Alt er avhengig av observatøren

Spørsmål: Hvordan øker vi hastigheten på vår utvikling?

Svar: Dette er svært vanskelig. Jeg vet dette av egen erfaring. Jeg tror at det kun er mulig gjennom flaks. Sinnet virker ikke her, og ingenting vil kunne hjelpe. Det som trengs kalles ”lykketreff” eller hell, ”Mazal” på hebraisk.

Du må helt enkelt utslette deg selv, gjøre deg selv om til et lite tannhjul, en mekanisme inni gruppen: ”Jeg vil gjøre alt som vennene mine sier”. Ta på deg en oppgave og utfør den automatisk, uten å aktivere dine følelser eller tanker, bare invester av deg selv og hold deg fast i vennene. Det hjelper.

I det store og det hele er dette vanskelig. Foren deg ordentlig med gruppen, dette er inngangsbilletten til suksess. Du vil ikke ha behov for noe mer. Så snart du stiller deg selv inn på gruppen, vil du oppdage at den er korrigert, at alle virkelighetene eksisterer i den og at skaperen er inni den.

Vennene dine vil ikke engang føle dette, men så snart du har utslettet deg selv i forhold til dem begynner du å oppdage det mellom dem. Plutselig ser du: ”Oj, hvor er jeg egentlig? Verden blir plutselig den uendelige virkeligheten? Hvor ble det av det negative? Det er ikke mer av det her! Alt er vakkert, helt perfekt.”

Det er slik du ser virkeligheten så snart du har korrigert deg selv. Det er derfor det hebraiske ordet for ”verden” er ”Olam”, fra ordet ”Nehelam” (forsvinning). Det er relativt. Akkurat som relativitetsteorien er alt avhengig av ”brukeren”, observatøren.

Fra leksjon 2 i Moskva 16/01/2011, ”A Prayer of Many”

Kommentarer / Spørsmål