Spørsmål: Kan vi avansere fortere uten en indre krise? Hvordan kan vi gjøre det?

Svar: Man kan gå gjennom indre kriser i ubegrenset fart, minst ti kriser pr. minutt.

Da vil du se at tiden ekspanderer. Kanskje du noen ganger allerede føler at ett sekund varer mye lenger. Det er som om det strekkes ut. Du går inn i den og den har et volum. Du vil faktisk føle dette.

Så det er mulig å gå gjennom mange stater pr. sekund, men da snakker vi seriøst indre arbeid med gruppen. Vi trenger venner for å stadig minne oss på dette. Når det er konstant gjensidig støtte, trer du inn i en annen dimensjon.

Fra forberedelsen til  Convention in Krasnoyarsk 6/13/13

Kategori: Gruppearbeid, Kongresser, Spiritualitet - Inga kommentarer →

Spørsmål: Når vi sier “ en familie” er det ok i forhold til gruppen. Men når vi snakker om de andre 7 milliarder menneskene, er de så langt fra ekte enhet at de kan bare komme sammen for å sloss mot hverandre. Hva vil være aksen som kan binde 7 milliarder sammen til en familie?

Svar: Det øyeblikket vi begynner å forene oss, vil vi begynne å jobbe med massene. Som et resultat av vår enhet vil de begynne å motta og oppfatte Lyset som når dem gjennom oss. Det vil endre dem. De vil føle en stor frykt pga stor separasjon og tiltrekning mellom dem, da dette er den eneste måten å bli reddet på. Derfor burde vi ikke frykte dette. Vi trenger bare å utføre vårt arbeid og Lyset vil binde alt sammen.

Fra Convention In Krasnoyarsk 6/14/13, Lesson 1

Kategori: Gruppearbeid, Kongresser, Spiritualitet - Inga kommentarer →

Spørsmål: Jeg prøver å føle venners ønsker, vil jeg være i stand til å føle at det er hans ønske, og ikke forvirre det med noe annet?

Svar: Jeg er ikke interessert i venners jordiske ønsker. Jeg er interessert i noe annet da hans ønske er det samme som mitt. For å oppnå det spirituelle målet trenger han min støtte og jeg hans støtte. Jeg må tenke på denne støtten.

Jeg trenger ikke vite hans smak, hva han liker å spise, drikke, se eller høre. Bare en ting er klart, hans ønske er det samme som mitt. Han vil oppnå det samme målet som meg: å avdekke den øvre verden, å avdekke seg selv i en perfekt tilstand, i givergledens egenskap. Dette er hvorfor jeg forstår hvordan jeg kan hjelpe ham, hva jeg kan gi.

Hvis du vil forstå ham, forstå deg selv. Det er veldig enkelt. Det finnes ingen unnskyldninger. Det hele er så naturlig at du burde bruke dette som en basis og begynne å handle.

Fra Convention in Krasnoyarsk 6/14/13, Leksjon 2

Kategori: Gruppearbeid, Kongresser, Spiritualitet - Inga kommentarer →

Baal HaSulam, “The Love for the Creator and Love for the Created Beings” (Kjærligheten for skaperen og kjærlighet for skapningen): Derfor, grunnet sine forfedres fortjeneste lyktes Israel og i mer enn 400 år utviklet de seg og ble kvalifisert og dømte seg selv etter fortjenestens vektskål.

Under eksil møter vi ekstern motstand og avdekker energien som ikke lar oss forbinde oss, selv om vi ønsker å bli èn. Denne energien er delt opp i fire lag av Aviut (ønskets “tykkhet”) og det er dette konseptet av “fire hundre år” indikerer. Lignende sammenbrudd og målinger stammer generelt sett fra begynnerstrukturen til HaVaYaH.

Hvis ondskap manifesterer seg og forhindrer fullstendig integrering, betyr det at Israels sønner har fullført det egyptiske eksilet. Det gjelder oss: Hvis vi ønsker å gå opp til nivået for mottakelsen av Torah, som er korreksjonsmetoden, må vi først ha fornemmelsen av eksil. Denne voksende følelsen fører med seg hat, avvisning, fremmedgjøring og manglende evne til forbindelse på de tre nivå av egoistisk ønske som kalles “Egypt” og til det siste, fjerde nivå av hjertebelastning, som kalles “Farao”. Hans manifestasjon påfølges av “ti plager” og som resultat forlater vi Egypt, som vil si vi føler behov for å forene oss på tross av ondskapen som viser seg – vi rømmer fra Farao og er klar for å ta imot Torah.

