Spørsmål: Hvis det er vi som korrigerer manglene til det bredere publikum, inkluderer dem i våre ønsker og hever dem, hva er igjen for resten av menneskeheten å gjøre?

Svar: Det er åpenbart at vi ikke løser jobben for dem.

Spørsmål: Betyr dette at de også vil gå igjennom de samme stadiene på veien mot tilkobling?

Svar: De må igjennom de samme stadier som oss, bare på en mindre skala.

Anta at jeg har bygget og utviklet en datamaskin de siste 50 årene. Til slutt tok jeg den med hjem og slo den på. I det øyeblikket jeg snur meg rundt satt mitt barnebarn umiddelbart foran skjermen og begynte å trykke på tastaturet. Jeg er fundamentalt en person som er vant til den rette tilnærmingen og leser nøye bruksanvisninger. Mens han kaster dem opp i luften og sier: «Bestefar, alt er veldig enkelt! Jeg prøver et par ting først, så kan jeg forklare deg alt.»

Han lærer instinktivt og interaktivt, han føler inni seg selv og gjetter lett hvordan vi får resultater. Angivelig er datamaskinen bygget for den måten han tenker på og ikke dem måten jeg gjør. For meg var denne datamaskinen produsert fra lidelse og hard innsats, og mitt barnebarn trenger ikke å gjøre denne innsatsen. Istedenfor tar han alt veldig naturlig. Med andre ord gjorde jeg en korreksjon så mitt barnebarn skulle få alt ferdig, og nå kan han jobbe mer effektivt enn jeg kan på denne enheten som jeg bygget.

Det som lurer her er to motsetninger, to nivåer. Vi utfører større og mer vanskelig arbeid, og tilsynelatende høster andre frukten og stiger enkelt til deres generasjons nivå.

For dem blir alt mye enklere og naturlig. Vi investerer år for å oppnå et slags resultat, for å finne formen av workshops som vil ta opp nye spørsmål. Mens de vil umiddelbart forstå at dette er hva som bør gjøres. Etter de problemene vi går igjennom nå med svette og tvil, vil det for dem oppstå umiddelbart som et komplett bildet i deres hoder.

Spørsmål: Hvis dette er tilfellet, er det da nødvendig for hele verden å delta i minst en workshop som etterfølges at alt blir arrangert av seg selv, eller må vi henvise folk igjen og igjen?

Svar: De vil få følelser og intelligens “automatisk”, uavhengig av formen denne prosessen vil ta.

Generelt sett på veien for spirituell utvikling er hvert nivå motsatt av forgjengeren. Det er derfor umulig å spekulere for å vurdere en bestemt tilstand basert på en annen tilstand. Etter min vurdering føler folket den tilkoblingen i formen av workshops som gjør det mulig for dem å løse alle problemer i livet. Så de vil selv søke å ta i bruk metoden via Internett, TV osv.. Helt uten diskusjon akkurat som de barna som ikke trenger bruksanvisning for å operere datamaskinen. Dagens mote er forbigående.

Spørsmål: Så det kan være at det er opp til oss å bringe inn i folks bevissthet en utvidelse av informasjonen som berører den nye metoden så fort som mulig?

Svar: Nei. Dersom vi ikke gjør en større innsats vil de andre også forbli på «utsiden av virksomheten.» Barnebarnet er smart fordi hans bestefar og far tok seg bryet gjennom hele livet, de «fikk» hans nye sinn og nye forståelse.

Det er opp til oss å gjøre en innsats til et bestemt nivå , der det plutselig vil oppstå et gjennombrudd og en kjøper vil bli funnet for «varene» våre.

Fra den 4de delen av den Daily Kabbalah Lesson 2/18/14, Writings of Baal HaSulam

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Enhet, Gruppearbeid, Spiritualitet, Utdannelse - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvordan annullerer jeg meg selv overfor gruppen?

Svar: Dette er noe som er forferdelig vanskelig å gjøre, det er omtrent umulig. Du må bare plassere deg selv under påvirkningen fra gruppen og forsøke fysisk, etisk, psykologisk og spirituelt å annullere deg innenfor omgivelsen. Det er den eneste måten! Overgi deg og gjør deg selv lavere og godta dem slik som de er. Hvis dette er gruppen de brakte meg til og jeg annullerer meg selv overfor dem, da oppnår jeg begrensningen min.

Derfor er det viktigste at du i ethvert gitt øyeblikk organiserer deg selv internt og avklarer: “Mot hva er tankene mine, kreftene og ønskene mine rettet – alt det som et menneske er i besittelse av?”

