Spørsmål: Hvorfor er det slik at energiske kvinner kopierer menns tilnærmingsmåte gjennom å vise sin styrke?

Svar: Da de ikke har noe annet valg, er kvinnene tvunget til å løse sine utfordringer i livet på egen hånd for å kunne forsørge seg selv med det som mennene ikke gir dem. Det er derfor de blir tvunget til å gå gjennom utdanningssystemet og jobbe hardt, samtidig som de tar vare på hjemmet og oppdrar barn uten en ektemann. Resultatet blir at de i dag stiger høyere og høyere på karrierestigen, og trer inn i flere og flere posisjoner der kvinner tidligere ikke hadde innpass.

Alt dette skjer fordi menn stikker av fra ansvaret, fra den delen som det er deres ansvar å ta vare på. Kvinnene aksepterer det moderne samfunnets utfordringer, mens mennene ikke gjør det.

De moderne omgivelsene betinger hele tiden at vi er frie, og forteller oss ”lev slik du ønsker, ingen kan si noe til deg”. Menneskene føler ingen ansvar for samfunnet, sitt land, sitt folk eller verden. Gjør alt som faller deg inn så lenge du ikke dreper, stjeler eller andre slike ting.

Dette er det motsatte av det Baal HaSulam forklarer oss: I henhold til de spirituelle røttene, står hver og en av oss i gjeld til samfunnet. Kalkulasjonen dreier seg ikke bare om hva man tar, men også om hvor mye man mislykkes med å gi. Hvert eneste menneske må jobbe og bidra til sin del av samfunnet. Hvert menneske må ta på seg den byrden det er å ha familie, oppdra barn og så videre.

I vårt samfunn blir det likevel ikke sett på som brudd på reglene om mennesket ikke bidrar med sin del. Lovbruddet er om han tar mer enn det som er akseptert. I denne situasjonen vil vi fortsatt lide helt til menneskeheten befinner seg ”på kanten av stupet” så å si. Kanskje det vil hjelpe.

Fra del fire av Morgenleksjonen 7/3/2011, Om kvinner

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Ekteskap, Krise, Kvinner, Samfunn, Spørsmål og svar, Verden - Inga kommentarer →

Spørsmål: Er det slik at den moderne likestillingen mellom kjønnene kan skade forholdet mellom menn og kvinner?

Svar: ”Likestillingen” som vi har fått i stand i henhold til vår egoistiske fornuft er ikke likestilling i virkeligheten, men en fordreining av naturens lover. I naturen er ikke de maskuline og feminine tilbøyelighetene like, det er heller motsatt: De er ulike, motsetninger til hverandre og atskilte fra hverandre gjennom alle de indre og ytre personlige egenskapene, livsaktiviteter, fysiologi og alt annet. Ved å sette likhetstegn mellom dem, knuser vi naturen og skaper en enorm kløft som til slutt ikke vil tjene noen.

Jeg trenger ikke å forklare hva det vil si å gå imot naturen. Vi prøver å gjøre det som faller oss inn på et høyt nivå, i stedet for å lære fra naturen og gi hvert kjønn den formen som passer det. Dette vil føre til mange flere problemer for oss. Til slutt er det ingen som vil være glad for denne ”likestillingen”.

Fra naturens side må jeg være en mann med spesifikke egenskaper og sette en bestemt funksjon ut i live. Jeg har en nisje som jeg må ivareta. Dette er stedet der jeg vil finne ro, korreksjon, tilfredsstillelse og perfeksjon. Derfor kan jeg ikke gi etter for egoismen som styrer meg til å handle slik den ønsker, gjennom ordrer fra egoistiske krefter. Det er ingen tvil om at alt dette virkelig vil gjøre skade.

La oss håpe på at vi kan klare å gå fra korrupsjon til korreksjon. Det er likevel mange problemer som venter oss langs denne veien.

