Skillelinjen mellom mottakelse og giveregenskap

I samme øyeblikk du kommer med anklager til skaperen, vil han umiddelbart bli skjult og du har ikke lengre skaperen som mål, men noe annet. Det er fordi skaperen er den eneste kraften, det finnes ingen annen enn ham og han er god og velgjørende. Har du ham som mål, har du ingenting å klage over. Med en gang du avleder litt fra den riktige retningen, føler du øyeblikkelig misnøye og blir full av klager.

Vend deg i riktig retning og gjør så godt du kan, til du avleder på ny og begynner å klage. Ved at du er misfornøyd og beseirer det hver gang, avanserer du da mot skaperen lik en båt som endrer kurs. Det er fordi du ikke kan avansere direkte mot skaperen; du har ikke giveregenskapen, den gode og velgjørendes egenskaper. Det bilde må du skape over mottakeregenskapen din, over din motsetning. Du danner et duplikat av disse egenskapene og ikke egenskapene i seg selv.

Det er allmenn kjent at den eneste måten man kan lage en skulptur er ved å fjerne overskuddet. Du kan ta en stor stein og hogge bort alle de unødvendige delene for å få den ønskede formen. Du kan lage en statue av gips, men uansett er grensen det viktige; den eksterne formen vi skaper på toppen av mottakerønsket ved hver gang å klargjøre hvor vi trekker linjen mellom mottakerønsket og giverønsket.

Så vårt arbeid består alltid av tilbøyeligheten vår til å ligne og derfor kalles mennesket  “Adam” som betyr “Domeh” (på hebraisk: å være lik) skaperen. Vårt arbeid er å forsvare skaperen. Jeg klarer ikke å fokusere på det, å bli god og velgjørende og det finnes ingen annen enn ham, alene. Ved å forsvare ham, blir jeg lik ham og tilskriver meg hans form.

Fra første del av den daglige kabbalaleksjonen, 17/2/13, Writings of Baal HaSulam

Kommentarer / Spørsmål