Mens jeg konstant eksaminerer og skanner det interne selvbildet, beskriver jeg overfor meg selv hvem jeg i øyeblikket er, et udyr eller noe som nærmer seg forestillingen av et menneske. Jeg finner desverre hele tiden ut at jeg er et udyr. Men etterpå kommer det bevegelser, selv små bevegelser, i retning mot mennesket i meg.

(127748)

Kategori: Gruppearbeid, Kongresser, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Annullerer jeg meg kun mot gruppen eller mot enhver situasjon i livet?

Svar: Annullering skjer kun mot gruppen, som jeg ser enhver situasjon i livet mitt igjennom. Tross alt siden jeg kom inn i spirituelt arbeide, har jeg bare ett mål foran meg: Jeg må klamre meg til mine venner i gruppen.

Jeg oppfatter og vurderer alle situasjoner i livet mitt gjennom gruppen: Hvor mye problemene mine hjelper meg ved å hindre meg i å inkluderes i gruppen og å annullere meg selv foran gruppen! Jeg ser kun på disse tingene. Enhver situasjon i livet mitt, problemer i familien, på jobben eller med helsen, oppfatter jeg som hindringer på min vei mot kobling med andre i en perfekt form der vi vil avdekke skaperen mellom oss. Dette er vårt endelige mål.

Jeg evaluerer alt kun fra dette perspektivet. Da kan jeg vurdere dette bildet av livet som korrekt. Jeg forstår at alt kommer fra skaperen som maler hele min verden for meg i en slik form.

Fra forberedelsen til den Daily Kabbalah Lesson 2.16.14

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Spiritualitet - Inga kommentarer →

Spørsmål: Du har sagt at dette vil bli et veldig spesielt år i formidling. Hvordan kan vi styrke hverandre og forbindelsen med gruppene? Hvordan kan vi få folk som ikke har noen erfaring med formidling til å føle seg trygge?

Svar: Det virker som om vi gjør så mange forskjellige ting: studier, formidling og mange andre ting, men de fleste av disse handlingene er i vår intensjon, og kun formidling krever praktiske handlinger. Når vi studerer og har workshops er det mest viktige våre intensjoner. Alt blir oppfylt gjennom intensjonene. Selv den største delen av formidling, dens indre del ligger i å skape den riktige intensjonen.

Oppfyllelsen selv vil senere virke veldig enkel. Vi når en viss gruppe mennesker, forklarer dem hva en bestemt type tilkobling er og holder en workshop om dette emnet. Det ligner veldig på de workshops vi har oss i mellom, men ikke i henhold til våre tøffe regler. Men rett og slett bare la folk uttrykke seg og vise dem noen klipp. Tross alt lærer vi dem om den enkle populære integrerte sammenhengen mellom mennesker, integrert utdanning.

Vi trenger ikke å presse eller overlaste dem med alvorlige ting. Mesteparten av tiden snakker folk rett og slett seg i mellom og vi holder konstant på intensjonen og utfører indre avklaringer. Så vi trenger ikke føle press eller bekymre oss for arbeidet med formidling. Vi må bare bli vant med å være i kontinuerlig avklaringer og å bygge en struktur inni oss, stein for stein med formen av den øvre verden, den spirituelle verden. Da vil de føle hvordan vi stabiliserer oss selv, gruppen, skaperen og publikum dag for dag. En person bør engasjere seg i dette interne arbeidet 24 timer i døgnet.

Hvis jeg føler meg trett og har litt ekstra tid ser jeg på National Geographic der det er noen veldig gode programmer om dyr. Jeg ser det og oversetter det til kabbala språk, til mitt nivå. Det er fordi hele virkeligheten er identisk. Det er en kopi av de øvre verdener kledd i vår verden der hvor den samme prosessen foregår. Alt kommer ovenfra, og forskjellen ligger i måten den er uttrykt. Så jeg kler det i mitt uttrykk. Noen ganger er det veldig interessant å se parallellene og å tolke disse filmene.

Frr den 4^de  delen av den Daily Kabbalah Lesson 2/12/14, Writings of Baal HaSulam

Kategori: Bønn, Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Intensjon - Inga kommentarer →

Spørsmål: Nå som kongressen er over, føler jeg at jeg begynner å vende tilbake til det stadiet jeg tidligere var på – og det vil jeg absolutt ikke. Hva kan jeg gjøre, slik at alt jeg gjør og alt jeg tenker på er for skaperen, for å glede ham?

Svar: Det er skaperen som har arrangert livene våre og ingenting er opp til oss. Det samme gjelder for politikere, økonomer, våre slektninger og til og med for oss selv. Skaperen arrangerer og organiserer med hensikt dette livet slik som vi føler det, for at vi utfra disse spesielle betingelsene skal oppnå avdekkelsen av hans unikhet, hans helhet.

Så det faktum at du allerede føler at du fjerner deg fra kongressen og vender tilbake til det tidligere livet ditt mens du ennå er her med oss, er ikke et godt tegn. Du må gjøre alt som er i din makt for å holde deg varm så du ikke mister nivået du oppnådde og klore deg fast til det.

Jeg skjønner at det er vanskelig og vet at det er umulig, men den minste anstrengelsen du gjør for dette hjelper deg allerede til å stige spirituelt og det er netto fortjeneste. Spesielt nå, når du fortsatt er her og de daglige rutinene ikke legger press på deg, bør du motstå det på alle mulige måter.

Jeg utførte lignende øvelser da jeg var med Rabash, da Irak bombet Israel under gulfkrigen og stridshoder haglet ned 6-700 meter fra hvor vi satt og studerte. Det var forferdelig ubehagelig, men et menneske må konstant prøve å holde fast ved kontakten med skaperen både i gode og onde tilstander.

Så forsøk å holde av et lite område i hodet ditt hele tiden der du konstant oppeholder kontakt med skaperen, uansett hvilken tilstand du befinner deg i – selv om det er en tilstand der du ikke føler noe i det hele tatt.

(127478)

Kategori: Gruppearbeid, Kongresser, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Forberedelse til den integrerende kongressen: Integrerte undervisere.

Vi oppdager at vi er forutbestemt til ikke å opprettholde bindeleddet vårt til skaperen og at vi ikke trenger det brede publikum for å holde på “bringebærballen”, men at vi snarere må ha bringebærballen for å kunne stå til tjeneste for det brede publikum. Og nøyaktig gjennom denne oppdagelsen nærmer vi oss korreksjonens avslutning.

Dette gjør oss istand til å se helheten, bindeleddene og Arvut (den gjensidige garantien) i naturen. Vi begynner å determinere relasjonen vår til det brede publikum: i hvor stor grad vi trenger dem, for uten dem kan vi ikke glede skaperen – og i hvor stor grad skaperen ønsker menneskeheten og ikke oss.

Slik er det vi oppnår skjebnen vår og forsvinner. Et “folkeslag med prester” er når dere ikke eksisterer. Dere tjener det brede publikum, hele menneskeheten og skaperen. Og i det ser dere den anonyme rollen dere innehar. Dere har ingen del i arven til noen ting, i summen er dere bindeleddet, en kanal, et verktøy for overføring. Og det er bra, for slik nærmer vi oss virkelig skaperens natur.

Vi må presentere og gi et eksempel til verden og gjennom dette eksempelet formidle det til den spirituelle betingelsen vi har oppnådd. Selv om det foreløpig er den motsatte siden av den spirituelle tilstanden; hvis vi lykkes med å vende verdens ansikt mot oss, kan vi vende vårt ansikt mot skaperen. Ved å vende oss til verden med kjærlighet, kan vi vende oss med kjærlighet mot ham. Om dette sies det: “Fra kjærlighet for skapningene til kjærlighet for skaperen.”

Og for å kunne vende verdens ansikt mot oss, er det nødvendig å la folk få riktig forståelse og solidaritet med dem. For dette er det nødvendig å formidle den indre spenningen med ord. Ordene må være tydelige og de må ha tyngde. Bare slik kan vi integreres inn i den ytre sirkelen og virkelig sammenkobles med dem. Og da får vi den nødvendige tilføyelsen som vil hjelpe oss å stige og å gå inn på et høyere nivå.

En ekte integrert underviser i spirituell utvikling må fremkalle denne utviklingen hos en student. Hvis vi lykkes i å røre ved hjertene hos folket, er det akkurat disse erfaringene og inntrykkene som vi fremkaller hos det brede publikum som vil gjøre det mulig for oss å modne bringebærballen, å styrke kontaktpunktet med skaperen og å føle ham.

Det sies: “Jeg har lært av alle mine studenter.” Vi kommer til å forstå hvorfor et menneske kan lære mer gjennom kontakten med studenter, enn av lærere.

(126698)

Kategori: Gjensidig garanti, Gruppearbeid, Kabbala disseminasjon, Kongresser, Spiritualitet, Spørsmål og svar, Undervisning - Inga kommentarer →

“Innledning til boken Zohar”, artikkel “Torah og bønn”, del 183: Og om morgenen, når han står opp fra sin seng, burde han velsigne sin Mester, gå inn i hans hjem og bøye seg for hans haller med stor frykt. Deretter burde han be sin bønn…

Det er selvklart at dette ikke omtaler den fysiske kroppen som våkner etter søvn. Morgen er en tilstand der en ny ånd kommer til en person, fra integrering i en gruppe, fra studie i workshops, fra kontakten med andre. Han har ingen annen måte å få spirituell styrke fra, enn gjennom omgivelsen. Hvis han prøver å trenge dypere inn i gruppen og integreres med vennene, tiltrekker han seg krefter derfra.

Gruppen kan i utgangspunktet være liten. Det vil si, de trenger ikke å ha avdekket noen spirituelle krefter, det er uviktig. Hvis personen skjønner hvordan han skal gå inn og integreres med dem, vil han få kraft til å avansere, som i det velkjente eksempelet til Rabbi Yossi Ben Kisma.

(126104)

Fra fjerde del av den daglige kabbalaleksjonen, 20/1/14, Writings of Baal HaSulam

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Spiritualitet, Spørsmål og svar, Zohar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Når begynner en person å innse at alt som skjer i livet utelukkende kommer fra skaperen?

Svar: Han begynner å innse, slik som det står skrevet, at “det finnes ingen annen enn ham” når han stiger til fullstendig tro og er rede til å arbeide uten noen respons eller reaksjon fra skaperen, fra den enestående kraften. Han slutter å håpe at han noensinne kommer til å få noe svar i mottakerbeholderen om å se skaperen og bli overbevist om at alt kommer fra ham. Kun da fortjener han fornemmelsen av en høyere ledelse, for ellers går alt inn i den egoistiske mottakerbeholderen hans.

Du venter på at du faktisk skal få se at skaperen gjør alt, så du kan bevise at alt er sant og kvitte deg med all tvil. Men en slik fortjeneste ville du ha følt i egoet ditt, derfor kommer du aldri til å få den. Du forstår simpelthen ikke veien. Hver gang er du nødt til å forstå litt bedre at på denne veien er det umulig å avansere gjennom legemlige følelser og intellekt, men bare gjennom kraften av giverglede og total annullering av selvet.

Hvis du gir slipp på alt det du har nå, vil du oppnå et nivå av spiritualitet som blir en annullering av dette livet. Bortsett fra behovene til den dyriske kroppen, fortsetter resten av livet i fullstendig selv-annullering.

Du oppdager at “det finnes ingen annen enn ham” etter at du konstruerer denne enestående skaperen inni deg selv.

Annullering finner sted i en gruppe. Jeg kaster meg selv i vennenes armer, men det er for at de skal passe på meg. Jeg overgir meg selv – og i samme øyeblikket føler jeg at der er et system her, en slags “gruppe” – og at den har omsorg for meg.

Spørsmål: Hva skjer hvis jeg overgir meg til vennen og lider?

Svar: Hvis du lider, er det tegn på at du ikke har overgitt deg. Jeg overgir meg selv med glede! Jeg er glad for å slippe å bruke følelsene eller intellektet mitt, for jeg har venner, en lærer og skaperen! Jeg eksisterer ikke i meg selv. Jeg holder meg bare fast ved dem og det er alt. De er hodet mitt og jeg er bare operatøren, kroppen deres. Det de vil, utfører jeg.

Det er dette som kalles hengivenhet. Slik er det jeg ønsker å leve. Og jo mer av alle slags problemer, egoisme og tunge følelser jeg får, ønsker jeg bare å tilslutte meg til dem enda mer. Jeg vil at de skal ta avgjørelsene for meg. Jeg sier ikke at jeg fritar meg fra alt ansvar for å gjøre livet enklere for meg selv. Jeg gjør det fordi jeg ønsker å tilslutte meg det som er høyere – og for at den øvre skal være hodet mitt og jeg skal være kroppen. Jeg får alle mine ordre og instruksjoner fra det.

Jeg spør ikke skaperen om når han kommer til å avdekke seg. Jeg ønsker ikke å avdekke ham. Jeg vil bare annullere meg selv og ikke oppdage ham.

(125817)

From a Talk During the Meal, 17/1/14

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Du skulle prøve å forestille deg følelsen av å forsvinne inn i det helhetlige fellesskapet, inni de andre.
Det vil si, at vi alle er forent i denne oppfatningen av èn; èn betyr at der ikke er en eneste èn av oss personlig. Èn er ikke slutt-summen vår; det er ikke “vi”, men en eneste helhet som ikke kan oppdeles i atskilte deler. Det følger at jeg, på den ene siden, tilsynelatende forsvinner der. “Jeget” mitt forsvinner, men istedenfor det føler jeg alle. Jeg oppdager to motsatte ytterligheter.

En gang følte jeg meg selv eksistere atskilt, en avgrenset personlighet, men med sin sfære av eierskap. Men nå, ved at jeg har annullert den egoistiske autoriteten min, på den ene siden, har jeg kansellert individualiteten min og mistet “jeget” mitt. Men med det har jeg, på den andre siden, tilegnet meg alt!

(125962)

Fra andre del av den daglige kabbalaleksjonen, 20/1/14, Workshop

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

En person gjennomgår flere faser før han når sin første spirituelle korreksjon, likhet i form med skaperen.  Ordet “sted” blir ofte brukt som referanse til skaperen. Hvorfor kalles skaperen for “sted”?  

Et sted er et ønske. Et sted som har fått egenskapen av giverglede er faktisk bilde på skaperen. Så alle intensjonene, alt ens arbeid, bør rettes mot samme sted: for å korrigere ønskene slik at de blir med hensikt om å gi. Skaperens bilde avdekkes på det korrigerte stedet, som vil si i de korrigerte beholderne, er allerede resultatet av påvirkningen til de to linjene.

Den første fasen av en persons korreksjon er når han slutter å tenke på seg selv og begynner å forstå og føle at korreksjonen oppfylles bare gjennom kontakt. Man innser allerede at man må være i en gruppe som ses på som ett, med henhold til skaperen. Man begynner gradvis å forstå konseptet kontakt og ser ikke seg selv som atskilt fra gruppen, som noe som er avskjært fra fellesskapet. Som skrevet står: “… for jeg, Herren, dveler midt blant Israels barn.”

Takket være arbeidet man gjør i gruppen for å oppnå gjensidig garanti, takket være vennenes tanker og takket være påvirkningen av lyset som tiltrekkes av vår felles innsats, når man det stadiet der man begynner å se på alt fra gruppens sentrum. Da føler man at hjertet herder seg på nytt og om igjen og om igjen må man komme til det riktige “stedet.” Etter en stund skjønner man at man har gjennomgått en forandring som tidligere ikke virket viktig. Opinionen, gruppens tilstand, blir veldig kjært for en.

Menneskene i gruppen blir viktige og kjære for en og man begynner å ha mer omsorg for dem enn for sine egne barn. Det er fordi man føler familien på det fysiske nivået, mens man føler vennene på det spirituelle nivået. Man forstår at man har forpliktelser overfor familien, men begynner fullt ut å gå inn i vennenes hjerter, ønsker å leve der og garantere alt det beste for dem. Til sist diktaterer vennenes tilstand alle ens tanker og gjerninger og avgjør hvor ens omsorg er, som en mor som bare har omsorg for babyen sin og alt hva hun gjør er med tanke på den. Slik begynner man å behandle gruppen.

Konseptet av skaperen klargjøres gradvis i gruppen i henhold til ens arbeid med å ordne og se for seg den generelle beholderen, det korrigerte stedet, det ene kollektive hjertet og hodet – og smerten man for øyeblikket føler fordi man ikke kan oppnå en slik enhet – og i henhold til disse anstrengelsene begynner skaperens bilde å bli tydelig for en i denne forente gruppen.

Det omkringliggende lyset påvirker en gjennom lengselen man har for gruppens sentrum, etter ønsket om å se at alle er korrigerte og gleder seg i skaperen som er avdekket i henhold til ens arbeid i gruppen. Dermed kommer en person nærmere skaperen gjennom gruppen.

For øyeblikket forstår vi ikke hvordan det gåt an å miste seg selv i gruppen og samtidig føle at man eksisterer, handler og fungerer. Fra egoets perspektiv forsvinner selvet, men fra givergledens perspektiv vokser det faktisk til man stiger til nivået til skaperen, som avdekkes i gruppen. Baal HaSulam sier, “Det er naturlig, når lyset av fellesskapet belyser, at individet annulleres i forhold til selvet sitt og ikke fornemmer seg selv,” men man føler fellesskapet og skaperen i det.

(125348)

Fra forberedelsen til den daglige kabbalaleksjonen, 12/1/14

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gjensidig garanti, Gruppearbeid, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →