Om små og store lidelser

Spørsmål: Formidlingen vår er som medikamenter for en sykdom. Men piller har vanligvis en bitter smak, noe som gjør at folk ikke ønsker å ta dem hvis de ikke er syke. Kan vi formidle læren om kabbala som en søt medisin i flytende form?

Svar: Hvis folk ikke kjenner lidelse, må du gi dem noe som smaker søtt for egoismen – og det lar seg ikke gjøre. For da vil de oppfatte budskapet ditt i et religiøst lys: «Tilføy bittelitt – og du sørger for at du får en plass i verden etter døden. Allerede nå har du det bra, men om du anstrenger deg bittelitt, så blir alt fantastisk…» Slike løfter er utviklet av religioner og de passer for alle – et behagelig, søtt tillegg.

Vi, derimot, snakker om korreksjon – og det er bare mulig når man vedkjenner seg ondskap. Betydningen er at jeg er råtten og trenger å korrigere meg selv. Hvordan kan vi gjøre dette klart for folk? Vi innser faktisk ikke at det i dag bare er de minste feilene som blir avdekket hos menneskeheten. Sammenlignet med de spirituelle, er de simpelthen ubetydelige. Det er fordi vi, i denne virkeligheten, er det laveste og mest urene trinnet på stigen. Totalt er der 125 slike trinn og de fører oss til uendelighetens virkelighet.

Det som gjør vårt nivå til særegent, er at lidelse her er innbilt – som hele virkeligheten. Dette er i virkeligheten ikke lidelse, men små «bitt», selv om det for oss synes å være enorme problemstillinger som avgjør liv og død. Sammenlignet med hva som skjer i de fem spirituelle virkelighetene, er de alle bittesmå. Store ønsker og mye lidelse ligger særskilt der. Negativiteten der er enorm, som smerten i forhold til den. Og nå får vi «sprøyter», som utgjør all lidelse i denne virkeligheten.

Målet vårt er å tilegne oss en skjerm og trè inn i den spirituelle virkeligheten, der vi vil bli istand til å utstå spirituelle mangler og vanskeligheter som er millioner ganger større enn det som skjer her. Der vil vi kunne evaluere dem i det gjenspeilende lyset, i begrensning, i avvisning og fornemme dem foran oss istedet for innenfor.

De spirituelle mottakerne og uoppfyllte ønskene er forferdelig store og det er umulig å utstå dem. Det er grunnen til at jeg holder dem foran meg, fornemmer dem i «avvisning», evaluerer dem med intellektet og føler dem fra en avstand. Da er jeg istand til å se størrelsen av denne lidelsen jeg har forårsaket, med min uansvarlighet, min hjelpeløshet og min skyld overfor hele verden. Og dette lar meg passere fra den venstre, til den høyre linjen.

Dette gjør deg muligens istand til å forstå hvorfor vi i det hele tatt trenger giverbeholderne. Det er faktisk umulig å gå gjennom slike nivåer, slike svingninger av negativitet og positivitet, i mottakerbeholderne. Det strekker seg langt utenfor våre tanker om liv og død. Dette er mørke, som kun kan administreres hvis jeg lærer meg å distansere meg fra det og tilegner meg en skjerm, giveregenskap, kjærlighet. Kun da vil jeg bli istand til å utstå det og forvandle det fra ondskap til godhet.

Hver av oss er nødt til å føle ansvar, i mye større omfang enn det vi gjør hjemme, eller generelt, i våre personlige liv. Kun da vil vi avansere langs den spirituelle veien. Spesielt må vi innse våre nåværende tilstander på riktig vis. Påvirkning og givervilje begynner nå: Selv om vi innenfor det egoistiske ønsket ikke føler at vi tar skade av det, må vi allikevel fornemme det i giveregenskapen. Vi må bearbeide det, ha omsorg for det, utføre det kunstig og sette inn alt vi har. Den som ikke gjør det, skaper et problem for seg selv og for oss alle sammen.

Fra fjerde del av den daglige kabbalaleksjonen, 2/9/12, «A Handmaid that Is Heir to Her Mistress»

 

 

Kommentarer / Spørsmål