag hører vi om nye nytelseskilder. Vi kan både «ta på» dem og «lukte» dem, men vi klarer ikke virkelig å fordype oss i dem. Hver gang vi observerer nytelsen fra sidelinjen blir vi bare mer frustrerte.

Slik har fremskritt utfoldet seg i tusenvis av år til nå: vi dyrker vitenskap, teknologi, kultur og utdannelse og er fortsatt «ufylte». Der er massevis av beholdere som står klar til å ta imot nytelse, men hva så?

La oss ta smart telefonen som eksempel. Når jeg holder den, har jeg faktisk hele verden i hånden min. Jeg kan snakke med hvem jeg vil, få rede på hva som skjer på planetens fjerneste steder… Men hva gjør jeg? Jeg chatter om tull og vas eller får tiden til å gå med å spille virtuelle spill. I det lange løp er jeg like tom. Den yngre generasjon bruker all sin tid på den måten, ofrer sitt fremtidige potensiale og overdynger seg selv med tomhet. Vi oppfører oss som små unger.

Det vil si at lyset har fått oss til å visne og nedbrytes, til forverring og likegyldighet. Det er helt ubegripelig for oss at det skulle bli sånn.

Nytelser stimulerer ikke lengre håp. Vi er tvert imot skuffet av dem og alt vi nå har lyst til er å hvile. Vi har innsett at vi uansett aldri kommer til å få det vi ønsker oss, så la oss bare «røyke og glemme alt.» Det er ingen tilfeldighet at narkotiske stoffer legaliseres i senere tid. Folk må «roes ned» på et eller annet vis.

Så hva har fremskritt over lang tid gitt oss? Ingenting! Vi hadde lyst til å bli sterkere og ha mer makt. Nå foretrekker vi å senke kravene og være tilfreds med så lite som mulig, så vi kan fylle oss med den sløve roen vi ønsker å oppnå.

Vi har kapitulert. Vi har løftet armene og overgitt oss. Ved ikke å følge prinsippet «Elsk din neste som deg selv», mangedobler vi lidelsen.

Det er her problemet ligger. Kjærlighet er en altomfattende, universal lov som omfavner all virkelighet. Vi kan ikke unnslippe den. Jo mer vi holder fast ved den, dess mer vellykkede blir vi, og omvendt. Vi opplever gang på gang svikt, fordi vi ikke en gang prøver å implementere det i livet. Med vår likegyldighet overfor dette prinsippet innser vi ikke hvor mye vi taper og hvor mye vi kunne ha tjent på det.

I mellomtiden er «Elsk din neste som deg selv» en generell hovedregel for all korreksjon. Alle komponenter av uorganisk, organisk, animalsk og kommunikativ natur må, med andre ord, samle seg i et forhold kalt «kjærlighet.» Denne regelen kan ikke endres. Den kommer for all tid til å være slik.

At the Final Stage of Progress

Korreksjonsmetoden forklarer hvordan vi korrigerer vårt «territorium», som vil si menneskeheten, sammen med andre nivå i naturen, slik at de blir lik den øvre kraften, skaperen, i sine egenskaper. Til slutt trenger vi bare å overholde loven om kjærlighet. For å gjøre det, må vi tolke riktig hva kjærlighet er, hvilken lov dette er, hvor langt fra den vi befinner oss akkurat nå og hvordan vi kan følge den.

(118591)

Fra fjerde del av den daglige kabbalaleksjonen, 16/10/13, Writings of Baal Ha Sulam