Ikke forestill deg at Skaperen er langt borte, i fjerne land, eksisterende utenfor deg. Alt eksisterer kun inne i vårt begjær; alt blir fremkallet inne i oss.

Det bare ser ut for oss at hele virkeligheten, bortsett fra oss, eksisterer et eller annet sted utenfor og er delt inn i lag som uorganisk, organisk, bevegelig og kommuniserende natur, som enten befinner seg nær eller langt borte fra oss. Men alt eksisterer innenfor våre ønsker.

For et menneske fortoner det seg ikke som hans, men som noe fremmed, og denne forvirringen er gitt ham med hensikt, som følge av knusningen. Men når han begynner å arbeide med å oppnå giverkvaliteten begynner han gradvis, i henhold til omfanget av viljen til å skjenke og å gi opp egoismen, å føle disse delene av universet som virket fremmede og eksterne for ham: den uorganiske naturen, planter, dyr og mennesker.

Tydeligvis er alt en del av ham og det bare virket fremmed på grunn av hans skadede oppfatning.

På denne måten vekker Skaperen et menneske med sine innbydelser og gir et stikk ved enhver anledning og man blir mer følsom mot å gi. Man må bare utføre veiledningen mer presist. Derfor kalles Toraen en «veiledning» (Oraa), så vi kan ta i bruk alle midler vi har fått i denne virkeligheten (læreren, studiet og gruppen) og heve oss over den.

Det betyr ingenting at man ikke forstår hva man gjør, eller at man er som et lite barn som leker. Dersom man virkelig ønsker å oppnå spiritualitet og er villig til å legge seg under læreren, gruppen og studiet for å forandre seg med deres hjelp og bli som myk leire i deres hender, kommer man til å føle forandringene inni seg.

Vi vet ikke hvor de kommer fra. Kabbalister sier de kommer fra det omsluttende lyset. Men vi oppfatter ikke det omsluttende lyset, siden det ikke er det interne og vi merker bare påvirkningen av resultatene. Plutselig begynner vi å forstå og å føle mer; vi er klarere for å nærme oss giverkvaliteten, læreren og gruppen.

Slik virker det omsluttende lyset og alt avhenger av vår følsomhet til forandringene vi må motta. Jeg må begjære dem til å skje inni meg, inni mitt begjær, så skaperens bilde kler seg i meg og at mitt ønske om å motta nytelse må ta form av giverkraften.

På den måten oppnår jeg hengivenhet: Jeg føler hvordan jeg blir ett med skaperen inni meg. Men jeg er forbundet med skaperen og eksisterer i ham og skaperen eksisterer i meg.

Derfor kalles han Skaperen (Bo-Reh) eller «kom og se.»

Fra første del av Morgenleksjonen 8/7/2011, Writings of Rabash

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Indre arbeid, Oppfattelse, Spiritualitet |