Vi gråter, roper ut og da kommer kraften som leder oss og løfter oss over mottakerønsket. Nå er vi ikke i Egypt, vi er over egoet og fra dette øyeblikket er vi rede til å bli som èn. Lyset som endrer påvirker oss og på Sinai Berg, hatets berg (Sinah), blir vi ett folk.

Da fortsetter vi til korreksjonen av Egypt, begynner å “skrape av” dette ønsket, lag for lag og løfter dem til giverglede i egenskap av “AHAP på vei oppover.” Til sist blir bare de “utilgjengelige” delene av ønsket (“stenhjertet”) igjen i Egypt, som vil korrigeres til slutt.

Så når delene av den generelle sjelen til Adam HaRishon begynner å koble seg sammen igjen, er de første som tar del i prosessen de “lettere” og mer følsomme delene. Du og jeg skjønner ikke hvilken type sjel de som forlot Babylon med Abraham tilhører og til hvilket punkt i den generelle sjelen de tilhører. Det er punktet i hjertet av Adam HaRishon. Det er uansett saksgangen i korreksjonen basert på den kabbalistiske metoden.

Læren om kabbalah er selvfølgelig vitenskapen med høyest rang som tilhører hele menneskeheten. Den omfatter hele den generelle beholderen og er ikke begrenset til de individuelle fragmentene. Den inneholder hele virkeligheten, begynnende med uendelighetens virkelighet. Men den anvendes bare av folk som selv kan gjøre en innsats og akselere isteden for å utvikle seg “ifølge tidsplanen.” Uten å vente på korreksjonen, på sin betingelse, frembringer de MAN, som er forespørselen, på forhånd og hjelper andre å gjøre det samme. Slik er læren om kabbalah hele verdens eiendom.

Fra tredje del av den daglige kabbalaleksjonen, 6/6/13, Writings of Baal HaSulam

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Israel, Kabbala disseminasjon, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Med hva burde jeg assosiere meg selv: ønsket om å forene alle sammen eller å bli forent?

Svar: Først og fremst assosierer vi oss selv med ønsket om å bli forent. Selvfølgelig! Vi går fra sentrum ut i periferien.

Jeg må fortelle meg selv at jeg er verdens sentrum, gruppens sentrum. Dette kommer tydelig frem i Rabash sine artikler. Handlingen er min, men jeg vet ikke om andres handlinger. Det er derfor jeg må si at alt avhenger av meg, hvis jeg korrigerer meg selv, korrigerer jeg med dette hele verden. Hvis jeg leder det i en retning eller en annen, avhenger det av meg hvordan det vil endres.

Så det er først og fremst jeg som forener alle sammen, så mitt ønske om å følge dem. Mitt mål er det fungerende ego. Vi dreper det ikke, flykter ikke fra det, men reiser oss over det. Ved å «reise» mener vi å kontrollere det. Dette er hva en person har, og ikke noe annet,

Fra forberedelsen til Convention in Krasnoyarsk 6/13/13

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Samhold - Inga kommentarer →

Spørsmål: Kan en som deltar i en fysisk gruppe på ti samtidig delta i en virtuell gruppe på ti?

Svar: Det kan han selvfølgelig, hvis han har tid til det. Prinsippielt har det ingen betydning hvilken type gruppe på ti du tilhører. Når jeg sitter med studentene mine, ser jeg ikke ansiktene og husker ikke navn. Jeg føler bare energien deres og det er det viktigste for meg.

Hvis jeg var i en eller annen gruppe på ti, ville ikke disse menneskene spille noen rolle for meg, hverken deres utseende eller navn, det som er viktig er kun deres indre spirituelle potensial; det er dette som fornemmes.

Derfor kommer gruppene på ti til å gradvis oppløse seg etterhvert som individet inni den ikke lengre ser de andres avbildning. Det kan sammenlignes med hvordan man i et ekteskap, der man har levd sammen med ektefellen i mange år slutter å legge merke til det fysiske utseendet og oppfatter ham/henne hovedsakelig internt.

Det er dette som burde skje med oss. Og da vil gruppen på ti miste sin fysiske betydning. Dere blir istand til å knytte dere sammen og forene dere i grupper på tyve, eller hundre, det har ingenting å si. Nå er det nødvendig at vi forener oss i grupper på ti, for å hjelpe oss å overgå oss selv litt og begynne å skjønne hvordan vi tilpasser oss til andre.

Derfor sier vi til folk: “Dette er arbeidsfeltet ditt, du må bli vant til det, ikke stikk av!” Når man forstår at gruppen på ti er nøkkelen man har for å gå ut av seg selv og til å fornemme den øvre virkeligheten, da har man ingen problemer, man ønsker å forene seg og arbeide sammen med alle de andre vennene.

For å begynne å føle at man går ut av seg selv, må man arbeide i sin velorganiserte gruppe på ti som man ikke kan stikke av fra. Om den er god eller dårlig, komfortabel eller ikke, man vet at dette er gruppen man har og det er det hele. Derfor har jeg tydelig definert gruppen på ti som noe ukrenkelig.

Senere vil det ikke være slik. Men “senere” kommer bare etterat gruppen på ti er blitt til alt for alle og man ser hvor kjær den er, fordi den er verktøyet man har for å overgå seg selv og gå inn i den øvre virkeligheten. Da blir man istand til å utvide sirkelen sin.

Fra den virtuelle leksjonen, 2/6/13

Kategori: Gruppearbeid, Spørsmål og svar, Ti - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hva oppnås med speilkongresser?

Svar: Vi er nå i en tilstand der vi begynner å føle at hver kongress tar oss et sprang videre.

For noen dager siden hadde vi, for eksempel, en veldig kort kongress på kun en dags varighet, men den gav oss et markant dytt forover. Folk følte mye der; både samhold og fremgang. De erfarte nye sanseopplevelser.

Så vi begynner å tiltrekke oss det øvre lyset, som vi ennå ikke tydelig fornemmer, men dets manifestasjon føles allerede hos oss. Det er tegn på at vi nærmer oss realiseringen av det og jeg håper hver kongress skal bli et gigantisk skritt videre. Kongressen i Sibir kan derfor bli veldig effektiv.

Fra den virtuelle leksjonen, 2/6/13

Kategori: Gruppearbeid, Kongresser, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: I den lille gruppen jeg tilhører synes det som om vi i lang tid har arbeidet som i gruppen på ti, fordi vi hele tiden må annullere oss for hverandre. Hvordan kan dette gjøres på best måte?

Svar: Jeg tror vi alltid må annullere oss selv – en gruppe er nødt til å fornemmes som en helhet. Uten å oppnå “èn” istedenfor “ti”, uten å forenes til en helhet, vil vi ikke en gang fornemme det minste spirituelle lys fordi det manifesteres i samhold. Gruppen på ti må forenes til “èn”, fra “vi” til “èn”.

Fra den virtuelle leksjonen, 2/6/13

Kategori: Gruppearbeid, Spørsmål og svar, Ti - Inga kommentarer →

Det finnes to prinsipper: Hillel sa, ”Det som er hatet av deg, gjør ikke mot din venn” og rabbi Akiva sa, ”Elsk din neste som deg selv.” Det første prinsippet refererer til Bina, som er delt inn i to deler:

• En er nøytral, det viktigste for den er å ikke skade noen. Jeg passer alltid på meg selv til å være ”flink gutt,” tilsynelatende for å ”sveve over jorden” uten å involvere mitt ego. Jeg har ingen skjorte? Vel, jeg trenger den ikke. Jeg bor i ”skogen,” langt unna alle, og jeg kommuniserer ikke med noen. Men jeg følger prinsippet, ”Det du hater, ikke gjør mot din venn.” Vær forsiktig så du ikke skader andre, akkurat som jeg ikke ønsker å bli skadet av dem. Dette er de tre første sefirot av Bina.

• Dette bringer meg til ”videreføring av det opprinnelige uttrykket,” til de syv lavere sefirot av Bina, til beholderene av resepsjon. Så sjekker jeg meg selv på temaet ”kort vekt”: Kanskje jeg på noen måte tar fra de andre? Kanskje jeg ikke bidrar til det gode de kunne motatt? Dette rører fortsatt ikke mitt egoistiske midtpunkt.” Jeg er enda ikke klar til å ofre noe av meg selv, men føler allerede behovet til å hjelpe andre. Selv om jeg ikke korrigerer mitt ønske om å motta, legger jeg allerede noe til giverønsket. På grunn av  tidligere stadier av korreksjon, begynner jeg å gjenkjenne muligheter til å gagne andre: ”Han kan tjene noe her, og dette vil gjøre ham godt.” Og jeg bidrar til disse mulighetene. Dette er overgangsfasen som vil føre meg til ekte giverglede.

I mellomtiden er det ikke ekte giverglede, ikke selvfornektelse av hensyn til den andre. Jeg tjente 5000 dollar forrige måned, og trenger bare 2000. Da melder spørsmålet seg: Hvis jeg følger prinsippet til ”det som du hater, gjør ikke mot din venn,” må jeg gi 3000 dollar til de andre?

Svaret er nei. Jeg jobber tross alt ikke med de mottakende beholderene, gir ikke avkall på mitt eget, men jeg forblir fullt og helt i egenskapen av nåde (Hassadim) og bidrar kun for det beste til andre. Jeg har et godt hjerte og er klar til å hjelpe andre, men ikke på min egen bekostning. Likevel jobber jeg med egoet på nivå 0, nivå 1 og delvis på nivå 2 Aviut (”tykkelsen” på ønsket), men ikke i ønsket av AHP som tilhører nivå 2, 3 og 4.

Den øvre delen av min beholder, mitt totale ønske om å nyte, er beholderen til giverønsket (248 ønsker), og den nedre delen er beholderne for resepsjon (365 ønsker). Beholderen for giverønsket befinner seg i en tilstand av Hafetz Hesed (HH), i egenskapen av nåde, og vil gi for å gi, mens de nedre beholderne mottar for å kunne gi. Følgelig, i den første delen utfører jeg ”rensing”, og i den andre delen korreksjon, å bli lik skaperens egenskaper. Her former jeg allerede min menneskelige likhet: det menneskelige bildet, lik skaperen.

Dette korrigerte ønsket med den altruistiske intensjonen kalles ”sjelen.”

Således tilhører Hillels prinsipp til den øvre del av beholderen, og Rabbi Akivas prinsipp til den nedre del. Jeg jobber uansett med min egoisme og må overvinne den. Arbeidet i henhold til det første prinsippet krever ikke at jeg lider noen tap eller må gi opp mine eiendeler, og dette er deres fundamentale forskjell.

Det er viktig å huske at vi snakker om en person som ønsker å følge skaperen (C), og det er derfor han spør: ”Hvordan kan jeg oppnå hengivenhet? Hvordan kan jeg entre den øvre verden, spiritualitet?” Disse spørsmålene fører ham først mot beholderene for resepsjon, til den venstre linjen, for så å bringe han til Hillels prinsipp. Etterpå fører denne beslutningen ham ned igjen og lar han jobbe med sine egoistiske ønsker.

Denne veien er beskrevet med eksempelet av en konvertitt som går til en vis mann for råd. Først ber han Shamai om å lære ham å elske den andre som seg selv, men blir nektet fordi det er umulig å nå dette målet med en gang. Så går han til Hillel og spør han om å forklare hele den kabbalistiske metoden mens han står på en fot, det vil si å beskrive midler for avansering med èn regel. Som respons formulerte Hillel prinsippet ”det du hater, ikke gjør mot din venn,” det vil si han klargjør hvilken handlinger som er nødvendig for dette.

I henhold til skapelsens lov er prinsippet eller hengivenhet med skaperen delt inn i to deler:

•  ”Det du hater, ikke gjør mot din venn.”

• ”Elsk din neste som deg selv”

Hvis jeg konsekvent avanserer i henhold til denne rekkefølgen, vil jeg til slutt nå kjærlighet til  skaperen.

Spørsmål: Etter prinsippet om “det du hater, gjør ikke mot din venn,” utfører jeg fysiske handlinger. Hvordan kan jeg kombinere dette med riktig intensjon?

Svar: Det samme prinsippet fungerer i vår verden, i den spirituelle verden, i dagliglivet og blant venner. Uansett hvilket miljø jeg befinner meg i, må jeg stå på nivået av dette miljøet og prøve å oppføre meg på samme måte jeg vil at de skal oppføre seg mot meg. Jeg følger gruppen, mine venners ønsker og deres mål. På jobb justerer jeg min holdning til mine kollegers ønsker. Slik gjør jeg overalt.

Jeg setter meg selv i situasjonen til den andre og måler min holdning mot han, dette er allerede giverønsket. Jeg ønsker ikke noe ondt for meg selv og vil dermed bringe godt til de andre.

Dette er mer enn en øvelse; dette er allerede en handling, korrigering. Det er ikke viktig om jeg handler egoistisk. Det kan ikke gjøres annerledes. Mine handlinger stammer alltid fra egoisme. Men med denne tilnærmingen trekker de meg mot det reformerende lyset, og da endres jeg. Det er derfor det sies at hjertet følger handlingene. Først handler jeg i forhold til hva Hillel sa, da kommer lyset og korrigerer meg.

Spørsmål: Så kan vi si at kriteriet bak min fremgang er en måling av kjærligheten til de andre som jeg oppnår?

Svar: Selvfølgelig, hvordan kunne det vært noe annet? Spirituelle grader er forskjellige nettopp i deres mål av giverglede.

Spørsmål: I løpet av de siste fire til fem årene har jeg bare vært i stand til å forstå at jeg ikke er bra. Det eneste jeg kan prøve er å ikke skade andre. Ingenting mer.

Svar: Hvis du tenker på hvordan å ikke skade de andre, har du nådd langt på vei. Bare det å akseptere denne tanken i hodet ditt er en stor prestasjon.

Spørsmål: Å gi for å gi er også egoistisk fordi når alt kommer til alt ønsker jeg godt for andre kun fordi jeg ønsker godt for meg selv. Dette gir meg bare et mer behagelig liv.

Svar: Så hvorfor har ikke menneskeheten vedtatt dette prinsippet ennå? Problemet er at det virker frastøtende på vår natur, som forlanger at andre føler seg dårlig. Vi ser hvordan hele land velter seg i tåpelige konflikter, på grunnlag av primitiv stolthet. Dette koster enorme ressurser, milliarder i investeringer, mye nerver og problemer. Men likevel handler verden egoistisk, ingenting i verden kan kalles ”å gi for å gi.”

Spørsmål: Jeg antar at å gi for å gi er noe naivt, abstrakt. Hva er det egentlig?

Svar: Det er en handling rettet mot viljen, mot min egoisme. Det kreves at jeg bøyer hodet, føler andre, står i hans sted, ”prøvde meg selv på” han, og han på meg selv. Her trenger du en veldig dyp forståelse av psykologi.

Prinsippet “det du hater, ikke gjør mot dine venner” består halvveis av hele metoden, halvparten av korrigeringen av sjelen. Etter å ha gjenomført det, stiger jeg til nivået av Partzuf Aba ve Ima i verden av Atzilut,  jeg oppnår lysene av Hassadim. De inneholder belysning av Hochma fordi jeg annulerer min egoisme.

For å ikke skade de andre må jeg stoppe meg selv, jobbe med meg selv. Jeg gjør han en tjeneste, bare det ikke går på min bekostning, uten å gi vekk mine eiendeler, men med kompromiss og enighet til hans fordel. I vår verden er disse handlingene tenkt på som generøse og velvillige, vi tror vi er i stand til å utføre dem altruistisk.

Alikevel, med den rette tilnærmingen og med hjelp av det reformende lys, vil de gradvis veilede meg underveis. Hver gang vokser mitt ønske om å gi, mens jeg følger mine egne interesser, søker belønning, men lyset bringer meg til den sanne betaling.

Jeg gjentar vi må utføre handlinger, lyset vil følge handlingene, og endringer vil komme etter lyset. I begynnelsen renser jeg mine beholdere fra den egoistiske intensjonen. Selv mine mest ondskapsfulle handlinger blir til kategorien av forglemmelser. Deretter fortsetter jeg direkte til  korreksjon, å bygge min menneskelige likhet fra rent ”materiale.”

Dermed ”Det du hater, ikke gjør mot din venn.” Dette er hele metoden, hvis du tar denne veien, vil det lede deg til målet.

Fra den 4de delen av den Daily Kabbalah Lesson 5/30/13, Writings of Baal HaSulam

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Indre arbeid - Inga kommentarer →

Hvis vi ønsker å forså det som står skrevet i boken Zohar må vi se for oss våre forhold oss i mellom: hvordan intensiteten i forbindelsen øker og avtar i samsvar med vår innsats og handlinger. Nettverket som binder oss sammen står detaljbeskrevet i TES (Talmud Eser Sefirot): Keter, Hochma, Bina, Zeir Anpin og Malchut eller Partzufim av Atik, og Arich Anpin som er Keter, Aba Ve Ima, som er Hochma og Bina og ZON, som er Zeir Anpin og Malchut.

Vi er forbundet med dette nettverket, inkludert i det. Jo klarere dette nettverket blir, jo høyere vil vi stige opp. Jo mindre klart det blir, jo lavere vil vi stige ned. Det er slik vi opererer.

Så vår jobb er å fremkalle den sterkeste forbindelsen mulig med de ti Sefirot hvor vi eksisterer. Da vil hver og en se seg selv som Malchut som opererer alle disse ti Sefirot, helt til alle tar på seg sin endelige form, formen av verden Ein Sof (endeløs)

Så TES og spesielt Zohar ble skrevet for å vekke oss til å se at vi befinner oss i Malchut i det øvre systemet, fra hvor vi ønsker å fremkalle hele systemet.

Vi er en del av et nettverk og må motivere nettverket. Da vil hver og en bli preget og vil føle de andre. Vi vil dermed være i stand til å undersøke og forstå hvordan vi kan bruke hele dette systemet.

Fra den 4de delen av den Daily Kabbalah Lesson 6/02/13,, “The Book of Zohar, Introduction”

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Indre arbeid, Kabbalastudier, Zohar - Inga kommentarer →