Fra del fire av Morgenleksjonen 7/3/2011, Om kvinner

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Egoisme, Krise, Kvinner, Samfunn, Spørsmål og svar, Verden - Inga kommentarer →

Hva er kjærlighet i vår fysiske verden? Det er en «dyrisk», materiell og egoistisk kjærlighet som lar oss dra glede av hverandre. Foreldre elsker barna sine instinktivt og barna elsker instinktivt sine foreldrene, i den grad begge får det de ønsker av hverandre. Og alt dette er fylt av en egoistisk intensjon.

Dersom man tar vekk noe av morsinstinktet som moren føler for barnet sitt, kommer hun til å behandle ham på samme måte som hun ville behandlet et hvilket som helst annet barn. Selv om han hadde sultet ville hun ikke brydd seg. Dette betyr at foreldrenes følelser er instinkt og ikke kjærlighet.

Kjærlighet mellom kjønnene er hormonelt betinget. Dersom man hadde blitt injisert med en spesiell type horomonsammensetning, hadde kjærligheten man følte plutselig forsvunnet eller den hadde oppstått ut av intet. En slik tiltrekning er hormonelt betinget.

Dette tilhører det kroppslige, «dyriske» nivået. Genforskere og biologer kan forklare dette i detalj, men vi lovpriser naturligvis denne følelsen og tillegger den spirituell mening bare fordi den gir oss så stor glede. Derfor vil vi gjerne også opphøye den til å være noe mer.

Noen ganger ser vi også uttrykk for ekstrem kjærlighet, noe som kan gjøre stor skade. Når kjærligheten er grenseløs, fører det nemlig til hat. Når noen elsker meg, må jeg forsikre meg om at jeg ikke lar dem elske meg for mye, og de må forsikre meg om det samme. Alt må være i balanse. Når kjærligheten «skyller inn» over grensene mine, er det som at jeg utslettes og da begynner jeg å hate den personen som elsker meg og jeg skyver ham eller henne vekk.

Dette ser vi eksempler på i relasjonen mellom foreldre og barn. Den ekstreme kjærligheten man kjenner for barnet sitt kan føre til at barnet føler forakt og hat, og barnet kan ikke klandres for dette. Det er den voksne som må ta ansvaret for at dette skjer siden han ikke begrenser kjærligheten sin, noe som betyr at han mangler en «skjerm» (Masach). Vi må alltid begrense graden av samspill med barna våre. Først når vi er ved slutten av korreksjonsperioden, i evighetens verden, kommer vi til å være i stand til å tilegne oss «endeløse skjermer».

Det er altså ingen vits i å snakke om kjærlighet i vår verden, siden normen her er å utnytte hverandre. Det er slik vi lever her og det er ikke nødvendig å avvise eller forakte måten vi uttrykker kjærlighet på. For eksempel bor par sammen i årevis og viser omsorg og tar vare på hverandre. Det er imidlertid nødvendig å trekke et skille: På grunn av begjæret og egoets krav om å bli tilfredsstilt, gjør jeg det til syvende og sist fordi det har blitt en vane og dermed en del av personligheten min.

Men kjærlighet i den spirituelle verdenen er å gi helt uten tanke for seg selv.

Fra den 4. delen av  Daily Kabbalah Lesson 3/4/2011 om kjærlighet.

Kategori: Barn, Den daglige kabbalaleksjonen, Indre arbeid, Kjærlighet, Kvinner, Utdannelse - Inga kommentarer →

Hos kvinner blir alt vurdert i den grad de ønsker å være sammen, støtte og omslutte den mannlige delen. Kvinner må presse mennene. Det ligger i deres karakter. De må bare bruke dette på en helt korrekt måte, uten å være flaue. Kvinner er avhengige av mennene i gruppen, og den er avhengig av dem. Mennenes gruppe vil ikke bevege seg framover uten kvinner.

