Historiens motor

Min nye artikkel i Linkedin “The Engine of History

Over milliarder av år har universet utviklet seg fra en liten flekk til en diger struktur, større enn noe menneske kan oppfatte. På en bitteliten planet midt i dette svære universet begynte liv å utvikle seg for sånn omtrent fire milliarder år siden. I løpet av årtusener utviklet livet seg stadig, det genererte mineraler, planter og dyr. Tilsynelatende var der ingen grunn til denne prosessen, men det fortsatte å utvikle mer og mer kompliserte skapninger. For bare kort tid siden, i de siste 5 tusen år omtrent ble grunnen til dettemanifestert: Universet utviklet seg i retning av å skape mennesket, som vil utvikle seg til å bli som universets skaper, og dermed fullføre skapelsens sirkel—fra produsent til menneske og tilbake til produsenten, Den Skapende Kraft.

Skapelsens hensikt var først bare kjent av noen få, men disse utviklet måter å forklare det på til mange. Visdommen som disse få hadde lært ble kjent som visdommen om Kabbala. Kabbala betyr å ta imot, fordi den omhandler hvordan man kan ta imot den ultimate kunnskap, kunnskapen til universets Skaper.

Ettersom visdommen utviklet seg, utviklet også menneskeheten seg. Da Abraham kom og utviklet sin visdom, skriver Maimonides i Mishneh Torah, skrev han det i bøker som Boken om skapelsen og andre bøker som ikke lenger finnes i vår tid. Likevel nådde hans lære talløse folk i hans hjemland Babylon, Kanaan, Egypt og andre steder i den nære Østen. Læren var enkel: Vær god og ta vare på andre, da kommer du til å oppdage Skaperkraftens hemmeligheter, eller som Maimonedes skildret det: «Kapitalens Leder.»

Mens Abraham lærte, gikk Babylon gjennom en dyp sosial krise og menneskene der ble arrogante og fremmedgjorte for hverandre. Boken Pirkey de Rabbi Eliezer beskriver Abrahams inntrykk mens han så på dem som bygget Babylons tårn: «Abraham, sønn av Terah, gikk og så dem bygge byen og tårnet.» Han forsøkte å tale til dem om fordelene med å ta vare på andre mot fremmedgjøring «men de avskydde hans ord,» sier boken. Likevel, da «De ønsket å snakke hverandres språk» som før, da de fremdeles var forenet, «kunne de ikke hverandres språk. Hva gjorde de?» spør boken, «Hver tok sitt sverd og bekjempet hverandre til døden. Virkelig,» konkluderer teksten, «halve verden døde der ved sverdet.»

Historien om Israels folk i Egypt forteller senere om Moses` kamp for å forene Israels folk, redde dem fra Egypt og lære dem Abrahams visdom. Som Abraham var det ikke Moses` hensikt å holde denne visdommen bare for Israel. Han ville at hele verden skulle dra nytte av den. I sin kommentar til Toraen, skriver den store Ramchal: «Moses ønsket å komme til verdens fullending den gangen. Det er grunnen til at han tok den blandede mengde, for han tenkte at det således ville bli verdens fullending….Men han lyktes ikke for all korrupsjon som viste seg på veien.»

Andre historiske hendelser fulgte hovedpunktene i Kabbala. Boken Zohar ble skrevet kort etter ødeleggelsen av Det andre Tempel, da det jødiske folk begynte sitt to tusen år lange eksil, og Kristendommen bare var i sin begynnelse. En lang historie med forfølgelse og undertrykkelse var i ferd med å begynne, Romerrikets fall nærmet seg sammen med den Hellenistiske kultur som gjorde slutt på det jødiske herredømme i Israels land.

I mer enn tusen år, var boken Zohar skjult. Mot slutten av det 13. århundre kom den til syne igjen, og en ny era hadde begynt. Middelalderen kom til ende. Da en ung kabbalist ved navn Isaac Luria kom til Safed, i det nordlige Israel, midt i det 16. århundre, begynte han å lære Kabbala som ingen annen hadde gjort før ham. Rundt samme tid spredte nye idèer seg gjennom Europa: Renessansen vant frem, og Martin Luthers Reformasjon utfordret den katolske kirkes autoritet.

Isaac Lurias, kjent som ARI, lære forble i halvmørke i flere århundrer og svært få visste om den. Det var først i det 20.århundre at visdommen om Kabbala ble mer tilgjengelig. I 1940 og 50 årene forklarte en kabbalist ved navn Yehuda Ashlag i detalj ARIs lære i sin forståelige 6-binds verk «Studiet av de ti Sefirot» samt boken Zohar i hans Sulam (Stige) -kommentar.  Ashlag, kjent som Baal HaSulam arbeidet på sine kommentarer under skjebnesvangre år for menneskeheten. I Ashlags tid kjempet tre hovedideologier om verdensdominans: Kapitalismen, Kommunismen og Nazismen. Resultatet av denne kampen ble andre verdenskrig med grufulle konsekvenser.

Baal HaSulams lære, med all sin relative tydelighet, sammenlignet med hans forgjengere, ble fremdeles ikke så vidt og bredt kjent som han hadde ønsket. Som han sa, generasjonen var ikke klar for den.

Nå er den det. Vi er første generasjon som begynner å tilpasse prinsippene som Abraham hadde lært og som Moses ønsket å spre verden om. I vår generasjon blir Visdommen om Kabbala—visdommen som omhandler hvordan verden ble til, hvordan den virker, og hvordan vi kan bli lik Den Skapende Kraft—gjort kjent i hele verden, alle er velkomne. Hvem som helst kan lese bøkene, følge timene, praktisere metoden sammen med andre, og oppnå det som denne visdommen gjør mulig.

Historiens motor, som har drevet alle prosesser siden tidenes morgen, er nå åpen for alle, som et program med åpen kode som alle kan komme og lære. Tekstene er oversatt til tusenvis av språk, timene er tilgjengelige online og gratis, og nysgjerrige mennesker fra hele verden kommer sammen omkring Abrahams prinsipper: Vær god og ta vare på andre, og du vil oppdage Skaperkraftens hemmeligheter, eller som Maimonedes skildret det: «Kapitalens Leder.»

Kommentarer / Spørsmål