Det avgjørende kjennetegnet for fremgang er alltid ett

Spørsmål: Hvordan kan vi forsikre oss om at vi gir vennene solid støtte  med intensjonene våre?

Svar: Vi må hele tiden sjekke holdningen vår overfor gruppen. Jeg har ikke noe annet jeg kan kontrollere. Den rette kursen, uten fravik, tempoet på fremgangen – alt måles i forhold til holdningen min overfor vennene.

Jeg behøver ikke å sjekke og kontrollere tusenvis av parametere og skillelinjer, mens jeg blir sprø av alle måleinstrumentene jeg må holde øye med, som i førerkabinen i et fly. Kun over tid er en pilot trent nok til å se det store bildet og gjenkjenne et problem. Derfor er pilotens indikatorer analoge, med pekende piler og vises ikke digitalt.

I den spirituelle virkeligheten er det annerledes. På tross av alle sansene som bearbeider deg her, må du sørge for at de kommer i likevekt, til ett avgjørende kjennetegn – til omgivelsen. Jeg oppnår en stadig voksende hengivenhet til gruppen, til jeg når realiseringen av hengivenheten og tilegner meg neste nivå og danner meg selv.

Igjen og igjen holder jeg meg til gruppen og går inn i den, som i Noas ark. Jeg forsøker å være under vennenes innflytelse, så mye jeg kan. Samtidig kan jeg kritisere dem, men bare hvis det styrker hengivenheten min overfor dem. Så jeg må først markere punktet for hengivenheten, som en sæddråpe i livmoren.

Når kontakten er etablert, skapes «kjøttet» rundt sæddråpen, fordi egoistiske ønsker stadig tilføyes. Der er problemer, intern kritikk og forvirring, men jeg tillater meg selv kun å åpne denne «Pandoras boks» når jeg har kontroll over situasjonen og bruker den for å oppnå hengivenhet.

Da vokser det spirituelle fosteret, ved å la alle sine ønsker ta del i hengivenheten, over selve ønskene, over fornuften og i kontrast til hva den ønsker. På den ene siden brenner ønskene innvendig, er uenige i annulleringen. På den andre siden krever man denne selvannulleringen og hengivenheten.

Ifølge ens styrke, balanserer en disse to ekstreme tilstandene på midtlinjen og det sørger for at «kroppen» vokser. Det er fordi «kroppen» faktisk allerede er et resultat, en midtlinje, Tifferet.

Fra andre del av den daglige kabbalaleksjonen, 30/10/12, The Zohar

Kommentarer / Spørsmål