Den kvinnelige tilbøyeligheten er den viktigste, mens den andre tilbøyeligheten er underordnet. Det er slik hele naturen er skapt. Om det ikke fantes kvinner, ville menn ha tilbrakt hele sitt liv med å spille fotball. Den kvinnelige tilbøyeligheten tvinger dem til å skape en familie, å jobbe, å komme hjem og utføre noe. Alt dette er det kvinnelige ønsket, ikke det mannlige. Mannen har ikke noe av dette. Han er som et barn hele sitt liv.

Det er derfor kvinnene må organisere seg på riktig måte, og legge press og innflytelse på mennene. Mennene må forstå dette. Vi er voksne og vi må bruke vår natur, både den kvinnelige og den mannlige, for å kunne nå målet. Målet blir oppnådd i fellesskap. Det er som fødselen til et nytt barn som tilhører begge parter.

Derfor må dere se alvorlig på dette i fellesskap. Det er ingen tilfeldighet at vi ble skapt nettopp på denne måten. Vi ser på alt som tilfeldige handlinger, men egentlig må vi samle alt inni oss så mye som mulig og kombinere dette på riktig måte. Da vil vi oppnå et ønske som skaperen vil avdekkes innenfor. Ingenting kan gjøres her uten den kvinnelige tilbøyeligheten.

Denne verden består av 60 % kvinner, og de utgjør den mest stabile halvdelen i verden. Gruppen er på samme måte helt ustabil uten den kvinnelige delen. En sterk kvinnegruppe er en garanti for en stabil mannlig del. Den er mer stabil. Ved å handle riktig, vil den bli mykere og ta av for alle problemene, all vinglingen, i vårt fellesskap.

Kvinner må forstå dette og klart utføre sin funksjon. Menn må forstå dette også, og gi kvinner passende muligheter og i tillegg verdsette dem. Uten dette vil de ikke oppnå noen ting. Den mannlige delen vil automatisk ”slå feil” uten den kvinnelige delen. Tilstedeværelsen til kvinnene undertrykker alle gnisningene.

Selv Abraham fikk høre ”Hør på det Sara har å si deg”. Det kvinnelige grunnlaget i utviklingen er i utgangspunktet det viktigste. Hele ønsket som vi må korrigere er det kvinnelige ønsket, som blir uttrykt gjennom kvinnene. Derfor må dere organisere dere på riktig måte. Der det er en sterk kvinnelig del, vil dere garantert lykkes i stor grad.

Fra leksjonen i Moskva 16/01/2011, Writings of Rabash

Kategori: Kongresser, Kvinner - Inga kommentarer →

Spørsmål: Om avdekkingen av ondskap skjer på grunn av manglende samhold, hvordan kan en kvinne oppnå denne forståelsen om hun ikke skal gjøre noe praktisk arbeid for å knytte seg til andre? Hvordan skal hun kunne føle samhold?

Svar: Dette er akkurat som i en familie. Hvordan kan du forklare hele familielivet i detalj, og hva forholdet mellom mann og kone betyr?

En mann og en kvinne er to bilder som skaper hele menneskeheten, og sammen må de skape et bilde av én helhetlig sjel. Det er derfor gruppen må bestå av både mannlige og kvinnelige deler som må knytte seg til hverandre i sitt arbeid og i felles støtte.

Man skal aldri insistere om en mann eller en kone ikke ønsker å ta del i dette. Det finnes ingen tvang innen spiritualitet, og det skal derfor ikke være noe press. I gruppen må den gjensidige hjelpen fra begges sider gjenspeile enkle familiekrefter.

Uten kvinner er det umulig å utvikle seg siden de er bærere av naturlige ønsker, og de er derfor nærmere naturen. Uten menn er det også umulig å utvikle seg, siden de styrer den øvre energien som blir gitt videre til den kvinnelige delen. Det betyr at vi er avhengige av hverandre i vår spirituelle utvikling akkurat som vi er i vårt fysiske liv.

Vårt samhold i gruppen må være som samholdet i en riktig familieenhet, der vi utfyller hverandre. Vi ser allerede familier over hele verden der kone, barn og mann alle tar del i denne prosessen. Vi organiserer virtuelle skoler.

Jeg ønsker at kvinnene skal være mye mer aktive. Jeg forstår ikke hvorfor den kvinnelige delen i gruppen plutselig roer seg ned, blir mindre aktiv og eksisterer ved siden av mennene, men noe under dem. Jeg forstår ikke dette.

Jeg har mange kvinner som hjelper meg med oversettelser og med å bearbeide materialet. Jeg har mer tiltro til dem enn til menn, siden kvinner er mer engasjert i sitt arbeid og de ikke vil skuffe deg. På grunn av dette må kvinnenes grupper ”høres” mer.

Fra leksjon 3 i Moskva 16/01/2011

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Indre arbeid, Kongresser, Kvinner, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvordan kan en kvinne som har barn og er i arbeid kombinere forberedelser til kongressen, samtidig som hun utfører sine daglige plikter i hjemmet?

Svar: Jeg råder henne til å høre på våre program mens hun gjør husarbeid. Hun kan benytte fjernsynet eller følge oss via internett. For en kvinne vil dette være lettere å oppnå, hun kan skru på fjernsynet og forsette sitt arbeid i hjemmet. Dette i seg selv gjør at mennesket setter seg selv i de riktige omgivelsene.

Om det er mulig, anbefaler jeg at kvinner i tillegg leser bloggen min daglig, og om tiden tillater det bør hun også logge seg inn på nettsiden Sviva Tova (Godt miljø – den verdensomfattende internettsamhørigheten) og svarer på spørsmålene der. Vanligvis er kvinners tid mer begrenset enn menns, men om hun har tid bør hun også høre på kabbalistisk musikk.

Om mennesker brenner av lyst, men ikke klarer å finne tid til å gjøre mer, så er dette omstendigheter som er lagt opp slik ovenfra og det er nok for å forberede seg. Resten vil vi gjøre sammen under kongressen.

Fra serien av introduksjonsleksjoner, Kabbalah for the Nation 12/10/2010, ”Preparation for the Convention”

Kategori: Kongresser, Kvinner, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Har det i løpet av kabbalas historie noen gang eksistert par, mann og kone, som har avdekket skaperen direkte på grunn av sin tilknytning til hverandre? Finnes det kilder som bekrefter dette?

Svar: Flere slike par har eksistert opp gjennom tidene: Adam og Eva, Abraham og Sara, Isak, Jakob og Esau og deres hustruer og så videre. Den kvinnelige delen er alltid en del av bildet siden det ikke finnes noen kontakt, oppnåelse (Zivug de Hakaa) eller samhørighet mellom skaperen og skapningen uten den.

Den eneste betydningen til den mannlige delen inni oss er å korrigere den kvinnelige delen som også finnes inni oss. På grunn av dette er det slik at når det gjelder å korrigere skapningen, er det den kvinnelige delen som må korrigeres. Korreksjonsobjektet er kvinnen. Korreksjonskraften er mannen. Lyset som korrigerer kommer gjennom mannen i den hensikt å korrigere den kvinnelige delen. Når den kvinnelige delen er korrigert, gir den liv til den neste tilstanden fra den mannlige delen.

Fra leksjon 1 i Moskva 14/01/2011, ”Introduction of the Book of Zohar”

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Indre arbeid, Kongresser, Kvinner, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvordan kan vi knytte motsetninger sammen?

Svar: Motsetninger kan kun knyttes sammen gjennom motstand som motsetter seg begge parter. Det er uviktig hva motstanden består av, men den eksisterer og den er det eneste som kan knytte de to motsatte fenomenene sammen.

La oss se for oss to mennesker, mann og kvinne, som ikke kommer overens. De henvender seg til en spesialist, en psykolog, som kan knytte dem sammen. Hvordan? Han er ikke enig med noen av dem, han plasserer seg i midten, mellom dem.

