Kronikk: (Pavel Tsygankov, PhD, professor ved Moscow State University): Lovene i det internasjonale systemet som vi har oppdaget til nå, er ikke konsekvente nok til at vi vil kunne bruke dem som basis for å utarbeide en nøyaktig prognose.

Kompliserte systemer lever sitt eget liv, og selv kontroll over atskilte deler av systemet gir ikke kontroll over systemet som helhet. Hver handling som skjer innenfor rammen til et slikt system har ubestemte konsekvenser som ikke kan forutsees eller spores.

Om vi skal ta de ulike synene til syv milliarder mennesker som bor på denne planeten i betraktning, i tillegg til de 200 regjeringene som kontrollerer dem, de utallige selvstendige kroppene, tusenvis av andre organisasjoner, religiøse retninger, etniske samfunn, verdensøkonomien, et utbredt telekommunikasjonssystem og økningen i volumet av tilgjengelig informasjon, blir det tydelig at området som gjelder internasjonale forhold er det mest kompliserte systemet som finnes bortsett fra selve naturen.

Min kommentar: Vi nærmer oss en konklusjon som sier at absolutt gjensidighet som kan sammenlignes med måten en enkel organisme er bygget opp på, vil være i stand til å skape et trygt og sunt system av syv milliarder mennesker. For å oppnå dette trenger vi en annen utdannelse, utdannelsen av et helhetlig menneske. Hver og en av oss må bli gjort om til en partikkel i en helhetlig organisme. Det er ikke slik at menneskene vil bli gjort om til roboter, men heller tvert imot, for de vil begynne å oppleve den helhetlige, ene organismen som sin egen, og gjennom dette vil de oppdage den evige og perfekte naturen.

Kategori: Krise |