Vi må prøve å bygge opp en følelse av en endeløs kongress, og kontinuerlig la oss inspirere av det at flere tusen mennesker er samlet på ett sted. Jeg må til enhver tid føle de samme ”elektriske vibrasjonene”, uansett hvor jeg befinner meg. Avstand påvirker ikke dette spirituelle kraftfeltet. Det er avhengig av oss: Vi kan gjøre denne eksistenstilstanden permanent.

Dette unike feltet med spirituell samhørighet og retning kalles en kabbalistisk gruppe. I den bevares alle påvirkningene, ikke bare fra de 7000 menneskene som fysisk er til stede, men også påvirkningen fra millioner av venner som vi har rundt om i verden.

For det første må vi skape en gruppe som inkluderer flere tusen av våre studenter, der alle er gjensidig knyttet til hverandre i vårt komplette nettverk. Om deler av denne gruppen oppnår tilstanden Arvut (gjensidig garanti), begynner de å sende denne opplysningen ut til andre og den kan aldri stanses.

Dette kalles den autentiske sirkulasjonen av kabbala. Alle vil ha en mulighet til å komme, se, lære og undersøke om dette er noe for han eller ikke. Om det ikke passer i dag, så vil det kanskje gjøre det i morgen.

Denne kongressen må vise oss et eksempel på en slik tilstand, og den må bli permanent slik at vi kan løfte oss høyere og høyere. Dette fører til at omgivelsene gjør inntrykk på mennesket, og det er vår jobb å skape dette inntrykket.

Om miljøet bestemmer hele min framtid og farten på min spirituelle utvikling, må jeg kun bekymre meg for hvordan jeg kan forsterke dette miljøet slik at det konstant inspirerer meg og drar meg framover ”etter ørene”.

I dette tilfellet vil jeg helt klart komme til kongressen. Hva vil ellers kunne utvikle meg? Jeg eier ikke andre muligheter enn denne. Jeg kommer, men vi må fortsette å spre den samme påvirkningen hele tiden. Ingen annen motor gir spirituell vekst.

Fra del fire av Morgenleksjonen 4/11/10, ”Exile and Redemption”

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Indre arbeid, Kabbala disseminasjon, Kongresser |