Å lære å samarbeide med verden

Ved å “innesperre” oss, kommer natuen gradvis til å klarlegge dette bildet for oss. Vi kommer selvfølgelig ikke til å se at vi er internt sammenkoblet av våre tanker og ønsker, slik forskere sier. Men vi kommer til generelt å finne det ut, gjennom alt omkring oss.

Alle er istand til å se dette bildet temmelig klart. Det vil føre til en tilstand der vi blir forpliktet til å undervise mennesker på en integrerende måte, slik at de blir istand til å eksistere i denne verden. Uten noe valg, vil de innse at de må tilegne seg kunnskap om samarbeid med verden, ikke med iver, men med en følelse av at det er nødvendig, slik som det er med det meste vi gjør.

Det blir en grunnleggende kunnskap, vaner man tilegner seg over mange år. Jeg tror at mennesker iløpet av sin livstid trenger å oppeholde og utvikle det, for samfunnet vårt utvikler seg raskt i den retningen. Hos tidligere generasjoner utviklet samfunnet seg sakte og der fantes knapt noen forskjell fra den ene generasjonen til den neste. I dag, derimot, har vi en stor kløft mellom generasjonene, på grunn av denne innlemmede nærheten.

Derfor bruker vi så mye energi på å utvikle det allmenne, globale, helhetlige undervisningssystemet som skal inneholde kurs for ulike kulturer og aldersgrupper.

Filialene våre, i forskjellige land, kommer gradvis til å kunne tilby kurs for å forberede forelesere til å undervise i innledende leksjoner, lærere som kan undervise i påfølgende kurs, pedagoger som kan lede gruppeseminarer og folk til å organisere leksjoner, kurs og gruppeseminarer.

Relevant litteratur for staben; lærere, forelesere, pedagoger og organisatorer, vil samtidig bli publisert. Det samme gjelder for de som kommer til leksjoner og kan få noe som innføringsmaterie. Spesielle hjelpemidler for kurser og seminarer, må også organiseres.

Fra en “Samtale om helhetlig undervisning”, 29/5/12

Kommentarer / Spørsmål