En pyramide av kjærlighet

thumbs_laitman_528_04Spørsmål: Hva er mekanismen for å utføre overgangen fra kjærlighet for venner til kjærlighet for skaperen?

Svar: Du må gå gjennom en serie av tilstander i utvikling langs denne veien. Den tidligere tilstanden forsvinner ikke i overgangen fra en tilstand til en annen. Hver gang blir den nye tilstanden bygget på basis av intensifiering av den forrige tilstanden. Det er slik det er i spiritualitet, det er som om vi bygger en pyramide, jo høyere vi stiger, dess mer har vi å forstørre dens basis under.

Hvis pyramiden er lav er en smal base nok, men hvis vi ønsker å nå store høyder, må vi bygge en stor basis for pyramiden.

Dette er grunnen til at vi først forholder oss til kabbalistiske bøker og deres forfattere, som betyr å være i adhesjon med studiet og læreren. Dette gir en person den riktige retningen.

Så fort det finnes en retning, begynner dens oppfyllelse: gjennom sammenkobling og adhesjon med læreren når vi en sammenkobling og adhesjon med venner, og vi bygger et samfunn, et miljø. Når vi oppfyller konstruksjonen av samfunnet, begynner vi å oppdage behovet for skaperens giverglede i denne sirkelen. Alt dette står skrevet i detalj i Rabash sine artikler, men en person kan ikke alltid det. En person kan forstå hva boken sier kun i henhold til hans behov for det.
Fra forberedelsen til den daglige kabbala leksjon: 3/10/14

Kjærlighet uten betingelser

thumbs_Laitman_633_1Ekte kjærlighet har ingenting å gjøre med sex eller kjønn, men for å komme dithen trenger vi seriøse forberedelser.

Vi trenger tross alt å lære oss og åpne våre hjerter, føle hjertet til en annen person å heve oss over våre egne interesser for å gå inn i ønsket til vår venn, hva nå det ønsket måtte være.

Her spiller det ingen rolle hvem den andre personen er, mann eller kvinne. Jeg må heve meg over min egoisme som lengter etter å nyte hele verden, og i stede for dette foretrekker jeg å gi hele verden glede.

Hvis dette er hva ekte kjærlighet er, oppstår det et spørsmål: eksisterer kjærlighet i våre verden? Nei, det gjør det ikke! Kjærlighet eksisterer kun i den øvre verden, som vi stiger over våre egoistiske beregninger og begynner å oppfylle en annen og nyte hverandres glede.

Er jeg i stand til å nye det faktum at jeg oppfyller 8 milliarder mennesker? Det står skrevet: “elsk en annen som deg selv. ” Det vil si at jeg trenger å elske andre mer enn meg selv, på samme måte jeg nå elsker meg selv mer enn andre. Dette er grunnen til at vi krever en kraft som er høyere enn vår natur, som kan hjelpe oss til å oppnå ekte kjærlighet.

Naturen skapte meg og innprentet i meg et egoistisk ønske om å elske meg selv. Nå krever jeg min egen korrigering fra denne naturen, skaperen. Jeg ønsker å korrigere meg selv på en slik måte, slik som å elske en annen uten noen personlige interesser, uavhengig om jeg føler meg bra eller dårlig, og være hevet over.

Da jeg i dag er en komplett egoist vil jeg at andre skal behandle meg med denne type kjærlighet og å elske meg slik som jeg er, med alle mine feil og egoisme. Derfor burde jeg elske andre med en slik kjærlighet, uten noen betingelser.

Svar: Men jeg vil ikke!

Min kommentar: Dette er grunnen til at du trenger korrigering. Du vil oppdage i din venn de mest ubehagelige egenskaper og handlinger med hensyn til deg og din kjære, og du vil likevel elske han. Ekte kjærlighet krever fullstendig korreksjon og dekker alle forbrytelser.
Fra KabTV’s “A New Life” 7/30/15

På skuldrene til store kabbalister

thumbs_laitman_940Spørsmål: Finnes det noe igjen fra arbeidet av kabbalister gjennom historien?

Svar: Selvfølgelig! Vi står på deres skuldre og derfor ser det ut til at vi er så sterke å flinke. Men vi har ingenting som er vårt! Alt vi har fått er fra kabbalister fra fortiden, og nå kan vi legge til, til det fundamentet de har laget.

Dette vil bli gjort på to måter: først og fremst bør det være bred spredning av metoden for enhet blant folk som bor i Israel og blant Jødene i hele verden.

På den andre siden vil det yttre presset fra Europa, Amerika, Russland og alle andre land i form av ulike typer boikotter øke.

