Spørsmål: Baal HaSulam sa at mennesket må handle praktisk for å fremkalle kjærlighet til skaperen hos seg. Så hvorfor er det så vanskelig å gjøre det? Hvorfor er det så stor indre motstand?

Svar: Faktum er at når du faller, slutter du ikke simpelthen å føle kjærlighet for ham. Du mister også kontakten med skaperen, derfor synes det for deg som om skaperen har forlatt deg.

Sannheten er at hans kjærlighet er absolutt og uendelig. men det skjulte på din side, i egoet ditt, øker for hver dag og hvert øyeblikk, så du føler ingen kjærlighet inni deg. Poenget er at du glemmer at det som forårsaker det er den indre nedkjølingen hos deg – og du tror at det er skaperen som har forlatt deg.

Derfor roper du ut: «Hvorfor har du forlatt meg?» Men det er faktisk ingen som har forlatt deg. Skaperen har, tvert imot, gitt deg mulighet til å oppdage ham mer og mer, av deg selv. Dette er forskjellen mellom religion og kabbala. Den religiøse ber til skaperen og ber skaperen om å gjøre alt for ham, mens kabbalisten ber skaperen om å gi ham kraft og verktøy til å korrigere med.

Spørsmål: Betyr fremkallelse av kjærlighet til skaperen å fremkalle kjærligheten til vennene inni meg?

Svar: Det er umulig å gjøre det på noen annen måte. Bare gjennom kjærlighet til vennene kan du oppnå kjærlighet til skaperen. Slik det står skrevet: «Fra kjærlighet til mennesket til Guds kjærlighet.»

(141798)

Fra første del av morgenleksjonen, 19/8/14, Writings of Baal HaSulam

Kategori: Bønn, Den daglige kabbalaleksjonen, Intensjon, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Fra brosjyren «Den eneste utveien»:

Det jødiske folket har gjentatte ganger bevist at det er mulig å elske sin neste som seg selv. Visstnok var det kortvarig. Korte perioder av broderlig kjærlighet ble erstattet av lange år med gjensidig hat. Men selv om det var mulig  for kun i èn måned, selv èn dag hvert tusende år, så er det verdt å gi opp alt for.

Menneskeheten har ubevisst et behov for å etterkomme dette etiske prinsippet. Du kan selv bedømme det. Dette prinsippet, som faktisk er umulig å etterkomme, er selve grunnlaget for vår sivilisasjon!

Elsk din neste som deg selv (den gyldne regel) er i Abrahams religioner, konfucianismen, antikkens filosofi, og en rekke andre verdensreligioner, et grunnleggende etisk prinsipp. «Den gyldne regel,» Wikipedia: «Den gyldne regel, nestekjærlighetsbudet eller gjensidighetsprinsippet, finnes i stort sett alle religioner og livssyn… og sier ett av følgende: Alt dere vil at andre skal gjøre mot dere, skal også dere gjøre mot dem. Gjør ikke mot din neste noe du ville mislike dersom det ble gjort mot deg.»

Og hva med antisemittisme? Det er enkelt. Verdens nasjoner trenger et eksempel. Ikke et kortvarig eksempel og ikke fra et eller annet sted i fortiden, men fra noe pågående og akkurat nå. For å følge dette prinsippet, er det ikke nok å vite om det fra historien. Man må selv kunne se det foran seg.

Hvem er det som må sette et slik eksempel? Selvfølgelig må det være dem som brakte dette prinsippet til verden. Og hva skjer hvis de ikke viser dette eksempelet? Hvis de ikke vet at de må sette dette eksempelet? Hvis de ikke vet hvordan det gjøres? Da kommer antisemittismen.

(141690)

Kategori: Antisemittisme, Israel, Spørsmål og svar, Verdens nasjoner - Inga kommentarer →