De siste nedskrevne kildene tilhørende læren om kabbalah er datert omtrent 500 år tilbake i tiden. Dette er bøkene til the Holy ARI. Ca. 20 volum av hans skrifter viser detaljert hele systemet av denne virkelighetens ledelse og dens gjensidige vekselspill med den høyere virkeligheten.

ARIs bøker forklarer ikke bare hvordan denne virkeligheten kontrolleres av høyere krefter, men også vår innflytelse på dem, den motsatte innflytelsen – og hvordan denne påvirkningen så trigger handlingene til de høyere kreftene overfor oss. ARIs bøker beskriver hele dette vekselspillet mellom de høyere kreftene og oss, vår frie vilje, vår skjebne, tidligere reinkarnasjoner osv. De gir oss en seriøs og detaljert beskrivelse av alt som finnes.

Allikevel skulle det vise seg å ikke være tilstrekkelig. I det 20. århundrede (4-500 år etter ARI), kommer en annen kabbalist, Baal HaSulam («Stigens Mester»), på teppet. Hvorfor? Fordi han beskrev i detaljer «stigen» man må bestige når man klatrer fra denne virkeligheten, den nåværende tilstanden som alle folk befinner seg i, til toppnivået av ens utvikling.

Det handler hverken om fysisk vekst, eller om intellektuell utvikling. Vi kan se at det ikke er så mye å skryte av i denne verden. Det handler snarere om den avanseringen vi alle er nødt til å gjennomføre: å tilegne oss den høyere virkeligheten, styresettet. Det handler om tilegnelse av den evige, perfekte virkeligheten, som ennå er utenfor vår oppfattelsesevne. Baal HaSulam presenterte en moderne metodologi som vi nå anvender.

Hans sønn Rabash, videreutviklet farens metode og har gjort den mer praktisk. Han laget en konkret skritt-for-skritt instruksjon, som er beskrevet i mange artikler. Disse artiklene viser tydelig hvordan vi, ved å forandre oss, ved å utvide sanseorganene våre, kan begynne å oppfatte det skjulte universet – som bare våre egne begrensninger skjuler for oss.

Det er allmenn kunnskap at vi er begrenset. Vi hører bare  innenfor en viss rekkevidde av lyder, vi ser kun et begrenset lysspekter osv. Alle våre sanser – syn, hørsel, lukt, berøring og smak – er med andre ord begrenset. Men her snakker vi om andre oppfattelsesorganer og ikke om de vi har nå.

For å forbedre våre følelsesorganer har vi oppfunnet mange instrumenter, som teleskop og mikroskop for øynene, flere typer radare, lokaliseringsinstrumenter osv. Men det viktigste for oss er å finne ut hvilke tilleggsorganer for oppfattelse vi trenger for å fornemme virkeligheten rundt oss.

Fra kongressen i Georgia, 5/11/12, Leksjon 1

Kategori: Kabbalastudier, Kongresser, Oppfattelse, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Rabash, «Love of Others» (Kjærlighet for andre): Jeg ser på et lite punkt som kalles kjærlighet for andre og jeg tenker på det: Hva kan jeg gjøre for å glede allmennheten. Siden jeg ser på hele allmennheten, ser jeg de individuelle lidelsene, sykdom og smerte og individenes lidelser fra hele allmennheten, som betyr krig mellom nasjonene. Jeg kan ikke gi noe annet enn en bønn – og dette kalles «å ha medlidenhet med allmennheten.

Folk i denne verden har forståelse for at vi vanligvis hjelper hverandre på ulike måter i vanskelige tider. Vi tar imot folk som er nødt til å forlate hjemmene sine; vi sender hjelp og nødvendige varer for å gjøre livet lettere for folk som befinner seg under ekstreme omstendigheter. Alle forstår at vi må sørge for mat og husrom og støtte til de vanskeligstilte. Slik har det vært hos alle kulturer og folkeslag opp gjennom historien.

Kabbalah har en annerledes innfartsvinkel til dette. Det betyr ikke at vi diskvalifiserer ordinær gjensidig hjelp. Vi ser at opp gjennom historien, selv fra Abraham og de andre forfedrenes tid, at de inviterte gjester og hvor viktig gjestfriheten var for dem, både fysisk og spirituelt.

Men spørsmålet er hva vi bør gjøre når vi befinner oss under en konstant trussel, som vi føler i disse dager og opp gjennom hele historien. Tenker vi logisk på det, viser det seg at Israel ikke har noen sjanse til å klare seg her, omringet av fiender hvis eneste ønske er å utslette oss fra jordens overflate.

Hvordan kan vi, på trass av alt dette, fortsette å leve i dette landet under denne konstante trusselen; hvor lenge? Fra et logisk perspektiv er det umulig og kanskje vi burde bygge staten vår et annet sted, slik Uganda en gang ble foreslått?

Men det eneste som kan hjelpe oss er det kabbalister forteller oss om stedet virkelighetenes utvikling har sitt utspring og det spirituelle budskapet, om den høyere energien som er koblet til oss og som er med oss. Vi arbeider sammen med den, i èn retning og slik kan vi endre vår skjebne.

Først må vi innse at alt som skjer, er gitt oss som assistanse. Da blir det mer tydelig at vi må arbeide på dette stedet – og bare her, under disse spesielle omstendighetene, kan vi avansere og oppfylle skapelsens mål. Det er ingen tilfeldighet at vi befinner oss i en så fientlig omgivelse, men ifølge et visst mål, i overensstemmelse med den høyerestående planen.

Det lille punktet av kjærlighet som Rabash snakker om, er gnisten i oss. Vi må ordne denne gnisten, styrke den, støtte den og innstille den til å oppnå kilden – roten vår. Slik vil vi bli istand til å oppfylle skapelsestanken for alle nasjonene.

Så vår rolle, med alle de vanskelige betingelsene den høyere kraften presenterer oss med, er å reagere raskt, motiverte for kontakt, samhold og gjensidig garanti, til vi oppnår en tilstand av «elsk din neste som deg selv». Til sist vil hele verden sammenføye seg til denne kjærligheten, slik det sies: «og hele verden skal strømme til ham» – og ved det vil vi oppfylle skapelsestanken.

Alt dette oppnås ved bønn, som vil si ved vårt arbeid i hjertet.

Fra forberedelsen til den daglige kabbalaleksjonen, 18/11/12

 

Kategori: Bønn, Den daglige kabbalaleksjonen, Intensjon, Krise, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →