Hvem trenger en mann?
I nyhetene (fra Daily Mail): “Mens single kvinner er så opptatt av å nyte friheten, har de ikke tid til å bry seg om fraværet av en mann på valentindagen den 14. februar. Menn, derimot, føler seg ensomme om de ikke får noen kort på valentindagen, ifølge en studie.
Mens mer enn halvparten av single kvinner sier de er fornøyde med situasjonen slik som den er, sier kun 39% av single menn at de føler det samme. Mindre enn 1/3 av kvinnene sier at de aktivt misliker å være alene, mens 70% av mennene føler det på samme måte.
Tradisjonelt søkte kvinner etter kjærlighet og trygghet, som de fant hos en mann som kunne brødfø sin familie. Kvinners suksess på arbeidsmarkedet har ført til økt økonomisk uavhengighet.
Samtidig mener fortsatt mange menn at kvinner skal ta seg av hus og hjem og føler seg lite rustet til å gjøre dette, selv når de ikke har en partner.
Single kvinner sier de kan kjøpe flere ting til seg selv og mer enn halvparten har mer enn nok tid til å bruke på sine venner, sammenlignet med en av tre som er i et forhold.
Av de som er single, er kvinner de som er mest fornøyde. Mange prioriterer utdannelse og karriere og som resultat er kvinner mer økonomisk selvstendige og kan bedre ivareta seg selv enn noen gang tidligere.
Forskere er kommet fram til at single menn og kvinner har større sannsynlighet til å satse på karrieren enn de som er i et forhold. Hele 62% sa at den største fordelen ved å være single er friheten.”
Min kommentar: Vår egoisme har nådd toppen. Indikatoren for dette er oppløsningen av den grunnleggende ènheten i samfunnet; familien – og dens erstatning av andre egoistiske surrogater. Den systematiske krisen vil tvinge oss til å endre våre holdninger til verden. Vi er nødt til å heve oss over vår egeninteresse – til sammenkobling mellom oss. Familien vil komme tilbake, men i ny form, med nytt mål: For å oppnå en høyere harmoni vil mennesker skape forbindelser over sin egoisme, både innen familien og ellers i samfunnet.