Spørsmål: Tanken med interaksjon mellom to motparter gikk neppe lengre enn grensen til ren filosofisk forskning og kulturelle foredrag. Du bringer det fram igjen, selv om menneskeheten har gått trett av forsøk på å utføre det.

Svar: Personen som kommer med dette spørsmålet er sannsynligvis en filosof, så her er et utdrag fra min nye bok:

«Tanken om at evolusjonens forløp kan forklares av interaksjon mellom to motparter oppstod for lenge siden. Det er tilstrekkelig å nevne opposisjonen av yin og yang i kinesisk mytologi og filosofi, Empedocles kjærlighet og fiendskapsfilosofi, konflikten mellom godhet og ondskap i de religionene som har utspring i Abraham, og Hegels dialektikk.

I vitenskapelig evolusjonisme fra siste halvparten av det 19. århundre, baserte Herbert Spencer sin teori på opposisjon av differanse og integrering. I hver tidsepoke har denne universale ideen fått nye tillegg, ny mening, avhengig av graden av menneskelig spirituell utvikling.

Derfor er det viktig i moderne evolusjonisme at en ny teori om koevolusjon oppstår. I følge denne teorien bestemmes utviklingen av organiske og bevegelige naturer av interaksjonen mellom to prinsipper: «kooperasjon» (koevolusjon) og «konkurranse», mens fokuset er plassert på det første, og ikke det andre prinsippet. Merk at koevolusjonære prosesser – tilsvarende utvikling av systemer (eller elementer inni et system) med gjensidige selektive krav – ble oppdaget for lenge siden i biologien. De ble imidlertid sett på som «marginale», ubetydelige og var begrenset til ulike typer av symbiotiske forhold (parasittisme, protosamarbeid, gjensidig avhengighet osv).

De siste tiårene har uttrykket «koevolusjon» strukket seg langt utenfor biologien og antatt en mye bredere, grunnleggende, filosofisk betydning og legger grunnlaget for dannelsen av en ny vitenskapelig kognitiv modell med innvirkning, ikke bare for naturvitenskap, men også humanitær tankegang inkluderes i studiet av prosesser som oppstår på alle nivå i bevegelige og organiske naturer, fra subatomisk og molekylærgenetikk til sosialt liv og koevolusjon av ideer.

Denne ideen har merkbart svekket de etablerte stereotypiene av konkurranse som den drivende kraften i evolusjonen: Den koevolusjonære tilnærmingen knuser det gamle bildet av Naturen som «krigen mot alt», som en ubarmhjertig kamp for å overleve.

I rettferdighetens navn må vi huske: Charles Darwin sa at han anvendte konseptet «kampen om tilværelsen» «i et bredt og metaforisk spekter som inkluderer eksistens avhengig av hverandre.»

Dette prinsippet utvides til sosialt liv. «En stamme bestående av mange medlemmer som, fra egenskap av et høyt nivå av patriotisk ånd, troskap, lydighet, mot og sympati, alltid stod rede til å bistå hverandre og å ofre seg selv til fordel for fellesskapet, triumferende overfor andre stammer; og dette var naturlig utvelgelse.»

Dette indikerer viktig omforming i bevisstheten til det moderne mennesket, i verdibegrepet. Selv om konkurranse ikke gir etter for idealene om samarbeid, gjensidig bistand og solidaritet, mister det tydelig fotfeste og blir ikke lenger betraktet som naturens fundamentale lov som rettferdiggjør egosentrisme i alle hendelser.

Det er ingen tilfeldighet at tilhengere av koevolusjon mener at disseminering kan bistå i å igjenkonstruere forholdet mellom mennesket og naturen og til og med skape en ny type sivilisasjon basert på samarbeid, ikke-vold og dialog.»

Kategori: Krise, Økonomi, Spørsmål og svar |