Spørsmål: Hvordan bør vi jobbe med forstyrrelser?

Svar: Forstyrrelsene er nettopp det som hjelper oss med å belyse vår tilstand og styrke samholdet oss imellom i større grad. En forstyrrelse viser hvor du ikke har ferdigstilt arbeidet ditt ennå. Dette hjelper deg faktisk. Vi kaller det forstyrrelser, men egentlig er det avdekkinger av hvilke feil du nå vil kunne korrigere siden det har blitt avslørt for deg.

Alt blir gradivs avslørt, steg for steg. Det finnes mange flere hinder som vil avdekkes for deg på veien. Akkurat nå er det dette som har blitt gitt deg. Du må ikke se på det som en forstyrrelse eller prøve å unnslippe det. Bare aksepter det på riktig måte.

Du må ikke drukne deg i dette problemet eller bli oppholdt i det. Du må øyeblikkelig prøve å overkomme det: løft deg over det og ta det opp i deg, og slik vil du fortsette videre over det.

Jeg fjerner ikke problemet og jeg prøver ikke å late som om det ikke eksisterer. Jeg prøver ikke å benytte ulike triks slik at jeg kan ignorere problemet. Jeg aksepterer det slik at jeg over det kan styrke min samhørighet med andre og med skaperen i enda større grad.

Tenk deg for eksempel at jeg avdekker visse ubehagelige egenskaper i deg. Helt fram til nå har vi vært venner, men nå er det noe ved deg som jeg ikke liker lengre. Jeg må likevel akseptere det gjennom tro over fornuft, det vil si å forstå at jeg ser feil i deg i henhold til min egen feilaktige natur. Jeg må ønske å bli tilknyttet deg uavhengig av alt annet, som om du bare var en engel. Alle feil jeg ser i andre mennesker viser tross alt meg selv, akkurat som i et speil.

Bare husk på at alt dette er en del av vårt indre arbeid, og ikke profesjonelle ferdigheter innen dessiminasjonsarbeidet.

Fra første del av Den daglige kabbalaleksjonen 28/07/2011, Shamati

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Indre arbeid, Kabbala disseminasjon, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Prinsippielt er hele den kabbalistiske vitenskapen kun tiltenkt for å vise mennesker hvordan vi raskt og på en skikkelig måte kan heve oss  over våre egoistiske ønsker, over vår egoistiske natur, for denne naturen er veldig dyp, mektig og skremmende – og det er nesten umulig for et menneske å heve seg over den. Men om man tar i bruk denne metoden, kabbala, kan man allikevel gradvis endre seg. Gjør man ikke det, blir man drevet til det gjennom lidelse.

Derfor ventet kabbala til vår tidsepoke, der den kunne avdekkes og bistå mennesket med å vende seg fra det tidligere nivået vi inntil nylig eksisterte på, til det neste nivået, framtiden, der vi er forpliktet til å ha internt samhold med hverandre i et globalt, helhetlig system. Og i dag viser allerede naturen oss hvor global og internt forbundet den er, og hvordan dens globale samhørighet allerede begynner å trenge inn i det menneskelige samfunn.

Derfor eksisterer vi allerede, ufrivillig, i en global, helhetlig samhørighet med hverandre. Men denne samhørigheten senkes ned over oss ovenfra og er ennå ikke formet inni oss. Inni oss er vi ikke selv globalt og helhetlig forbundet med hverandre ennå.

I våre nåværende kalkulasjoner, intensjoner, handlinger, endringer, verdier og forventninger tar vi derfor ikke hensyn til det felles systemet vi befinner oss i, men ser på oss selv som ulike, separate elementer. Her får vi et problem, for nå kan vi ikke lengre anslå vår oppførsel og våre handlinger, samt deres mulige konsekvenser, ved kun å ta hensyn til oss selv. Gjør vi det, oppnår vi ingenting. Vi må ta hensyn til hele det enorme systemet vi ufrivillig eksisterer i.

Derfor forteller kabbala oss hvordan vi kan oppnå denne helhetlige naturen, slik at vi skal kunne kommunisere skikkelig med hverandre og beregne våre handlinger riktig, uten å gjøre feil. Dersom vi fortsetter på vårt snevre, egoistiske nivå, uten å være i samsvar med det systemet av krefter vi eksisterer i, kommer vi ellers til å erfare en stadig økende krise.