En slik dommer må også finnes inni oss: Jeg knytter ikke to motsetninger sammen uten en tredje faktor, siden en direkte tilknytning mellom dem vil være umulig. Om jeg prøver å gjøre det, vil jeg skape en kortslutning som igjen vil forårsake ødeleggelser.

Dette har også sammenheng med båndene mellom mann og kone. På grunn av at det egoistiske ønsket vokser, føler de at de er motsatte av hverandre og mellom to motsetninger må det være en høyere forbindelse.

Zeir Anpin og Malchut (ZON) i virkeligheten Atzilut knytter seg kun sammen under forutsetning av at de løfter seg til Partzuf Aba ve Ima. Før dette er det ingen tilknytning mellom dem, siden den kun blir skapt på grunn av oppløftingen, oppnåelsen av skaperen.

I framtiden vil familier kun eksistere på grunn av det høyere spirituelle målet, og for å kunne oppnå det vil ektefeller støtte hverandre.

Fra Morgenleksjonen 10/12/10, Talmud Eser Sefirot

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Indre arbeid, Kvinner - Inga kommentarer →

Spørsmål: De fleste psykologer og psykiatere holder fast på at seksuell legning ikke er noe et menneske velger eller kan endre. Alle forsøk på å forandre seksuell legning har mislyktes.

Må et menneske med homoseksuell legning redefinere sin seksuelle tilbøyelighet i henhold til kabbalas krav? Har man et valg?

Svar: Kabbala ber ikke mennesket om å endre noe på det materielle nivået. Om intensjonen til mennesket  er ”elsk din neste” for å korrigere sin egoisme, så vil alle hans verdslige handlinger også bli korrekte.

Kategori: Kvinner, Sex, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hva er ekte kjærlighet? Finnes det virkelig?

Svar: Vi er skapt så unike og komplekse at vi i virkeligheten ikke klarer å elske en ektefelle, våre foreldre, barn, mennesker rundt oss, menneskeheten eller skaperen uten at alt er samlet til én helhet!

Vi utvikler oss nå på en slik måte at naturen vår ikke tillater at vi elsker kun ett spesielt menneske. Mennesket tror at han elsker sine barn, sin kone og kanskje noen andre mennesker også, men i realiteten lykkes han ikke med noen av dem. Han ser at det hele tiden er noe som knuses og blir ødelagt, og han møter stadig hindringer på grunn av sitt ønske om å elske. Hvorfor er det slik?

Læren om kabbala avslører denne hemmeligheten for oss alle, og sier at kjærlighet kun kan være helt perfekt og allmenn. Om du ikke elsker alle, tillates du ikke å føle kjærlighet for ett enkeltindivid heller. Det betyr at du må elske alt som finnes: skaperen, menneskeheten, verden, de som er både kjære og nære, de som er fjerne, alt som én helhet. Dette er den eneste måten å oppnå kjærlighet på, ellers er det umulig. Jeg beklager å måtte fortelle dere dette, men det er sannheten.

Dessuten tror vi at kjærlighet er noe veldig opphøyd, noe himmelsk. Sannheten er at kjærligheten er et dyr, noe svært enkelt: handlingen der man samler ”kjøtt mot kjøtt”, Om vi ønsker å løfte dette dyret som lever blant oss og som kalles ”kjærlighet”, må vi føle det gjennom noe som kalles ”felles bevilgninger”.

Jeg overgir meg til deg, og gir dermed næring til vår kjærlighet slik at den blir ”tykkere”. Deretter overgir du deg til meg, og vår kjærlighet vokser. Siden vi alle er egoister, er bevilgninger de eneste handlingene som kan hjelpe oss til å dyrke kjærligheten.

Vi må lære oss å gi tillatelser! Det finnes kun to prinsipper når det gjelder kjærlighet: Det første er at kjærlighet må bygges på bevilgninger, og det andre er at kjærlighet kun kan være altomfattende. Da vil også hver individuelle kjærlighet også være ekte.

Fra samtale med Arkadi Duchin 22/12/10

Kategori: Kvinner, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →