Baal HaSulam «The Peace»: Mennesker har delt opp og separert hver og én av de generelle handlingene for seg selv, som; styrke, rikdom, dominans, skjønnhet, sult, uorden osv. Hver har fått oppnevnt sin egen tilsynsmann, og systemet er utvidet etter deres behov.

Jeg ønsker å oppnå alle mulige slags ting i livet. For å klare det, måler jeg hver egenskap som er god for meg, og ser etter støtte fra naturen når jeg trenger det.

Jeg henvender meg til en spesifikk kraft i naturen som kan bistå meg. For eksempel; jeg mangler mot. Det betyr at jeg trenger krigsguden. For å få masse penger, trenger jeg en gud med ansvar for rikdom. Slik finner jeg hjelpekrefter i naturen til meg selv.

Om jeg ikke lykkes med noe, synes det klart at det finnes onde guddommer i naturen som jeg må overtale og hengi meg til så de kan gi samme respons. Den egoistiske appetitten vokser stadig og fører til mer og mer skuffelse, samtidig som man utvikler denne «mytologiske» holdningen til naturen og tilskriver uavhengighet som dens ulike krefter og kaller dem guddommer.

Menneskeheten har allerede gått gjennom dette nivået til en viss grad ved hjelp av religioner; men er imidlertid fortsatt gjennomsyret av overtro. Mennesker tror på alle slags krefter, tegn på lykke og ulykke. Hva er forskjellen på å kjøpe et rødt armbånd og å ofre til en gud ved et «hellig tre»? Det er samme ting, samme nivå.

Det er her menneskeheten er i dag, i vår «progressive» epoke. Mennesker begynte å praktisere dette for tusener av år siden og har ikke endret det til denne dag. På samme måte som før, tror de på spesielle ting som selges til dem og på effekten av pengedonasjoner som sannsynligvis går direkte til en spesiell gud så han kan kreditere dem med mirakuløs hjelp. Alle disse trossamfunnene og religionene er bygget opp på samme vis.

Uten menneskets indre korrigering, som fører en til nivået av forbindelse med den øvre kraften i naturen, er praktisk talt alt annet «avgudsdyrking» ifølge kabbalistisk, vitenskapelig terminologi. Det er tross alt ikke meg selv jeg ønsker å forandre, men en ytre kraft – slik at den blir mer nådig mot meg.

Slik har vi lykkes med å gå fra materialisme til trossamfunn som tilskriver naturen en tanke, en vilje og en plan. Og selv synes jeg å være i stand til å endre alt dette med hjelp av visse ytre, mekaniske handlinger. Det viser seg at en enkel seremoni gjør meg i stand til å endre skapelsens mål og program.

Så hva er denne guden som kan endres? Hvor «allmektig» er han, om holdningene hans kan kjøpes for penger? Så lavt er menneskehetens nivå for øyeblikket.

Bare dersom et menneske mottar krefter og anvender hele komplekset av verktøy for å endre seg selv, heves man til guds nivå, den allmektige, den øvre kraften. Da er måten praktisk, autentisk og riktig. Kun dette er virkelig og realistisk. Det finnes rett og slett ikke andre metoder enn denne.

Fra femte del av den daglige kabbalaleksjonen 1/8/11, «The Peace»

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Egoisme, Min likhet med skaperen, Religion, Spiritualitet - Inga kommentarer →

Avisen ”Globes” har publisert en omfattende artikkel som tar for seg ”lykkeindustrien,” industrien som visstnok gjør oss mer og mer ulykkelige. Depresjonsnivået i Vesten er kontinuerlig økende, mens gjennomsnittsalderen for de som blir rammet av denne sykdommen er synkende. Ifølge data fra WHO vil depresjon være en av hovedårsakene til funksjonshemming og død innen år 2020, kun forbigått av hjerte- og karsykdommer.

Det moderne mennesket drukner i sin ensomhet, mens samfunnet ikke har noen livbøye å tilby han. Med unntak av islam, har religionens rolle som en kilde til støtte nesten totalt forsvunnet. Samfunn kollapser, og konseptet ”en stor og lykkelig familie” er i vestlige land blitt meningsløst. Når menneskene nå går mer og mer over til å benytte virtuell kommunikasjon, vil de feilaktig anta at de fra nå av fint kan klare seg uten ekte, omsorgsfulle omgivelser. Som et resultat av dette vil mennesket kun lete etter løsningen på alle problemene alene, inni sitt skall, gjennom en dataskjerm.

Hverdagslivet til et samfunn som lider av oppmerksomhetssvikt flyr avsted med lynets hastighet. Mennesker ”twitrer” korte triller i håp om få tid til å uttrykke noe som ikke en gang vil bli hørt av noen andre kort tid etter. Alt som krever en indre innsats, utholdenhet eller tid blir avvist umiddelbart. Når mennesket føler seg helt tom og ikke har noen virkelige mål i livet, vil bekymringer og depresjoner slå til. Hvor kan han så finne dette målet? Hvor kan han finne en mening?

I dag vil alle seriøse forskere hevde at lykke ligger i kontakten med andre mennesker, i det å gi, og at ekte mening kun kan avdekkes gjennom samhørigheten oss imellom. Den berømte australske psykologen Viktor Frankl sier at et menneske som sitter alene hjemme og prøver å finne en mening med livet på egenhånd, er som en som prøver å åpne en dør, men som ikke skjønner den må åpnes innover og ikke utover.

”Du finner ikke lykken inni et skall,” sier en av ekspertene som ble intervjuet i avisen”Globes”. Ved å kun fokusere på seg selv istedenfor å gi en hjelpende hånd til andre mennesker, vil et menneske bare øke sin narsissisme og depresjon.

Kategori: Depresjon, Helse, Krise, Lidelse, Nyheter, Religion, Samfunn, Vitenskap - Inga kommentarer →

Baal HaSulam, ”The Wisdom of Kabbalah and Philosophy”: På samme måte som kong Solomon ikke kunne forhindre at Asmodeus inntok hans trone og lot som om han var konge helt til han kom til Jerusalem, observerer de vise kabbalistene filosofisk teologi og klager over at de har stjålet det øvre skjellet av deres visdom, visdommen som Platon og hans greske forgjengere hadde tilegnet seg når de studerte sammen med disiplene til profetene i Israel. De har stjålet de grunnleggende prinsippene fra læren om Israel, og tatt på seg en kappe som ikke er deres. Den dag i dag sitter fremdeles filosofisk teologi på tronen til kabbala, og er arving under herskerinnen.

Greske filosofer studerte fra profetene siden kabbala var tilgjengelig for alle fra Abrahams tid. De klarte ikke å løfte seg opp til spirituell oppnåelse siden dette krever en enorm innsats. Det er derfor filosofene kun tok de eksterne delene av læren. Det vil si at deres mål ikke var å korrigere den menneskelige naturen, men kun å tilegne seg kunnskap.

Det første tegnet på at du har med en kabbalist å gjøre, har sammenheng med hvem han studerer hos. Det er umulig å oppnå spirituell oppnåelse uten å være en hengiven, nær student av en ekte kabbalist. Selv om det at man er student hos en ekte kabbalist ikke garanterer spirituell suksess, er det i det minste det første nødvendige vilkåret for å oppnå det.

Det andre tegnet på en kabbalist er at metoden som han tilbyr er rettet mot å korrigere menneskets egoisme. Det er nettopp dette som skiller kabbala fra de gamle greske filosofene (religion, tro, spirituelle metoder og så videre). De stjal det eksterne skjellet fra kabbala (foredrag om de øvre virkelighetene, beretninger om verden som venter oss, belønning og straff og så videre), og begynte å bruke og utvikle den på en egoistisk måte for å kunne manipulere heller enn å korrigere den menneskelige naturen.

Dette er de to hovedtegnene som skiller en kabbalist fra en ikke-kabbalist. Videre er det ikke bare filosofi, men alle metoder generelt, inkludert vitenskapen, som blir styrt av mennesket og med håp om å korrigere verden og å oppnå et bedre, korrigert, mer eller mindre bærekraftig liv, som til slutt vil vise sitt sanne ansikt og sine mistak.

Det viser seg kanskje ikke i de vitenskapelige konklusjonene i seg selv, men påstandene sier at det på denne måten er mulig å korrigere virkeligheten og lede menneskeheten til et lykkelig liv. Helt til alt foreligger like klart som dagen, vil ikke vanlige mennesker som ennå ikke har våknet opp til spiritualitet (punktet i hjertet) ta kabbala på alvor.

Kun mennesket som studerer fra en anerkjent kabbalist kan være seg selv. En ekte kabbalist tilbyr en metode for å korrigere egoismen, ikke alle mulige ”mirakler” eller fysiske handlinger som fører til at man vil oppnå tilsynelatende belønninger eller straffer ovenfra.

Dette er med andre ord ikke en religion eller en trosretning, ei heller filosofi eller teologi, og ikke en av naturvitenskapene fra vår verden heller. Det er derimot en metode for å korrigere vår egoisme i den hensikt å oppnå samhold og kjærlighet. Denne metoden kan bli avdekket for massene kun etter at menneskeheten er overbevist om at andre metoder ikke kan lede til frelse.

Fra del fire av Morgenleksjonen 11/01/11, ”The Wisdom of Kabbalah and Philosophy”

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Religion, Vitenskap - Inga kommentarer →

Hele menneskeheten bortsett fra kabbalistene er angivelig på leting etter å oppnå spiritualitet, skaperen. Dette gjelder selv de verdslige som ikke har noe med spiritualitet å gjøre, og som lever et enkelt, animalistisk liv.

Om du ser litt nøyere etter, vil alle handlingene deres fortelle deg at de også leter etter noe. Alle leter på sin egen måte, gjennom kultur, musikk og litteratur. De behandler disse tingene som om de er noe guddommelig, opphøyet, fantastisk og evig. Det samme gjelder måten de ser på vitenskap.

Letingen etter vitenskapelige svar er også en tilbedelse av andre guder fordi menneskene prøver å oppnå spiritualitet gjennom vitenskapen, ved å prøve å finne ut av hva som er skjult i naturen. De leter på det nivået som deres små ønsker befinner seg på.

De er likevel ikke bevisst på hva de gjør. Sannheten er at utenom sitt animalistiske liv, leter menneskeheten kun etter spiritualitet. Menneskene vet bare ikke om det, og fortsetter å vandre som kuer på et jorde.

Hvert eneste menneske føler at han leter på den riktige måten, i henhold til Aviut (tykkheten) i sitt ønske. Med en egoisme som er økende fra generasjon til generasjon, vil menneskets leting stadig komme nærmere læren om kabbala. Når man kommer til kabbala, begynner spørsmålene: ”Hva er meningen med livet mitt? Hva lever jeg for? Alt er bare tull, jeg ønsker å være på et annet nivå og jeg ønsker å bli kjent med skaperen, å avdekke han.”

Ønsket han ikke å avdekke spiritualitet tidligere? Før trodde han at han kunne avdekke spiritualitet ved å oppdage en ny naturlov, ved å skape nydelig kunst, litteratur eller gjennom bønner og meditasjon. Etter all denne letingen , kommer menneskene til et punkt der de bare er nødt til å oppnå skaperen i sine nye oppfattelsesorganer som nå blir avdekket. Dette er læren om kabbala.

Abraham tok slike mennesker med seg. Vi refererer ikke til mennesket som reiste av gårde til landet Canaan, men til selve ønsket om å ta imot hele menneskeheten, som ordner seg i henhold til hver enkelts tilhørighet til disse lærene. Det er nettopp dette Toraen snakker om: et globalt, universelt ønske.

Fra del fire av Morgenleksjonen 27/12/10, ”The Wisdom of Kabbalah and Philosophy”

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Indre arbeid, Religion, Spiritualitet, Vitenskap - Inga kommentarer →

Spørsmål: Helt siden jeg begynte å studere kabbala føler jeg meg så liten, som om jeg er et lite foster, og jeg føler at jeg får mindre og mindre selvtillit etter hvert som tiden går. Hvordan skal jeg plutselig få virkelig selvsikkerhet gjennom denne ene kraften som styrer hele universet, som lager alle problemene for meg og som er min eneste støtte?

Svar: Vanligvis finner mennesket støtte i religion når han tror at det finnes en skaper som er god, som vil ta vare på han og som han kan stole på. Dette verdenssynet ligger så dypt inni mennesket og er en viktig støtte for han, og det er derfor kabbalistene ikke tar til motmæle mot religion.

Før eller siden kommer det likevel en tid der det nye ønsket våkner til live i mennesket, og han ikke lenger kan roes ned av blind tro fra fortiden. Han utvikler seg og vokser ut av det. Tradisjonelle handlinger er ikke lenger nok for han: Han ønsker å bli kjent med skaperen! Ideelt sett skulle vi ha utviklet oss fra religion (Dat) til kunnskap (Daat), og forstått det som står skrevet, ”Kjenn skaperen”. Det er likevel ikke slik det skjer i virkeligheten.

Det er kun mulig å oppnå dette ved å knytte seg til en kabbalistisk gruppe. Ingen andre virkemidler eksisterer. Gruppen må være den plassen der du kan oppnå skaperen, den givende egenskapen.

Følelsen av usikkerhet kommer kun fra mangelen av den givende egenskapen. Så snart du er klar for å gi, vil du føle en total selvsikkerhet og oppnå frihet fra deg selv! Det er fordi det å gi er Bina.

Deretter vil du leve uten frykt, og din eneste bekymring i livet vil være ”Når vil jeg oppnå gjerningene fra forfedrene gjennom mine egne gjerninger? Når vil jeg bli i stand til å gi til skaperen?” Når vil jeg med andre ord klare å løfte meg enda høyere enn Bina?

Fra del fire av Morgenleksjonen 13/12/10, ”A Handmaid that is Heir to Her Mistress”

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Fri vilje, Religion, Spiritualitet, Spørsmål og svar - 1 kommentar →