Det eneste vi mangler er et anti-egoistisk filter (Masach). Ønsket i seg selv forandrer seg ikke. Det blir bare avdekket for å bli brukt alt etter hvilket nivå dets filter har oppnådd.

Filteret bestemmer hvilke ønsker du kan bruke, hvor mye og hvordan. Derfor har vi allerede alt utenom filteret – det er det eneste vi trenger!

Filteret er kraften for å overkomme min egoisme til tross for mitt egoistiske ønske, til tross for at tingene virker veldig tiltrekkende, deilige, fullstendig innlysende og rasjonelle og blir bekreftet av hele mitt sinn! Likevel går jeg hen og gjør det motsatte!

Jeg gjør ikke bare det motsatte, snur minus til pluss. Det ville vært altfor enkelt. Det er heller slik at jeg på ingen måte blir ledet av mitt ønske, min logikk eller noen av mine kalkulasjoner. Det finnes kun én kalkulasjon for meg: ”Dette er ønsket til den øvre!”

Jeg får ingenting ut av alt dette, og ønsker heller ikke å motta noe. Jeg ønsker kun å vite én ting: at dette er ønsket til den øvre. Dette kalles et ”filter” – kraften som gjør meg i stand til å handle på denne måten, over mitt ønske, over naturen, over egoismen og alle dens kalkulasjoner.

Det er mye nytelse oppi alt dette. Det er ikke masochisme å nyte å tråkke på ønsket mitt, men en nytelse som kommer fra det faktum at det gjør meg lik den øvre på et slags vis.

Det er akkurat som et barn som ønsker å bli lik en voksen. Dette er et naturlig instinkt som barn har. De må anstrenge seg veldig for å oppnå dette, selv om naturen hjelper dem.

Den øvre naturen har skjenket barna denne fantastiske gaven som gjør dem i stand til å vokse. Den ga ønsket om nytelse et så kraftfullt støt at den tvinger en til å jobbe veldig hardt og aldri stoppe for å hvile seg. Se på hvordan små barn oppfører seg, springer rundt uten stans og gjør noe hele tiden.

Dette er ren øvre kraft, den givende kraften, kraften til skaperen, som er til stede i små barn og i hver eneste skapning som ønsker å vokse. De gjør dette mot sin egen natur, siden vår natur streber mot hvile! Vi kan se dette i alle de fysiske lovene i universet: Alt streber mot en hvilende, ubevegelig og balansert tilstand. Entropi-lovene og bevaringen av energi streber mot dette.

Når det gjelder barn ser vi hvordan kroppen deres ikke lar dem hvile. Et barn springer alltid omkring og er ivrig etter å gjøre ting, og det er umulig å stanse det. I våre dager kalles dette fenomenet ”hyperaktivitet”, men faktum er at det ikke er ”hyper” aktivitet, men normal oppførsel for et økt ønske om nytelse som blir avdekket i den siste generasjonen. For et slikt utviklet ønske er ikke dette en overdrivelse, men normen.

Det er fantastisk å se hva barn gjør: De er anti-natur. Vi har bare blitt vant til å se barn som ikke klarer å finne roen, og det er derfor vi ikke blir overrasket av dette. Hvor tar kroppen og ønsket denne bevegelige kraften fra som gjør at han springer rundt på denne måten?

Dette er det vanlige bildet, bildet som ligger i enhver skapning. En voksen mor, slik som en hund eller en løvemor, er lat, trett, ligger og sover, sitter rolig og ønsker å hvile seg. Omkring henne på alle kanter er det barn som svirrer rundt og aldri blir trette. Dette er den motsatte naturen. Mennesket oppfører seg på samme måte.

Denne streben er gitt barn ovenfra, mot naturen, for at de skal kunne utvikle seg. På samme måte må vi også be om denne kraften for å kunne utvikle oss spirituelt!

Fra del to av Morgenleksjonen 24/01/2011, Talmud Eser Sefirot

Kategori: Barn, Den daglige kabbalaleksjonen, Egoisme, Krise, Samfunn |