Kronikk: (Milliardærinvestor George Soros): “Det finnes ingen løsninger for land som vil forlate euroen som valuta, samtidig som dette synes uunngåelig under de nåværende forhold”. Eurosonen må utvikle en rømningsplan for gjelden til sine mest gjeldstyngede land. ”Vi står på randen av et økonomisk sammenbrudd som for eksempel vil begynne med Hellas, og som deretter lett vil kunne spre seg. Det økonomiske systemet forblir ekstremt sårbart.”

”Jeg tror at de fleste av oss faktisk er enige i at Europas krise i hovedsak dreier seg om euroen… Det er en slags finanskrise som virkelig utvikler seg, og den er spådd på forhånd.”

”Vi står på randen av et sammenbrudd, og det er nå på tide å anerkjenne at det er et behov for endring”. Soros kalte den europeiske unionens overlevelse som en ”livsnødvendig interesse for alle” og sa at EU trenger strukturendringer for å unngå splittelse. Euroen hadde en grunnleggende feil fra begynnelsen av, og det var at valutaen ikke ble støttet av en politisk union eller en felles skattepolitikk. ”Euroen hadde ingen muligheter for korreksjon”.

Kommentar: Det var nettopp dette som var feilkalkuleringen. Ingen tenkte på det i begynnelsen, og ingen tenker på det nå. Egoismen må utvikle seg helt til den har tatt fullstendig knekken på seg selv, og den vil slik være den drivende kraften i det menneskelige samfunnet, i sivilisasjonen og livet generelt – helt til man avdekker dens ondskap.

På grunn av at man avdekker ondskapen og i den grad vi føler det, vil vi deretter bli i stand til å snu denne korreksjonen siden vi vil føle at det eneste livsviktige målet er nettopp det å snu egoisme til altruisme. Vi må med andre ord oppleve regelen i ”Jeg skapte den onde tilbøyeligheten, og jeg skapte Toraen som et krydder” til den er fullstendig utviklet.

Avdekkingen av ondskapen kan forsterkes og mykes opp gjennom kunnskap siden kunnskap hjelper oss å forutse konsekvenser som man ikke ønsker, å unngå det som er unødvendig og skadelig, og å velge den riktige veien.

Det er derfor vi har fått tildelt læren om kabbala: Den gjør oss i stand til å løfte oss og øke hastigheten for å nå målet: overgangen fra egoisme til altruisme. Da vil grunnleggende riktige allianser bli skapt, og disse vil ta hensyn til felles politiske og økonomiske mål, det vil si at de vil baseres på et helhetlig samarbeid for hele menneskeheten.

Kategori: Krise, Økonomi, Samfunn - Inga kommentarer →

Lidelse fører oss til spørsmålet: Hvorfor lever vi? Jeg ønsker ikke å leve i den hensikt å lide mens jeg tjener egoismen min. Det er bedre å dø enn å leve slik. Mange mennesker i verden er rede til å dø, og mange begår faktisk selvmord.

Så hvordan kan jeg endre situasjonen slik at jeg i stedet for å tjene egoet, oppnår det at ønsket tjener meg? Dette er bare mulig dersom lyset som endrer jobber med meg. Jeg trenger denne skjulte kraften, selv om jeg ikke vet hvor den kommer fra. Bare dette kan endre prioriteringene mine, framheve viktigheten av spirituelt liv, skjenking, stimulere meg og heve meg over bekymringer om min eksistens her og nå.

På et visst nivå ser man sin trelldom og forstår meningen med ordene: «Jeg har skapt den onde tilbøyeligheten». Egoet fører deg mot døden – derfor blir det omtalt som «det onde». Livet synes som dødt for deg fordi du arbeider for en grusom mester som ikke gir deg noen avkastning, som etterlater deg uten nytelse helt til det til slutt ender i døden. Det finnes ikke noen hardere trelldom.

Men foreløpig ser jeg ikke min onde tilbøyelighet; den blender meg, opptrer som meg. I virkeligheten er det som om noen har hypnotisert meg, programmert meg, og jeg gjør det han vil. Hans styrke er så stor at han kontrollerer meg på et umerkbart og tyrannisk vis.

Vi er født hypnotiserte, og forstår ikke en gang at vi er under noen annens innflytelse. Det skjer av og til i livet at vi havner under noens innflytelse, og at vi kun i ettertid overraskes av å finne det ut. Det samme gjelder for den onde tilbøyeligheten. Problemet her ligger i middelet: Hva kan hjelpe oss ut fra denne undertrykkelsen?

Svaret er lidelse. Lidelse er som Farao, som brakte Israels sønner nærmere skaperen. Denne dødens engel tvinger deg ustanselig til å anstrenge deg for ham, og endelig forstår du at du lider under hans herske og ditt slaveri. Da begynner du å søke etter årsaken til lidelsen din, og du innser at den faktisk hjelper deg til å avvise ondskap. På den måten gikk det at Farao, som presset Israels sønner med tungt arbeide, førte dem nærmere sin frigjøring.

Nå står vi, sammen med hele verden, overfor begynnelsen av den samme prosessen. Renere sjeler våkner først, spør seg selv om meningen med det som skjer: «Hvor er kjeltringen som kommanderer meg? Jeg vil ikke lide.»

Først prøver en å finne ut av lidelsen på en egoistisk måte. Deretter hever man blikket og begynner å undersøke situasjonen som en helhet: «Hva er det som foregår her?» På denne måten leder vi oss selv hovedsakelig mot et annet mål, en annen autoritet. Vi går fra en engel til en annen: fra Farao til skaperen. Det finnes bare to muligheter, og ingen andre mellom dem. Til syvende og sist er det du som velger hvem som skal styre deg.

Renere sjeler gjennomgår dette nå, og andre vil komme etter dem.

Fra del fire av Morgenleksjonen 8/7/11, «The Freedom»

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Indre arbeid, Lidelse - Inga kommentarer →

Zohar, kapittel «Truma (Donasjon),» artikkel 487: Det finnes en lignelse om en konge som laget i stand et måltid for husstanden sin. Så lenge de gjør som han ønsker, spiser de måltidet sammen med kongen og gir benene til hundene så de kan tygge på dem. Når husstanden ikke gjør som kongen ønsker, gir han hele måltidet til hundene og benene til husstanden.

Spørsmål: Hva er maten som alle spiser ved kongens bord?

Svar: «Mat» betyr at du får nytelse av å gi. Du må også motta disse nytelsene med hensikt å gi.

Dette handler om en holdning, en følelse, handlinger i ønsker. «Hundene» inni meg sitter under «bordet» inni meg der jeg føler «smaken av kongen».

Hva er «smaken av kongen»? Hva er «kongens bord»? Det er alle nytelsene som fremkalles ved å gi, som kongen ønsker å gi. Han gleder seg når han gir. Han ønsker også at du skal føle glede ved å gi til andre.

Derfor, hvis du gir og gleder deg over det, er spørsmålet: Hva er det som gir deg nytelse? Gleder du deg over at du faktisk er lik kongen? Gleder du deg fordi han får nyelse av ditt likeverd? Eller gleder du deg fordi du har fått tak i nytelse? Gjør du det, forandres du straks fra et menneske som sitter ved bordet med kongen, til en hund som tygger på benene under bordet.

Fra andre del av Morgenleksjonen 11/7/2011, The Zohar

Kategori: Bønn, Den daglige kabbalaleksjonen, Intensjon, Spørsmål og svar, Zohar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvorfor ser jeg skaperen som delt inn i så mange forskjellige krefter? Er det for at jeg skal kunne forbinde ham med mine ulike ønsker og egenskaper, og kunne motta ham?

Svar: Det er riktig. Når egoet mitt, ønsket om å motta nytelse, forestiller seg at det står over skaperen, begynner det å forestille seg avguder i stedet for ham. Egentlig forestiller det seg andre krefter, ikke akkurat skaperen.

Jeg ser avtrykket av mitt ukorrigerte egoistiske ønske som «andre guder». Når jeg ikke er i en tilstand der jeg gir med hensyn til et bestemt ønske, når jeg mislykkes å handle i korrigert tilstand, da blir skikkelsen som mitt ønske maler skaperen med kalt «avguder».

Dette er forskjellen mellom de ti urene Sefirot (Klipa) og de ti hellige Sefirot (skjenking). Når jeg ser gjennom dem fra min skadede Malchut og forestiller meg Keter som skadet, kalles det «andre guder», avguder. Og måten jeg ser Keter på når jeg ser den utfra den korrigerte Malchut, kalles skaperen.

Skaperen tilsvarer den spirituelle graden jeg er i stand til å forbinde meg med og fremkalle. Men det er den samme øvre kraften, skjønt i henhold til min grad. Derfor er «avguder» skadede skikkelser som jeg forestiller meg som den enkle, øvre kraften, i samsvar med måten egoet mitt maler det i mine feil.

Dette er grunnen til at dersom man forholder seg korrekt til skikkelsen til disse «avgudene», blir de til veiskilter. Man forstår at ingenting er skapt uten grunn og blir i stand til å rykke framover særskilt takket være disse skikkelsene. Som skrevet, Farao bringer oss nærmere skaperen.

Jeg kommer nærmere sannheten særskilt ved å bevege meg fra en falsk avgud til en annen! Uansett hvor ubehagelig og motsatt fra den sanne tilstanden det er, kan vi arbeide akkurat med denne motsetningen. Det er fordi vi ennå ikke har en forbindelse med giverkraften, «hellighet».

Fra første del av Morgenleksjonen 7/7/11, Shamati #15

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Indre arbeid, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Mennesket et skapt på en slik måte at det virker for ham som om andre mennesker eksisterer og en enorm verden omslutter ham. Men alt dette er hans indre ønsker som han ennå ikke har klart å samle for å se at det er bare han, alene, som står foran skaperen.

Man bør tilkjenne alle forvrengninger, forstyrrelser og tilsynelatende «tilfeldige» episoder man opplever, ikke til utallige og innbilte kilder og årsaker som fortsatt viser seg for ham grunnet ufullkommenheten i arbeidet hans, men bare til skaperen.

Det er dette det interne arbeidet består av. Tross alt, er alt som mennesket ikke tilkjenner skaperen, men heller tilskriver andre krefter, som andre mennesker, ulike årsaker, skjebnen, eller til og med seg selv, alt dette kalles «avguder». Slik anser han seg som avhengig av andre enn skaperen, som om det finnes en annen kraft som kan være en kilde til påvirkning for ham, enten god eller ond.

Vi må forstå prinsippet av «det finnes ingen andre enn Ham» hevet over alle hindringer som er ment å lede oss på avveier, så vi lærer å koble oss til den eneste kraften, én kraft. Dette arbeidet består av flere tilsynelatende kategorier, nivåer:

• Å forstå hvor enestående kilden er, om andre kilder eksisterer eller er det den eneste;
• Å forstå kildens natur, om den er god eller ond;
• Å forstå forholdet vårt til kilden: Er det «for sitt eget gagn» eller «med ønske om å gi»

Man utfører arbeidet forbundet med kilden med sin personlige spirituelle beholder, mangel, ved å bli integrert i alle de andre og slik føler man seg som den eneste skapelsen. Man integrerer også alle kreftene som påvirker en, alle de forskjellige kildene til én kilde. Med andre ord, finnes flere ulike kategorier i dette arbeidet, avhengig av forbindelsen mellom disse to, et menneske og skaperen.

Fra første del av Morgenleksjonen 7/7/2011, Shamati #15

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Indre arbeid, Oppfattelse, Spiritualitet - Inga kommentarer →

Writings of Baal HaSulam, “Letter 25″
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

The Book of Zohar – Utdrag, Kapittel “Truma (Donation)”, “You Shall Make A Table”, Avsnitt 485, Leksjon 20
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

Talmud Eser Sefirot, Del 1, “Table of Questions and Answers for the Meaning of the Words”, Avsnitt 55, Leksjon 36
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

Preface to the Wisdom of Kabbalah, Avsnitt 20, Leksjon 15
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

“Matan Torah (The Giving of the Torah)”, Avsnitt 16, Leksjon 11
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Zohar - Inga kommentarer →