Spørsmål: Basert på det jeg har lært, ser jeg at kabbala avdekker at hvert individ er enestående, men at læren gjør dette på sin egen måte. Hva er hemmeligheten her?

Svar: Mitt behov for å være unik kommer fra skaperen, i en bortskjemt form. Jeg forstår dette gjennom eksempler: Jeg lærer fra verden rundt meg hvordan jeg kan være eksklusiv. Jeg ønsker for eksempel å være en berømt fotballspiller, følge den siste moten, bli dratt mot velstand, styrke, skuffelse eller en drøm om en karriere som mafiaboss eller universitetsrektor.

Uansett lærer jeg fra omgivelsene som pålegger meg visse verdier. De drar meg mot det som passer meg best i henhold til min natur. Hver og en er imponert av noe annet. Det viktigste er å vise at en er unik.

Derfor er det slik at samfunnet i løpet av min utvikling dikterer meg pålegg, og jeg må uttrykke at jeg er unik i henhold til dem. Jeg kan ikke bestemme noe selv. Om jeg for eksempel ble født i Colombia og befant meg blant narkotikasmuglere, ville jeg følge dem og drømme om en spennende karriere som narkotikabaron siden jeg ikke hadde sett andre eksempler.

Det viser seg at jeg i denne verden legger mine unike egenskaper i hendene på samfunnet. Det virker for meg som om jeg løfter meg over alle, men i virkeligheten tjener jeg dem. Til slutt gjør jeg det som de ønsker.

På den andre siden, ved å utvikle meg spirituelt, får jeg avdekkingen av skaperens mektighet, mektigheten til ønsket om å gi, fra omgivelsene. Dette er en abstrakt idé, og jeg vet ikke hva det er. Gjennom å studere får jeg lyset som endrer. Igjen har jeg ingen idé om hva det er, og føler kun resultatet av dets innflytelse.

Hva utvikler seg inni meg? Det er punktet i hjertet med sine ”spirituelle gener”. Derfor utvikler jeg meg selv og avdekker at jeg er unik kun innen spiritualitet. Her er alt bestemt gjennom lyset som endrer. Jeg korrigerer kun min eksterne form, og mitt ”jeg” utvikler seg innenfra.

Om vi kan kjenne igjen våre ”spirituelle gener”, vil hver og en se seg selv i den endelige tilstanden, måten han eller hun bør være. Derfor dukker følgende spørsmål opp: På hvilken måte er jeg unik? Om det allerede er inni meg, hvor er jeg meg selv?

Jeg uttrykker meg ved å avdekke de områdene der jeg er unik. Jeg tiltrekker meg lyset slik at jeg kan vokse og bli et menneske ut i fra mitt ”spirituelle frø”, og slik oppnå et tillegg til mine egne studier, koeffisienten til utviklingen: likhet med skaperen, hans form og muligheten til å være på hans plass.

Hver og en av oss forstår på hvilken måte han er unik for å kunne bli som skaperen, oppnå likhet. Jeg vokser ikke bare i størrelse, på veien oppnår jeg alt han har og jeg kler meg i hans klær.

Fra første del av Morgenleksjonen 17/05/2011, Writings of Rabash

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Indre arbeid, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Det betyr ærlig talt ikke noe hvilken hjelp mennesket ber om fra skaperen. Nøkkelen er å fortsette å be hvert eneste sekund. Måtte man aldri glemme at det ikke finnes andre enn han, den gode som gjør godt. Måtte man knytte hver eneste lille ting som skjer med en selv til skaperen.

Mennesket tenker vanligvis at dette ikke er det rette øyeblikket for å be om hjelp, at det forventes at han må gjøre noe først, lykkes i noe alene, utføre visse handlinger, og at han først deretter kan vende seg mot skaperen. Der tar han feil! Det kreves ingen handlinger. Hele metoden er kun ment for å avdekke skaperen.

Jo oftere du vender deg mot han, jo mer vil du føle at du er avhengig av han. Jo mer du plager han og overfører alt ansvaret for alt som skjer med deg til han, jo mindre trenger du å bekymre deg.

I henhold til hans program, vil han skyve deg bort, gjemme seg og plassere alle slags hinder og hemmeligheter foran deg. Uansett må du gjøre det til en vane å hele tiden søke etter han, og be om hjelp fra han. Dette er den korteste og mest pålitelige veien man kan ta.

Det krever ingen intelligens, kun utholdenhet. Om mennesket inntar en slik posisjon og ikke mister tråden (ved hjelp av gruppen som hele tiden minner hverandre på det), vil han gjennom hele tiden å vende seg mot skaperen, den øvre kraften, naturen, definitivt oppdage hvordan han ber, hvorfor og med hvilken hensikt. Man lærer skaperens karakter, hvilke bønner han besvarer og hvilke han ikke besvarer. Takket være hans bestemte ønske om å tre inn i denne kommunikasjonen, dialogen med skaperen, kan mennesket begynne å få klarhet i hvem han er.

Dette blir beskrevet som ”Gjør alt som står i din makt, men ikke bare gå din vei”. Det vil si at vi må be om alt mulig, helt uten å tenke oss om, akkurat som et barn som tar tak i alt han får tak i og likevel fortsetter å mase på sin mor: ”Gi meg det, gi meg det, gi meg det!” Disse bønnene vil vise vei til oppklaringen om hva som virkelig er verdt å be om, hvor ”budene” og ”overgangene” befinner seg i alt dette, hvordan man oppnår fri vilje og hva som er svarene på hans handlinger. Det er slik mennesket lærer.

Det er bra at du ikke lar dette forvirre deg, og at du ikke tror at alt er avhengig av deg eller omgivelsene dine. Du vil knytte alle disse tre ”punktene” sammen: deg selv, gruppen og skaperen, og lede alt i den riktige retningen, til den øvre kraften, til å være avhengig av han.

Senere vil du begynne å vurdere hvordan du spør. Ber du for din egen del, for andres del eller for skaperens del? Det er slik du lærer om dette langs veien.

Fra første del av Morgenleksjonen 17/05/2011, Writings of Rabash

Kategori: Bønn, Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Indre arbeid, Intensjon - Inga kommentarer →