Inlägg i kategori ''

Kongressen i Aravaørkenen er en planlagt løsrivelse fra alle forstyrrelser

Spørsmål: Hva er hensikten med gruppens isolasjon på kongressen i Aravaørkenen?

Svar: Vi samles for å danne grunnlaget til et nytt samfunn, hvis hensikt er å oppnå hengivenhet overfor skaperen. For å kunne oppnå hengivenhet overfor skaperen, må vi oppnå hengivenhet overfor hverandre. Og for å klare det, må vi knytte oss sammen og løsrive oss fra alle forstyrrelsene fra verden utenfor. Vi er små og må styrke hverandre, uten at verden avleder oss. Derfor drar vi til ørkenen.

Før i tiden foretok kabbalister mye mer omfattende tiltak for å isolere seg fra den ytre omgivelsen. Man trenger å gi seg selv litt mer frihet fra denne forvirrende og meningsløse virkeligheten, for å kunne samle seg selv innad og få innsikt i sin skjebne.

I livets kaos, med radio og TV som bakgrunnsstøy, hører du ikke sjelens fine røst og oppnår ikke den sarte, indre inspirasjonen. Du har ikke energi til det. Selv kabbalister som levde hundrevis og  tusener av år tilbake i en helt forskjellig verden, uten massemedias underverker, isolerte seg og utestengte seg fra sine vanlige omgivelser. De dro til og med «i utlendighet», forlot sine hjem uten å ta noe med seg og vandret omkring i årevis, mens de livnærte seg med hjelp av tilfeldig arbeid.

Du vet ikke en gang hva det er du går glipp av, i den moderne verden som propper deg full av sitt smuss. Ønsker du å oppnå noe opphøyd? Hva er du, i så fall, villig til å gjøre for å løsrive deg fra lavnivået?

Det svarer seg å ta seg tid til en slik isolasjon, der vi bare fornemmer våre egne krefter – uten forstyrrelser fra verden utenfor. La oss utskille èn dag av livet for å føle hvem vi er – i stedet for hvem de er.

Vi tvinger selvfølgelig ingen til å delta. Vi har heller ingen liste over deltakere eller avhoppere. Vi opererer ikke med noen form for avkryssinger for å bruke dem i fremtiden. De som ikke ønsker det, eller ikke kan komme, lar bare være. Det er liberalt og åpent. Samtidig må den som velger å komme, være villig til å delta i handlingene gruppen har fastsatt – for å hjelpe oss til å løsrives fra alt og bare fornemme oss selv.

Ønsker du ikke å være alene noen gang? Slik ønsker gruppen å være bare med seg selv, å føle seg selv. Du går inn i et rom, stenger døren og er alene med tankene dine. Slik er det vi ønsker å samles med tankene våre. Det er noe som er allment akseptert i virkeligheten. Men for oss handler det ikke bare om et øyeblikks stillhet. Det er en løsrivelse fra «kvinner og barns nivå» og en oppstigning til «det mannlige nivå».

I artikkelen «The importance of the group», skrev Rabash: «Når man arbeider på sannhetens sti, må man isolere seg fra andre mennesker. Den sanne stien krever bestyrkelse, for den strider mot allmenne begrep. Verdens synspunkter baserer seg på kunnskap og mottakelse, mens Torahs synspunkter baserer seg på tro og giveregenskap. Og når man avledes, glemmer man sitt arbeid på sannhetens sti og faller inn i den egoistiske, selvelskende virkeligheten. Bare innenfor gruppen bistår vennene hverandre. Der får de alle krefter til å kjempe mot de allment godkjente begrepene.»

Den øvre virkeligheten er vår indre virkelighet. Vi må vende vårt blikk fra det ytre til det indre. Med vennenes hjelp forsøker jeg å komme på innsiden, å skue innover, å tilegne meg en dyp kunnskap, å oppnå den indre betydningen i Torah. Det finnes ikke noe valg – dette er noe jeg trenger.

Man må hele tiden arbeide seg innover. Trenge inn i sin dybde. Og akkurat der avdekker man den ekte virkeligheten. Den ytre virkeligheten forvirrer oss med hensikt, for at vi gjennom konflikten som oppstår, gjennom motstanden, skal kunne vende oss innad. Vår kamp er å gjennomtrenge dypere og dypere, med denne verdens virkelighet som trekker oss utad i bakgrunnen.

Fra fjerde del av den daglige kabbalaleksjonen, 16/11/11, «The Arvut (Mutual Guarantee)»

Et synsbedrag

Spørsmål: Dersom det ikke finnes adskillelse, hva er det da Boken Zohar beskriver om hvordan en sjel korrigerer seg selv?

Svar: Boken Zohar forteller oss hvordan vi kan knytte oss sammen og bli èn sjel. Ingen ting annet er av betydning. Vi har en fullkommen tilstand; èn sjel – og vi har en mangelfull tilstand; der sjelen er knust. Vi må tilbake til den fullkomne tilstanden.

I all vesentlighet eksisterer knusingen bare i vår bevissthet. Når vi oppdager hva som er ødelagt, vil vi se at alt er korrigert. Jeg må bare korrigere oppfattelsen min, synet mitt. Derfor kalles denne læren «læren om kabbala» («kabbala» betyr «mottakelse» på hebraisk) – læren om hvordan man mottar og oppfatter virkeligheten. Det er det hele! Virkeligheten er fullkommen, det oppstod ingen knusing – alt er med hensyn til den som mottar og oppnår det.

Fra andre del av den daglige kabbalaleksjonen 14/11/11, The Zohar

Den daglige kabbalaleksjonen 16.11.2011

Writings of Rabash, “One Who Strengthened His Heart”
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

The Book of Zohar – Utdrag, Kapittel “Pekudei (Accounts)”, “The Second Palace of the Sitra Achra, Pit, Corresponding to the Impure One of the Evil Inclination”, Avsnitt 863, Leksjon 344
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

Talmud Eser Sefirot Del 8, Histaklut Pnimit, Avsnitt 3, Leksjon 18
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

Writings of Baal HaSulam, “The Arvut (Mutual Guarantee)”, Leksjon 4
Last ned: WMV Video|MP3 Audio