For å frigjøre oss fra denne vanskelige, lange og tragiske stien, avdekkes kabbala i vår tidsepoke. Den viser oss hvordan vi kan bli internt knyttet til hverandre, hvordan vi kan plassere oss selv riktig i forhold til omgivelsene og hvordan vi kan beregne våre handlinger riktig for virkelig å kunne motta den gode giverkraften fra dem.

Dette gjelder like mye for hvert enkelt individ som for hver nasjon, hver regjering og hele verden. Det vil si at det som står på spill for hver enkelt av oss og hele menneskeheten, er å tilegne oss en indre, helhetlig natur slik at vi kan handle kun ut fra vår følelse av samhold. Da handler vi riktig og naturen kommer alltid til å reagere velvillig på våre handlinger.

For at alt dette skal kunne skje, avdekkes kabbala for oss.

Fra den virtuelle leksjonen, 31/7/11

Kategori: Egoisme, Kabbala disseminasjon, Krise, Lidelse, Samfunn - Inga kommentarer →

Spørsmål: Vi har grunnlaget for korreksjon: spørsmålet om meningen med livet. Hvilket grunnlag har resten av befolkningen?

Svar: Vi tilskriver vårt spørsmål om meningen med livet direkte til mangelen på samhold. Lyset viser seg gjennom samhold, og vi må derfor ta vare på vårt samhold. Det viser seg at meningen med livet for oss er å være knyttet sammen med hverandre.

For andre er meningen med livet fremdeles ulike andre egoistiske mål. På det første nivået må de forstå at middelet for å oppnå disse målene er samhold. Gjennom å oppnå samhold, vil de få det de ønsker seg.

På veien mot dette vil de gradvis begynne å forstå, å se sammenhenger: “Det å ha råd til et hus er viktig, men samhold er viktigere”. Da vil de oppnå korreksjon.

Våre forklaringer begynner fra det punktet der samhold blir brukt som et rent virkemiddel for å lykkes i livet. Derfor blir det klart at vi snakker om det viktigste, det beste verktøyet, vi har. På det kabbalistiske språket kalles denne intensjonen “Lo Lishma“: Vi ønsker å bruke kraften av vårt samhold i egoistisk mening.

Når man så begynner å sette pris på samhold, finner vi en “tilleggsverdi” i samhørigheten oss imellom, som i seg selv gir en spesiell, usammenlignbar status, en følelse du aldri tidligere har kjent. Slik avdekker vi “tillegget” gjennom samhold: Vi begynner plutselig å like å ta vare på hverandre: vi finner en unik sjarm i den gjensidige giverkraften, gjennom gjensidig garanti.

Denne nytelsen av gjensidig giverkraft er den nytelsen som skaperen opprinnelig ønsket å gi til oss gjennom skapelsestanken. Baal HaSulam skriver om dette i boken Ohr Bahir (Det klare lyset), at meningen med skapelsen er å gi nytelse til hans skapninger gjennom lyset til den gjensidige giverkraften mellom dem og skaperen.

Fra del fem av Den daglige kabbalaleksjonen 28/07/2011, “The Peace”

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gjensidig garanti, Gruppearbeid, Indre arbeid, Kabbala disseminasjon, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvordan forklarer vi helheten i en ny verden for massene, slik at de blir overbevist om hva det dreier seg om?

Svar: For å kunne erfare hva dette er for noe, må verden gjennomgå problemer. Det er ikke vanskelig å intellektuelt si seg enig i fullstendig samhold: “Jeg har virkelig lest og hørt noe om det. Det skjedde et jordskjelv i Japan, og vi har problemer med å få tak i reservedeler. Det er krig i Libya, og Danmark stenger grensene sine. Jeg er enig. Verden er helhetlig.”

Denne helheten må imidlertid kunne føles gjennom marg og bein, helt til der ikke finnes en eneste tanke, et eneste ønske om å se på oss selv som atskilte fra alle andre, fra hele menneskeheten. Det bør ligge i oss som et nådeløst vilkår, og vi bør skjelve med tanken på det og ikke bare oppfatte det kognitivt.

Jeg må føle det fysisk, “inn til margen”. La sulten torturere meg; jeg klarer ikke å ta en bit i munnen dersom jeg ikke er sikker på at den samme biten er tilgjengelig for alle. Slik er en helhetlig verden: Å spise det andre ikke har, er som å svelge gift.

Det er vanskelig å forestille seg noe slikt. Vi lever ikke på denne måten, vi har bare hørt at det finnes en slags forbindelse. Det er ennå langt herfra til et individuelt måltid som blir til gift, og til velsignelsen der alle er forsynt med alt. Tenk deg lidelsene vi må gjennomgå på denne utviklingsstien.

Spørsmål: Vi ønsker likevel å forebygge lidelse. Det betyr at vi må sørge for at et menneske har håndfaste bevis på at en bør gjennomsyres av denne helheten – hvis ikke vil det bli smertefullt. Vi må røre ved følelsene for å formidle dette budskapet.

Svar: Det er riktig, men dersom vi på den andre siden ikke tar utgangspunkt i hjelpen fra lyset, vil det være umulig å formidle denne dype kunnskap, selv med hjelp av sosial påvirkning. Du må øke hastigheten på prosessen,  for ellers kommer “utviklingspresset” bakfra til å gjøre det for deg.

Derfor er utdannelse påkrevd. Vi snakker ikke om fakta tatt fra enkle annonser. En må “dykke” ned i disse fakta, helt til de omringer, former og formaterer en. En nøytral, abstrakt presentasjon vil ikke være til hjelp her. Vi må nå inn til menneskets essens, og vi er ikke i stand til det.

Når noen leser om en nabo hvis hus brant ned, sier de: “Huff, stakkar ham! Kanskje myndighetene kommer til å bistå ham”. Mer gjør man ikke. Barrieren til vår egoisme kan bare brytes av lyset. Ingen bevis hjelper uten lyset; selv stor lidelse endrer ikke folk.

Det er omtrent umulig å utvikle seg gjennom lidelse. Den kan bare føre oss til behov for spiritualitet, men ikke til korrigering. Kun lyset utfører selv korrigeringen.

Fra femte del av den daglige kabbalaleksjonen 28/7/11, “The Peace”

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Kabbala disseminasjon, Krise, Lidelse, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Vi mottok et brev fra en venn i teltbyen i Tel Aviv, der de tar del i kampanjen for å få ned husprisene. Han skriver: ” Jeg studerer ikke kabbala, men vi skjønner at vi har forsøkt alt og innser at vi må stå samlet og styrke vår sak.” De sitter der nå og skriver en erklæring, men vet ikke hvordan de kan gjøre den slik at den blir akseptert av alle. De har hørt at kabbala har praktiske løsninger. Hva kan vi tilby dem?

Svar: Det finnes et begrep kjent som “de manges bønn”. De må be om dette på vegne av alle, seg selv inkludert. På den måten vil de lykkes. Det er den riktige formen for inkludering. Gjør de ikke det, kommer ingenting til å nytte. Den inkluderende kraften hersker allerede i verden og blir mer og mer åpenbar hele tiden, og alle systemer vender seg mot dette nye arbeidsregimet.

I tillegg ville jeg foreslå at de leser noen av våre bøker på fritiden. Vi kan ikke dele ut våre materialer, for da mistenkes vi for å gjøre det med egoistiske hensikter. Men om de skulle ønske det, gir vi dem det de måtte ønske og ved å lese det skjønner de hva vi mener og hvordan de bør handle. Dette vil gi dem hjelp fra den øvre kraften, og de vil med egne øyne se at de blir mer styrket og lykkes i sitt arbeid.

Dette vil skje i virkeligheten. La oss prøve det!

Fra femte del av den daglige kabbalaleksjonen 27/7/11, “The Peace

Kategori: Bønn, Den daglige kabbalaleksjonen, Intensjon, Kabbala disseminasjon, Krise, Nyheter, Samhold, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Etter terrorangrepet i Norge, ville denne norske avisen hjelpe de fredselskende nasjonene i verden og ba alle mennesker om å knytte seg sammen og holde hverandre i hendene. Dette er et eksempel på hvordan lidelse leder mennesket mot de riktige tankene.

Er det likevel mulig å strebe mot samhold uten å måtte lide først? Det er nettopp dette som er meningen med kabbalas arbeid med å spre denne lære til hele verden – å forhindre disse truende lidelsene.

Kategori: Kabbala disseminasjon, Krise, Lidelse, Nyheter, Samhold, Verden - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvorfor klarer vi ikke å iverksette den gjensidige garantien oss imellom, og slik påvirke hele verden? Hva ønsker vi fra andre?

Svar: Dette er helt riktig; Vi må oppleve dette først. Det står for eksempel skrevet i artikkelen ”Love for the Creator and Love for the Created Beings”: I den grad Israels sønner oppnår samhold ved å overholde Toraen, vil de i like stor grad gi sin kraft videre til resten av nasjonene.

Derfor har vi viet mange år, hele vårt liv, for å bygge opp grupper og støttespillere over hele verden. Vi må fortsette dette arbeidet som vi har begynt på. På den ene siden vil dette lede oss mot gjensidig garanti. På den andre siden må ikke arbeidet med å spre læren bare være intern, men også ekstern. Det ene utligner ikke det andre.

Selvsagt er vårt hovedfokus likevel det indre arbeidet.

Fra del fem av Morgenleksjonen 14/07/2011, ”The Arvut (Gjensidig garanti)”

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gjensidig garanti, Gruppearbeid, Indre arbeid, Kabbala disseminasjon, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvordan kan vi henvende oss til verden med en melding om gjensidig garanti? Hva kan vi gjøre for å vekke interesse og for å få andre til å like det vi ønsker å formidle?

Svar: Vi kan ikke bare be mennesker om å oppnå gjensidig garanti. Vi må vise han belønninger, og hva han kan få ut av dette. Reklamer lover alltid mye nytelse. ”Løp og kjøp! Du vil ikke tro hvilken glede du går glipp av.” Kan vi bruke samme stil for å reklamere for gjensidig garanti? Om vi ikke klarer det, er det best å ikke si noe i det hele tatt.

Vi må derfor forberede riktige forklaringer som gjør at mennesket ikke vil klare å sitte hjemme når han får høre om dette, slik at han vil springe av gårde til den adressen som oppgis. Om vi har noe å si, er det verdt å starte en samtale, men vi er ikke i stand til å gjøre dette. Det er derfor vi studerer.

I dag har vi ingen virkemidler som gjør at verden blir tiltrukket av gjensidig garanti. I utgangspunktet føler ikke verden et behov for det. Gjensidig garanti er ikke mat, sex, familie, penger, makt eller kunnskap. Hvordan kan vi kle det inn i gjenkjennelige klær, og love noe som er kjent og forståelig? Mennesker må oppsøkes i henhold til sine ønsker. Vi må forberede oss på en seriøs måte, men samtidig vente på deres initiativ.

Etter noen flere kriser og flere problemer, vil vi med grunnlag i behovene som oppstår være i stand til å snakke med menneskene. Det er umulig å treffe et menneske før våre forslag møter hans eller hennes ønsker.

Reklame tiltrekker de ønskene som er medfødt hos oss fra naturens side. Den tilpasser seg disse ønskene med kløkt, og tar formen som samsvarer med denne nytelsen. Hva kan jeg kle nytelsen av gjensidig garanti og samhold inn i?

Denne ”kledningen” må være slik at mennesker må se fordelene. ”Jeg ønsker mer mat, mer sex, større familielykke, mer støtte og ære. Jeg vil oppnå styrke, utdannelse, penger og så videre.” Om det ikke finnes slike ting, forblir det bare en abstrakt ting som ”Kom igjen, gutter, la oss alle være venner”. Vi må lete etter metoder som vi kan bruke for å oppsøke mennesker, kommunisere med dem slik at vi kan vise dem at det er verdt innsatsen.

Hva er fordelen med gjensidig garanti og samhold? I dag kan vi si at det vil føre til balanse med naturen, man vil kunne takle de økologiske problemene som for eksempel manetinvasjon, solaktivitet eller arbeidsledighet.

Vår melding må likevel bli presentert på en klar, konsis og enkel måte, uten filosofiske paralleller som foreksempel mellom gjensidig garanti og prisen på ost. De må ha en klar sammenheng med hverandre sett med menneskets øyne: ”Om du ta del i den gjensidige garantien, vil du få ti pakker ost pr dag. Om du ikke gjør det, vil du ikke få muligheten til å kjøpe ost i det hele tatt.” Våre forklaringer må være så klare og tydelige som dette.

Fra del fem av Morgenleksjonen 12/07/2011, ”Matan Torah (The Giving of the Torah)”

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gjensidig garanti, Kabbala disseminasjon, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Om vi forsetter å jobbe med vårt indre samhold og forholdet oss imellom, vil vi også elske hverandre mer i den eksterne virkeligheten?

Svar: Ja, og det gjelder ikke bare oss, men hele verden. Dette er tross alt bare ett system. Om vi på vårt nivå (som er høyere enn det resten av verden befinner seg på), prøver å trekke våre spirituelle deler tettere sammen mot samhørighet, vil vi ved å gjøre dette også lede de materielle delene, det vil si menneskene, til å oppnå samhold seg imellom.

Det finnes faktisk ingen mennesker, og det finnes ingen samhold eller brudd mellom dem. Dette er de samme sjelene, bare det at de ser på seg selv og forholdet dem imellom fra en vinkel som kalles ”denne verden”. Alt du ser er de samme sjelene i det samme nettverket, bare at de oppfatter seg selv og nettverket dem imellom som vår fantasiverden.

Derfor streber vi mot å bygge opp dette samholdet, å holde oss innenfor dette systemet sammen med dem, bare på et høyere bevissthetsnivå og med en større forståelse, og dette vil naturligvis påvirke alle andre.

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Felles sjel, Gruppearbeid, Indre arbeid, Kabbala disseminasjon, Oppfattelse - Inga kommentarer →

Toraen starter med betingelsen om at man må elske andre som seg selv. Under denne betingelsen kommer mennesket fra kjærlighet for andre til kjærlighet for skaperen, og oppnår dermed likhet med han. Oppnåelsen av likhet med den øvre kraften er meningen med skaperverket, og det er dette vi må strebe mot.

Vi kan selvfølgelig ikke snakke om dette når vi sprer læren til massene. Vi skjuler denne delen på samme måte som vi ikke forteller barn hele sannheten om verden på en gang. Vi avdekker gradvis, så mye som mulig, sannheten til de delene av ønsket eller til de menneskene som ikke er klare for å høre hele sannheten enda. Vi forteller dem det de kan akseptere, det som er nær dem og det som vil være til nytte for dem. Etter hvert som de utvikler seg, vil vi så avdekke mer og mer til dem.

I henhold til prinsippet om kjærlighet for andre, må jeg oppnå en tilstand der alle ønskene til andre blir viktigere og større enn mine egne. Jeg bruker mine ønsker, mine krefter, til å tjene andre, for å tilfredsstille deres ønsker.

Vi er virkelig bygget på en slik måte at vi kan tilfredstille andres ønsker ved hjelp av våre egne ønsker, men kun gjennom skaperen. Jeg har ikke noe annet å gi til andre, men om jeg vender meg til skaperen for å kunne tilfredsstille ønskene til en annen, vil min beholder plutselig vise seg å være skapt nettopp for dette: å etablere en samhørighet til skaperen og ta imot det jeg ønsker å gi til andre fra han.

Handlingen starter hos den andre som har ønsker som jeg vil akseptere som mine egne, over meg selv, å løfte hans ønsker sammen med mitt eget til skaperen, ta imot kreftene og tilfredsstillelsen fra han og gi dem til den andre.

Dette minner oss om det vi studerer under leksjonene: Malchut løfter seg til Zeir Anpin og løfter seg sammen med han til Bina. De kalles også to brødre: En av dem er eldst og han tar dobbelt så mye for å vokse opp og bli klar for å utføre en Zivug (parring), som igjen vil tillate at lyset blir overført til den lavere. Det er dette som skjer oss imellom også. Alle sjelene handler på denne måten.

Derfor vil alle som gir til andre ta formen til Zeir Anpin. Alle som tar imot tar formen til Malchut, Shechina, som knytter seg til Zeir Anpin, til den øvre, den givende vennen. Slik setter vi teorien som vi studerer under leksjonene om The Study of the Ten Sefirot ut i live.

Fra del fem av Morgenleksjonen 27/06/2011, ”Matan Torah (The Giving of the Torah)”

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Indre arbeid, Kabbala disseminasjon - Inga kommentarer →