Det øvre lyset er av en uendelig og permanent natur.  Resten er en konsekvens av lyset og dets skapelse. Alt som ikke er selve lyset, representerer derfor et plagg som legges over et annet plagg og dekker lyset som er inni dem.

Hvert dekke, fra det første til det siste, kalles «mottakerønsket» – bortsett fra det interne lyset, som er et ønske om å gi – skaperen.

Derfor snakker vi om tallrike faser, virkeligheter, Partzufim, Sefirot osv, selv om de alle bare er lysets plagg. Hvert dekke er som en skjerm som simpelthen mottar en viss type inntrykk fra lyset og i det er det mulig å skjelne mellom ting som kommer direkte fra lysets egenskaper og ting som kommer fra det som dekket det. Samme ting kan forklares på vegne av ønsker og beholdere og fra lysets synspunkt, det vil si, fra handling – eller fra intensjonens synsvinkel.

Lyset er «null»-fasen (Shoresh de Shoresh). Det bestemte seg for å skape noe motsatt seg selv, noe som ville ønske å motta fra det, nyte det og bruke det. Dette kalles «skapelsen», fødselsøyeblikket.

Alt som utvikler seg i denne verden kommer fra den autentiske impulsen, som er lysets ønske i korrelasjon med mottakerønsket, som er ønsket om å skape noe som vil benytte seg av lyset og ha glede av det. Skaperen har innebygd et slikt ønske i selve roten på skapelsen, om å skape for å gi godhet.

Dette instinktet finnes i dypet av våre ønsker. Uten det, ville vi ikke ha vært istand til å få barn og ha omsorg for dem. Men til slutt forvrenges det av våre selvopptatte ønsker og tar en helt annerledes, egoistisk form. De såkalte fire fasene av direkte lys er på de øvre plaggene. Det utvikler seg mer og mer, fra null-fasen, der alt var lov – og til fjerde fase, som forbød all egoistisk nytelse.

Fra tredje del av den daglige kabbalaleksjonen, 26/6/12, Talmud Eser Sefirot

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Min likhet med skaperen, Spørsmål og svar |