Til slutt vil det ytre presset og intern formidling forklare hvorfor dette skjer og hvordan vi kan endre ting som vil påvirke folket og de vil forstå at den enste måten å oppnå noe er ved å korrigere oss selv.

Den eneste måten vi kan beskytte oss selv er ved å utvikle oss selv og bringe egenskapen forbindelse, kjærlighet og å gi til verden. Vi må oppdage alt dette på oss selv og blant oss. Deretter vil bølger av samhold og kjærlighet spre seg fra oss til alle nasjoner i verden.

Hva snakker Toraen om?

thumbs_laitman_527_05Spørsmål: Tok de hendelsene som beskrives i Torean virkelig plass i denne verden? I ett av dine programmer snakket du om at vi må gjennom hele historein om Torean inni oss selv.

Svar: Selvfølgelig! Alle ordene i Torean fant sted i denne verden fordi hver øvre spirituelle rot må utvikles å etterhvert berøre dens materielle gren.

Dette er grunnen til at vi gikk gjennom hele prosessen i denne verden: Adam HaRishon og alle andre generasjoner opp til Abraham og videre gjennom våre forfedre Isak og Jakob. Jakobs sønner og deretter senking til Egypt. Moshe, Aaron, stående på Mount Sinai, inngangen til landet Israel, erobringen av Israel, ødeleggelsen av det første og det andre tempelet etc…

Det vi har vært igjennom i denne verden er kun en side av bildet. Det viktigste er vår nåværende tilstand og hva hendelsene beskrevet i Toraen sier vi fortsatt må gå gjennom.

Toraen beskriver ikke historiske hendelser, snarer snakker den om hva vi skal korrigere etter Adam HaRishons synd. Som et resultat av vår korreksjon vil vi opnå den spirituelle verden som er evig og uendelig; den er her og nå, og så fort vi er enige om å gå gjennom prosessen av korreksjon, som det står skrevet: “Du skal se verden i løpet av livet ditt.”

Fra det israelske Radio programmet 103FM, 21/06/15

Kjærlighets metoden

thumbs_Laitman_524_01Spørsmål: I det siste har du tatt opp temaet kjærlighet for våre naboer og kjærlighet for skaperen. Når jeg hører du sier dette ønsker jeg umiddelbart å frakoble meg fra deg, selv om jeg har vært din faste student i mange år nå. Det er ikke det at jeg er likegyldig til dette emnet, men jeg føler meg rett og slett fiendtlig innstilt.

Svar: Du trodde at kabbala var en seriøs vitenskap med tegninger og formler. Som jeg har forklart og vil fortsette å forklare i mange år nå, er det vitenskapen om universet, en visdom om hvordan korrigere det onde. Men du antok aldri at denne kunnskapen også kan defineres som kjærlighet, dvs komplett forbindelse mellom alle deler av naturen, spesielt mennesker.

Jeg forstå deg veldig godt, da jeg hadde lignende tanker i mange år, selv når jeg ble Rabashs student.

Dessuten er det umulig for oss å høre om kjærlighets- metoden fordi vår egoisme avviser dette. Vi er ute av stand til å oppfattet denne læren i våre hjerter og sinn. Vi har en tendens til å lytte til ulike aspekter av kabbala som om behovet for å elske våre naboer er noe fremmed, sekundært til visdommen.

Jeg har observert dette fenomenet blant mine studenter gjennom alle de årene jeg har undervist kabbala.

Interessant nok finnes det to grupper av studenter: de som akseptere prinsippet om “å elske din neste”, og de som anser denne tilstanden som noe “ekstra” som kan brukes til å forbinde medlemmer av sin studiegruppe. Senere blandes begge disse kategorier av studenter sammen og kommer nærmere hverandre. Gradvis vil den gruppen som forkastet  prinsippet om å “elske din neste” innse at det ikke er en “ekstra faktor” når det kommer til korrigering av vår egoisme , men at det er den viktigste og mest ønskelig kvalitet! Det skjer i gruppen som opprinnelig forkastet prinsippet om å elske din nabo til en mye større grad enn de i gruppen som opprinnelig sa seg enige med denne oppfatningen.

Basert på mine observasjoner vil jeg dele mine elever inn i to kategorier: de som akseptere begrepet “elsk din nabo” og de som er ute av stand til å høre om det. Begge gruppene studere metodikken sammen og omfatter en felles mottaker. De utfyller og kompletterer hverandre, og dermed gjør det mulig å spre visdommen kabbala som undervisning i kjærlighet og en overgang fra kjærlighet til andre mennesker til å elske skaperen.

Konkurranse som en motor for samfunnsutviklingen

thumbs_laitman_547_06Spørsmål: For en vanlig person betyr suksess familie, et vanlig liv, økonomisk trygghet og sikkerhet. Kort sagt, alt som som oppnåes gjennom konkurranse. Men han har allerede blitt lei av denne jakten. Hvordan kan han nå et enkelt, normalt liv han kan vurdere vellykket?

Svar: Det begynner å bli veldig enkelt i vår verden. Hvis vi snakker om vår legemlig kropp må vi gi den helsetjenester, en pensjon og et godt miljø. Men en person kan ikke oppnå suksess på den måten. Dette oppnåes gjennom samfunnet, ved alle sine medlemmer tilsammen. Dette er årsaken til at en person må skape et miljø som vil gi ham helsetjenester og et stabilt liv, gi han alt han trenger.

Spørsmål: Men i samfunnet vårt er suksess oppnådd gjennom konkurranse. Kan det oppnåes på noen annen måte?

Svar: Suksess i vårt samfunn oppnåes gjennom konkurranse fordi egoet vårt har to retninger. En er å dominere andre og være over dem, noe som setter en person under stor belastning, og fører til store menger energitap og konstant trykk. den andre retningen er tiltrekning av den legemlige kroppen (samme egoisme) til komplett hvile. Disse to motsetninger eksistere i oss og gjør konkurranse til en nødvendighet. Det vekker oss å tvinger oss til å jobbe hardt.

Dessuten kan konkurransevilkårene være svært forskjellige: konkurrenten kan være min rival eller min kollega. Jeg er i utgangspunktet for konkurransen når det kommer til gode gjerninger, når en person sliter med å gjøre noe av hensyn til samfunnet.

Denne imaginære verden

laitman_433_02Spørsmål: Jeg hører du snakker om en imaginær virkelighet som vi eksisterer i. Men jeg hører deg: du snakker til meg. Jeg prøver å forstå, hva er imaginært her? Hvis dette er imaginært, hva er det da som virkelig eksisterer?

Svar: Det er korrekt. Det som ser ut for oss som virkelighet og som vi oppfatter nå kalles en imaginær virkelighet fordi den eksisterer kun i fantasien vår.

Det virker for oss at vi eksisterer i en realitet, mens fakta er at den realiteten eksisterer i oss. Alt er omvendt! Dette er åpenbart for kabbalister i det øyeblikket de begynner å tre inn i oppfattingen av den spirituelle verden. Nå har vi vanskelig for å godta dette. Men dette er hva kabbalister forteller oss.

En som begynner å føle den øvre verden forstår at den virkeligheten vi oppfatter nå er imaginær. Den eksistere i våre fem sanser som skildrer et imaginært bilde til oss der vi befinner oss i en stor verden og alt omringer oss. I hovedsak befinner alt seg i oss.

Moderne fysikere oppdaget nylig at vi befinner oss i en oppdiktet virkelighet, i et dataprogram, og vi kan ikke si at den verden vi føler eksistere objektivt. Den eksistere i vår persepsjon, våre sanser.

Hva har vi å leve for?

thumbs_laitman_202_0Spørsmål: Du forklarer at kabbala gir deg svaret på spørsmålet: “Hva lever en person for?” Jeg kan fortsatt ikke forstå hva svaret på dette spørsmålet er. Hva lever vi for?

Svar: Vi lever slik at vi kan svare på spørsmålet: “Hva lever vi for?” Når vi finner svaret på dette spørsmålet  vil vi tross alt oppnå hensikten med livet, livets mening.

Spørsmål: Hva er meningen med livet?

Svar: Hensikten med livet er å oppnå roten, den øvre kraften.  Så snart du oppnår dette vil du avsløre den nye banen for utvikling. Du begynner å ligne i en større grad på denne øvre kraften. Da vil du oppnå deg selv og det omkringliggende virkeligheten på en helt ny måte. Du oppnår det i de nye sansene. Du avdekker en høyere verden.

Da vil vår legemlige verden bare bli et middel for deg. Mens det aller viktigste vil bli å oppnå den øvre kraft i sin helhet, å ligne den for å kunne være det samme som denne kraften. Dette er hensikten med livet.

Med vår korreksjon – vi korrigerer verden

thumbs_laitman_749_02Kommentar: De første sionister håpet av hvis vi kom tilbake til landet Israel ville alle gode ting i vår nasjon gjenopplives.

Svar: Hva baserte sionistene deres håp på, troen på den gode tilbøyelighet til menneskeheten? Dette er en myte som aldri virkelig var sant. Herlz sa at overalt hvor vi har levd prøvde vi på ærlig vis å integrere og bli en del av de andre nasjonene, men de ville ikke ha oss. Hvis verdens nasjoner ikke hadde protestert, ville vi helt sikkert ha assimilert blant dem fordi vi ikke ville ha fokusert på hva vi er.

Vi ba om sjansen til å bygge en stat akkurat som alle andre stater, men vår egen. “Bare gi oss en sjanse og vi vil ikke være til bry, alt vil være stille og fredelig.”

Spørsmål: Hva må en Jøde gjøre når han ser dyrets hat i øynene til en Anti-semitt? Forklarer han til fienden at hans folk har gitt verden mange Nobel priser?

Svar: Vi kan si hva vi vil, men anti-semitten forstår at det egentlig ikke er slik. Han føler det inn til benet at Jødene er kilden til det onde i verden. Vi må gi andre mennesker metoden for enhet. Dette er hva de krever av oss. Verden har befunnet seg i en tilstand av endeløse kriger i årevis fordi Jødene ikke gir dem metoden som kan erstatte krigene.

Spørsmål: Så hva sier jeg til en Anti-semitt?

Svar: “La oss oppdage sammen hvorfor det finnes et fenomen som den Jødiske nasjonen i verden, hvor den er, hva den skal gjøre, hvorfor du hater den og hvordan vi kan forklare til folket at alt stammer fra naturens øvre plan. “Men generelt sett behøver vi veldig enkelt å vise at når vi forbinder/kobler oss sammen blir vi en forent nasjon. og i det øyeblikket vi oppnår dette i henhold til prinsippene fastsatt av Abraham, vil alt rundt oss roe seg ned og alle stormer vil opphøre.

Alt vi trenger er å oppnå gjensidig forståelse blant oss, samhold, til å bli som en mann i ett hjerte, å stige til nivået; elsk din venn som deg selv. Først da vil vi umiddelbart se hvordan det sammen vilbli avdekket i verden. Alt dette vil skje uten å si et ord til noen!

Selv om vi var låst inne i en stor ghetto og verdens nasjoner ikke kunne se oss, så fort vi har nådd en tilstand av enhet vil verden umiddelbart roe seg ned.

Det viktigste for oss er å nå enhet av hjerter, som betyr å heve oss over vårt ego. Når vi korrigerer oss selv, kan vi korrigere alle folkeslag, hele verden.

Menneskets oppgave er å være en kanal for lyset

Dr. Michael Laitman   “Så skal du kalle din bror Aron ut av Israels mengde, og la ham trede fram for deg, både han og hans sønner, og sette dem til prester for meg – Aron og Nadav og Avihu, Elieser og Itamar, Arons sønner.” (2. Mosebok, 28,1) 

“Aron, din bror, og hans sønner” er en del av de høyere ønskene til en person som han må heve og forme i seg selv i en slik form at han med deres hjelp fornyer kontakten med resten av sine egenskaper og skaperen.

Skaperen snakker bare med Moses som blir kanalen mellom ham og Aron og hans sønner, og dette brukes i sin tur som kanaler fra Moses til alle andre. Alt er gjort hierarkisk fra ovenfor til nedenfor.

Spørsmål:  Når blir en person en kanal for lyset?

Svar: Man blir en kanal når ens personlige punkt som har å gjøre med hva som er over og hva som er under er avdekket. Det vil si, hvis en person har en sjel, er den delt i to halvdeler, og midt mellom de to halvdelene har han valgfrihet.

En persons frie valg er at alt som ovenfor dette punktet må han gi oppover, og alt som er under det, gir han nedenfor. Og han er bare opptatt med dette, uten å ønske noe for seg selv. Og dette er strukturen som kalles Adam (menneske).

Tross alt, vår fysiske kropp er ikke et menneske i spirituell forstand, men i ordene til Friedrich Engels, en protein-form for eksistens.

Til syvende og sist er rollen til hvert menneske i denne verden å bli en kanal for lyset. Det er fordi man bare på denne måten samler hele verden inn i en hel enhet der ingenting er tilbake av enhver, bortsett fra en beslutning om å tilhøre fortiden og fremtiden. Gjennom denne samhørigheten former alle menneskene seg inn i neste naturtilstand som kalles sjelen. Og det som fyller den kalles det øvre lyset eller skaperen.
[125789]
Fra KabTV’s Secrets of the Eternal Book 19/8/13