En levende gnist av skapelse
En gnist oppstår som resultat av et sammenstøt, en eksplosjon, som når man slår flint mot stål. En gnist er noe helt nytt; resultatet av sammenstøtet mellom to kompromissløse motsetninger som kjemper mot hverandre.
Ingenting lignende eksisterte forut; substans har alltid vært under skaperens kontroll. Plutselig skjer et sammenbrudd – og det produserer en gnist. Denne gnisten eksisterer hverken i skaperen eller i substansen – hverken i giveregenskap eller i mottakeregenskap. Den er resultatet av et slag og danner grunnlaget som gjør oss istand til å vokse og oppnå uavhengighet.
Kun grunnet denne gnisten, kaller vi den øvre kraften for “skaperen”. Han laget noe som tidligere ikke eksisterte i naturen. Gnisten er faktisk skapelsen.
Alt begynner med et gjennombrudd, et sammenstøt, en gnist. Vårt arbeide består av å forme våre liv rundt den. Denne gnisten er et uavhengig punkt, der vår utvikling har sin utspring – lik et foster i den øvre moderen.
Moderen består av to krefter: Hochma og Hassadim, men allikevel trenger vi en gnist for å begynne å vokse og anvende disse to kreftene. Ellers ville skapelsen ikke eksistere. Kun denne spesifikke sædtypen kan “impregnere” den øvre moderen.
Trodde du virkelig at en hvilken som helst substans som plasseres inni henne kan vokse og bli til et menneske? Hun aksepterer ingenting annet enn det. Hun består av to krefter: giveregenskap og mottakeregenskap, som er adskilt av et gap: den midtre tredjedel av Sefira Tifferet. Nøyaktig her er det vi må innsette vår gnist, siden den også oppstod som resultat av sammenstøtet mellom to motstridende krefter. Når den plasseres inni moderen, midt mellom de to motsatte kreftene Hochma og Hassadim – inn i Klipat Noga – begynner vi å vokse der og det kalles “også ens sæd er velsignet”.
Om jeg velger ønsket om nytelse i den utstrekning at jeg klarer å skape en skjerm (intensjonen om å gi) for den og forbinde dem med hverandre, betyr det at jeg skaper meg selv. Selvfølgelig gjør jeg det med hjelp av den øvre, av gruppen, omgivelsen og Bina. Den enheten som formes inni der kalles menneske, eller Adam.
Fra tredje del av den daglige kabbalaleksjonen, 21/3/12, TES