Vi har et meget spesielt forhold til skaperen. Dersom du setter alle dine håp til ham, i likhet med alle andre mennesker i verden, er alt i orden. Alle har tro på at skaperen er god, at han fører godhet til oss og har omsorg for oss. Selv om mennesker lider, vil de alltid finne en måte å forsvare det med. Vi ser at det ikke er så vanskelig å holde fast ved en simplifisert tro. Milliarder av mennesker tror fullt og fast på eksistensen av en høyere kraft og er villige til å ofre ulike ting for den og i visse tilfeller er de til og med villige til å ofre livet sitt for denne troen.

Så enkelt er det, fordi det stammer fra egoet vårt. Mennesker lovpriser skaperen og er rede til å arbeide hardt og til å utføre ulike religiøse ritualer. Vi, derimot, kan ikke en gang forestille oss ham og er skeptiske til om han virkelig eksisterer eller ei, om han er god og velgjørende, om alt kommer fra ham. Vi finner det vanskelig fordi det ikke stammer fra egoet, men fra punktet i hjertet, fra den formen som står i strid med den generelle oppfatningen de fleste andre har av skaperen.

Vi har imidlertid fått en omgivelse som gjør at vår oppfattelse av skaperen ikke stammer fra egoet, men fra den motsatte faktoren. Gjennom omgivelsen kan vi tilskrive oss skaperen i den utstrekning samfunnet forsterker viktigheten av ham i våre øyne. Jo mer vi alle anser samfunnet som viktig, dess høyere vil vi alle anse viktigheten av verdiene samfunnet setter høyt, skaperens viktighet inkludert.

Dersom du kobler sammen omgivelsen til punktet i hjertet ditt, er skaperen inni omgivelsen og trenger gradvis inn i  deg, i punktet i hjertet ditt. Det er dette vi må forvente fra gruppen vår. Uten det, kan vi aldri fremkalle skaperen – men kun ved å sammenkoble omgivelsen med punktet i hjertet vårt, slik at skaperen fremkalles i denne forbindelsen til èn helhet.

Fra forberedelsen til den daglige kabbalaleksjonen, 22/4/13

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Indre arbeid, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: For et halvt hundre år siden var det en landsby i Pennsylvania hvor folk aldri var syke. Leger fant det fascinerende og studerte fenomenet i tyve år. Iløpet av denne tiden ble alt forandret: Folk begynte å bli syke, sykehusene var fulle og det var flere leger der.

Konklusjonen forskerne kom frem til var interessant. Det viste seg at den lille landsbyen ble grunnlagt av italienske nybyggere som bodde under samme tak og hjalp hverandre i fire-fem generasjoner og hadde stor respekt for slektsbånd. Da de begynte å leve atskilt, begynte de også å bli syke.

Dagens generasjon kjenner ikke til hvordan det er å leve i en stor familie. Selve familiekonseptet er blitt så deformert at vi nå knapt kan forestille oss betydningen av å spise sammen med hele familien.

Svar: Vi anbefaler faktisk på det sterkeste et obligatorisk familiemåltid. Det må ikke nødvendigvis være en familie, men et måltid delt i fellesskap.

Tidligere var religioner ansvarlige for et utstrakt sosialt arbeid. Et menneske kunne komme til sitt respektive “bedehus” for å høre en preken, møte folk og prate med dem.

Det var nødvendig, selv i en tid da egoet befant seg på et mye lavere nivå, sammenlignet med dagens og den gjensidige følelsen av avvisning vi kjenner så godt til, ikke fantes. Gjensidig avvisning har utviklet seg til en sykdom som må kureres. Før behøvde man ikke kurere sykdommen, alt man trengte var forebyggende behandling. Nå, derimot, trenger den å kureres. Vi må gjeninnføre handlinger rettet mot forbindelse. Det kan ikke lengre være relatert til religion eller lignende; det må være seriøse work-shops med integrerende undervisning.

Fra KabTV`s “The Medicine of the Future”, 7/4/13

Kategori: Gruppearbeid, Helse, Indre arbeid, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Kan vi forvente å krysse Machsom på kongressen i New Jersey den 10.-12. mai?

Svar: Dersom du vet nøyaktig hva det innebærer å krysse Machsom og ønsker det, vil du utvilsomt lykkes. Å krysse Machsom betyr å gå inn i gruppen og bli født inn i den spirituelle virkeligheten.

For å kunne fødes må punktet i hjertet, den spirituelle dråpen av sæd, bevege seg oppover og bli forvandlet til en “hvit dråpe”, fosteret til sjelen din som tilhører lyset. Gjennom det vil du føle det spirituelle, du vil føle selvannullering: først, med hensyn til gruppen, deretter med hensyn til giveregenskapen og så med hensyn til skaperen. Dette blir den første fornemmelsen av den spirituelle virkeligheten: selvannullering.

Fra denne dråpen av spirituelt sæd vil fosteret begynne sin utvikling. Mer og mer ego vil føyes til selvannulleringen og du vil korrigere det og gjøre det til råmateriale for forbindelse med gruppen. Da vil du konstruere beholderen din, det spirituelle legemet og begynne å flytte hele egoet ditt til den andre siden, over Machsom.

Fra første del av den daglige kabbalaleksjonen, 23/4/13, Writings of Rabash

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Indre arbeid, Kongresser, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hva vil det si at man “legger seg fullstendig i omgivelsens hender”?

Svar: Det vil si at man føler og innser at ens fremtid er knyttet til gruppen. Jeg må etablere forbindelser med vennene, jeg må innlemmes i dem. Om de vil eller ikke, må jeg være på innsiden, i selve kjernen, det er det hele. Jeg må oppløses blant dem og det har ingenting å si om de føler det, eller ei. Jeg må være som et foster i livmoren, som en baby i armene deres – på hvilken som helst måte og uansett hvilken pris de ber om. Det er ikke spørsmål om pris: jeg vil gjøre det de forteller meg.

Slik begynner jeg å realisere hva selvannullisering er. Og dette lærer meg hvordan jeg kommer til punktet for Machsom.

Fra fjerde del av den daglige kabbalaleksjonen, 22/4/13, Writings of Baal HaSulam “The Mutual Guarantee”

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Indre arbeid, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Baal HaSulam: “The Writings of the Last Generation” (Den siste generasjons skrifter): Det er et faktum at Israel er den mest hatede av alle nasjoner, enten det er av religiøse årsaker, på grunn av rase, på grunn av… eller av kosmopolitiske årsaker, osv. Dette er fordi hat har fortrinn over alle årsaker, men alle løser hatet sitt i henhold til sin egen psykologi.

Nasjonen Israel var en gang som ett menneske med ett hjerte og derfor, selv om vi i dag er spredt over hele verden, behandler verdens nasjoner oss som en enhet. Denne holdningen i verden har opprinnelig sin rot fra mellom mottakerønsket og intensjonen om for giveregenskapens skyld og vi må kun korrigere den på spirituelt nivå.

I denne verden kan det ikke forekomme noen korreksjon. Selv om der er forsøk på å “megle” mellom oss og våre palestinske naboer. Tyrkia eller andre… Disse problemene kan ikke på noen måte løses på denne verdens nivå. Dette er fordi situasjonen vår her kun er resultat av en handling som stammer ovenfra.

Dette er en av de grunnleggende lovene. Det finnes kun et bevegelsesløst mottakerønske i denne virkeligheten. Det eneste som kan bevege seg er lyset, livets kraft.

Når lyset kommer i sin tid, fører det med seg vanskeligheter og ondskap (1). Hvorfor? Fordi det da viser seg fra baksiden. Men hvis lyset kommer som resultat av vår forespørsel etter korreksjon (MAN), viser det seg som godt og velgjørende omsluttende lys (Ohr Makif OM).

Den eneste forskjellen er derfor i hvilken grad vi kan avansere raskere mot målet enn kreftene som kommer ovenfra. Vår frie vilje ligger mellom disse to valgene.

Derfor finnes det ingen effektive hjelpemidler på denne virkelighetens nivå. Samtaler på ulike nivå, politiske, FN, osv, er alle meningsløse. Alt er faktisk resultat av handlingene til det øvre lyset som påvirker ulike faktorer i verden i henhold til det første alternativet.

Uansett hvor mange beslutninger som tas på toppmøter og konferanser, er det faktisk lyset som avgjør alt. Politikerene er egentlig marionetter og det eneste som virkelig er effektivt er vår forespørsel etter korreksjon, som vi fremlegger før den negative energien kommer. Bare da vil den negative energien forvandles til positiv – vårt ønske er tross alt å bli korrigert uten å vente på problemene.

Så hvordan kommer vi til denne forespørselen? Det gjør vi med hjelp fra gruppen og studiet (en bønn). Gruppen knytter oss sammen til èn kropp, èn beholder og ved å be under leksjonen, kobler vi oss til den ene lyskilden, skaperen.

Fra den tredje delen av den daglige kabbalaleksjonen, 15/4/13, “The Israeli Nation”

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Indre arbeid, Israel, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Rabash, “En bør alltid selge bjelkene til huset sitt:” Det jeg virkelig ønsker meg er andres kjærlighet. Derfor ønsket jeg å etablere dette samfunnet, for å se at alle og enhver er opptatt av å elske hverandre, slik at gjennom det ville den lille styrken jeg hadde for kjærlighet for andre kunne øke og jeg ville få kraft til å elske andre med mer styrke enn jeg selv kunne. Men nå ser jeg at jeg ikke har oppnådd noe, for jeg ser at ikke en eneste èn gjør det bra. Det ville derfor vært bedre om jeg ikke hadde vært sammen med dem og ikke hadde lært av deres handlinger.  

Svaret på det er at hvis et samfunn ble etablert med visse mennesker, da de samlet seg, må det ha vært noen som ønket å etablere det spesielt med denne “bunten”. Da sorterte han ut disse menneskene for å se at de passet sammen. Hver av dem hadde, med andre ord, en gnist av kjærlighet for andre, men gnisten klarte ikke å tenne kjærlighetens lys til å skinne hos alle, så de ble enige om at ved å samles, ville gnistene bli til en stor flamme.

En gruppe er ikke bare en samling av mennesker som samles for å studere sammen, som på et kurs. Samlingen kalles en kabbalistisk gruppe i det øyeblikket disse menneskene føler ekte behov for indre kontakt, for å oppdage skaperen innenfor den og for å glede ham ved det.

Når alle disse betingelsene er oppfyllt, selv i sin mest innledende form, kan vi se at stedet og tiden, betingelsene for gruppens fødsel, er formet. Alle som bestemmer seg for at det viktigste behovet de har i livet er omsorgen for en slik indre kontakt med andre mennesker for å finne avdekkelsen av skaperen innenfor denne forbindelsen, kalles et “medlem” av gruppen.

Vi er pliktige til konstant å sjekke om vi oppfyller disse betingelsene. Er vi det ikke, hvis en person ikke samsvarer med betingelsene og forlater gruppens dominans, returnerer han øyeblikkelig til animalt nivå. Men de som fortsetter forbindelsen med andre for å annullere seg og for å skape kontakt for å oppdage den øvre kraften innenfor den, giverkraften og total kjærlighet, er en del av gruppen når de lykkes med det.

Til sist vil vennenes kollektive innsats føre til avdekkelse av systemet som kalles “sjelen”. De bygger det spirituelle systemet av ti Sefirot mellom seg, det direkte lyset, det tilbakevendende lyset, de tre linjene, osv. Alle detaljene i de øvre virkelighetene som vi studerer i The Study of the Ten Sefirot (Studiet av de ti Sefirot) vil bli fremkalt i forbindelsen mellom oss som komponentene i sjelens system.

Fra første del av den daglige kabbalaleksjonen, 7/4/13, Writings of Rabash

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Felles sjel, Gruppearbeid, Kjærlighet, Samhold, Spørsmål og svar - 2 kommentarer →

Fra et brev fra Rabash (Nr. 8): …ved dagens slutt er det en gruppe mennesker som er samlet et visst sted, under en viss leder, for å være sammen. Med overmenneskelig mot møter de alle som reiser seg mot dem. 

De er virkelig modige mennesker med godt mot og de er fast bestemt på ikke å vike èn centimeter. De er førsteklasser forkjempere som kjemper krigen mot tilbøyeligheten til sin siste blodsdråpe og deres eneste ønske er å vinne kampen om hans navns overlegenhet.

Disse ordene omhandler den interne kampen som foregår hos oss, som krevet står, “Der vil alltid være en kamp mellom gode og dårlige tilbøyeligheter”. Jo mer vi nærer denne interne kampen, dess snarere vil vi innse at vi må komme oss ut av egoet, overvinne det, unnslippe det og heve oss over det materialistiske som vi nå oppfatter.

Det finnes ingen annen måte å unnslippe denne virkeligheten og oppnå et høyere nivå, enn å være under konstant press, frykt og vansker som fører oss til en tilstand definert som “utgangen fra Egypt”. Vi begynner å avdekke disse kvalifikasjonene hos oss og de gjør at vi “kommer utav huden”, som vil si å forlate kroppen.

Kun disse tilstandene gjør oss istand til å heve oss. Dette foregår med èn eneste betingelse: Vi må holde fast og arbeide med de interne egenskapene våre som er av motsatt natur. Man unnslipper ikke ved å sveve inn i det spirituelle. Vi kan ikke gjøre det ved å sveve rundt på skyene og forlate den fysiske virkeligheten og det handler heller ikke om å frakoble oss det kroppslige. Samtidig må vi ikke synke ned i denne suvereniteten eller å betrakte verden som noe som har eksistens i seg selv.

Vi må oppholde oss i midten og innse at begge formene er gitt oss av skaperen og at meningen er at vi kombinerer dem. Vi bør på ingen måte stikke av eller prøve å gjemme oss fra ønsket om nytelse; men snarere – må vi over dette ønsket være sikre på at den øvre makten styrer alt rundt oss. Det er en unik og sammensatt tilnærmelse og for det er en intern medfødt klarhet som kalles “sjelens rot” nødvendig. Vi trenger dessuten en gruppe som er klar til å følge denne metoden, som det står skrevet i brevet fra Rabash: Ved dagens slutt er det en gruppe mennesker som er samlet et visst sted, under en viss leder, for å være sammen.

Det finnes ikke mange slike grupper. Tvert imot, jo mer vi avanserer, dess flere tilhengere vil det være rundt oss og dess færre mennesker i selve gruppen. Jo mer dyrebar en egenskap er, dess mindre finnes den i naturen. Målet vårt er å stige til et “overmenneskelig nivå.”

Vi kan bare oppnå det ved å føre en barmhjertighetsløs kamp mot vårt ego. Denne kampen kalles “Hellig Krig”, som vil si krig for skaperens skyld. For å lede denne kampen må vi forbinde begge virkelighetene med skaperen, være villige til å leve i to parallelle virkeligheter og takke ham for alt han sender på vår vei. Vi må innse at alt har sitt utspring fra ett sted og blir gitt oss for at vi skal vokse.

Rabash skriver om disse problemstillingene: …ved dagens slutt er det en gruppe mennesker som er samlet et visst sted, under en viss leder, for å være sammen. Med overmenneskelig mot møter de alle som reiser seg mot dem… Dette antyder de interne problemene vi har. De er virkelig modige mennesker med godt mot og de er fast bestemt på ikke å vike èn centimeter. De er førsteklasses forkjempere som kjemper krigen mot tilbøyeligheten med sin siste blodsdråpe og deres eneste ønske er å vinne kampen om hans navns overlegenhet.

Det forklarer hvorfor vi må være sterke: hvis vi klarer å realisere alt vi snakket om og oppnå tilstandene vi gjennomgikk denne påsken, vil vi utvilsomt befinne oss på terskelen til det som allerede ligger foran oss.

Fra forberedelsen til den daglige kabbalaleksjonen, 2/4/13

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Egoisme, Gjensidig garanti, Gruppearbeid, Indre arbeid, Samhold, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Hva oppnådde vi på den Europeiske kongressen? Først og fremst skapte vi en viss innbyrdes forståelse mellom oss.

Vi samlet oss som èn europeisk gruppe. Det er uviktig at språk og delvis også mentalitet atskiller oss. Det er Babylon, slik det var for 3800 år siden, da det ble oppløst til flere deler. I dag er vi det samme Babylon som kommer sammen igjen, men ikke for å fortsette den babylonske lidelsen. Det er snarere for å koble oss sammen ifølge metoden som ble avdekket for verden den gang.

Det er som om vi slutter sirkelen og vender tilbake til samme tilstand. Det er uviktig at vi i dag har syv milliard babylonere isteden for tre. Dette er simpelthen en videre oppdeling av den totale sjelen, så det blir enklere for hver og èn av oss å korrigere sin lille partikkel. Men i all vesentlighet representerer vi den del av Babylon som er rede for denne korreksjonen. Vår hele verdens-Kli (beholder, eller ønske) er spesifikt “kremen” som stiger til toppen og som må samles og forenes – og da vil hele verdens korreksjon ta plass.

Jeg mener vi her oppnådde en slik innbyrdes forståelse og nå har vi seriøst arbeid foran oss; å realisere dette oppdraget.

Dere vil se hvor stor etterspørsel det kommer til å være for enhver av dere, hvordan hver og en av dere kan bli en lærer, en underviser. Folk vil gripe fatt i dere som en redningslinje fordi de ikke skjønner situasjonen de er havnet i og spesielt korreksjonsmetoden som de plutselig vil oppdage: “Hvordan kan vi forene oss? Hvordan sitter vi sammen i en sirkel? Hvordan påvirker vi hverandre? Hvordan oppdager vi kontakten mellom oss?”

Vi refererer her til fine detaljer vi fornemmer innenfra, fordi vi lever dem, men å forklare dette systematisk og vitenskapelig er vanskelig og utrolig sammensatt. Alle forstår at å føle noe inni seg er èn ting, men når man begynner å videreføre det til noen og denne andre personen, som hverken har forståelse eller følelse for materiet, kun repeterer det mekanisk, så er det noe ganske annet.

Derfor vil det være stor etterspørsel for dere. Begynn å involvere dere i integrerende og virtuell undervisning og dere vil se hvordan folk kommer til å tiltrekkes. Hver og èn av dere blir verd sin vekt i gull.

Skaperen vil bare vende seg til oss når vi har en innfartsvei til den eksterne verden. Det står skrevet om dette i alle kabbalistiske bøker. Slik er naturen skapt: med et åpent, fullstendig system for spredning. Og når det gjennom oss blir en åpen kanal til den eksterne verden, vil lyset passere gjennom den og opplyse verden. Det kommer ikke til å stanse noe sted, bare sirkulere og fremkalles. Dersom vi ikke hindrer, men sørger for at kanalen er åpen, kommer lyset til å flyte gjennom oss.

Fra den europeiske kongressen i Tyskland, 23/3/13, Leksjon 6

Kategori: Gruppearbeid, Indre arbeid, Kabbala disseminasjon, Kongresser, Spørsmål og svar, Undervisning - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hver og en av oss har allerede oppfyllt våre personlige mål med innsats og om vi bare samler oss til det ene lille kollektive støtet, trenger vi gjennom. Hva betyr dette kollektive støtet? Må jeg oppklare gruppens generelle tilstand isteden for mine personlige oppklaringer?

Svar: Et støt er ikke en mental oppklaring, men en anstrengelse av hjertet for å innlemmes i hverandre, for å forbindes og vies til samfunnet, slik at jeg kan tiltrekke lyset som endrer for vennene; det er dette hvert individ burde gjøre for alle.

Vi er inni en sirkel og hvis alle annullerer seg og legger ønskene sine til denne sirkelen, kan vi skape en generell sone av giverglede, av det generelle ønsket, inni sirkelen. Alle annullerer seg, innskrenker seg selv på nivået til den første innskrenkningen (Tzimtzum Alef – TA), en Masach (skjerm) og forsøker å være i en tilstand der man gir til alle.

Da viser det seg at vi danner ett felles hjerte og sinn mellom oss som ligner skaperen. Giverkraften, lyset, viser seg ifølge likheten i form. Hele denne kollektive sonen som er full av lys kalles den totale sjelen, fordi lyset som fyller beholderen kalles sjel – eller avdekkelse av skaperen.

Dette mønsteret går igjen hele veien. Egoet mitt har 125 grader; fra 1ste til 125te grad; jeg oppdager dem èn for èn og innskrenker dem på nivået til den første innskrenkningen, deretter Masach, en tilstand av beskjedenhet og etterpå en tilstand av storhet, der man innlemmes med alle. Det er hele arbeidet vårt.

Ved å heve meg over egoet mitt, bygger jeg på den måten 125 grader med oppstigning, inngang til det kollektive hjertet, inn til alle. Da blir det til virkeligheten av Ein Sof (uendeligheten) for meg, som er full av lys fra Ein Sof. Hvor oppdager jeg det? I forbindelsen med alle vennene, som hele menneskeheten siden vil tilslutte seg. Bak hver av oss finnes det flere millioner mennesker som slutter seg til oss og forbinder seg gjennom oss, som er innlemmet i den totale kollektive energien vi har formet.

Fra første del av den daglige kabbalaleksjonen, 28/3/13, Writings of Baal Ha Sulam

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Min likhet med skaperen, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: På seminarene snakker vi mye om kjærlighet. Men du gir oss ofte eksempel på hvor mye store kabbalister hatet hverandre. Det skremmer meg. Må vi alle gå gjennom dette?

Svar: For å være istand til å føle hat må du elske høyt, du må lenges etter kjærlighet.Vi snakker mye om dette i leksjonene. Alt som skjer med oss, selv det aller værste, er til vårt beste. Alt blir gitt oss for at vi skal kunne heve oss over alt som skjer.

Hvis vi vil avansere, må vi avansere mot kjærligheten.

La oss si jeg prøver å nærme meg noen med kjærlighet og som resultat føler jeg innbyrdes hat fra denne personen mot meg. Men mens min kjærlighet er formell, synes hans hat å være ekte.

Jeg begynner å be det øvre lyset om å skape ekte kjærlighet hos meg, over dette hatet. Det sies: “Kjærlighet dekker over alle ugjerninger”, alt hat.

Det enorme indre hatet kalles “Sinai-berget” (sina – hat på hebraisk). Og kjærligheten jeg oppnår er allerede ekte kjærlighet. På den måten avanserer vi.

Spørsmål: Hvordan er det mulig å oppnå ekte kjærlighet umiddelbart, ved å omgå hatet?

Svar: Lengselen min er kun etter kjærlighet og uansett hva som skjer på veien dit, er uviktig. Hatet dukker bare opp for at du skal kunne heve deg over det og elske andre enda mer. Men på grunn av det vil kjærligheten din fortsette å vokse, takket være hatet som konstant vokser under den. Det kan ikke skje på noen annen måte, fordi den øvre virkeligheten ble skapt av to motsetninger og motsatte egenskaper som forbinder til èn fullstendig enhet.

Fra den europeiske kongressen i Tyskland, 23/3/13, Leksjon 5

Kategori: Gruppearbeid, Indre arbeid, Kongresser, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →