Inlägg i kategori ''

En levende gnist av skapelse

En gnist oppstår som resultat av et sammenstøt, en eksplosjon, som når man slår flint mot stål. En gnist er noe helt nytt; resultatet av sammenstøtet mellom to kompromissløse motsetninger som kjemper mot hverandre.

Ingenting lignende eksisterte forut; substans har alltid vært under skaperens kontroll. Plutselig skjer et sammenbrudd – og det produserer en gnist. Denne gnisten eksisterer hverken i skaperen eller i substansen – hverken i giveregenskap eller i mottakeregenskap. Den er resultatet av et slag og danner grunnlaget som gjør oss istand til å vokse og oppnå uavhengighet.

Kun grunnet denne gnisten, kaller vi den øvre kraften for «skaperen». Han laget noe som tidligere ikke eksisterte i naturen. Gnisten er faktisk skapelsen.

Alt begynner med et gjennombrudd, et sammenstøt, en gnist. Vårt arbeide består av å forme våre liv rundt den. Denne gnisten er et uavhengig punkt, der vår utvikling har sin utspring – lik et foster i den øvre moderen.

Moderen består av to krefter: Hochma og Hassadim, men allikevel trenger vi en gnist for å begynne å vokse og anvende disse to kreftene. Ellers ville skapelsen ikke eksistere. Kun denne spesifikke sædtypen kan «impregnere» den øvre moderen.

Trodde du virkelig at en hvilken som helst substans som plasseres inni henne kan vokse og bli til et menneske? Hun aksepterer ingenting annet enn det. Hun består av to krefter: giveregenskap og mottakeregenskap, som er adskilt av et gap: den midtre tredjedel av Sefira Tifferet. Nøyaktig her er det vi må innsette vår gnist, siden den også oppstod som resultat av sammenstøtet mellom to motstridende krefter. Når den plasseres inni moderen, midt mellom de to motsatte kreftene Hochma og Hassadim – inn i Klipat Noga – begynner vi å vokse der og det kalles «også ens sæd er  velsignet».

Om jeg velger ønsket om nytelse i den utstrekning at jeg klarer å skape en skjerm (intensjonen om å gi) for den og forbinde dem med hverandre, betyr det at jeg skaper meg selv. Selvfølgelig gjør jeg det med hjelp av den øvre, av gruppen, omgivelsen og Bina. Den enheten som formes inni der kalles menneske, eller Adam.

Fra tredje del av den daglige kabbalaleksjonen, 21/3/12, TES

En Svart Boks som Seiler i Bølger av Lys

Det er veldig vanskelig å beskrive hva spiritualitet er fordi det handler om følelser. Hvis et menneske deler disse følelsene, vil han forstå hva som blir beskrevet. Men hvis han ikke er på samme nivå eller føler hva forfatteren skriver om, vil han ikke skjønne noen ting.

All vår jobb tar plass i “Egypt” som er i eksil, der vi enda ikke føler skaperen, den øvre kraften som kan hjelpe oss å heve oss over over vårt ønske om å motta, egoet.  Dette er tiden for valg og det er også den beste tiden fordi det er her vi lærer hvordan å motarbeide våre ønsker.

Jeg må konstant se for meg at jeg allered er på nivået av giverglede i den spirituelle virkeligheten, i hellighet, jeg skaper ingen splittelser eller barrierer i veien for det øvre Lys som fyller hele virkeligheten. Jeg annulerer min personlighet, mitt egoistiske «selv», så selv om jeg føler forskjellige tilstander som går igjennom meg og på-kaller forskjellige reaksjoner i mitt ego, må jeg prøve å være i en tilstand av ren giverglede.

Det er som om jeg allerede eksisterer i den åndelige verden. Jeg er fordypet i et hav av Lys ved å være nøyakting tilsvarende Lyset. Dette er fordi alt som fakstisk separerer meg ifra lyset er mitt ønske om å motta, mitt ego, som kan sammenlignes med en boks som ikke slipper lyset igjennom. Jeg lager hindringer for meg selv: jeg er den eneste som skiller meg ut med dette egoet i Lyset, bortsett fra meg er alt korrekt og klart.

 

 

 

 

Det er bare jeg som kan se at virkeligheten er forvrengt, at jeg er korrupt og at skaperen er ond og behandler meg dårlig. I tillegg ser det ut for meg som om det finnes en annen autoritet foruten skaperen.

Alt vårt arbeid er å forestille oss den riktige tilstanden, slik det faktisk er, og ikke hva som er avbildet i vårt ego. Det finnes ingenting bortsett fra skaperen, men egoet mitt forteller meg at det finnes mange forkjellige krefter som tar avgjørelser i tillegg til meg selv.

Det virker for meg som om jeg føler og tar egne avgjørsler, men selv dette er ikke sant. Skaperen er den som sender meg alle disse følelsene så at basert på inntrykkene jeg mottar fra Ham, hvert sekund, vil jeg være i stand til å utføre arbeidet og annulere meg selv, mine tanker, som jeg tilsynelatende tenker og føler uavhengig, at jeg mottar noe fra sammfunnet, gruppen og hele den eksterne verden. Istedenfor må jeg forestille meg at jeg er under total kontroll av det øvre Lys som fyller hele virkeligheten.